Hvis du skulle giftet deg i utlandet...

[Anonym bruker]

Å du vet at det hadde kostet litt for gjestene å være mwd pga fly og hotell.

Når ville du ha sendt ut innbydelsene?

Ville du ha invitert mange? Hvor lanh svarfrist skulle de fått?

Hadde dere ønsket bryllupsgaver eller hadde dere helst sett at gjestene sparte pengene sine slik at flest mulig fikk mulighet til å være med?

 

Anonymous poster hash: 5e915...298

[Anonym bruker]

Synes det er frekt å arrangere bryllup i utlandet og forvente at gjestene bruker mye penger og av sin ferie på ditt bryllup. Og ja, mange av gjestene, særlig nærmeste familie vil føler seg forpliktet til å komme selv om de kanskje egentlig ikke har råd.

 

Og ja, men forventer selvsagt ikke gave i tillegg hvis gjestene må bruke mangfoldige Tusen på reise og opphold.

 

Anonymous poster hash: 393b8...6a7

[Anonym bruker]

Jeg har giftet meg i utlandet, men det kunne virkelig ikke falle meg inn å forvente eller forlange at familie og venner skal tvinges til å bruke sin ferie og sine feriepenger på å reise et sted jeg har bestemt for å se på at jeg gifter meg.... Jeg er nok litt mer redd for å være til bry enn folk flest, men å sette sånne føringer på hvor og når folk reise til utlandet kunne jeg virkelig aldri få meg til å gjøre. Nærmeste familie vil jo føle seg tvunget til å komme, det kunne jeg aldri gjort.

 

Skulle jeg hatt med med noen til utlandet måtte det være max en helg og bli spandert av meg. Altså invitert nærmeste familie til bryllupshelg et eller annet sted, alt påkostet av oss.

 

Vi dro bare meg og mannen, giftet oss, hadde en super ferie og reiste hjem igjen.

Anonymous poster hash: 0e90a...c8f

[Anonym bruker]

Noen venner av oss giftet seg i utlandet (i hennes hjemby).

 

Innbydelsene ble sendt ut lang tid i for veien. Husker ikke svarfrist, men vi svarte en måned før pga usikkerhet om fri fra jobben.

 

De ønsket seg ingenting, kun at de som ønsket, ville og hadde råd og tid, kunne komme.

 

Folk kjøpte gaver likevel. Vi også. 😊

 

Jeg synes forøvrig at det er en uting å gifte seg i utlandet om man ikke har tilknytning til stedet (feks at det er hjemlandet til en i paret). Folk ønsker som regel å bruke sine penger og verdifulle feriedager på noe annet enn et bryllup. Selv om de later som om de blir begeistret.

Man kan liksom ikke bare takke nei til en invitasjon om man faktisk har råd og tid, men man egentlig heller ville vært sammen med sin egen familie i ferien, og ikke sammen med Kåres svigermor...

 

Anonymous poster hash: 40a07...23d

[Anonym bruker]

Synes det er frekt å arrangere bryllup i utlandet og forvente at gjestene bruker mye penger og av sin ferie på ditt bryllup. Og ja, mange av gjestene, særlig nærmeste familie vil føler seg forpliktet til å komme selv om de kanskje egentlig ikke har råd.

 

Og ja, men forventer selvsagt ikke gave i tillegg hvis gjestene må bruke mangfoldige Tusen på reise og opphold.

 

Anonymous poster hash: 393b8...6a7

 

Ikke noe verre det enn å ha et dyrt bryllup i Norge. Om en gifter seg utenlands så er det mye greiere å si nei takk, mye verre i Norge. Var i et bryllup i vinter på et helt ok, men usentralt sted. Dermed måtte alle gjestene overnatte 2 netter. Brudeparet hadde også vært så greie at de hadde lagt på 300 kr ekstra per person, per natt for at de skulle spare penger. Kostnaden for overnatting i delte hytter kom på 800 kr/person/natt, inkludert frokost. Middag på fredag og lunch etter vielsen måtte gjestene kjøpe selv. 

I invitasjonen sto det åpen bar, med dette mente brudeparet at det var en bar der. Ikke en gang alkoholfritt eller vann som kom på flasker var gratis. 

De fleste gjestene måtte også reise langt for å komme i bryllupet. 

 

Hele herligheten endte opp med å koste oss knappe 8 000 før gave! Hadde mye heller reist utenlands og tatt det som en ferie enn til en traurig fjellstue for denne prisen. 

 

Anonymous poster hash: 6d707...4c2

[Anonym bruker]

Glemte helt å svar HI. 

 

Gi beskjed tidlig, minst 6 mnd før. Det er litt som skal ordnes før en reiser langt i bryllup. 

Anonymous poster hash: 6d707...4c2

[Anonym bruker]

Vi giftet oss i utlandet. Hadde kun med to forlovere hver der vi betalte alt for dem. (Jeg tror kanskje de betalte noe selv, men det var det de som tilbydde og ikke vi som påla). Vi hadde heller fest da vi kom hjem.

 

Jeg ville ikke forventet at mange kunne komme om vi hadde invitert mange og ikke betalt for dem. Jeg synes at de som har bryllupet dekker ting som overnatting og at gjestene betaler fly selv som gave. Jeg ville også lagt det til en langhelg slik at man slapp å ta ekstra fri fra jobb. Og sende innbydelse kanskje 9 mnd i forveien..

Anonymous poster hash: aceaf...32b

[Lektor Doppler med tillegg]

Hadde jeg giftet meg i utlandet hadde det vært fordi jeg ikke ønsket å ha med noen. Men du bør gi godt varsel, minst 6 mnd, gjerne 9. På den måten kan man skaffe billig fly og hotell. Gjør gjerne avtale med et hotell i forkant og få til en deal dersom dere blir så og så mange. Da vil dere også bo samlet, men du må ta velge en standard som alle har råd med og som samtidig er bra nok. 

[Anonym bruker]

 

Synes det er frekt å arrangere bryllup i utlandet og forvente at gjestene bruker mye penger og av sin ferie på ditt bryllup. Og ja, mange av gjestene, særlig nærmeste familie vil føler seg forpliktet til å komme selv om de kanskje egentlig ikke har råd.

 

Og ja, men forventer selvsagt ikke gave i tillegg hvis gjestene må bruke mangfoldige Tusen på reise og opphold.

 

Anonymous poster hash: 393b8...6a7

 

Ikke noe verre det enn å ha et dyrt bryllup i Norge. Om en gifter seg utenlands så er det mye greiere å si nei takk, mye verre i Norge. Var i et bryllup i vinter på et helt ok, men usentralt sted. Dermed måtte alle gjestene overnatte 2 netter. Brudeparet hadde også vært så greie at de hadde lagt på 300 kr ekstra per person, per natt for at de skulle spare penger. Kostnaden for overnatting i delte hytter kom på 800 kr/person/natt, inkludert frokost. Middag på fredag og lunch etter vielsen måtte gjestene kjøpe selv. 

I invitasjonen sto det åpen bar, med dette mente brudeparet at det var en bar der. Ikke en gang alkoholfritt eller vann som kom på flasker var gratis. 

De fleste gjestene måtte også reise langt for å komme i bryllupet. 

 

Hele herligheten endte opp med å koste oss knappe 8 000 før gave! Hadde mye heller reist utenlands og tatt det som en ferie enn til en traurig fjellstue for denne prisen. 

 

Anonymous poster hash: 6d707...4c2

 

 

Ser den, altså.

 

Mulig min opplevelse er "ekstrem", men vi brukte 20 000 bare på flybilletter (to voksne og barn på fire), reisen tok nærmere et døgn hver vei, og med ganske mange timers tidsforskjell var det uaktuelt å dra for en helg, liksom. Så totalt kom reisen på godt over 50 000, inkludert reise og opphold.

 

Når tidspunktet atpåtil var på en tid av året hvor det er regntid og dermed ikke et reisemål vi ville valgt på det tidspunktet, så føltes det ikke verdt det. Det var ikke det at vi ikke hadde råd, men ville heller brukt pengene på noe annet. Derfor ble det også vanskelig å bruke at vi ikke hadde råd som unnskyldning for ikke å komme. Når den som skulle gifte seg i tillegg var mannens bror ble det vanskelig å takke nei.

 

Må legge til at verken brud eller brudgom hadde noen form for tilknytning til stedet/landet bryllupet ble holdt. 

 

Et bryllup i Europa med et par timers reisetid slik at man  kan gjøre det til en langhelg er mer innafor..

 

Anonymous poster hash: 393b8...6a7

[Anonym bruker]

Hvis jeg abselutt skulle giftet meg i utlandet ville jeg ikke invitert fler enn at vi kunne dekket reise og opphold for gjestene. Jeg synes det er direkte frekt å forvente at gjestene (inklusiv foreldre og søsken) bruker tusenvis på flybiletter og hotellovernatting.

Anonymous poster hash: 69382...9e7

[MTF]

Å du vet at det hadde kostet litt for gjestene å være mwd pga fly og hotell.

Når ville du ha sendt ut innbydelsene?

Ville du ha invitert mange? Hvor lanh svarfrist skulle de fått?

Hadde dere ønsket bryllupsgaver eller hadde dere helst sett at gjestene sparte pengene sine slik at flest mulig fikk mulighet til å være med?

 

Anonymous poster hash: 5e915...298

Vi giftet oss i USA i 2009. Startet planleggingen i ca 2 år i forveien og involverte nærmeste familie ift dette, da vi kun ville ha med disse (foreldre, søsken + deres familier). Totalt var vi 19 stykker. Vi tok det alle som en ferie og leide to store hus sammen og hadde en fantastisk ferie i 3 uker i tillegg til bryllupet. Sendte av den grunn aldri ut invitasjoner egentlig, da dette var noe gjestene var med på å planlegge forsåvidt, men vi sendte invitasjon for selve dagen med tid og sted bare sånn for at de skulle ha dette skriftlig Vi ønsket oss ikke gaver da vi syns det var mer enn nok at gjestene ble med å feire oss (men fikk pengegaver likevel). Dette var da som en ferie vi planla sammen med familien, og vi hadde jo ikke valgt å gjøre det på denne måten om dette ikke var noe som var greit for dem. Vi kom da frem til sted og lengde på ferien sammen med familien.

 

Sånn gjorde vi det og det var helt perfekt for oss, men spørs vel om dette er noe som passer alle.

Det var jo en dyr tur, så vi er jo heldige at de ville være med på dette. Skulle vi ha planlagt dette helt for oss selv om bare invitert til bryllup ville vi nok giftet oss i Europa et sted, som er litt enklere og billigere enn USA. Vi vurderte både Italia og Frankriket, men endte altså med USA.

Ville gitt folk minst ett år siden det involverer reise og planlegging av evt ferie og kanskje oppsparing. Jeg syns det var helt perfekt med bare de nærmeste, og det var litt av grunnen til at vi ønsket å gjøre det sånn som vi gjorde. Mannen har veldig stor familie og det hadde vært vanskelig å plukke ut noen, for alle hadde vært uaktuelt. Vanskelig å plukke ut noen venner også, siden alle hadde blitt veldig mange.

Endret 6. mai 2015 av MTF

[MTF]

Noen venner av oss giftet seg i utlandet (i hennes hjemby).

 

Innbydelsene ble sendt ut lang tid i for veien. Husker ikke svarfrist, men vi svarte en måned før pga usikkerhet om fri fra jobben.

 

De ønsket seg ingenting, kun at de som ønsket, ville og hadde råd og tid, kunne komme.

 

Folk kjøpte gaver likevel. Vi også.

 

Jeg synes forøvrig at det er en uting å gifte seg i utlandet om man ikke har tilknytning til stedet (feks at det er hjemlandet til en i paret). Folk ønsker som regel å bruke sine penger og verdifulle feriedager på noe annet enn et bryllup. Selv om de later som om de blir begeistret.

Man kan liksom ikke bare takke nei til en invitasjon om man faktisk har råd og tid, men man egentlig heller ville vært sammen med sin egen familie i ferien, og ikke sammen med Kåres svigermor...

 

Anonymous poster hash: 40a07...23d

Jeg tror nok de som inviterer til bryllup i utlandet forstår det veldig godt om noen takker nei pga økonomi eller av andre grunner, særlig om man ikke er nærmeste familie (som du skriver ift å tilbringe ferie med egen familie i stede). Man kan ha ulike grunner for å ville gifte seg i utlandet, må ikke nødvendigvis være fordi det er hjemlandet til brud eller brudgom.

[Anonym bruker]

Vi giftet oss i utlandet og betalte hotell for våre forlovere. Resten fikk beskjed om at de var hjertelig velkomne, men at de da måtte dekke reise, opphold osv selv, men at vi stod for middag og drikke på bryllupsdagen. Endte opp med å bli 32 stk.

 

Anonymous poster hash: 2d580...b90

[Anonym bruker]

Invitasjon minst et år i forveien, slik at de som ønsker å delta muligens kan f.x. ta årets sommerferie i samme slengen. Mange som gjør det slik!

 

Ingen som blir fornærmet om inviterte takker nei i slike tilfeller. Er vel heller ingen som føler seg presset når de faktisk må betale en del for å komme seg dit og være der... I så fall snåle folk, etter min mening!

De jeg kjenner er iallefall både romslige og forståelsesfulle

Kjenner folk som har giftet seg i Sverige, i Paris, i London, i Italia, på Kanariøyene og i New York. Aldri vært tema hos noen!

 

De som har anledning reiser, de som ikke kan beklager og blir hjemme. Problemfritt

 

Svar utbes bør være 2-3 mnd før

 

Anonymous poster hash: 45e22...896

[monty12]

Vel, jeg synes fatisk ikke det er særlig snålt at noen synes det er vanskelig å takke nei til bryllupsinvitasjon fra nær familie uten noen 'bedre' begrunnelse enn at man ikke har lyst til å svi av av mangfoldige tusen kroner på bryllupet deres.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg skal i bryllup i Spania i November og gleder meg veldig!

Tar det som en husmorsferie:)

De sendte ut "save the date" i januar tror jeg, så kommer innbydelsene senere!

 

Gleder meg skikkelig jeg:)

Er så dørgende kjedelig med bryllup her hjemme på klubbhus etc.

[Anonym bruker]

Vi skal gifte oss i Spania i Mai neste år.

Vi har snakket med de nærmeste om at de må holde av datoen hvis de ønsker å være med I såpass god tid at de får muligheten til å spare.

Vi har lagt det til Mai fordi det da er "nedetid" på charter der og dermed blir billigere for alle. I tillegg er det jo noen røde dager slik at de som kommer slipper å ta seg alt for mye fri hvis de ønsker å være med.

Min samboer har bodd og jobbet der i mange år å har derfor gode kontakter slik at vi og gjestene får bra pris på hotell og andre ting.

 

Noen restauranter stenger i slutten på April og åpner igjen i månedsskiftet mai/juni.

En av disse restaurant eierne har tilbydd seg å åpne restauranten sin med servitører og kokk kun for oss selv om de egentlig har stengt. De skulle heller ikke ha noen minimumspris for dette selv om vi risikerer lite gjester. De skulle ha 75 euro pr voksen å 35 pr barn. Men da fikser de velkomstdrink, forrett, sorbet, hovedrett, øl/vin/vann/brus til maten, dessert, kaffe med cognac eller baylies til kakene. Kokken er også konditor å lager derfor bryllupskaken, en tiramisukake å en sjokoladekake samt at de dekker 2 forskjellige typwr underholdning.

Ellers så har de jo bar så dem som vil kan kjøpe seg noe der utenom det de får servert.

Og lokalet er kun åpent for våre gjester.

De fikser alt av pynt og borddekking vi må bare komme.

 

Jeg tenker jo at kanskje mange velger å droppe å komme av forskjellige grunner men det blir opp til dem hva de vil. Jeg vet med meg selv at mange av de som velger å ikke komme heller ikke hadde kommet om vi hadde giftet oss her hjemme.

Men jeg hadde sendt ut invitasjon til dem da og for jaggu hadde vi eller noen i familien fått hørt det hvis de ikke hadde fått invitasjon.....

Jeg har en farmor som f.eks aldri har brydd seg om noen på min fars side fordi vi ikke er like bra som hans første kone og sønn. Hun får alltid invitasjoner å vi stiller opp for henne når hun behøver det.

Men hun har aldri brydd seg med å besøke oss i vårt nye hus som ikke er nytt lenger.....Hun takker nei til alt hun blir invitert med på av oss men hvis det er min bror så kommer hun uten å blunke.

Hun erklærte at hadde vi giftet oss i Norge så hafde hun kommet, men ærlig talt skal vi ta hensyn til ei dame som aldri har kommet tidligere i tilfelle hun skulle finne på å komme? Hun er ei frisk å oppegående dame på 70 år i full jobb så nei da velger jeg heller å kjøre mitt eget løp.

En annen grunn til at vi har lagt bryllupet til Spania er pga kroppen min. Jeg er vanvittig stiv i leddene å sliter med mye smerter men 3 uker i varmen gjør underverker for meg. Jeg vil gjerne kunne danse i mitt eget bryllup uten å måtte ta sterke smertestillende å gråte meg i søvn så får heller folk si at jeg er så egoistisk som de bare vil...

 

Anonymous poster hash: 5e915...298

[Anonym bruker]

En vennine skal gifte seg i Toscana i juni. Hun har kun invitert hennes familie (søsken og foreldre), men ikke hans. Hun har leid bryllupsplanlegger og skal ha det på en vingård.

En annen vennine skal gifte seg i Israel. Hun har invitert nesten alle vennene på Facebook for å få flest mulig til å komme. Invitasjonen var en gruppe på Facebook der all info ble lagt ut i mars. Der har hun også publisert hvilke hoteller som kan være aktuelle.

 

 

Anonymous poster hash: afab6...fec

[Anonym bruker]

Vel, vi bor i Bergen, og det er lettere og billigere for oss å reise i  et bryllup i mange europesike byer, enn det er å reise til flere norske byer. 

Det er ofte billigere med hotell i utlandet enn det er i mo i rana. 

 

Dessuten kan vi da fylle på taxfree kvoten vår :-)

 

Når vi har vært i bryllup i utlandet har det vært fordi en eller begge av brudeparet har hørt hjemme der. 

 

Det er jo litt det samme her, finner broren din seg en dame fra hammerfest, eller bacelona så er det jo naturlig at det er der bryllupet står. 

 

Dere snakker som det eneste naturlige er at man gifter seg med nabogutten, og at det er unaturlig å skulle gå i brylluper man ikke må reise til. 
Vel, verden blir mindre og mindre, og det er ikke unaturlig at man må flytte litt på seg til brylluper. Men det er heller ikke slik det var før i tida at man måtte reise i dagesvis. Ei heller slik det var når jeg var ung, at flybilletter kostet en liten formue, man kan reise de fleste steder i europa til under tusenlappen, og man kommer seg også til statene for under to. 

 

 

Samme hvor bryllupet skal holdes, så må man bruke av sin tid, og brylluper er kjedelige greier, for alle andre enn brudeparet. Det er jo ikke for ingenting at noe av det folk hater mest med sommeren er at det er bryllupsesong, og at man helst ønsker å bruke feiedagene sine på noe annet. 

Anonymous poster hash: c5f53...eb2

[Anonym bruker]

Vi giftet oss i hjemlandet mitt, det ble et veldig fint bryllup og 10 år senere mimrer min manns familie fremdeles om hele den turen

Vi inviterte noen venner herfra også, det var (kun) 2-3 stk som kom, men det hadde vi full forståelse for. Det er ingen selvfølge at folk tar seg råd til det, men jeg tenkte at det var hyggelig å bli invitert allikevel

 

Anonymous poster hash: f3996...bae

[Anonym bruker]

Vi giftet oss i Asia. Jeg er norsk og har norske foreldre, men vi har bodd mange år i kualalumpur, foreldrene mine bor der fortsatt.

 

Mannen min er og norsk men har studert i USA flere år. Det betyr at vi begge har gode venner i hele verden.

 

Så vi giftet oss i kuala lumpur. Gav beskjed 1,5 år før bryllupet. Opprettet en nettside med info om bestilling av tur, overnatting, opplegg osv. Skrev også der at vi hadde full forståelse for om noen syntes dette ble langt unna!

 

Fikk gode priser på hotell, rundturer og opplevelser for gjestene. Det kom gjester mange gjester fra USA, Mexico, Norge, 4 fra Australia, Frankrike, England og selvsagt flere land i Asia.

 

Vi ble 95 stykker i bryllupet, 43 av disse fra Norge! Alle betalte tur og opphold selv.

 

Bryllupet varte en helg,men de fleste var i Asia 14 dager. Vi møttes fredag formiddag på lunsj og så var vi på oppdagelsesturer. Hadde satt opp noen forslag som gjestene kunne melde seg på det de ønsket.

 

Samlet alle til middag på hotellet på fredagskvelden. Lørdagen gikk med til bryllup. Søndagen hadde vi frokost samlet og så hadde vi opplegg til ca kl 17.00. Da var bryllupshekgen over og flere gjester reiste videre. Vi betalte selvsagt for hele helgen (ikke overnatting). Fikk en fantastisk pris av et hotell som ordnet det meste!

 

Jeg tror det gjelder å være tidlig ute med både dato og program. At helgen har litt innhold og det kommer klart fram om hvem som betaler hva.

 

Mange har venner fra hele verden. Vi inviterte alle som det er naturlig for oss å ha med i et bryllup, viss ikke ville faktisk folk blitt fornærmet!

 

Jeg tror det er bedre å invitere de man ønsker og heller la det gå klart fram at man skjønner godt om det ikke passer.

 

I tillegg er det viktig å inkludere hele familien til gjestene. Det er lettere å reise på tur og gå i bryllup dersom barna er invitert og tenkt på!

 

Anonymous poster hash: fc455...774

[Anonym bruker]

Vi giftet oss i USA, mannens hjemland. Vi vurderte å gifte oss i Norge men kom frem til at det kom til å bli for dyrt for hans familiemedlemmer samtidig som bryllupet var viktigere for noen av dem enn det var for familien/vennene mine. 

 

De fleste av mine nærmeste kom, noe vi ble veldig glade for. Noen venner kom ikke, noe som også var helt ok og som vi hadde full forståelse for. 

 

 

Anonymous poster hash: 86ad5...a3e