Utfordringer med datteren min.. Noen med synspunkter? (LANGT)

[Anonym bruker]

jeg har en datter på 5år som jeg sliter veldig med. Dessverre Hun har mange flotte sider, og jeg ser at hun ofte prøver så godt hun kan.. men dessverre så kommer hun ofte til kort. Hun er bare 5 år, så jeg er usikker på hvor mye jeg kan forvente av henne.. Gir her et lite overblikk så kanskje jeg kan få noen erfaringer fra dere andre mødre, kanskje dere kjenner igjen noe? Jeg har alltid vært veldig opptatt av å være en god mor for henne, og gi henne trygghet.. så jeg er veldig forvirret over at vi ikke ser ut til å forstå hverandre, og ofte blir det mye frustrasjoner.

 

Som baby var hun urolig, sov dårlig, men var glad i mat. Ammet henne til hun var 6 mnd, og det gikk fint. Overgangen til fast føde var ingen problem hun var glups fra dag 1. Hun var litt sent ute grov motorisk, og ble oppfattet som klossete ved 2 - 3 års alder.. hun er enda litt mer klossete en gjevngamle i forhold til kordinasjon. Ikke noe påfallende kanskje, men hun ser "

tung  ut i kroppen" uten at hun er overvektig eller noe sånt.

 

Spesielt er hun veldig opphengt i mat. Snakker om mat omtrent hele tiden. Dersom hun settes i gang med lek er det ofte basert på mat, dvs late som hun lager mat, late som spiser mat. Leker vi rolleleker sklir det alltid over i at vi skal spise osv. Hun kjenner seg aldri mett! Hun kan spise uendelig mye!! F eks sier hun seg fornøyd med et måltid.. men 15 min etterpå klager hun over at hun er sulten igjen. I barnehagen leker de naturlig mye med mat (lage sølekaker ute, lekekjøkken inne osv. så jeg tror ikke det kommer så godt frem der.) 

Hun kan leke andre ting også med andre barn. Men har litt vanskeligheter med å komme inn i leken. Ofte må jeg veilede henne. Hun er absolutt IKKE skjenert, problemet er bare at hun ikke klarer å få innpass. Sier jeg; gå bort å spør om du kan bli med i leken til xx og xx? Da tar hun det bokstavelig og spør rett ut: "kan jeg bli med i leken deres?" Generelt synes jeg hun tolker veldig mye bokstavelig talt. Og hun ønsker nok å bestemme veldig mye i leken, og melder seg ut av leken når hu ikke får bestemme.. blir de for mange som leker sammen og hun ikke føler seg som en del av leken, så trekker hun seg unna og kommer til meg og vil sitte på fanget istedet. Tolker mye i verste mening. 

 

Har spurt henne mange ganger, kjenner du deg mett? Nei sier hun.. Hun er rett å slett spesielt fiksert på mat og måltider. Spør om ting kan spises, hvorfor de ikke kan det osv. 

Lukt.. hun vil stadig lukte på ting.. Kan jeg lukte? Hvordan lukter det? Som liten hadde hun en bamse som jeg opplevde at hun stimlurte seg selv med gjennom lukt. Luktet intenst på den og satt å luktet på den omtrent hele tiden. Dette gav seg litt med årene, men nå vil hun gjerne lukte på alt annet. 

 

Motivasjonen er på bånn.. må motiveres mye!! Hun sier ofte at hun ikke gidder, er sliten osv. Spesielt med ting som krever grovmotorikk. 

Hun henger seg raskt opp i rutiner.. Har vi kjøpt is på bensinstasjonen en gang, så spør hun alltid om hun kan få is når vi er på bensinstasjonen. Sier vi nei til noe en dag, så er det full baluba.."ååååh, da kan jeg aldri..." eller; "åååh, jeg får aldri.." Er generelt ganske intens i slike situasjoner.. gjentar seg selv til det uendelige. 

 

Sosialt ser jeg at hun ofte tar på seg en klovnerolle.. tuller og fjaser veldig mye (ser dette spesielt i barnehagen med de to vennene hun leker mest med.) Her hjemme også, kommer ofte opp i ansiktet vårt hele tiden og kan være litt intens når hun vil ha kos osv. Enda vi alltid har praktisert nærhet og varme i oppdragelsen (hun har f eks fått sove i senga vår gjennom hele oppveksten. Jeg har alltid klemt henne og sagt at jeg er glad i henne ved nattetid. Har alltid møtt henne med trøst og forståelse når ting er vanskelig.) 

 

 

Dette ble veldig mye, men jeg er veldig sliten og ønsker tilbakemelding på om dette er noe dere ville gått videre med.. eller om dette samsvarer med hva dere andre med 5 åringer opplever i hverdagen! 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

[Anonym bruker]

Hm, synest ikke det hørest ut som noe galt i det hele tatt jeg...

Anonymous poster hash: 6bd5f...e19

[Anonym bruker]

 

jeg har en datter på 5år som jeg sliter veldig med. Dessverre Hun har mange flotte sider, og jeg ser at hun ofte prøver så godt hun kan.. men dessverre så kommer hun ofte til kort. Hun er bare 5 år, så jeg er usikker på hvor mye jeg kan forvente av henne.. Gir her et lite overblikk så kanskje jeg kan få noen erfaringer fra dere andre mødre, kanskje dere kjenner igjen noe? Jeg har alltid vært veldig opptatt av å være en god mor for henne, og gi henne trygghet.. så jeg er veldig forvirret over at vi ikke ser ut til å forstå hverandre, og ofte blir det mye frustrasjoner.

 

Som baby var hun urolig, sov dårlig, men var glad i mat. Ammet henne til hun var 6 mnd, og det gikk fint. Overgangen til fast føde var ingen problem hun var glups fra dag 1. Hun var litt sent ute grov motorisk, og ble oppfattet som klossete ved 2 - 3 års alder.. hun er enda litt mer klossete en gjevngamle i forhold til kordinasjon. Ikke noe påfallende kanskje, men hun ser "

tung  ut i kroppen" uten at hun er overvektig eller noe sånt.

 

Spesielt er hun veldig opphengt i mat. Snakker om mat omtrent hele tiden. Dersom hun settes i gang med lek er det ofte basert på mat, dvs late som hun lager mat, late som spiser mat. Leker vi rolleleker sklir det alltid over i at vi skal spise osv. Hun kjenner seg aldri mett! Hun kan spise uendelig mye!! F eks sier hun seg fornøyd med et måltid.. men 15 min etterpå klager hun over at hun er sulten igjen. I barnehagen leker de naturlig mye med mat (lage sølekaker ute, lekekjøkken inne osv. så jeg tror ikke det kommer så godt frem der.) 

Hun kan leke andre ting også med andre barn. Men har litt vanskeligheter med å komme inn i leken. Ofte må jeg veilede henne. Hun er absolutt IKKE skjenert, problemet er bare at hun ikke klarer å få innpass. Sier jeg; gå bort å spør om du kan bli med i leken til xx og xx? Da tar hun det bokstavelig og spør rett ut: "kan jeg bli med i leken deres?" Generelt synes jeg hun tolker veldig mye bokstavelig talt. Og hun ønsker nok å bestemme veldig mye i leken, og melder seg ut av leken når hu ikke får bestemme.. blir de for mange som leker sammen og hun ikke føler seg som en del av leken, så trekker hun seg unna og kommer til meg og vil sitte på fanget istedet. Tolker mye i verste mening. 

 

Har spurt henne mange ganger, kjenner du deg mett? Nei sier hun.. Hun er rett å slett spesielt fiksert på mat og måltider. Spør om ting kan spises, hvorfor de ikke kan det osv. 

Lukt.. hun vil stadig lukte på ting.. Kan jeg lukte? Hvordan lukter det? Som liten hadde hun en bamse som jeg opplevde at hun stimlurte seg selv med gjennom lukt. Luktet intenst på den og satt å luktet på den omtrent hele tiden. Dette gav seg litt med årene, men nå vil hun gjerne lukte på alt annet. 

 

Motivasjonen er på bånn.. må motiveres mye!! Hun sier ofte at hun ikke gidder, er sliten osv. Spesielt med ting som krever grovmotorikk. 

Hun henger seg raskt opp i rutiner.. Har vi kjøpt is på bensinstasjonen en gang, så spør hun alltid om hun kan få is når vi er på bensinstasjonen. Sier vi nei til noe en dag, så er det full baluba.."ååååh, da kan jeg aldri..." eller; "åååh, jeg får aldri.." Er generelt ganske intens i slike situasjoner.. gjentar seg selv til det uendelige. 

 

Sosialt ser jeg at hun ofte tar på seg en klovnerolle.. tuller og fjaser veldig mye (ser dette spesielt i barnehagen med de to vennene hun leker mest med.) Her hjemme også, kommer ofte opp i ansiktet vårt hele tiden og kan være litt intens når hun vil ha kos osv. Enda vi alltid har praktisert nærhet og varme i oppdragelsen (hun har f eks fått sove i senga vår gjennom hele oppveksten. Jeg har alltid klemt henne og sagt at jeg er glad i henne ved nattetid. Har alltid møtt henne med trøst og forståelse når ting er vanskelig.) 

 

 

Dette ble veldig mye, men jeg er veldig sliten og ønsker tilbakemelding på om dette er noe dere ville gått videre med.. eller om dette samsvarer med hva dere andre med 5 åringer opplever i hverdagen! 

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

 

Kan også legge til at hun snakket ganske tidlig. 1,8 mnd gammel. Da hermet ut helt eksemplarisk etter ord jeg sa. Helt rent. Det var sprøtt! HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

[Anonym bruker]

Dette var likt vår datter. Hun er 6.

 

Hun har ikke oppheng i mat. Men sen grovmotorisk. Vanskelig å få innpass sosialt, vil bestemme i leken og trekker seg unna hvis hun ikke får det, tung i kroppen uten å være overvektig, intens til tider særlig hvis hun er overstimulert, går opp i ansiktet på folk (mindre nå enn før), lukter på hendene sine mye - sier det lukter godt (men lukter ikke på andre ting)

 

PPT var inne og konkluderte med at det ikke var noe bekymringsverdig å finne. Vi slår oss ikke helt til ro med det, men ble jo litt lettet også. Vi ser klar forbedring, men hun er ikke på høyde med sine jevnaldrede,

 

Jeg har altså ingen løsninger til deg - deler bare et problem

Anonymous poster hash: 32a0a...cca

[Anonym bruker]

 

 

jeg har en datter på 5år som jeg sliter veldig med. Dessverre Hun har mange flotte sider, og jeg ser at hun ofte prøver så godt hun kan.. men dessverre så kommer hun ofte til kort. Hun er bare 5 år, så jeg er usikker på hvor mye jeg kan forvente av henne.. Gir her et lite overblikk så kanskje jeg kan få noen erfaringer fra dere andre mødre, kanskje dere kjenner igjen noe? Jeg har alltid vært veldig opptatt av å være en god mor for henne, og gi henne trygghet.. så jeg er veldig forvirret over at vi ikke ser ut til å forstå hverandre, og ofte blir det mye frustrasjoner.

 

Som baby var hun urolig, sov dårlig, men var glad i mat. Ammet henne til hun var 6 mnd, og det gikk fint. Overgangen til fast føde var ingen problem hun var glups fra dag 1. Hun var litt sent ute grov motorisk, og ble oppfattet som klossete ved 2 - 3 års alder.. hun er enda litt mer klossete en gjevngamle i forhold til kordinasjon. Ikke noe påfallende kanskje, men hun ser "

tung  ut i kroppen" uten at hun er overvektig eller noe sånt.

 

Spesielt er hun veldig opphengt i mat. Snakker om mat omtrent hele tiden. Dersom hun settes i gang med lek er det ofte basert på mat, dvs late som hun lager mat, late som spiser mat. Leker vi rolleleker sklir det alltid over i at vi skal spise osv. Hun kjenner seg aldri mett! Hun kan spise uendelig mye!! F eks sier hun seg fornøyd med et måltid.. men 15 min etterpå klager hun over at hun er sulten igjen. I barnehagen leker de naturlig mye med mat (lage sølekaker ute, lekekjøkken inne osv. så jeg tror ikke det kommer så godt frem der.) 

Hun kan leke andre ting også med andre barn. Men har litt vanskeligheter med å komme inn i leken. Ofte må jeg veilede henne. Hun er absolutt IKKE skjenert, problemet er bare at hun ikke klarer å få innpass. Sier jeg; gå bort å spør om du kan bli med i leken til xx og xx? Da tar hun det bokstavelig og spør rett ut: "kan jeg bli med i leken deres?" Generelt synes jeg hun tolker veldig mye bokstavelig talt. Og hun ønsker nok å bestemme veldig mye i leken, og melder seg ut av leken når hu ikke får bestemme.. blir de for mange som leker sammen og hun ikke føler seg som en del av leken, så trekker hun seg unna og kommer til meg og vil sitte på fanget istedet. Tolker mye i verste mening. 

 

Har spurt henne mange ganger, kjenner du deg mett? Nei sier hun.. Hun er rett å slett spesielt fiksert på mat og måltider. Spør om ting kan spises, hvorfor de ikke kan det osv. 

Lukt.. hun vil stadig lukte på ting.. Kan jeg lukte? Hvordan lukter det? Som liten hadde hun en bamse som jeg opplevde at hun stimlurte seg selv med gjennom lukt. Luktet intenst på den og satt å luktet på den omtrent hele tiden. Dette gav seg litt med årene, men nå vil hun gjerne lukte på alt annet. 

 

Motivasjonen er på bånn.. må motiveres mye!! Hun sier ofte at hun ikke gidder, er sliten osv. Spesielt med ting som krever grovmotorikk. 

Hun henger seg raskt opp i rutiner.. Har vi kjøpt is på bensinstasjonen en gang, så spør hun alltid om hun kan få is når vi er på bensinstasjonen. Sier vi nei til noe en dag, så er det full baluba.."ååååh, da kan jeg aldri..." eller; "åååh, jeg får aldri.." Er generelt ganske intens i slike situasjoner.. gjentar seg selv til det uendelige. 

 

Sosialt ser jeg at hun ofte tar på seg en klovnerolle.. tuller og fjaser veldig mye (ser dette spesielt i barnehagen med de to vennene hun leker mest med.) Her hjemme også, kommer ofte opp i ansiktet vårt hele tiden og kan være litt intens når hun vil ha kos osv. Enda vi alltid har praktisert nærhet og varme i oppdragelsen (hun har f eks fått sove i senga vår gjennom hele oppveksten. Jeg har alltid klemt henne og sagt at jeg er glad i henne ved nattetid. Har alltid møtt henne med trøst og forståelse når ting er vanskelig.) 

 

 

Dette ble veldig mye, men jeg er veldig sliten og ønsker tilbakemelding på om dette er noe dere ville gått videre med.. eller om dette samsvarer med hva dere andre med 5 åringer opplever i hverdagen! 

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

 

Kan også legge til at hun snakket ganske tidlig. 1,8 mnd gammel. Da hermet ut helt eksemplarisk etter ord jeg sa. Helt rent. Det var sprøtt! HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

 

Og der kom enda en likhet. Datteren vår snakket i lange setninger da hun var under to år, og hadde rollespill med et stort personregister på samme alder. 

 

Anonymous poster hash: 32a0a...cca

[Anonym bruker]

Syns det høres ut som litt autistiske trekk, jeg. Det med å ha en hang-up, å ta ting bokstavelig, å ikke finne sin plass sosialt osv

Anonymous poster hash: f285d...249

[Anonym bruker]

 

 

 

jeg har en datter på 5år som jeg sliter veldig med. Dessverre Hun har mange flotte sider, og jeg ser at hun ofte prøver så godt hun kan.. men dessverre så kommer hun ofte til kort. Hun er bare 5 år, så jeg er usikker på hvor mye jeg kan forvente av henne.. Gir her et lite overblikk så kanskje jeg kan få noen erfaringer fra dere andre mødre, kanskje dere kjenner igjen noe? Jeg har alltid vært veldig opptatt av å være en god mor for henne, og gi henne trygghet.. så jeg er veldig forvirret over at vi ikke ser ut til å forstå hverandre, og ofte blir det mye frustrasjoner.

 

Som baby var hun urolig, sov dårlig, men var glad i mat. Ammet henne til hun var 6 mnd, og det gikk fint. Overgangen til fast føde var ingen problem hun var glups fra dag 1. Hun var litt sent ute grov motorisk, og ble oppfattet som klossete ved 2 - 3 års alder.. hun er enda litt mer klossete en gjevngamle i forhold til kordinasjon. Ikke noe påfallende kanskje, men hun ser "

tung  ut i kroppen" uten at hun er overvektig eller noe sånt.

 

Spesielt er hun veldig opphengt i mat. Snakker om mat omtrent hele tiden. Dersom hun settes i gang med lek er det ofte basert på mat, dvs late som hun lager mat, late som spiser mat. Leker vi rolleleker sklir det alltid over i at vi skal spise osv. Hun kjenner seg aldri mett! Hun kan spise uendelig mye!! F eks sier hun seg fornøyd med et måltid.. men 15 min etterpå klager hun over at hun er sulten igjen. I barnehagen leker de naturlig mye med mat (lage sølekaker ute, lekekjøkken inne osv. så jeg tror ikke det kommer så godt frem der.) 

Hun kan leke andre ting også med andre barn. Men har litt vanskeligheter med å komme inn i leken. Ofte må jeg veilede henne. Hun er absolutt IKKE skjenert, problemet er bare at hun ikke klarer å få innpass. Sier jeg; gå bort å spør om du kan bli med i leken til xx og xx? Da tar hun det bokstavelig og spør rett ut: "kan jeg bli med i leken deres?" Generelt synes jeg hun tolker veldig mye bokstavelig talt. Og hun ønsker nok å bestemme veldig mye i leken, og melder seg ut av leken når hu ikke får bestemme.. blir de for mange som leker sammen og hun ikke føler seg som en del av leken, så trekker hun seg unna og kommer til meg og vil sitte på fanget istedet. Tolker mye i verste mening. 

 

Har spurt henne mange ganger, kjenner du deg mett? Nei sier hun.. Hun er rett å slett spesielt fiksert på mat og måltider. Spør om ting kan spises, hvorfor de ikke kan det osv. 

Lukt.. hun vil stadig lukte på ting.. Kan jeg lukte? Hvordan lukter det? Som liten hadde hun en bamse som jeg opplevde at hun stimlurte seg selv med gjennom lukt. Luktet intenst på den og satt å luktet på den omtrent hele tiden. Dette gav seg litt med årene, men nå vil hun gjerne lukte på alt annet. 

 

Motivasjonen er på bånn.. må motiveres mye!! Hun sier ofte at hun ikke gidder, er sliten osv. Spesielt med ting som krever grovmotorikk. 

Hun henger seg raskt opp i rutiner.. Har vi kjøpt is på bensinstasjonen en gang, så spør hun alltid om hun kan få is når vi er på bensinstasjonen. Sier vi nei til noe en dag, så er det full baluba.."ååååh, da kan jeg aldri..." eller; "åååh, jeg får aldri.." Er generelt ganske intens i slike situasjoner.. gjentar seg selv til det uendelige. 

 

Sosialt ser jeg at hun ofte tar på seg en klovnerolle.. tuller og fjaser veldig mye (ser dette spesielt i barnehagen med de to vennene hun leker mest med.) Her hjemme også, kommer ofte opp i ansiktet vårt hele tiden og kan være litt intens når hun vil ha kos osv. Enda vi alltid har praktisert nærhet og varme i oppdragelsen (hun har f eks fått sove i senga vår gjennom hele oppveksten. Jeg har alltid klemt henne og sagt at jeg er glad i henne ved nattetid. Har alltid møtt henne med trøst og forståelse når ting er vanskelig.) 

 

 

Dette ble veldig mye, men jeg er veldig sliten og ønsker tilbakemelding på om dette er noe dere ville gått videre med.. eller om dette samsvarer med hva dere andre med 5 åringer opplever i hverdagen! 

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

 

Kan også legge til at hun snakket ganske tidlig. 1,8 mnd gammel. Da hermet ut helt eksemplarisk etter ord jeg sa. Helt rent. Det var sprøtt! HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

 

Og der kom enda en likhet. Datteren vår snakket i lange setninger da hun var under to år, og hadde rollespill med et stort personregister på samme alder. 

 

Anonymous poster hash: 32a0a...cca

 

Ja.. Vår datter startet å snakke ved å herme etter alle ord vi sa, og når hun var rett over 2 år så snakket hun også med lange setninger! Fikk veldig mye positive tilbakemeldinger på det. Klart det var sprøtt å se en 1,8 gammel jente si "Støvsuger" "Reklame" osv. HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som noe bekymringsveridg i det hele tatt. AT noen er flinke språklig og litt mindre sterk motorisk er helt vanlig. FOr andre er det helt omvendt. Sterk motorisk og treg med språket. AT noen snakker i setninger når de er to år er jo overhodet ikke et problem. Det er helt normalt og kjempebra! Det er jo et tegn på at de fungerer godt kognitivt! Blir veldig overrasket over at dette blir sett på som negativt, eller et faresigneal eller symptom eller hva det tolkes som? 

 

Ingen barn er perfekte- alle har styrker og svakheter! Synes det er bekymringsverdig at du ikke kan akseptere barnet ditt som det er, men tror det er noe som er galt og som må "repareres". Enten må du bare begynne å se på de positive sidene ved barnet ditt og akseptere at hun ikke er perfekt. KLarer du ikke det må du skaffe def hjelp. Enten ved å involvere noen som kan mye om barns utviklig - f.eks helsesøster, barnehagen eller ppt. 

Anonymous poster hash: af201...074

[Anonym bruker]

 

Høres ikke ut som noe bekymringsveridg i det hele tatt. AT noen er flinke språklig og litt mindre sterk motorisk er helt vanlig. FOr andre er det helt omvendt. Sterk motorisk og treg med språket. AT noen snakker i setninger når de er to år er jo overhodet ikke et problem. Det er helt normalt og kjempebra! Det er jo et tegn på at de fungerer godt kognitivt! Blir veldig overrasket over at dette blir sett på som negativt, eller et faresigneal eller symptom eller hva det tolkes som? 

 

Ingen barn er perfekte- alle har styrker og svakheter! Synes det er bekymringsverdig at du ikke kan akseptere barnet ditt som det er, men tror det er noe som er galt og som må "repareres". Enten må du bare begynne å se på de positive sidene ved barnet ditt og akseptere at hun ikke er perfekt. KLarer du ikke det må du skaffe def hjelp. Enten ved å involvere noen som kan mye om barns utviklig - f.eks helsesøster, barnehagen eller ppt. 

 

Anonymous poster hash: af201...074

 

Jeg aksepterer i aller høyeste grad datteren min. Men samtidig ser jeg det er visse ting hun sliter endel med og som jeg har vanskeligheter med å møte henne på. Delvis pga hennes personlighet og delvis pga min egen usikkerhet knyttet til hvor mye jeg kan forvente av henne. Jeg elsker henne over alt på jord, og nettopp derfor ønsker jeg også å kunne møte henne på best mulig måte! Men når jeg oppdager at jeg feiler på det punktet (selv til tross for ulike tilnærminger), må man faktisk spørre seg spørsmålet; "Er denne atferden normal?". HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

[MammantilNurket]

Syns det høres ut som litt autistiske trekk, jeg. Det med å ha en hang-up, å ta ting bokstavelig, å ikke finne sin plass sosialt osv

 

Anonymous poster hash: f285d...249

Nå skal vi IKKE se autister i hver busk, ei heller drive hobbydiagnostisering på nett.

 

Så til HI: Du er ekspert på ditt barn. Det er du som sitter med spisskompetansen her.

Det er nok at du er bekymret. Stol på instinktene dine.

Jeg foreslår at du tar en prat med barnehagen og uttrykker din bekymring. Be dem om å observere din datter, ev.be dem låne en pedagog fra en annen avdeling som kan ta en titt. Alternativt kan du snakke med helsestasjonen eller fastlege. Din datter er bare fem år, men skolestarten nærmer seg. Dersom det skulle være noe er det viktig å finne ut av det før skolestart.

Lykke til

Endret 12. april 2015 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

 

Syns det høres ut som litt autistiske trekk, jeg. Det med å ha en hang-up, å ta ting bokstavelig, å ikke finne sin plass sosialt osv

 

Anonymous poster hash: f285d...249

Nå skal vi IKKE se autister i hver busk, ei heller drive hobbydiagnostisering på nett.

 

Så til HI: Du er ekspert på ditt barn. Det er du som sitter med spisskompetansen her.

Det er nok at du er bekymret. Stol på instinktene dine.

Jeg foreslår at du tar en prat med barnehagen og uttrykker din bekymring. Be dem om å observere din datter, ev.be dem låne en pedagog fra en annen avdeling som kan ta en titt. Alternativt kan du snakke med helsestasjonen eller fastlege. Din datter er bare fem år, men skolestarten nærmer seg. Dersom det skulle være noe er det viktig å finne ut av det før skolestart.

Lykke til

 

Skjønner absolutt hva du mener. Men samtidig er denne spisskompetansen overtrukket av bias. Jeg vil jo helst tolke alt hun gjør i beste mening! Sammenligner jeg henne med andre 5 åringer,  ser jeg at hennes klossete sosiale samspill utpreger seg mer og mer.. Selvfølglig er det ikke slik at hun alltid faller utenfor.. men det er mer unntaket at hun ikke gjør det. Du har nok rett i at dette er noe av betydning ifh. til skolestart ville det vært dumt å la være å få henne vurdert.

En evt utredning er ikke til å kimse av. Det krever mye, og jeg er rett å slett usikker på om jeg bør dra henne igjennom det eller la det fare, og se hvordan det går ila skolen. Men en ting jeg har oppdaget mer og mer er at hun ofte ikke forstår meningsinnholdet i setninger. F eks, slike ting som å si "vi hopper over, hopp i seng, er så mett at jeg jeg ruller.." men ja, hun er bare 5 år.. HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

[Anonym bruker]

Jeg tenker også at alt dette kan være helt normalt, men at om du er bekymret for barnet ditt bør du be om videre oppfølging fra barnehage og helsestasjon.

 

Den eneste "diagnosen" jeg vet om som har med sult/aldri bli mett å gjøre er Prader-Willis syndrom, men den er ganske så sjelden.

 

Dette med å lukte på hendene sine/være opphenget i ting/detaljer er vel like vanlig i "normale" barn sim hos barn med autisme og Aspergers. Mest sannsynlig er jenta di helt "normal", men som sagt så er det bedre å søke hjelp om du er usikker, enn å gå og lure/bekymre seg.

 

Lykke til HI. Vil bare si at du høres ut som en god mor, som vil det beste for barnet sitt.

 

Anonymous poster hash: ae68a...53e

[Anonym bruker]

Mye at det du skriver kjennetegner sønnen min. Han har adhd.

Anonymous poster hash: 846d4...630

[Anonym bruker]

Synes det høres normalt ut jeg. Jenta mi på 5,5 er ganske lik, hvis vi ser bort i fra motorikken og maten.

 

Jenta her ser helst at jeg sier ting for henne når hun vil bli kjent med andre i samme alder eller si noe til noen. Ang lek så nekter jeg plent og sier: nei! Det klarer du selv. Det er ikke jeg som vil leke.

 

Hun kan oppføre seg som en tenåring. Slamre med dører, klikke av at strømpebuksa er for lang/buksa for kort. Frekk i munnen.

 

For ett år siden var hun helt eksemplarisk. Takket pent om hun fikk noe, ville ha mange klemmer, sa lett unnskyld, var høflig og flink til å høre etter.

 

Vi har ikke endret oppdragelsen, men noe skjer i den alderen. Det er sikkert og hvist..

 

Anonymous poster hash: 24c34...4e5

[Anonym bruker]

Hun har hatt en periode der hun luktet på ALT! Det er blitt litt bedre nå, gir det ikke noe oppmerksomhet.

 

Anonymous poster hash: 24c34...4e5

[Anonym bruker]

Godt å se at dere ikke reagerer noe spesielt på dette..Bortsett fra besettelsen på mat. Googler jeg opp det får jeg treff på alt fra Prader Willi til Asperger og reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Blir utrolig bekymret av dette. Jeg får nok bare ytre mine tanker til fastlege og be om en henvisning ja. Synes mye av det hun gjør er normalt for hennes alder, men mye er også veldig uvant. f eks det med å reagere med et enormt raseri og høylytt gråt når ting ikke blir som planlagt, av oss eller av henne selv. Den er vanskelig å takle. 

 

HI

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

[MammantilNurket]

 

 

 

Syns det høres ut som litt autistiske trekk, jeg. Det med å ha en hang-up, å ta ting bokstavelig, å ikke finne sin plass sosialt osv

 

Anonymous poster hash: f285d...249

Nå skal vi IKKE se autister i hver busk, ei heller drive hobbydiagnostisering på nett.

 

Så til HI: Du er ekspert på ditt barn. Det er du som sitter med spisskompetansen her.

Det er nok at du er bekymret. Stol på instinktene dine.

Jeg foreslår at du tar en prat med barnehagen og uttrykker din bekymring. Be dem om å observere din datter, ev.be dem låne en pedagog fra en annen avdeling som kan ta en titt. Alternativt kan du snakke med helsestasjonen eller fastlege. Din datter er bare fem år, men skolestarten nærmer seg. Dersom det skulle være noe er det viktig å finne ut av det før skolestart.

Lykke til

Skjønner absolutt hva du mener. Men samtidig er denne spisskompetansen overtrukket av bias. Jeg vil jo helst tolke alt hun gjør i beste mening! Sammenligner jeg henne med andre 5 åringer, ser jeg at hennes klossete sosiale samspill utpreger seg mer og mer.. Selvfølglig er det ikke slik at hun alltid faller utenfor.. men det er mer unntaket at hun ikke gjør det. Du har nok rett i at dette er noe av betydning ifh. til skolestart ville det vært dumt å la være å få henne vurdert.

En evt utredning er ikke til å kimse av. Det krever mye, og jeg er rett å slett usikker på om jeg bør dra henne igjennom det eller la det fare, og se hvordan det går ila skolen. Men en ting jeg har oppdaget mer og mer er at hun ofte ikke forstår meningsinnholdet i setninger. F eks, slike ting som å si "vi hopper over, hopp i seng, er så mett at jeg jeg ruller.." men ja, hun er bare 5 år.. HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

Jeg synes det virker som du har et realistisk bilde av din datter

Du har helt rett i at ditt blikk vil være partisk og farget at dine følelser for henne, men jeg synes ikke at du skal undergrave din kunnskap.

Dersom du er bekymret for hennes evner til samspill med jevnaldrende og hennes språkforståelse synes jeg at du bør ta grep nå.

En ev.utredning er, slik du sier, ikke gjort i en håndvending. I Norge har vi en "vente-og-se-mentalitet" som ikke alltid er til barnets fordel. De som foretar utredninger er som regel gode med barn. Mange barn opplever testsituasjoner som morsomme og at de får 100% oppmerksomhet fra en voksen, får løse oppgaver, leke osv. (Er selv i gang med testsertifisering og holder mye på med dette om dagen).

Barn er forskjellige og utviklingen går ofte litt i rykk og napp. Ta en prat med ped.leder i første omgang. Be barnehagen om å observere litt. Det kan godt hende at det bare er litt sosial hardtrening, tilrettelegging eller en hjelp fra en spesialpedagog i liten gruppe et par ganger i uken som skal til

Dersom det skulle være en vanske av noe slag hos din datter er det en stor fordel om så mye som mulig er på plass før skolestart slik at overgangen blir så skånsom som mulig.

[Anonym bruker]

 

 

 

Syns det høres ut som litt autistiske trekk, jeg. Det med å ha en hang-up, å ta ting bokstavelig, å ikke finne sin plass sosialt osv

 

Anonymous poster hash: f285d...249

Nå skal vi IKKE se autister i hver busk, ei heller drive hobbydiagnostisering på nett.

 

Så til HI: Du er ekspert på ditt barn. Det er du som sitter med spisskompetansen her.

Det er nok at du er bekymret. Stol på instinktene dine.

Jeg foreslår at du tar en prat med barnehagen og uttrykker din bekymring. Be dem om å observere din datter, ev.be dem låne en pedagog fra en annen avdeling som kan ta en titt. Alternativt kan du snakke med helsestasjonen eller fastlege. Din datter er bare fem år, men skolestarten nærmer seg. Dersom det skulle være noe er det viktig å finne ut av det før skolestart.

Lykke til

Skjønner absolutt hva du mener. Men samtidig er denne spisskompetansen overtrukket av bias. Jeg vil jo helst tolke alt hun gjør i beste mening! Sammenligner jeg henne med andre 5 åringer, ser jeg at hennes klossete sosiale samspill utpreger seg mer og mer.. Selvfølglig er det ikke slik at hun alltid faller utenfor.. men det er mer unntaket at hun ikke gjør det. Du har nok rett i at dette er noe av betydning ifh. til skolestart ville det vært dumt å la være å få henne vurdert.

En evt utredning er ikke til å kimse av. Det krever mye, og jeg er rett å slett usikker på om jeg bør dra henne igjennom det eller la det fare, og se hvordan det går ila skolen. Men en ting jeg har oppdaget mer og mer er at hun ofte ikke forstår meningsinnholdet i setninger. F eks, slike ting som å si "vi hopper over, hopp i seng, er så mett at jeg jeg ruller.." men ja, hun er bare 5 år.. HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

Jeg synes det virker som du har et realistisk bilde av din datter

Du har helt rett i at ditt blikk vil være partisk og farget at dine følelser for henne, men jeg synes ikke at du skal undergrave din kunnskap.

Dersom du er bekymret for hennes evner til samspill med jevnaldrende og hennes språkforståelse synes jeg at du bør ta grep nå.

En ev.utredning er, slik du sier, ikke gjort i en håndvending. I Norge har vi en "vente-og-se-mentalitet" som ikke alltid er til barnets fordel. De som foretar utredninger er som regel gode med barn. Mange barn opplever testsituasjoner som morsomme og at de får 100% oppmerksomhet fra en voksen, får løse oppgaver, leke osv. (Er selv i gang med testsertifisering og holder mye på med dette om dagen).

Barn er forskjellige og utviklingen går ofte litt i rykk og napp. Ta en prat med ped.leder i første omgang. Be barnehagen om å observere litt. Det kan godt hende at det bare er litt sosial hardtrening, tilrettelegging eller en hjelp fra en spesialpedagog i liten gruppe et par ganger i uken som skal til

Dersom det skulle være en vanske av noe slag hos din datter er det en stor fordel om så mye som mulig er på plass før skolestart slik at overgangen blir så skånsom som mulig.

 

Tusen takk for et flott svar. Jeg skal snakke med mannen om dette i morgen. Jeg tror faktisk at vi må undersøke dette nærmere, og du har rett i at det ville være klokt å være på den sikre siden, istedet for å vente å se. HI 

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

[MammantilNurket]

 

 

 

 

 

Syns det høres ut som litt autistiske trekk, jeg. Det med å ha en hang-up, å ta ting bokstavelig, å ikke finne sin plass sosialt osv

 

Anonymous poster hash: f285d...249

Nå skal vi IKKE se autister i hver busk, ei heller drive hobbydiagnostisering på nett.

 

Så til HI: Du er ekspert på ditt barn. Det er du som sitter med spisskompetansen her.

Det er nok at du er bekymret. Stol på instinktene dine.

Jeg foreslår at du tar en prat med barnehagen og uttrykker din bekymring. Be dem om å observere din datter, ev.be dem låne en pedagog fra en annen avdeling som kan ta en titt. Alternativt kan du snakke med helsestasjonen eller fastlege. Din datter er bare fem år, men skolestarten nærmer seg. Dersom det skulle være noe er det viktig å finne ut av det før skolestart.

Lykke til

Skjønner absolutt hva du mener. Men samtidig er denne spisskompetansen overtrukket av bias. Jeg vil jo helst tolke alt hun gjør i beste mening! Sammenligner jeg henne med andre 5 åringer, ser jeg at hennes klossete sosiale samspill utpreger seg mer og mer.. Selvfølglig er det ikke slik at hun alltid faller utenfor.. men det er mer unntaket at hun ikke gjør det. Du har nok rett i at dette er noe av betydning ifh. til skolestart ville det vært dumt å la være å få henne vurdert.

En evt utredning er ikke til å kimse av. Det krever mye, og jeg er rett å slett usikker på om jeg bør dra henne igjennom det eller la det fare, og se hvordan det går ila skolen. Men en ting jeg har oppdaget mer og mer er at hun ofte ikke forstår meningsinnholdet i setninger. F eks, slike ting som å si "vi hopper over, hopp i seng, er så mett at jeg jeg ruller.." men ja, hun er bare 5 år.. HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

Jeg synes det virker som du har et realistisk bilde av din datter

Du har helt rett i at ditt blikk vil være partisk og farget at dine følelser for henne, men jeg synes ikke at du skal undergrave din kunnskap.

Dersom du er bekymret for hennes evner til samspill med jevnaldrende og hennes språkforståelse synes jeg at du bør ta grep nå.

En ev.utredning er, slik du sier, ikke gjort i en håndvending. I Norge har vi en "vente-og-se-mentalitet" som ikke alltid er til barnets fordel. De som foretar utredninger er som regel gode med barn. Mange barn opplever testsituasjoner som morsomme og at de får 100% oppmerksomhet fra en voksen, får løse oppgaver, leke osv. (Er selv i gang med testsertifisering og holder mye på med dette om dagen).

Barn er forskjellige og utviklingen går ofte litt i rykk og napp. Ta en prat med ped.leder i første omgang. Be barnehagen om å observere litt. Det kan godt hende at det bare er litt sosial hardtrening, tilrettelegging eller en hjelp fra en spesialpedagog i liten gruppe et par ganger i uken som skal til

Dersom det skulle være en vanske av noe slag hos din datter er det en stor fordel om så mye som mulig er på plass før skolestart slik at overgangen blir så skånsom som mulig.

Tusen takk for et flott svar. Jeg skal snakke med mannen om dette i morgen. Jeg tror faktisk at vi må undersøke dette nærmere, og du har rett i at det ville være klokt å være på den sikre siden, istedet for å vente å se. HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb

Bare hyggelig Du kan gjerne sende meg pm om du vil.

[Anonym bruker]

Hadde helt klart fått datteren min undersøkt nærmere. Jeg tenker med en gang aspergers. Har hun det er det ingen krise, spesielt ikke med deg som mor. Men skulle det være noe, er det fint å komme tidlig inn ift skolestart og for å hjelpe henne på best mulig måte. Nevøen min har mange av de samme tingene du beskriver, som lukte på ting, mat, dårlig samspill med jevnaldrende, ekstremt godt språk, klossete, tar alt bokstavlig og har man gjort en ting en gang, skal det bli en vane (is på bensinstasjonen) i tillegg til flere andre særtrekk.

Kan jo være helt normale ting også, men det er nok til at jeg ville undersøke det hvertfall.

 

Anonymous poster hash: 017ea...cca

[Anonym bruker]

Hadde helt klart fått datteren min undersøkt nærmere. Jeg tenker med en gang aspergers. Har hun det er det ingen krise, spesielt ikke med deg som mor. Men skulle det være noe, er det fint å komme tidlig inn ift skolestart og for å hjelpe henne på best mulig måte. Nevøen min har mange av de samme tingene du beskriver, som lukte på ting, mat, dårlig samspill med jevnaldrende, ekstremt godt språk, klossete, tar alt bokstavlig og har man gjort en ting en gang, skal det bli en vane (is på bensinstasjonen) i tillegg til flere andre særtrekk.

Kan jo være helt normale ting også, men det er nok til at jeg ville undersøke det hvertfall.

 

Anonymous poster hash: 017ea...cca

Sier du det ja..Skal være ærlig å si jeg også har tenkt tanken! Pga hennes intensitet og rigiditet. Men hvordan var han ang. mat? Stemmer det jeg skriver overens med hans forhold til mat? HI

 

Anonymous poster hash: 8219a...dbb