Besøk i barseltiden

[Stoltfrøken]

Jeg må bare lufte en ting med dere,det er ikke det at jeg ikke kan snakke med samboer,men trenger litt med-hormonell støtte

 

Jeg har aldri gruet meg spesielt til fødselen,og det gjør jeg ikke nå heller.Derimot er jeg spent og helt ærlig litt stressa på barseltiden,og på hvordan de nærmeste vil oppføre seg mtp besøk..Dette er min første og jeg aner ikke hvordan formen kommer til å være i etterkant.Den kan jo være fantastisk ,men jeg tenker at det er en grunn til at jordmødrene advarer mot for store ambisjoner og planer.

Jeg har vært heldig og hatt en utrolig form gjennom svangerskapet,og jeg føler litt press på meg til å være i god form med en gang etterpå også.Jeg prøver å forberede meg på at jeg kommer til å være ganske sliten,og tanken på besøk som dukker opp uanmeldt og blir langt over tiden,gir meg litt hetta.Særlig svigermor er typisk en som kan dukke opp i tide og utide og sjeldent tar hintet om at det passer dårlig...

 

Flere som har tanker og følelser rundt dette?Vi kommer selvfølgelig til å gi retningslinjer på forhånd,men hvis svigermor kommer på døra uten å gi beskjed (hun bor like i nærheten),vet jeg at jeg ikke klarer å sende henne bort..

[Solar78]

Hei,

Vet ikke om jeg kan komme med så mange råd, men jeg husker at jeg tenkte en del på hvordan det ville bli med mye besøk i første tiden etter fødselen med førstemann jeg også. Fra å være "redd" for at huset skulle rennes ned av besøkende og at formen min skulle være elendig, endte jeg med å sitte å gråte fordi vi fikk svært lite besøk i den første tiden etterpå (litt hormonell kan du si..hehe), ekstra sterkt følte jeg dette da jeg selv hadde bursdag noen dager etter hjemkomst. Ba ikke inn til kaffe og kaker før dagen før bursdagen og av mange ulike grunner (noen bortreiste, noen syke++), var det ingen som kunne komme, så da satt jeg der i sofaen og gråt litt da, følte meg veldig trist! Jeg har snakket mye med min nærmeste familie om det etterpå. Jeg merker også selv når venner av oss får barn at jeg er redd for å være for ivrig på å komme på besøk. Men det beste må vel være å spørre om det passer og eventuelt ta nei for et nei hvis det ikke skulle passe Vet ikke hvordan formen vil bli etter denne fødselen heller, men ønsker heller at folk skal ta kontakt å høre om det passer med besøk, enn at jeg skal føle at folk ikke har lyst fordi de egentlig ikke vil forstyrre. Jeg tenker å ta det som det kommer denne gangen

[Lykken_er_tre]

Det eneste jeg ber om etter fødselen er at de som vil komme på besøk gir beskjed på forhånd og er inneforstått med at jeg ikke kommer til å vaske ned huset for dem og bake. Det kan tilogmed være at jeg de første par ukene tilbringer mye tid i joggebukser og nedprioriterer sminke.

Denne advarselen gir jeg til alle, og ingen reagerer det minste på det.

[Tallah]

Jeg har vært i fin form etter tidligere. Men man er jo trøtt, usminka, går i sløveklær, øver på amming osv. Samt at man vil bli kjent med dette lille nye mennesket selv først, før man nødvendigvis skal få masse besøk.

Vi har ikke familie i byen, men utenbys sitter det både besteforeldre og annen familie som tripper og vil besøke oss så snart som mulig. Problemet er at de har så lang reisevei (halve landet), at når de først kommer så blir de i dagesvis. Dèt får jeg fullstendig noia av tanken på... Å ha folk boende her rett etter hjemkost fra sykehuset.

Samtidig SKJØNNER jeg dem jo også. Kan sette meg inn i situasjonen selv... når min datter får barn, så vil jeg jo selvsagt treffe det nye barnebarnet, så raskt som mulig. Men må bare sette noen grenser. Så mannen har bl.a informert sine foreldre om at de må vente minst 2 uker før de kommer. Og melde sin ankomst først (har ikke alltid vært at de har gjort det).

Så får vi håpe at resten av slekta overlever med å få tilsendt bilder etter fødsel, og klare å vente til vi kommer til dem på sommerferie i juli.

 

Dersom man har familie i samme by, så føler jeg det kanskje blir litt strengt å si nei til at de skal få hilse på babyen... Jeg hadde gladelig tatt i mot besøk på 1 time liksom. Jeg er som sagt vant med dagesvis med overnattingsgjester når vi har besøk

[Stoltfrøken]

Jeg har vært i fin form etter tidligere. Men man er jo trøtt, usminka, går i sløveklær, øver på amming osv. Samt at man vil bli kjent med dette lille nye mennesket selv først, før man nødvendigvis skal få masse besøk.

Vi har ikke familie i byen, men utenbys sitter det både besteforeldre og annen familie som tripper og vil besøke oss så snart som mulig. Problemet er at de har så lang reisevei (halve landet), at når de først kommer så blir de i dagesvis. Dèt får jeg fullstendig noia av tanken på... Å ha folk boende her rett etter hjemkost fra sykehuset.

Samtidig SKJØNNER jeg dem jo også. Kan sette meg inn i situasjonen selv... når min datter får barn, så vil jeg jo selvsagt treffe det nye barnebarnet, så raskt som mulig. Men må bare sette noen grenser. Så mannen har bl.a informert sine foreldre om at de må vente minst 2 uker før de kommer. Og melde sin ankomst først (har ikke alltid vært at de har gjort det).

Så får vi håpe at resten av slekta overlever med å få tilsendt bilder etter fødsel, og klare å vente til vi kommer til dem på sommerferie i juli.

 

Dersom man har familie i samme by, så føler jeg det kanskje blir litt strengt å si nei til at de skal få hilse på babyen... Jeg hadde gladelig tatt i mot besøk på 1 time liksom. Jeg er som sagt vant med dagesvis med overnattingsgjester når vi har besøk

Jeg skjønner familien kjempegodt jeg også! Og det er ikke det at jeg ikke vil ha besøk i det hele tatt,besøk på en times tid er da bare rimelig og det er klart man vil hilse på det første barnebarnet. Det er uanmeldt besøk som "aldri" drar hjem jeg er nervøs for