Jeg er redd for å snakke norsk.

[Joanna.K]

Jeg er redd for å snakke norsk. Jeg vet ikke hvorfor. Nå er jeg ferdig med norskkurs på nivå B1, forstår ALT hva dere- nordmenn sier (bortsett fra vaskelige dialekter). Jeg liker å se på norsk TV men jeg er litt bekymret for samtaler på norsk. Jeg forstår norsk, men snakker engelsk. Nå er jeg gravid og kan ikke starte å jobbe. Det gjor det ikke lettere at jeg er perfeksjonist og vil snakke of forstå norsk perfekt til å snakke med andre folk. Har dere noen råd om hvordan jeg kan komme in i det norske sammfunnet? 

Endret 7. mai 2015 av Joanna.K

[Anonym bruker]

Samfunnet ikke sammfunnet.

Inn ikke in.

Og ikke of.

 

Anonymous poster hash: 8ff2f...7e8

[Anonym bruker]

Samfunnet ikke sammfunnet.

Inn ikke in.

Og ikke of.

 

Anonymous poster hash: 8ff2f...7e8

Ja, det hjelper sikkert HI.

 

HI: hopp i det! Det virker som du er veldig stødig i norsk. Den beste treningen er så enkel som å bruke språket, det kommer til å løsne raskt. Gi deg selv en gitt periode hvor du tvinger deg selv til å snakke. Snart går det automatisk. En feil her eller der gjør ingen verdens ting. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 83bbe...165

[Anonym bruker]

Start med å snakke med folk du ikke kjenner. For eksempel når du skal handle. Eller oppsøk gamlehjem- da må du som oftest snakke norsk fordi de eldre ikke kan engelsk.

 

Ingen bryr seg om norsken ikke er perfekt! Bare hopp i det

 

Anonymous poster hash: 66c9d...5fe

[Anonym bruker]

Jeg synes du skriver bra på norsk og tror at du må bare hoppe uti det Har du ingen norske bekjente du kan øve deg på?

Hva med å gå i butikken, f.eks en bokhandel og be de ansatte om å anbefale en bok, da får du øvd deg litt, samtidig som du kan avslutte samtalen akkurat når det passer deg Jeg kunne lese norsk når jeg flyttet hit, men forstod ikke så godt når folk snakket og kunne i hvertfall ikke snakke norsk selv! Så det første året snakket jeg mye engelsk, men også litt norsk innimellom og ble gradvis bedre. Husker fremdeles følelsen når jeg for første gang kunne bruke ordspill, da følte jeg meg skikkelig bra i norsk!

 

Til innlegger 2, hvis du skal "hjelpe" HI med å peke på skrivefeil (som kan like gjerne være tastefeil), så får du i hvertfall gjøre det på en konstruktiv måte.

 

Anonymous poster hash: cbb59...15d

[MGS123]

Hvis du snakker like bra som du skriver, så har du ingenting å bekymre deg for! Det er nok verst i starten, så man må vel bare kaste seg ut i det

[Anonym bruker]

Samfunnet ikke sammfunnet.

Inn ikke in.

Og ikke of.Anonymous poster hash: 8ff2f...7e8

Noen eier bare ikke sosiale antenner...!

 

Anonymous poster hash: 980a3...035

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid en fordel å være perfeksjonist når man skal lære seg et nytt språk.  Fordelen er at du sikkert kommer til å bli kjempeflink i bøying av verb osv.  Ulempen er at man kan bli paralysert av redsel for å gjøre feil.    

Hvis du skal bli flinkere i et fremmedspråk må du øve, øve, øve.  

Jeg synes selv det er vanskelig å tørre å snakke fremmedspråk jeg ikke behersker så godt, jeg føler at jeg høres dum ut.  Men du blir ikke flinkere uten å øve.  

Selv om du er gravid kan du kanskje jobbe frivillig?  Du kan melde deg inn i et idrettslag, matlagingskurs, strikkeklubb eller lignende.  Noen biblioteker har treff for innvandrere som har behov for å øve på norsken.  

Ellers synes jeg du skriver godt forståelig norsk - du har bare noen få, små feil.  Lykke til videre :-)  

Anonymous poster hash: 10c7a...fd3

[*Nøtta*]

Om jeg kommer i prat med en person jeg vet/ser ikke er opprinnelig norsk, så tenker ikke jeg over om den personen snakker bra norsk eller ei.

 

Jeg blir bare glad for at personen snakker språket i det hele tatt jeg.

 

Og jeg tror ikke at nordmenn tenker over om du har et bra eller dårlig norskspråk. Så lenge du prøver og viser interesse for å snakke vårt språk så er vi kjempefornøyd vi.

 

Masse lykke til!

[Jezebel]

Samfunnet ikke sammfunnet.

Inn ikke in.

Og ikke of.

 

Anonymous poster hash: 8ff2f...7e8

Gratulerer, du er vinner av dagens "Jackass"-pris!

[Anonym bruker]

Siden du ikke jobber så ville jeg tatt kontakt med en barnehage i nærheten.

 

Forklar saken og si du trenger å øve deg på norsk. Hør om du kan komme noen timer i uka og være ekstra blandt barna! Barn er gode samtalepartnere! :-)

 

Si du ikke trenger lønn, men tenk på det som frivillig arbeid og en vinn-vinn situasjon. Du får kanskje styrer til å skrive en attest dersom du gjør en god jobb, denne vil også hjelpe deg videre når du skal søke jobber!

 

Jeg er ufør pga kronisk sykdom. I lange perioder er jeg innlagt på sykehus og under opptrening. Men jeg har gode dager innimellom, det er ingen arbeidsgivere som trenger ansatte et par timer 1-2 dager i uken når det aldri kan avtales når og hvor lenge på forhånd.

 

Men jeg har en barnehage her jeg bor jeg kan komme å gå i. På en god dag er jeg innom et par timer. Da sitter jeg ofte i lesekroken og leser for de barna som vil! Godt for meg og god hjelp for de ansatte!

 

Eldrehjem i nærheten trenger ofte frivillige til å hjelpe under måltid, eller bare å snakke med de eldre!

 

Skoler trenger av og til hjelp i håndarbeid feks når de skal lære å strikke.

 

Anonymous poster hash: 7fd91...cb6

[Anonym bruker]

Om jeg kommer i prat med en person jeg vet/ser ikke er opprinnelig norsk, så tenker ikke jeg over om den personen snakker bra norsk eller ei.

 

Jeg blir bare glad for at personen snakker språket i det hele tatt jeg.

 

Og jeg tror ikke at nordmenn tenker over om du har et bra eller dårlig norskspråk. Så lenge du prøver og viser interesse for å snakke vårt språk så er vi kjempefornøyd vi.

 

Masse lykke til!

Det stemmer dessverre ikke at alle nordmenn er så rause. Det hjelper kanskje ikke hi men det er uansett greit å være klar over.

 

Min svoger er britisk og han orket tilslutt ikke å prøve mer på norsken for han ble utelukkende behandlet dårlig om han prøvde seg. Snakket han engelsk, var folk veldig høflige fordi de behandlet ham som en turist.

 

Anonymous poster hash: 0d0c9...e00

[Anonym bruker]

Man må praktisere for og "perfeksjonere". Bodde i Spania et par år, og selv etter 6år spansk på skolen, var det vanskelig i begynnelsen. Ca 6mndr tok det før jeg følte jeg kunne føre en samtale uten og måtte "tenke meg om" mens jeg snakket.. Annet enn når det dukket opp ting jeg skulle fortelle og jeg rett og slett ikke hadde lært spesifikke ord.

 

Hva med og prøve deg så smått i barnehage.  Jeg tenker på at jeg kom til Spania som Au-pair, og det og snakke med barn,- mye med barn i starten, var til stor hjelp. De hadde jo et "enkelt" språk Ikke vær på "småbarn" da,- der kan det være "vanskelig" språk i forhold til ulikheter i barnas talevener,- men barn fra 3 og til 5 snakker som regel helt greit, men igjen, bruker et enkelt språk.  Bare som et lite tips... Tilkallingsvikar er en måte og "komme seg inn på";- men om du går til en nærliggende, litt mindre barnehage, kan du kanskje få "jobbe" litt, kanskje gratis, bare for og "Måtte" bruke språket...

 

Lykke til... Og tenk på hvor LITE en person skal ha kunnskap til DITT morsmål, for at du faktisk skal skjønne denne personen. Med litt godvilje så skjønner man MYE om man møter en person med begrenset kunnskap i det morsmål man harl

Anonymous poster hash: 0b01c...f1a

[Anonym bruker]

Hvis du er gravid og ikke jobber regner jeg med at du går en del hjemme. Kan gi deg det tipset jeg bruker før jeg drar til utlandet å må snakke mye engelsk.

Går rundt i flere dager og har høye samtaler med meg selv på engelsk. Høres kanskje dumt ut, men det hjelper utrolig mye. I begynnelsen stokker gjerne ordene seg litt, får litt rar uttale også videre. Etterhvert går det mye bedre! Så er det bare å kaste seg ut i det. :-)

 

Anonymous poster hash: 90b30...7f8

[Anonym bruker]

Det trenger du ikke å være redd for, vi nordmenn er vant til utlendinger som snakker gebrokkent. Vi synes bare det er fint at du ønsker å snakke norsk

 

Anonymous poster hash: 2ee68...4fb

[Joanna.K]

Tusen takk alle sammen for kjempegode svar! Jeg skal kontakte med styrer i naermeste barnahage, de trenger barnehageassistenter. Jeg tror at ekstra hjelp kan bli enda bedre .

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen for kjempegode svar! Jeg skal kontakte med styrer i naermeste barnahage, de trenger barnehageassistenter. Jeg tror at ekstra hjelp kan bli enda bedre .

Det høres ut som en super idé. De færreste barna snakker engelsk, så da må du bare hive deg uti det. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 83bbe...165

[LilleVilje]

Vet du hva? Det er kjempevanlig og helt normalt å være redd for å snakke et fremmedspråk. Man begynner med å forstå det man leser, så forstår man det man hører, og den siste bøygen er å snakke selv. Du må rett og slett bare bestemme deg for at det er helt greit å gjøre feil, og jeg ser at språket ditt er så godt at alle vil kunne forstå hva du mener, selv om du kanskje sier noen ord feil. Du er altså på godt nivå for å kunne gjøre deg forstått i alle situasjoner, og det er jo det språk dreier seg om: Kommunikasjon. Det er forferdelig å være perfeksjonist i en sånn sammenheng, jeg vet, men du må snu litt på det: Den eneste måten å snakke perfekt norsk på, er å gjøre det hele tiden, å "snakke seg gjennom" alle feilene (når du uttaler et ord på en måte og så hører andre si det på en annen måte, har du gjort deg ferdig med den feilen), og hele veien tenke at dette faktisk er måten å være perfeksjonist på.

 

Hvis du er ferdig med B1 nå, og ikke har tatt B2, syns jeg du skriver veldig godt, så da antar jeg at du snakker godt også - mye bedre enn du føler selv. Oppsøk kafeer, biblioteker eller Røde Kors har ofte norsktilbud for de som vil øve seg, bestem deg for at du skal snakke bare norsk høyt med deg selv i to timer hver dag, kontakt en barnehage, du har fått masse gode tips. Det viktigste er likevel det som skjer inne i hodet ditt - du må la deg selv få lov til å gjøre masse feil, og tenke at det faktisk er å perfeksjonere norsken din.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Mange kommuner arrangerer også samtalegrupper, hvor målet rett og slett er å øve på å snakke. Ofte holdes de på bibliotek. Læringssenteret i din kommune vet sikkert dersom det finnes noe tilsvarende. 

Anonymous poster hash: e8d41...cc0

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hva du mener. Jeg ville ikke snakke norsk i begynnelsen fordi det er mange som respekterer ikke utenlandske. Men det er også mange som er flinke til å hjelpe til og bryr seg ikke om man snakker bra norsk eller ikke.

Du kan begynne med å snakke litt norsk når du handler, spør noe enkelt som for eksempel "hva koster det?".

Da blir du snart tryggere og det blir lettere å fortsette.

Lykke til. 😊

 

Anonymous poster hash: 5cc08...bb8

[Anonym bruker]

Samfunnet ikke sammfunnet.

Inn ikke in.

Og ikke of.

 

Anonymous poster hash: 8ff2f...7e8

Hvor mange språk snakker du FEILFRITT?

 

Anonymous poster hash: 5cc08...bb8

[Anonym bruker]

Et tips hvis du bor i Oslo: det finnes en språkkafe på Tøyen. Der kan du møte andre innvandrere og frivillige nordmenn. Det varer i to timer en gang i uken, og her skal man rett og slett snakke sammen på norsk, om temaer som gruppeleder (nordmann/kvinne) introduserer. Det er et ordentlig fint tilbud, helt lavterskel, og en fabelaktig mulighet til å øve seg sammen med andre som lærer, og folk som snakker perfekt norsk! Prøv det! Det er på biblioteket på Tøyen!

 

Anonymous poster hash: f9ca6...953