Gravid til tross for angrepille, snart konisering

[Anonym bruker]

Fikk en svak svak positiv test for noen dager siden som bare har blitt sterkere. Nå har den blitt veldig positiv så kan se ut som jeg er gravid.

 

Vært veldig forsiktige unntatt en gang, hvor vi hoppet av og mannen ventet litt for lenge slik at jeg tok angrepille da vi ble usikre.

Å nå er jeg altså gravid.

Oppdaget celleforandringer i Januar og har time til konisering iløpet av April.

Skal ha narkose.

 

Andre som har vært gravide under konisering? Hatt narkose tidlig i svangerskapet?

 

Huff, blir så usikker på alt.

Mamma til to skjønne, og tenkt litt på å prøve på tredjemann til høsten.

Kom litt brått på, og med alt dette samtidig ..

 

Anonymous poster hash: 1222b...9d3

[Anonym bruker]

Skrevet 08 april 2015 - 20:17

Hei,

Skriver dette innlegget da jeg har googlet for å prøve å finne andre som har opplevd koniseringen som problematisk, men det er rett og slett lite info om dette. Hvis du har sart mage og ikke tåler detaljer bør du ikke lese videre. Kan nok være noen stavefeil her og der (skriver på en knust iPhone).

 

I fjor hadde jeg et virkelig turbulent år hvor jeg både mistet en liten en og fant ut at jeg hadde cin3 (celleforandringer).

Ble operert 23 mars i år (narkose), og fikk beskjed om å ta det med ro i 2 uker (ser at andre rundt omkring tar egenmelding osv, men legen mente det ville ta lenger tid). Legen som jeg fikk snakke med sa at livmorhalsen var bred og at de måtte fjerne 4 biter. De var bekymret for blødninger så jeg måtte ha i "tampongen" (bandasjene) til leggetid og ta det med ro da fremover og ligge så mye som mulig. Dristet med til å hente sønnen min på skolen og være med mannen min på butikken i løpet av den første uka, men løftet ingenting og tok det helt med ro på sofaen resten av tiden. Hostet mye (+småfeber), og det var da blødninger frem til rundt 7 dag. Da roet det seg ned og var bare en rosa utflod frem til kaoset begynte neste kveld. På den 8 kvelden begynte det (beklager detaljene) å komme 4-6 cm lange blodklumper og massive magesmerter. Hele toalettet var fylt med blod nedover kantene og alt bare rant.

Jeg var til og fra toalettet hele kvelden. Hadde satt på og hengt opp 4 klesvasker i løpet av den dagen så det kan ha stresset kroppen unødvendig nye slik at skorpene falt av før de var klare. Måtte til slutt ringe legevakta utpå kvelden da det bare fortsatte å komme blod i store mengder. Ble enige med dem om at mannen min skulle kjøre meg dit da han kom hjem fra jobb den kvelden/natta men han kom ikke hjem før halv 1. Blødningene roet seg en del etter at jeg lå helt stille over en periode så vi ble enige med legevakta om at jeg bare skulle ligge rolig for å roe blødningene videre. Medium blødninger fortsatte over de neste dagene frem til sykemeldingen og Påsken var over. Jeg tok ikke en eneste tur på fjellet og lå for det meste på sofaen eller satt på stolen. Prøvde å kreke meg på jobb nå tirsdag, men gikk sjøgang og burde nok ikke ha kjørt til jobb den dagen. Ble svimmel og dårlig etter at skorpene gikk av og blødningene tiltok. Jeg mistet ned mange ting (blant annet telefonen min slik at den knuste) og ble helt susete og glemsk. Startet opp med jerntabletter for at det skulle bli litt bedre, men det var fortsatt ikke nok for å stabilisere det. Måtte da til slutt krype til korset angående blødningene og bieffektene og ringte da Gyn pol, men de henviste meg da til fastlegen først. Endte opp med en lege som var usikker på konisering og i samråd med Gyn pol klarte hun å utføre en gyn undersøkelse som konkluderte med det samme som jeg sa til Gyn- opphovnet mage, underliv, mye blødninger, svimmel og stikninger i magen. Fikk rekvisisjon til drosje da legen mente at jeg ikke burde kjøre (svimmel og hadde allerede kjørt utenfor hvitstripa 2x på vei tilbake fra jobb over til legekontoret), og kom inn til Gyn pol etter en times tid. Fikk samme overlegen som oppdaget celleforandringene, og hun er heldigvis veldig nøye. Hun sa at det konstant sev ut blod fra livmorhalsen der de hadde konisert og begynte å pensle det med en syre for å etse områdene for å stoppe blødningene. Hun ga meg beskjed om at blødningene snart ville stoppe og at det ville bli bedre. Livmorhalsen sved som besatt etter de to undersøkelsene og smertestillende var et must etterpå. Det var omtrent på samme smertenivået som spontanaborten jeg hadde i fjor... Det har nå gått litt over et døgn og smertene har for det meste avtatt, men fortsatt relativt store blødninger (toalettbesøk 1-3x i timen), svimmelheten har blitt litt bedre, og jeg er litt klarere i hodet nå.

Prøvingen må definitivt vente frem til alt har grodd. Legen hos Gyn pol ga meg beskjed om at jeg ikke burde bli gravid før etter sommeren- det ville bli komplisert og gi flere problemer sa hun (forøvrig ikke noe problem nå som mannen min har gått i sølibat etter dette). Er sykemeldt ut uka igjen(3 uka på rad nå) i påvente av at blødningene skal stoppe og alt skal gro igjen. Hodet mitt har vært fraværende, har mistet ned mange ting, vært svimmel og veldig glemsk. Dette er ting man bør være forberedt på etter en konisering- rett og slett som ammetåka. I august/september skal vi begynne på provera igjen, men også ta pergotime. Får krysse fingrene for at det ikke blir mer komplikasjoner rundt koniseringen og at vi blir heldige med de neste forsøkene våre på en liten en. Vi har prøvd nå i snart 3 år, og mellom pcos og konisering tror jeg at vi trenger all den hjelpen vi kan få fra sykehuset. Jeg håper at dette kan hjelpe andre som skal koniseres slik at de faktisk er forberedt på at det kan oppstå komplikasjoner.

 

Lykke til med prøvingen!

 

Anonymous poster hash: 45413...dac

[elibjo]

Tror ikke du kan koniseres når du er gravid. Ring sykehuset og spør! På inkallingen min sto det at jeg måtte ta en graviditetstest først, og de spør på sykehuset for å forsikre seg om at du ikke er gravid.

Men hvis det er svært alvorlige celleforandringer, så kanskje de gjør det likevel.

 

Ring sykehuset snarest og spør

[Anonym bruker]

Takk for svar 😊

 

Får ringe sykehuset på mandag.

Da jeg fikk svaret på celleprøvene var jeg sen med mensen og fortalte d til legen som ville sjekke om jeg var gravid.(Var ikke det)

Hun sa da at hadde jeg vært det måtte jeg uansett gjennom konisering fordi jeg ikke kunne gå med de celleforandringene i gjennom et helt svangerskap.

 

Så konisering blir det nok.

Men må jo gjennom narkose også.

 

Spørs om man bare må ta risikoen.

Enten går d eller så går d galt.

Men ifht narkose er jeg mer skeptisk.

 

Uansett om det er baby i magen min så er det uansett veldig tidlig og man vet jo ikke om det vil gå uansett men får sjekke med sykehuset til uka.

 

 

Anonymous poster hash: 1222b...9d3