Norfolk terrier. Noen som kjenner til rasen?

[Anonym bruker]

Vi ser oss etter en ny hund og denne gangen ønsker vi en liten og "enklere" hund enn de jeg har hatt før. Hatt schæfer og australsk gjesterhund. Schæfer er min absolutt favorittrase. Men med to barn på 7 og 9 år med aktiviteter, venner, jobb etc etc så blir en ny schæfer for mye. I tillegg kunne jeg ønske meg en hund som uke røyter ned huset. Barna elsker disse små hundene for det er lettere for de å leke med og gå tur med. Siden schæfer er min favoritthund så blir veskehunder ikke en fullverdig hund i mine øyne. Men likte utseende og beskrivelsen av Norfolk Terrier. Men kjenner absolutt ingen som har denne så derfor søker jeg litt erfaringer.

 

Anonymous poster hash: e54bd...128

[Anonym bruker]

Ingen?

 

Anonymous poster hash: e54bd...128

[Anonym bruker]

Har ikke mye erfaring med Norfolk terrier, men de individene jeg har møtt har vært trivelige og lettvinte hunder Jeg har derimot erfaring med å gå fra stor, krevende hund til en liten og mindre krevende. Jeg har hatt Rottweilere omtrent hele livet, og trent aktivt LP og blodspor. Nå er jeg alene med to barn på 6 og 9, og vi har en Cavalier King Charles Spaniel.

 

Fordelene med hunden vi har nå:

- Liten og enkel å ha med seg.

- Tilpasningsdyktig til alle miljøer, er like rolig på fotballtrening som i sofakroken eller som deltaker i barnebursdager.

- Han blir aldri stresset.

- Bjeffer omtrent aldri.

- Er gjerne med på lange turer, men krever ikke 2-timersturer og mental trening hver dag for å trives. Å få være sammen med familien er egentlig alt han ønsker, det spiller ingen rolle hva vi gjør.

- Han er enkel å håndtere for barna, og de går turer med ham hver dag.

- Treningsvillig og smart, barna trener mye triks med ham og har fått vekket interessen for hundetrening.

- Han røyter lite.

 

Ulempene:

- Han er liten. Jeg savner å ha en 55 kgs snorkende koseklump på fanget på fredagskveldene. Men en 8 kgs koseklump er bedre enn ingenting.

- Han tåler mindre hard fysisk aktivitet enn hundene jeg har hatt tidligere.

- Barna og jeg sykler endel, og på lange sykkelturer (2 mil ++) må jeg ha med ryggsekk han kan sitte i, i tilfelle han blir veldig sliten. Tempoet på sykkelturene er også lavt, han er jo noe kortere i beina enn rottisene. Gå/joggeturer er derfor å foretrekke.

- Jeg savner snørekjøring på ski.

- Pelsen! Silkemyk, lang pels som drar med seg hele skogen hjem. Problemet er løst her i gården, jeg har kjøpt klippemaskin og gitt ham brukshundklipp. Mye mer praktisk og behagelig for både ham og meg. Jeg fatter ikke rasestandarden som sier at Cavalieren aldri skal klippes. Siden han ikke skal stilles ut, klipper jeg likevel.

 

For meg og barna funker det veldig bra med en liten hund akkurat nå, det er lettere å dra ham opp til vårt aktivitetsnivå enn motsatt. Han er matmors lille gull og husets baby, og det er egentlig alt vi trenger i en hund i denne perioden av livet.

 

Anonymous poster hash: 01284...4f1

[Anonym bruker]

Jeg har erfaring med cairn terriere. Har inntrykk av at mange av de små terrierene har omtrent samme lynne.

Glade hele livet. Mye egenvilje. Svært lærevillige. Opptatt av flokken sin. Jeg har vokst opp med rasen.

 

Selv om barna dine er ganske store, så må du huske på at en liten hund fort kan bli regnet for et leketøy (ikke nødvendigvis av dine barn - de kan du jo oppdra). Du må derfor være litt på vakt så ingen skader eller plager hunden når barna har venner på besøk. Det gjelder jo selvsagt andre hunder, men for små hunder er ofte angrep beste forsvar.

Anonymous poster hash: eaa96...d25

[Anonym bruker]

Hva med airedale terrier da, noen med erfaring med den?

Anonymous poster hash: d126e...41e

[Anonym bruker]

Har ikke mye erfaring med Norfolk terrier, men de individene jeg har møtt har vært trivelige og lettvinte hunder Jeg har derimot erfaring med å gå fra stor, krevende hund til en liten og mindre krevende. Jeg har hatt Rottweilere omtrent hele livet, og trent aktivt LP og blodspor. Nå er jeg alene med to barn på 6 og 9, og vi har en Cavalier King Charles Spaniel.

 

Fordelene med hunden vi har nå:

- Liten og enkel å ha med seg.

- Tilpasningsdyktig til alle miljøer, er like rolig på fotballtrening som i sofakroken eller som deltaker i barnebursdager.

- Han blir aldri stresset.

- Bjeffer omtrent aldri.

- Er gjerne med på lange turer, men krever ikke 2-timersturer og mental trening hver dag for å trives. Å få være sammen med familien er egentlig alt han ønsker, det spiller ingen rolle hva vi gjør.

- Han er enkel å håndtere for barna, og de går turer med ham hver dag.

- Treningsvillig og smart, barna trener mye triks med ham og har fått vekket interessen for hundetrening.

- Han røyter lite.

 

Ulempene:

- Han er liten. Jeg savner å ha en 55 kgs snorkende koseklump på fanget på fredagskveldene. Men en 8 kgs koseklump er bedre enn ingenting.

- Han tåler mindre hard fysisk aktivitet enn hundene jeg har hatt tidligere.

- Barna og jeg sykler endel, og på lange sykkelturer (2 mil ++) må jeg ha med ryggsekk han kan sitte i, i tilfelle han blir veldig sliten. Tempoet på sykkelturene er også lavt, han er jo noe kortere i beina enn rottisene. Gå/joggeturer er derfor å foretrekke.

- Jeg savner snørekjøring på ski.

- Pelsen! Silkemyk, lang pels som drar med seg hele skogen hjem. Problemet er løst her i gården, jeg har kjøpt klippemaskin og gitt ham brukshundklipp. Mye mer praktisk og behagelig for både ham og meg. Jeg fatter ikke rasestandarden som sier at Cavalieren aldri skal klippes. Siden han ikke skal stilles ut, klipper jeg likevel.

 

For meg og barna funker det veldig bra med en liten hund akkurat nå, det er lettere å dra ham opp til vårt aktivitetsnivå enn motsatt. Han er matmors lille gull og husets baby, og det er egentlig alt vi trenger i en hund i denne perioden av livet.

 

Anonymous poster hash: 01284...4f1

Tusen takk for kjempefint svar! :-)

 

 

Anonymous poster hash: e54bd...128

[Anonym bruker]

 

Jeg har erfaring med cairn terriere. Har inntrykk av at mange av de små terrierene har omtrent samme lynne.

Glade hele livet. Mye egenvilje. Svært lærevillige. Opptatt av flokken sin. Jeg har vokst opp med rasen.

 

Selv om barna dine er ganske store, så må du huske på at en liten hund fort kan bli regnet for et leketøy (ikke nødvendigvis av dine barn - de kan du jo oppdra). Du må derfor være litt på vakt så ingen skader eller plager hunden når barna har venner på besøk. Det gjelder jo selvsagt andre hunder, men for små hunder er ofte angrep beste forsvar.

 

Anonymous poster hash: eaa96...d25

Det er sant. Barna må oppdrag om hvordan hunder skal behandles. Mine barn er vant til hunder men selv de er jo vant til at de kan behandle hunden litt røffere siden det er en stor hund. Så litt overgang for alle men barna ønsker virkelig en liten hund denne gangen så de kan bidra mer.

 

Anonymous poster hash: e54bd...128

[Anonym bruker]

Jeg har yorkshire terrier, og veldig fornøyd med den og den røyter ikke👍 men de kan variere veldig i størrelse, fra 1,5 til 7 kg. Min er nesten 5 kg, passelig str synes jeg min bjeffer heller ikke, å går bra sammen med barna plager barna henne så biter hun de lett(lekebiting) for å gi beskjed at hun ikke liker det de gjør.

 

Anonymous poster hash: 8d07c...88a