Noen som har seponert antidepressiva her? Begynner å bli redd. :(

[Anonym bruker]

Kort sagt; Jeg hadde noen episoder i fjor der jeg besvimte/fikk fort besvimelsestendenser. Dette resulterte i akutt angst og jeg stengte meg inne. Jeg var LIVREDD for å besvime, turte ikke gå ned til min egen bestemor, som da var 15 meter fra meg. 

 

Jeg begynte hos psykiater og 20 mg cipralex. 1 mnd etter oppstart av cipralex var jeg veldig "ør" i hodet. Jeg følte meg rar og jeg ble svimmel om jeg såg langt fram. Dersom jeg såg rett ned så forsvant svimmelheten. Dette forsvant etter ca 1 mnd og livet var bra igjen. Hos psykiateren snakka vi lite om angst, men gravde veldig mye i barndommen min. Vi fant ut at hvorfor jeg er som jeg er. 

 

Psykiateren min sa for litt siden at hun synes jeg er klar for å slutte med medisiner. Så jeg har trappa sakte ned fra 20 mg, og går nå på 10 mg. Begynte på 10 mg for en uke siden. Jeg føler meg "ør" igjen nå. Jeg har begynt å kjenne på angsten igjen. Jeg er livredd for at jeg nå får tilbake angsten og må trappe opp medisiner. Jeg og mannen har lyst på flere barn, men man kan ikke gå gravid om man går på cipralex. Sier psykiateren.. 

 

Jeg ønsker noen innspill fra dere, gjerne fra noen som har sluttet på antidepressiva selv..

Anonymous poster hash: b9af0...f69

[Anonym bruker]

Da tar du en og en halv tablett, altså 15 mg. så ned til 10, så ned til 5. Jeg sluttet da jeg ble gravid. Ble svimmel om det gikk for fort. Når jeg var på 5 så kuttet jeg etter noen dager. Ingen problemer.

Anonymous poster hash: bb5e8...f70

[Anonym bruker]

Flere ganger. For meg er det viktig å ta seponering av Cipralex veeeeldig sakte. Jeg står på 20 mg daglig, og må trappe ned over minst seks uker, helst lengre. Jeg blir helt klart dårligere fungerende uten medisinen, og anbefalingen fra min psykiater er at jeg bare forblir på medisinen resten av livet. Jeg er tilbøyelig til å være enig med henne.

 

Man kan gå på Cipralex under svangerskap. Det er en nytte/risiko-vurdering. Jeg ble anbefalt å gjøre det under forrige svangerskap, men valgte å la være. Risikoen ved å gjøre det er ikke veldig stor. Man øker sjansen for et par ekstremt sjeldne tilstander hos barnet med type 0,5 %.

Anonymous poster hash: 14317...8fe

[Leirha]

Flere ganger. Har tatt cipralex med god effekt, trappet meg fra 20 til 15 så 10 og 5 over lang tid, kanskje du også burde det.

antidepressiva kan virkelug Være bra i perioder, men jeg er veldig redd for å bli avhengig. Med det mener jeg at jeg ikke tørr tenke meg et liv uten.

Jeg har brukt det i perioder, som regel lengre perioder på år av gangen, men har også brukt det i ca 6 mndr for å komme over et skikkelig traume, som jeg burde behandle uten hjelp av medisiner etter en stund.

[Anonym bruker]

Jeg blir også ør og rar i kroppen når jeg slutter. Det ga seg etter en uke ca.

Jeg går på zoloft.

en psykiater sa til meg at det kunne brukes når jeg var gravid.

Har ikke gjort det da.

 

Anonymous poster hash: 434d0...ba8

[Anonym bruker]

Jeg slutta på 20 mg cipralex på dagen (ikke lurt) og legen anbefalte å slutte gradvis...

 

Men heg fikk samme symptomer som når jeg begynte som deg, etter en uke eller to var jeg vanlig igjen men kjente et sug etter noe så begynte med sigaretter og ble nilotinavhengig... Kjempe dumt

 

Anonymous poster hash: 0ae50...222

[Gjest UndrendeUllteppe]

Å bråslutte med antidepressiva er IKKE bra, og kan i verste fall gjøre deg suicidal, selv om du i utgangspunktet ikke var det. Trapp ned sakte, det er ikke unormalt at man opplever bivirkninger på nytt når dosen endres, både opp og ned.

 

Man må lære seg å være uten tryggheten i medisinen, angst i forbindelse med en avslutning i slik medisinering er ganske vanlig. Man vet hva man risikerer å miste. Men prøv å gi det en sjanse, klarer du ikke å fungere uten, kan du alltids begynne igjen. La det være tryggheten din, og se om du klarer å takle hverdagen uten at angsten får overtaket igjen. Det er normalt å føle seg mer nedfor og angstpreget, men det går ofte over når kroppen får stabilisert seg. Det er mye som skal på plass i kroppen nå, og hjernen skal ta over funksjoner som medisinen til nå har korrigert. Det tar tid, gi deg selv en sjanse enig i at du burde trappe ned 5 mg i slengen. Bruk mange uker og ha en tett dialog med legen. Lykke til

[Anonym bruker]

Men hvorfor i all verden har ikke psykiateren henvist deg videre til psykologisk behandling?? Den mest effektive angstbehandlingen er da ikke å grave i barndommen, det er jo psykoedukasjon om angst og eksponering! Skjønner veldig godt at du er engstelig nå, for medisinen har jo bare behandlet symtomene, men ikke gjort noe for det underliggende! Jeg ville fått en henvisning til en psykolog som kunne støtte deg og hjelpe deg i nedtrappingen, for så å gi deg effektiv behandling!

Anonymous poster hash: 931b8...d58