Mistet to ganger på to mnd

[Sesamme]

Hei, 

 

Jeg har ikke prøvd å bli så gravid så lenge. Startet prøvinga i januar i år. Ble gravid på andre pp, men allerede i uke 4+6 begynte jeg å blø. Etter UL og blodprøver ble det konstatert SA. Jeg tok det veldig tungt og fikk sykemelding noen dager for å kunne hente meg litt inn igjen. Leste mye og fikk beskjed av legen om at det ikke skulle være noe problem å begynne å prøve igjen like etterpå. Fikk nytt pågangsmot og kjente meg klar for å prøve på nytt. 

 

EL ble forsinket like lenge som jeg gikk over IKM, og to uker senere stod jeg der med ny positiv graviditetstest. Denne gangen herjet symptomene i kroppen. MYE mer enn sist, og jeg fikk en følelse av at denne skulle sitte. Men sannelig på lørdag begynte jeg å blø igjen. Akkurat samme dag som sist. Uke 4+6. Til og med klokkeslettet var nesten det samme. Syntes det var merkelig. 

 

Jeg var hos legen i går. Fikk desverre vikar og hele opplevelsen var ganske kjip. Hun hadde åpenbart ikke erfaring med verken gråt eller spontanabort. Det endte opp med at jeg ble kastet ut derfra uten noen som helst snakk om videre prøving/utredning eller annet. Jeg fikk heldigvis trumfet igjennom at jeg ville ta blodprøver. Skal ta den siste i morgen. Min fastlege var helt fantastisk første gang jeg mistet, så skulle virkelig ønske at det var hun jeg fikk gå til. Graviditetstestene er fortsatt svakt positive og jeg kjenner enda noen av symptomene jeg hadde før helgen. Er dette normalt? 

 

Kjenner virkelig på behovet for å snakke med noen, og derfor tenkte jeg at dette forumet kunne være noe. Noen som har opplevd noe tilsvarende eller har lyst å prate litt, dele erfaringer?  

[Babysyk85]

Hvordan går det med deg nå? Jeg er i nesten samme situasjon som deg og syns det var godt å lese at du fikk så god oppfølging av fastlegen til tross for at du var så kort på vei. Hadde egentlig trodd at man ble litt 'overlatt' til seg selv så tidlig.

Håper duhar fått vært hos fastlegen din og fått like god oppfølging nå so sist. Kjipt å komme til uerfarne når det gjelder akkurat sånn!

Sender deg en trøstekle.

[Sesamme]

Hvordan går det med deg nå? Jeg er i nesten samme situasjon som deg og syns det var godt å lese at du fikk så god oppfølging av fastlegen til tross for at du var så kort på vei. Hadde egentlig trodd at man ble litt 'overlatt' til seg selv så tidlig.

Håper duhar fått vært hos fastlegen din og fått like god oppfølging nå so sist. Kjipt å komme til uerfarne når det gjelder akkurat sånn!

Sender deg en trøstekle.

Hei! 

 

Er ikke så ofte her inne, så ikke svaret ditt før nå. Takk for støtten. 

Det viste seg desverre at fastlegen min har vikar i ett år nå, så da må jeg vel bare holde ut enn så lenge. 

 

Det går mye bedre meg nå, jeg føler meg full av nytt pågangsmot. Har fått alt på en litt armlengdes avstand og føler at jeg har et litt mer avslappet forhold til alt. Jeg har sluttet å teste og tempe og har også bestemt meg for å ikke bruke så mye tid på å være i "gravidmodus". De tidligere mnd gikk jeg helt i venteboksen etter EL og googla symptomer og følte meg helt oppslukt i alt. Det hele ble bare veldig intenst for meg. Tar ting litt mer piano nå, og det føles veldig bra. 

Jeg føler også for å være realistisk i møte med en ny graviditet. Ikke ta gledene så tidlig og avvente situasjonen litt. Da blir ikke fallhøyden like stor om det skulle skje igjen. 

 

Hvordan går det med deg da? 

[Anonym bruker]

Det er sikkert ingen god trøst, men du virker som du blir lett gravid i vertfall:) Har selv to SA bak meg, i uke 11 og uke 6, og det er forferdelig vondt på alle måter, spesielt når man ønsker det så sterkt! Er forøvrig 29 uker på vei nå, så jeg tenker at de to første gangene var uflaks! Satser på at det "bare" var uflaks for deg også

 

Anonymous poster hash: e43f0...849