Mistet to ganger på to mnd.

[Sesamme]

Hei, 

 

Jeg har ikke prøvd å bli så gravid så lenge. Startet prøvinga i januar i år. Ble gravid på andre pp, men allerede i uke 4+6 begynte jeg å blø. Etter UL og blodprøver ble det konstatert SA. Jeg tok det veldig tungt og fikk sykemelding noen dager for å kunne hente meg litt inn igjen. Leste mye og fikk beskjed av legen om at det ikke skulle være noe problem å begynne å prøve igjen like etterpå. Fikk nytt pågangsmot og kjente meg klar for å prøve på nytt. 

 

EL ble forsinket like lenge som jeg gikk over IKM, og to uker senere stod jeg der med ny positiv graviditetstest. Denne gangen herjet symptomene i kroppen. MYE mer enn sist, og jeg fikk en følelse av at denne skulle sitte. Men sannelig på lørdag begynte jeg å blø igjen. Akkurat samme dag som sist. Uke 4+6. Til og med klokkeslettet var nesten det samme. Syntes det var merkelig. 

 

Jeg var hos legen i går. Fikk desverre vikar og hele opplevelsen var ganske kjip. Hun hadde åpenbart ikke erfaring med verken gråt eller spontanabort. Det endte opp med at jeg ble kastet ut derfra uten noen som helst snakk om videre prøving/utredning eller annet. Jeg fikk heldigvis trumfet igjennom at jeg ville ta blodprøver. Skal ta den siste i morgen. Min fastlege var helt fantastisk første gang jeg mistet, så skulle virkelig ønske at det var hun jeg fikk gå til. Graviditetstestene er fortsatt svakt positive og jeg kjenner enda noen av symptomene jeg hadde før helgen. Er dette normalt? 

 

Noen som har opplevd noe tilsvarende eller har lyst å prate litt, dele erfaringer? Kan det være at kroppen min ikke takler en type del av prosessen, siden jeg aborterer akkurat på samme tid to mnd på rad? Eller er dette bare ren, skjær uflaks? Jeg vil så gjerne begynne å prøve igjen så snart som mulig. Men kjenner samtidig at jeg er redd for hva jeg har i vente. 

[Elise90]

Jeg har også abortert to ganger, men ikke på to måneder. Første gang var en ma i uke 12.jeg hadde alle symptomer, men hørte ikke hjertelyden på første svangerskapskontroll, så jeg fikk ultralyd, og der fikk vi se et dødt foster. Måtte til utskrapning og tok dette veldig tungt.og sliter enda. I januar ble jeg gravid igjen, men mistet i uke 5. Nå har vi hatt en liten pause, men prøver igjen nå.

Det er helt vanlig å ha positiv test og noe symptomer selv om man ikke er gravid lenger. Etter begge mine abort har jeg hatt positiv test helt til neste mens. Sikkert fordi siste rest har kommet ut ved denne mensen tror jeg. Jeg har ingen fasit, men det er i alle fall slik det har vært for meg. Unner ingen å oppleve det vi har opplevd! Det er helt forferdelig, og det henger med meg enda, og kommer nok alltid til å gjøre det. Men prøver å være sterk selvom. Håper det går bra for oss neste gang! og håper det går greit med deg, ikke gi opp!

[Sesamme]

Jeg har også abortert to ganger, men ikke på to måneder. Første gang var en ma i uke 12.jeg hadde alle symptomer, men hørte ikke hjertelyden på første svangerskapskontroll, så jeg fikk ultralyd, og der fikk vi se et dødt foster. Måtte til utskrapning og tok dette veldig tungt.og sliter enda. I januar ble jeg gravid igjen, men mistet i uke 5. Nå har vi hatt en liten pause, men prøver igjen nå.

Det er helt vanlig å ha positiv test og noe symptomer selv om man ikke er gravid lenger. Etter begge mine abort har jeg hatt positiv test helt til neste mens. Sikkert fordi siste rest har kommet ut ved denne mensen tror jeg. Jeg har ingen fasit, men det er i alle fall slik det har vært for meg. Unner ingen å oppleve det vi har opplevd! Det er helt forferdelig, og det henger med meg enda, og kommer nok alltid til å gjøre det. Men prøver å være sterk selvom. Håper det går bra for oss neste gang! og håper det går greit med deg, ikke gi opp!

 

Huff, føler virkelig med deg som mistet så sent som uke 12 og skjønner veldig godt at du enda sliter med det. Og når det attpåtil skjer for andre gang på rad. Man tror liksom ikke helt på det. Jeg tror at frykten for at det skal skje igjen er verst. Føler på en måte at man ikke kan glede seg helt over en positiv test igjen. Men det blir virkelig en milepæl om jeg i det hele tatt kommer meg over i uke 5. Hvordan har oppfølgingen vært fra lege hos deg? 

Det kommer jo helt sikkert til å gå bra med oss begge. Jeg kommer ikke til å gi opp og derfor har jeg lyst å gå i gang med prøvinga igjen med en gang.  Jeg er litt usikker på når min EL er med tanke på at syklusen har endret seg, men mest sannsynligvis er den 10 eller 11.mai. Når har du din neste prøveperiode?

[Elise90]

Det er helt sant, frykten for at det skal skje igjen er helt forferdelig! Hjertet til min lille stoppet å slå i uke 8(den gangen jeg mistet i uke 12) så dette blir min milepæl da føler jeg. Ved ma så fortsetter gjerne jo alle symptomer og man begynner ikke å bli som ved sa. Det var det som gjorde det så fælt føler jeg. At jeg gikk å trodde jeg var gravid hele den tiden. Vi er midt i en prøveperiode nå, så eggløsning har nok vært, og jeg har ikm i uke 20. Oppfølging fra legen har vært bra egentlig. Får jo ingen utredning før det har skjedd 3 ganger, men får tidlig ultralyd når jeg vil osv. Uten å betale noe for det. For å betrygge meg når jeg blir gravid igjen.

[Anonym bruker]

Dette kan ha skjedd mange av oss HI, jeg f.eks. har aldri funnet ut at jeg har vært gravid så tidlig. Det er nok ganske vanlig, mye mer vanlig enn vi tror, å miste så tidlig. Det går nok bra til slutt, stress ned og la kroppen din gjøre det den kan

Anonymous poster hash: 9c737...6d6

[Anonym bruker]

 

Dette kan ha skjedd mange av oss HI, jeg f.eks. har aldri funnet ut at jeg har vært gravid så tidlig. Det er nok ganske vanlig, mye mer vanlig enn vi tror, å miste så tidlig. Det går nok bra til slutt, stress ned og la kroppen din gjøre det den kan

 

Anonymous poster hash: 9c737...6d6

Unnskyld meg, men det dummeste jeg hører er å stresse ned. På lista over dumme ting man sier til noen som sliter med å få barn er å stresse ned så skjer det. Tror du ikke vi vet at vi bør stresse ned, men at det er enklere sagt enn gjort. Og det ville jeg trodd at du visste også.

 

Anonymous poster hash: c7c57...f8d

[Anonym bruker]

Så trist at du har mistet. Det er vondt. Jeg har selv mistet i MA to ganger, hhv uke 18 og uke 10. Det er 6 og 4 år siden nå, og jeg sliter fremdeles med det. Ved første MA hadde vi vært prøvere i halvannet år. Så to år til før ny MA. 

Etter den første MA fikk jeg Pergotime, dobbel kur. Fikk tidlig ul, men mistet igjen. Så jeg fikk ny dobbel kur med Pergo etter et år med prøving uten resultat, og ble gravid igjen. Denne gangen ble jeg tatt enda mer alvorlig, og fikk god oppfølgning med kontroller og tidlig ul flere ganger. Jeg har fått en frisk datter som nå er to år, og jeg venter enda ei jente om en månedstid (fikk dobbel Pergo med siste også, etter et år med prøving).

Jeg vet at det derimot ikke er vanlig å få utredning før etter 3 SA/MA eller har vært prøvere i et år, men det høres ut som du har en flott lege som kanskje kan henvise til gyn som kan sjekke at alt er som det skal. 

Lykke til videre!

Anonymous poster hash: a5f35...3f3

[Anonym bruker]

 

Dette kan ha skjedd mange av oss HI, jeg f.eks. har aldri funnet ut at jeg har vært gravid så tidlig. Det er nok ganske vanlig, mye mer vanlig enn vi tror, å miste så tidlig. Det går nok bra til slutt, stress ned og la kroppen din gjøre det den kan Anonymous poster hash: 9c737...6d6

Unnskyld meg, men det dummeste jeg hører er å stresse ned. På lista over dumme ting man sier til noen som sliter med å få barn er å stresse ned så skjer det. Tror du ikke vi vet at vi bør stresse ned, men at det er enklere sagt enn gjort. Og det ville jeg trodd at du visste også. Anonymous poster hash: c7c57...f8d

Synest ikkje no dumt svar. Tror du som glefser må roe deg ned. Stress er ein stygg faktor og er med og ødelegge mykje.

 

Anonymous poster hash: 3bf08...897

[Anonym bruker]

Du kan ikke ha mistet en tvilling da, HI??

Vil ikke gi noe falskt håp, men kanskje en UL hadde vært greit?

 

Uansett, lykke til! Baby blir d nok

 

(og selv om d er en mager trøst idag, så hadde du ikke fått babyen du SKAL ha dersom du ikke mistet nå...)

Har hatt to MA selv, og d er fryktelig!! Men hadde ikke hatt den skjønne, lille jenta mi dersom jeg ikke hadde hatt de to MA'ene...

 

Anonymous poster hash: 80046...f4f

[Anonym bruker]

 

 

Dette kan ha skjedd mange av oss HI, jeg f.eks. har aldri funnet ut at jeg har vært gravid så tidlig. Det er nok ganske vanlig, mye mer vanlig enn vi tror, å miste så tidlig. Det går nok bra til slutt, stress ned og la kroppen din gjøre det den kan Anonymous poster hash: 9c737...6d6

Unnskyld meg, men det dummeste jeg hører er å stresse ned. På lista over dumme ting man sier til noen som sliter med å få barn er å stresse ned så skjer det. Tror du ikke vi vet at vi bør stresse ned, men at det er enklere sagt enn gjort. Og det ville jeg trodd at du visste også. Anonymous poster hash: c7c57...f8d

Synest ikkje no dumt svar. Tror du som glefser må roe deg ned. Stress er ein stygg faktor og er med og ødelegge mykje.

 

Anonymous poster hash: 3bf08...897

Selvfølgelig vet vi at stress er en ødeleggende faktor! Jeg mente ikke å glefse, men vi som har mistet flere ganger får høre dette hele tiden, og det er ikke likevel å ikke stresse når alt rundt en blir gravid i hytt og pine.

 

Anonymous poster hash: c7c57...f8d

[Anonym bruker]

 

 

 

Dette kan ha skjedd mange av oss HI, jeg f.eks. har aldri funnet ut at jeg har vært gravid så tidlig. Det er nok ganske vanlig, mye mer vanlig enn vi tror, å miste så tidlig. Det går nok bra til slutt, stress ned og la kroppen din gjøre det den kan Anonymous poster hash: 9c737...6d6

Unnskyld meg, men det dummeste jeg hører er å stresse ned. På lista over dumme ting man sier til noen som sliter med å få barn er å stresse ned så skjer det. Tror du ikke vi vet at vi bør stresse ned, men at det er enklere sagt enn gjort. Og det ville jeg trodd at du visste også. Anonymous poster hash: c7c57...f8d

Synest ikkje no dumt svar. Tror du som glefser må roe deg ned. Stress er ein stygg faktor og er med og ødelegge mykje.Anonymous poster hash: 3bf08...897

Selvfølgelig vet vi at stress er en ødeleggende faktor! Jeg mente ikke å glefse, men vi som har mistet flere ganger får høre dette hele tiden, og det er ikke likevel å ikke stresse når alt rundt en blir gravid i hytt og pine. Anonymous poster hash: c7c57...f8d

Slik er det og blir slik. Detta må du tåle og slik er verden. Jeg har opplevd SA og MA og mista eit barn på 3 år. Men la andre få lov og si sin meining og.

 

Anonymous poster hash: 3bf08...897

[Sesamme]

Hei alle sammen. 

Det var nok en ny spontantabort, desverre. Hgc var ute av kroppen bare noen dager etterpå. 

 

Det går bedre meg nå og har absolutt trua på at vi skal få det til! Man har jo så god kontroll på ting når man prøver aktivt. Man går jo rundt å venter på dagen mensen skal komme. Om den ikke kommer så finner man jo fort ut om man er gravid eller ei. Det er utrolig hvor mange planer som kan legges på tre dager. Huff.

 

Vi har bestemt oss for å ta ting litt mer rolig fremover. Jeg har pakket vekk el-tester og termometer. Jeg har heldigvis fortsatt stabil EL og kjenner godt når den kommer, så det får være nok kontroll for oss. Jeg tror ikke nødvendigvis at stress spiller inn på fruktbarheten, men det hjelper værtfall ikke på psyken hos meg. Jeg vet at om jeg fortsetter samme løpet og jeg opplever noe slikt igjen, vil fallhøyden være ganske stor. Da kan jeg jo presisere med at jeg tenkte på det HVER dag. Testen over en uke før jeg viste at EL kom. Tempet hver morgen til samme tid. Var stressa for å gå på do på natta for å fucke opp tempen. For ikke å snakke om dagene før mens..Nei, huff. Det går bare ikke. 

 

Jeg vil nok tro at jeg kommer til å få god oppfølging neste gang jeg blir gravid. 

 

Utrolig leit å høre om deres historier og. Håper det går bra med dere! Og takk for at dere tar dere tid til å svare meg. 

Endret 13. mai 2015 av Sesamme