Angående konfirmasjon når konfirmant er i fosterhjem... Noen som vet?

[Anonym bruker]

Jeg ser med skrekk og gru frem til denne dagen.
Vi skal i konfirmasjon til min nevø som er i fosterhjem.
Han har det alle tiders, jeg tviler på at han kunne hatt det bedre, endelig har han det godt.
Så det er ikke han i seg selv det gjelder, men moren.
Skrekk og gru.

Kor oppsumering: hele verden har gjort henne urett med å ta barna fra henne (!)
At hun selv mener hun ikke fortjener prisen for årets mor er tidenes underdrivelse.
Alt dreier seg om henne. Hvor vondt der er for hun ikke en gang har hun nevnt at det kanskje er vondt for barna som er plassert i fosterhjem.
Ikke en sjanse går fra henne for å nevne dette  til alle som vil og ikke vil høre.
Selv ungene får stadig høre hvor forferdelig verden er og spesielt barnevernet og fosterforeldrene er.

Nå er det slik at konfirmanten selv har fått inviterer gjestene i denne konfirmasjonen, og da er ALLE invitert.
Det er en salig blanding mennesker, potensielt eksplosivt i beste fall.
Men det kan også gå veldig fint, det er jo konfirmantens dag, og det vil nok de aller fleste innrette seg etter... Untagen konfirmantens mor.
Jeg er livredd for at hun skal vri denne dagen også om til sin fineste klage og sytemulighet.

Jeg er rett og slett livredd for talen hun vil holde. 
Jeg vet så inderlig godt at denne kommer til å bli forferdelig å høre på, og jeg har store tvil om at talen kommer til å få selveste konfirmanten til sitte igjen med en god følelse.

 

Så det jeg lurer på,om noen har erfaring rundt dette, vil barnevernet stille med folk i konfirmasjonen?
Vil noen gi det kvinnemenneske taleforbud, for i det hun reiser seg for å tale ja da er allerede løpet kjørt for en vellykket dag, det kan jeg si med sikkerhet.
For alt dette vil trigge av uønskede følelser og reaksjoner hos nesten samtlige gjester er IKKE noe som hrer hjemme en slik dag.
Så er det noen mulighet for at hun kan bli nedlagt forbud mot å tale?
Og vil NOEN være der for å kontrolere det?

Å jeg gruer meg ihjelp for dette, ikke for min del, men for min fine uskyldige nevø som har lidd mer enn de fleste i sitt unge liv.

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

[Sint naken biltyv]

Jeg aner ikke noe om dette men går det ikke an å gi henne forbud mot å komme?

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke noe om dette men går det ikke an å gi henne forbud mot å komme?

Tro meg, det vil alle...Unntatt konfirmanten.

Så det er ingen reel mulighet.

Han er tross alt veldig glad i sin mor, slik de fleste barn er, selv om mor ikke er noe bra menneske, så er han veldig glad i henne.

Så det blir feil det også.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

[Anonym bruker]

Kan ingenting om dette. Men er det en mulighet for at du kan kontakte saksbehandler i barnevernet og drøfte saken med de? Vil tro de ønsker det beste for barnet og klarer å finne en løsning på det

Anonymous poster hash: 8b5f1...6f8

[Anonym bruker]

 

Kan ingenting om dette. Men er det en mulighet for at du kan kontakte saksbehandler i barnevernet og drøfte saken med de? Vil tro de ønsker det beste for barnet og klarer å finne en løsning på det

 

Anonymous poster hash: 8b5f1...6f8

 

Ja, det blir vel mest riktig.

Men vi har god kontakt med fosterforeldrene, så vi får diskutere det med dem, så kan de ta det opp med saksbehandler.

Det blir nok det beste vil jeg anta.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

[Anonym bruker]

Er det din biologiske nevø? Så du er søster til denne moren? Kan du snakke med henne? Jeg renger med at et slikt menneske er veldig vanskelig å snakke med, om om du sier at du forstår at dette er tungt blablabla, men det er best å ikke holde tale? Eller noe sånt.. 

 

Ellers så skal det vel ikke være noe i veien for å høre med barnevernet. De har sikkert i hvertfall tips/råd til en slik stiuasjon, de har sikkert vært borti dette problemet tidligere. 

Anonymous poster hash: 3bf36...57a

[Anonym bruker]

 

Er det din biologiske nevø? Så du er søster til denne moren? Kan du snakke med henne? Jeg renger med at et slikt menneske er veldig vanskelig å snakke med, om om du sier at du forstår at dette er tungt blablabla, men det er best å ikke holde tale? Eller noe sånt.. 

 

Ellers så skal det vel ikke være noe i veien for å høre med barnevernet. De har sikkert i hvertfall tips/råd til en slik stiuasjon, de har sikkert vært borti dette problemet tidligere. 

 

Anonymous poster hash: 3bf36...57a

 

Ja det er min biologiske søster som er moren.

 

Det går ikke an for meg å snakke med henne, jeg er jo en av de grusomme.

Jeg har måttet kutte kontakten med henne for hun tok nesten knekken på meg og min familie.

Det ville ikke hjulpet hadde jeg snakket med henne, jeg er rimelig sikker på at det hadde vært bensin på bålet, og at hun da IHVERTFALL ville sagt noe som ikke passet seg.

 

Tror nok det beste blir å involvere barnevernet.

Dette er en svært spesiell sak, hun får knapt se sine barn, hun treffer dem ca 4 ganger i pret og da er det alltid flere barnevernsarbeidere til stedet.

Barna er også flyttet langt bort, slik at hun det skal være vanskeligere for henne å nå dem.

BV er rett slett redd hun skal stikke av med dem.

Men de har ikke fått hemmelig adresse da, men det er vel hakket før.

 

Det er så gale.

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

[Iiiiik]

Det er jo ikke mulig å gi henne taleforbud. Det vil nok uansett bare gjøre ting verre hvis man prøver også. Dessverre er denne konfirmanten velsignet med en mor som ikke fungerer. Det er hans lodd i livet. Så lenge han har utvidet familie som bryr seg og et velfungerende fosterhjem, tåler han sikkert det hun byr på. Jeg ville prøvd å snakke med henne og jeg ville snakket med ham slik at han er rustet til det som kommer. Det er kanskje verst for alle dere andre, dere som synes dere burde klart å skjerme ham. Han har sannsynligvis hørt det meste før og vil allikevel ha henne der. Det er flott synes jeg og så får vi håpe han har gjort en rimelig vurdering av seg selv og henne... 

[LivetErEnLek]

Hvis hun kun har samvær med tilsyn, må det vel være en tilsynsfører tilstede i konfirmasjonen også? Vil som flere her nevner, råde dere til å få barnevernet til å snakke med moren. Vil tro de kan legge føringer for hva hun kan og ikke kan i forhold til ungene og hvis de anser det at hun skal holde tale som noe som vil skade barnet, så kan de nekte henne det.

[Anonym bruker]

 

 

Er det din biologiske nevø? Så du er søster til denne moren? Kan du snakke med henne? Jeg renger med at et slikt menneske er veldig vanskelig å snakke med, om om du sier at du forstår at dette er tungt blablabla, men det er best å ikke holde tale? Eller noe sånt.. 

 

Ellers så skal det vel ikke være noe i veien for å høre med barnevernet. De har sikkert i hvertfall tips/råd til en slik stiuasjon, de har sikkert vært borti dette problemet tidligere. 

 

Anonymous poster hash: 3bf36...57a

 

Ja det er min biologiske søster som er moren.

 

Det går ikke an for meg å snakke med henne, jeg er jo en av de grusomme.

Jeg har måttet kutte kontakten med henne for hun tok nesten knekken på meg og min familie.

Det ville ikke hjulpet hadde jeg snakket med henne, jeg er rimelig sikker på at det hadde vært bensin på bålet, og at hun da IHVERTFALL ville sagt noe som ikke passet seg.

 

Tror nok det beste blir å involvere barnevernet.

Dette er en svært spesiell sak, hun får knapt se sine barn, hun treffer dem ca 4 ganger i pret og da er det alltid flere barnevernsarbeidere til stedet.

Barna er også flyttet langt bort, slik at hun det skal være vanskeligere for henne å nå dem.

BV er rett slett redd hun skal stikke av med dem.

Men de har ikke fått hemmelig adresse da, men det er vel hakket før.

 

Det er så gale.

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

 

 

Jeg forstår dessverre så alt for godt. Veldig vanskelig dilemma dette. Men jeg vil tro at det må gå ann å snakke med barnevernet om dette. Siden hun har samvær med tilsyn så får hun vel ikke være alene i konfirmasjonen tenker jeg. Med tanke på at de faktisk nesten må ha hemmelig adresse. 

 

Det beste hadde jo vært å ikke la henne komme, men man skjønner det jo om konfirmanten vil invitere alle. 

 

Anonymous poster hash: 3bf36...57a

[Anonym bruker]

Hvis hun kun har samvær med tilsyn, må det vel være en tilsynsfører tilstede i konfirmasjonen også? Vil som flere her nevner, råde dere til å få barnevernet til å snakke med moren. Vil tro de kan legge føringer for hva hun kan og ikke kan i forhold til ungene og hvis de anser det at hun skal holde tale som noe som vil skade barnet, så kan de nekte henne det.

Ja, jeg regner med at det vil være noen fra BV tilstedet, da hun ikke får ha noen form for samvær uten.

 

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

[Anonym bruker]

Hva med å hyre et band som begynner med trommeslag og avbryter talen og går over til en dans eller noe morsomt...

 

Anonymous poster hash: 0a9f1...333

[Anonym bruker]

Hva med å hyre et band som begynner med trommeslag og avbryter talen og går over til en dans eller noe morsomt...

 

Anonymous poster hash: 0a9f1...333

Haha

hver gang hun åpnet munnen så begynte de å spille, det var jo en morsom tanke da

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

[Anonym bruker]

Nei til alt du spør om.

 

Både sønnen og fosterhjemmet vet nok noe om hva de går til med å invitere henne. Kleint blir det nok, men han har sikkert vært ute en vinternatt før i forhold til moren sin.

Anonymous poster hash: b4f9a...edd

[Anonym bruker]

Om mor allerede er invitert så kan hun ikke nektes å komme, men du kan ta opp dine bekymringer rundt talen til saksbehandler / fosterhjemsteamet. Legg frem din bekymring og spør hva som kan gjøres for å skjerme gutten i størst mulig grad.

Anonymous poster hash: 476c0...029

[Anonym bruker]

 

Nei til alt du spør om.

 

Både sønnen og fosterhjemmet vet nok noe om hva de går til med å invitere henne. Kleint blir det nok, men han har sikkert vært ute en vinternatt før i forhold til moren sin.

 

Anonymous poster hash: b4f9a...edd

 

 

Det kan godt være at mor har fått innvilget ekstra samvær til konfirmasjon av barneverntjenesten og at det verken er gutten eller fosterhjemmet som har invitert henne

 

Anonymous poster hash: 476c0...029

[Anonym bruker]

Alternativt må fosterforeldre forberede din nevø på hva som kan skje.

Jeg tenker han alt er litt vant med sin mors dramatiske side og tar det hele med stor ro.

Uansett, det skader ikke å forberede han og han forstår jo at det er kjærlighet (helt forskrudd kjærlighet selvsagt) som driver moren.

Jeg tror kanskje det er dere voksne som vil slite mest med dette.

Er hun invitert så må hun få prate.

 

Et annet alternativ, er det mulig å plassere en fremmed ved moren som hun kanskje får litt tillit til? Rett og slett engasjere en eller annen som bare er der for å PRØVE å holde moren litt i sjakk. En hun kan tømme seg litt til under middagen? Kanskje det letter litt på det trykket hun har i hodet?

 

Anonymous poster hash: 755f4...9ac

[Anonym bruker]

Kan pappaen til denne gutten følge med mammaen da? Eller en ny samboer? Hadde det vært min søster, så hadde jeg glatt tatt henne lett i armen og spurt om talen før alle skal sette seg. Minnet henne på at vi alle er der for gutten, og at dagen skal feires med gode ord, gode minner og lykkeønskninger for fremtiden.

Anonymous poster hash: 53f6c...555

[Anonym bruker]

Barneverntjenesten har helt sikkert snakket med både mor, fosterhjem og sønnen i forkant. Hvis hun bare har samvær med tilsyn, ville jeg anta at det er med tilsynsfører og at hun har fått beskjed om å tone ned talen. Mer kan man faktiske ikke gjøre. Hun har rettigheter, og siden gutten er plassert og samværet er med tilsyn, har hun rett og slett ikke så mye å tape på å ignorere ønskene til bvt.

Gutten ønsker sin mor der, og det er hos gutten du burde legge ned energi og krefter nå. Snakk med han om h a som kan skje, gi han omsorg og kjærlighet. Han vet nok godt hvordan moren er, og hva som kan skje.

Styrk gutten og utrust han til å tåle mor, for hun er ikke borte etter i dag. Det vil komme flere dager, flere episoder. Fokuser på gutten, ikke at talen blir pinlig.

Du kan jo holde en tale selv, hvor du fokuserer på guttens gode egenskaper og alt som er fint?

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 3094f...26a

[Anonym bruker]

En konfirmasjon er en familiedag, og alle gjestene vet jo om situasjonen, og hvorfor gutten er plassert i fosterhjem. Altså at det blir en alternativ konfirmasjon. Det positive er at det ikke er venner av gutten der.

 

Det er guttens dag, og han ønsker sin mor der. Han vet at hun er ustabil, og at hun kan finne på mye rart. Kanskje ønsker han en tale fra henne også. Det har sikkert ikke vært bare vonde dager under oppveksten, og han er nok glad i henne, tross alle hennes feil og mangler.

 

Så lenge han aksepterer henne og alt hun kan finne på, så bør dere gjester også klare det. Selv om det blir flaut og ubehagelig for dere.

 

Sett dere inn i morens sted denne dagen. Må jo være et mareritt å være gjest i sitt eget barns konfirmasjon. Tror faktisk ikke at jeg hadde klart å møte opp den dagen, på en fest som fosterforeldrene arrangerer. Og hvor alle vet at du er en elendig mor, som er fratatt barnet ditt. 

Anonymous poster hash: 1615a...d07

[Anonym bruker]

 

En konfirmasjon er en familiedag, og alle gjestene vet jo om situasjonen, og hvorfor gutten er plassert i fosterhjem. Altså at det blir en alternativ konfirmasjon. Det positive er at det ikke er venner av gutten der.

 

Det er guttens dag, og han ønsker sin mor der. Han vet at hun er ustabil, og at hun kan finne på mye rart. Kanskje ønsker han en tale fra henne også. Det har sikkert ikke vært bare vonde dager under oppveksten, og han er nok glad i henne, tross alle hennes feil og mangler.

 

Så lenge han aksepterer henne og alt hun kan finne på, så bør dere gjester også klare det. Selv om det blir flaut og ubehagelig for dere.

 

Sett dere inn i morens sted denne dagen. Må jo være et mareritt å være gjest i sitt eget barns konfirmasjon. Tror faktisk ikke at jeg hadde klart å møte opp den dagen, på en fest som fosterforeldrene arrangerer. Og hvor alle vet at du er en elendig mor, som er fratatt barnet ditt. 

 

Anonymous poster hash: 1615a...d07

 

 

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

[Anonym bruker]

 

En konfirmasjon er en familiedag, og alle gjestene vet jo om situasjonen, og hvorfor gutten er plassert i fosterhjem. Altså at det blir en alternativ konfirmasjon. Det positive er at det ikke er venner av gutten der.

 

Det er guttens dag, og han ønsker sin mor der. Han vet at hun er ustabil, og at hun kan finne på mye rart. Kanskje ønsker han en tale fra henne også. Det har sikkert ikke vært bare vonde dager under oppveksten, og han er nok glad i henne, tross alle hennes feil og mangler.

 

Så lenge han aksepterer henne og alt hun kan finne på, så bør dere gjester også klare det. Selv om det blir flaut og ubehagelig for dere.

 

Sett dere inn i morens sted denne dagen. Må jo være et mareritt å være gjest i sitt eget barns konfirmasjon. Tror faktisk ikke at jeg hadde klart å møte opp den dagen, på en fest som fosterforeldrene arrangerer. Og hvor alle vet at du er en elendig mor, som er fratatt barnet ditt. 

 

Anonymous poster hash: 1615a...d07

 

klart de ar hatt fine dager sammen, men det var nok mange år tilbake.

Det er nok bare så mye vondt som nok overskygger det gode, men hun vil forbli hans mor og desverre så manipulerer hun den gutten så mye med dårlig samvittighet at det ikke er godt å vite hva som er hans egne tanker og hva som er dårlig samvittighet ovenfor moren.

Jeg mener han skulle sluppet å se det menneske noensinne igjen.

Og da snakker jeg om min egen søster her, som jeg har vokst opp med, som jeg kjenner bedre enn mange andre, dessverre vil jeg si.

 

Det er ikke snakk om at det blir flaut for noen her, pinligheter kunne vi nok alle stått i om det var det det gjaldt, vi snakker fælt, vondt og hjerteskjærende.

Og ikke pga av at mor og barn ikke er sammen, men fordi hun lirer ut som mange løgner og tilpasser historien slik hun vil det, jeg er svært bekymret at hun gjennom en slik tale vil stikke i samvittigheten til alle, og mest av alle sønnen selv.

For det er jo forferdelig at han har akseptert fosterforeldrene som han har gjort, de er tross alt grusomme, og han er med på å gjøre henne vondt.

Ja, for slik er det hun får fram.

 

Selvfølgelig er det nok vondt for henne, men når jeg vet hva hun har latt sine barn gå gjennom, og at hun har satt seg selv foran ALT, sine barns beste, helse, fysisk som psykisk, hvis noen hadde visst hva hun faktisk har gjort, så hadde ingen nevnt noe "..hvor vondt det er for henne".

Hun fortjener å slite hver dag for resten av sitt liv.

 

Høres jeg fæl ut? so be it.

Foreldre skal verne om ungene sine, ikke sende dem til ulvene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

[Anonym bruker]

 

 

En konfirmasjon er en familiedag, og alle gjestene vet jo om situasjonen, og hvorfor gutten er plassert i fosterhjem. Altså at det blir en alternativ konfirmasjon. Det positive er at det ikke er venner av gutten der.

 

Det er guttens dag, og han ønsker sin mor der. Han vet at hun er ustabil, og at hun kan finne på mye rart. Kanskje ønsker han en tale fra henne også. Det har sikkert ikke vært bare vonde dager under oppveksten, og han er nok glad i henne, tross alle hennes feil og mangler.

 

Så lenge han aksepterer henne og alt hun kan finne på, så bør dere gjester også klare det. Selv om det blir flaut og ubehagelig for dere.

 

Sett dere inn i morens sted denne dagen. Må jo være et mareritt å være gjest i sitt eget barns konfirmasjon. Tror faktisk ikke at jeg hadde klart å møte opp den dagen, på en fest som fosterforeldrene arrangerer. Og hvor alle vet at du er en elendig mor, som er fratatt barnet ditt. 

 

Anonymous poster hash: 1615a...d07

 

klart de ar hatt fine dager sammen, men det var nok mange år tilbake.

Det er nok bare så mye vondt som nok overskygger det gode, men hun vil forbli hans mor og desverre så manipulerer hun den gutten så mye med dårlig samvittighet at det ikke er godt å vite hva som er hans egne tanker og hva som er dårlig samvittighet ovenfor moren.

Jeg mener han skulle sluppet å se det menneske noensinne igjen.

Og da snakker jeg om min egen søster her, som jeg har vokst opp med, som jeg kjenner bedre enn mange andre, dessverre vil jeg si.

 

Det er ikke snakk om at det blir flaut for noen her, pinligheter kunne vi nok alle stått i om det var det det gjaldt, vi snakker fælt, vondt og hjerteskjærende.

Og ikke pga av at mor og barn ikke er sammen, men fordi hun lirer ut som mange løgner og tilpasser historien slik hun vil det, jeg er svært bekymret at hun gjennom en slik tale vil stikke i samvittigheten til alle, og mest av alle sønnen selv.

For det er jo forferdelig at han har akseptert fosterforeldrene som han har gjort, de er tross alt grusomme, og han er med på å gjøre henne vondt.

Ja, for slik er det hun får fram.

 

Selvfølgelig er det nok vondt for henne, men når jeg vet hva hun har latt sine barn gå gjennom, og at hun har satt seg selv foran ALT, sine barns beste, helse, fysisk som psykisk, hvis noen hadde visst hva hun faktisk har gjort, så hadde ingen nevnt noe "..hvor vondt det er for henne".

Hun fortjener å slite hver dag for resten av sitt liv.

 

Høres jeg fæl ut? so be it.

Foreldre skal verne om ungene sine, ikke sende dem til ulvene.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

 

Det hørtes veldig bittert ut. 

Sønnen ønsker sin mor der. Han kjenner henne. Hun bør komme. 

 

Anonymous poster hash: 4a613...b81

[Anonym bruker]

 

Kan pappaen til denne gutten følge med mammaen da? Eller en ny samboer? Hadde det vært min søster, så hadde jeg glatt tatt henne lett i armen og spurt om talen før alle skal sette seg. Minnet henne på at vi alle er der for gutten, og at dagen skal feires med gode ord, gode minner og lykkeønskninger for fremtiden.

 

Anonymous poster hash: 53f6c...555

 

Gutten biologiske far kommer, men han har ikke hatt særlig kontakt med sønnen. Gutten visste ikke han hadde en anen far en søsknene før for 3 år siden.

Faren ønsker overhodet ikke kontakt med min søster, han ønsker dog kontakt med gutten.

Lang historie kort.

Gutten trodde fram til 3 år siden at stefaren var faren hans, stefaren lever ikke lenger.

 

Hadde hun vært din søster så tviler jeg på at du hadde tatt henne lett i armen, ikke frekt ment mot deg, men man kan bare ikke gjøre sånn med hun.

Jeg kommer til  å gjøre det, si et par ord velvalgte som kanskje kan nå inn til en sanvitighet hun for mange pr siden har lagt fra seg.

 

Nei, jeg vet at det kanskje kan virke lettere fra utsiden enn det er å leve i det.

Jeg håper bare så inderlig det blir en fin dag.

Jeg har vært i en konfirmasjon en gang som var helt forferdelig. Etter mange år får jeg fortsatt så vondt av den gutten som konfirmerte seg, og jeg lurte på hvorfor flere ikke grep inn.

Jeg lover p gripe inn om noe skulle oppstå, men jeg må gjøre det på en fin måte, så det ikke overskygger og merker dagen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6ce2b...be5

[Anonym bruker]

Vi har hatt en lignende situasjon i min familie. Der bor konfirmanten hos sin far og mor er fradømt omsorgen pga langvarig mishandling. Hun er sosiopat, kort sagt. Hun ble invitert i konfirmasjonen, og gjorde det til en ubehagelig dag for mange, men ikke pga noen tale. Hun var derimot veldig høylydt og brautende rundt omkring blant gjestene, satte seg ned med alle og la ut om hvor tarvelig festen var, hvor dårlig pappaen tar vare på ungene og i det hele tatt masse utriveligheter. Alle som var der kjenner jo til henne, og prøvde å overhøre, trekke seg unna etc. Men det ble en vond situasjon for mange, for konfirmanten også. Men! Hun er mammaen. Konfirmanten ville ha henne der, så kan man spekulere på om det var mest pga dårlig samvittighet for å evt utelate henne. Kanskje en prat med ungdommen ville vært på sin plass?

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: f77ab...9a1