Hva gjør dere hvis dere vlir bedt bort og absolutt ikke liker maten?

[*Miss Marple*]

 

 

 

Ikke spis deg dårlig for andres skyld. Må da være helt greit å si at man ikke synes noe om enkelte matretter. Takler ikke verten det kan hun/han bare ha det så godt.

 

 

Man blir ikke dårlig av frisk mat med mindre man har allergier.

 

Se for deg følgende:

 

Anne inviterer Gro, Borghild og Solfrid på middag. Hun har stått på kjøkkenet i flere timer for å lage en deilig 3-retters middag. Hun serverer kamskjell til forrett og biff med grønnsaker og fløtegratinerte poteter til hovedrett. Til dessert serverer hun pavlova.

 

Gro liker ikke skalldyr så hun spiser ikke forretten. Borghild er på lavkarbo og spiser forretten, men får problemer med hovedretten fordi noen av grønnsakene til biffen er rotgrønnsaker som hun ikke spiser. Hun plukker ut de grønnsakene hun liker og har ved siden av biffen. Potetene spiser hun ikke. Gro på sin side blir kvalm av for mye kjøtt, så hun spiser rundt kantene og forsyner seg av potetene. Solfrid spiser høflig både forrett og hovedrett, men må sammen med Borghild, som er på lavkarbo, avstå fra desserten fordi hun blir kvalm av pisket krem.

 

Neste gang Anne skal invitere på middag inviterer hun heller Therese, Hilde og Janne.

Jeg for min del har såpass god kontakt med mine venninner at jeg hadde visst dette om dem før jeg inviterte dem og dermed laget noe annet. Når jeg inviterer til større middager for 3-4-5 venner, sender jeg rett og slett en sms og spør om det er noe spesielt de enten ikke liker, tåler eller kan/bør spise for tiden om jeg er litt usikker, men som regel vet jeg det om Kari er på lavkarbo, Solrun er vegetarianer og Silje ikke får ned skalldyr og lager derfor mat ut i fra den kunnskapen. Det tar jeg som en utfordring, og synes slett ikke det er noe problem.

 

I HI's tilfelle ville jeg tatt med f.eks. noen oster eller et fat med spekemat pent dandert på et fat med litt druer, melon el og gitt til vertinnen som er vertinnegave, og så diskret forsynt meg tidlig og litt ekstra mye av eget fat og dermed unngått hele reke-problemstillingen.

Anonymous poster hash: c77df...a52

 

Jeg liker å lage mat og å prøve ut nye retter. Vil derfor ikke ha kresne gjester, men gjester som er glad i å smake nye ting og som setter pris på god mat.

Jeg tenker at det tross alt er samværet med gjestene som er viktig, og jeg lager maten for dem. Om min beste venninne hadde vært kresen så hadde jeg selvsagt ikke kuttet henne fra sammenkomster fordi hun ikke spiste alt jeg lagde!

 

Jeg er enig i at voksne, friske mennesker bør ta seg sammen og spise det som blir servert, men jeg tar altså ikke matlaging så seriøst at jeg utelater ellers hyggelige mennesker pga små særegenheter.

[overlord]

 

 

Ikke spis deg dårlig for andres skyld. Må da være helt greit å si at man ikke synes noe om enkelte matretter. Takler ikke verten det kan hun/han bare ha det så godt.

 

Man blir ikke dårlig av frisk mat med mindre man har allergier.

 

 

 

Det kan man da utmerket godt bli. Jeg er ikke allergisk mot fett, men blir allikevel syk hvis jeg får for mye fett i maten. Diarre og kvalme. Mannen min er ikke allergisk mot tomat, selleri eller melne poteter, fett, rødt kjøtt, røkt kjøtt etc, men tåler allikevel ikke dette.

Som vert ønsker man vel å gjøre det beste for gjestene sine? Da aksepterer man at gjestene legger til side mat de ikke tåler, istedet for å bli dårlige. Evnt at gjestene tar med noe de tåler å spise slik at de slipper å bli dårlige.

 

Eller mener du at du hadde latt være å invitere mannen og meg på grilling fordi vi blir syke av å spise pølse, men ikke har en allergi å skilte til?

 

 

Man blir ikke syk om man ikke er allergisk eller har intoleranse. Jeg er klar over at mange har intoleranse mot enkelte typer matvarer uten at det kan påvises allergi. Det er selvsagt greit, men når jeg inviterer venner til middag inviterer jeg dem som liker maten jeg lager oftere enn de kresne. 

Endret 12. april 2015 av overlord

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

 

 

Ikke spis deg dårlig for andres skyld. Må da være helt greit å si at man ikke synes noe om enkelte matretter. Takler ikke verten det kan hun/han bare ha det så godt.

Man blir ikke dårlig av frisk mat med mindre man har allergier.

 

Se for deg følgende:

 

Anne inviterer Gro, Borghild og Solfrid på middag. Hun har stått på kjøkkenet i flere timer for å lage en deilig 3-retters middag. Hun serverer kamskjell til forrett og biff med grønnsaker og fløtegratinerte poteter til hovedrett. Til dessert serverer hun pavlova.

 

Gro liker ikke skalldyr så hun spiser ikke forretten. Borghild er på lavkarbo og spiser forretten, men får problemer med hovedretten fordi noen av grønnsakene til biffen er rotgrønnsaker som hun ikke spiser. Hun plukker ut de grønnsakene hun liker og har ved siden av biffen. Potetene spiser hun ikke. Gro på sin side blir kvalm av for mye kjøtt, så hun spiser rundt kantene og forsyner seg av potetene. Solfrid spiser høflig både forrett og hovedrett, men må sammen med Borghild, som er på lavkarbo, avstå fra desserten fordi hun blir kvalm av pisket krem.

 

Neste gang Anne skal invitere på middag inviterer hun heller Therese, Hilde og Janne.

Jeg har spiseforstyrrelse som gjør at jeg sliter veldig med å spise enkelte ting. Hvis man brekker seg av forskjellige ting (noe man ikke kan kontrollere), så synes jeg det er bedre å takke nei enn å sitte å spise til man evt. kaster opp. Og hadde mim venninne vært sånn, så hadde jeg nok uansett ikke ønsket å komme tilbake.

 

Må si at jeg har såpass omtanke for mine venner at jeg spør på forhånd hva de liker, som oftest har jeg nok kunnskap om dem at jeg egentlig vet hva de absolutt ikke liker, jeg vet det også hvis noen er på diett. Hvis jeg da inviterer dem på middag tilpasser jeg såklart menyen etter det. Er det virkelig normalt å invitere på ett eller annet uten å bry seg ett sekund med å sjekke om de man inviterer kunne tenke seg å spise det? Jeg vil at gjestene mine skal kose seg jeg, ikke tvinge i seg mat de ikke liker.

[Anonym bruker]

 

 

 

Ikke spis deg dårlig for andres skyld. Må da være helt greit å si at man ikke synes noe om enkelte matretter. Takler ikke verten det kan hun/han bare ha det så godt.

 

Man blir ikke dårlig av frisk mat med mindre man har allergier.

 

 

 

Det kan man da utmerket godt bli. Jeg er ikke allergisk mot fett, men blir allikevel syk hvis jeg får for mye fett i maten. Diarre og kvalme. Mannen min er ikke allergisk mot tomat, selleri eller melne poteter, fett, rødt kjøtt, røkt kjøtt etc, men tåler allikevel ikke dette.

Som vert ønsker man vel å gjøre det beste for gjestene sine? Da aksepterer man at gjestene legger til side mat de ikke tåler, istedet for å bli dårlige. Evnt at gjestene tar med noe de tåler å spise slik at de slipper å bli dårlige.

 

Eller mener du at du hadde latt være å invitere mannen og meg på grilling fordi vi blir syke av å spise pølse, men ikke har en allergi å skilte til?

 

 

Man blir ikke syk om man ikke er allergisk eller har intoleranse. Jeg er klar over at mange har intoleranse mot enkelte typer matvarer uten at det kan påvises allergi. Det er selvsagt greit, men når jeg inviterer venner til middag inviterer jeg dem som liker maten jeg lager oftere enn de kresne. 

 

Jeg tåler av og til sjokolade, andre ganger ikke. Jeg tåler av og til melkeprodukter, andre ganger ikke. Ingen påviselige intoleranser eller allergier, og det er bare av og til at jeg reagerer. 

 

Som barn hadde jeg diarè nesten daglig, uten at det kunne påvises noe galt. Spiste jeg noe magen ikke var vant til, kom det rett ut igjen. En tilvenningsprosess gjorde at jeg ofte tålte det bedre. Jeg tåler ting bedre nå som voksen, helt til i forfjor. Siden har jeg fått påvist IBS. Av og til tåler jeg alt, andre ganger tåler jeg ingenting. Så det er ikke alltid jeg spiser det jeg blir servert, om jeg ikke ønsker å ta sjansen på å bli dårlig eller er i en dårlig periode. Ingen som har tatt seg nær av det, såvidt jeg vet, og jeg blir alltid invitert igjen!

 

Noen har rett og slett sart mage/tarm, uten at det trenger å være intoleranser eller allergier. 

 

Anonymous poster hash: 1a3f7...780

[overlord]

 

 

 

Ikke spis deg dårlig for andres skyld. Må da være helt greit å si at man ikke synes noe om enkelte matretter. Takler ikke verten det kan hun/han bare ha det så godt.

Man blir ikke dårlig av frisk mat med mindre man har allergier.

 

Se for deg følgende:

 

Anne inviterer Gro, Borghild og Solfrid på middag. Hun har stått på kjøkkenet i flere timer for å lage en deilig 3-retters middag. Hun serverer kamskjell til forrett og biff med grønnsaker og fløtegratinerte poteter til hovedrett. Til dessert serverer hun pavlova.

 

Gro liker ikke skalldyr så hun spiser ikke forretten. Borghild er på lavkarbo og spiser forretten, men får problemer med hovedretten fordi noen av grønnsakene til biffen er rotgrønnsaker som hun ikke spiser. Hun plukker ut de grønnsakene hun liker og har ved siden av biffen. Potetene spiser hun ikke. Gro på sin side blir kvalm av for mye kjøtt, så hun spiser rundt kantene og forsyner seg av potetene. Solfrid spiser høflig både forrett og hovedrett, men må sammen med Borghild, som er på lavkarbo, avstå fra desserten fordi hun blir kvalm av pisket krem.

 

Neste gang Anne skal invitere på middag inviterer hun heller Therese, Hilde og Janne.

Jeg har spiseforstyrrelse som gjør at jeg sliter veldig med å spise enkelte ting. Hvis man brekker seg av forskjellige ting (noe man ikke kan kontrollere), så synes jeg det er bedre å takke nei enn å sitte å spise til man evt. kaster opp. Og hadde mim venninne vært sånn, så hadde jeg nok uansett ikke ønsket å komme tilbake.

 

Må si at jeg har såpass omtanke for mine venner at jeg spør på forhånd hva de liker, som oftest har jeg nok kunnskap om dem at jeg egentlig vet hva de absolutt ikke liker, jeg vet det også hvis noen er på diett. Hvis jeg da inviterer dem på middag tilpasser jeg såklart menyen etter det. Er det virkelig normalt å invitere på ett eller annet uten å bry seg ett sekund med å sjekke om de man inviterer kunne tenke seg å spise det? Jeg vil at gjestene mine skal kose seg jeg, ikke tvinge i seg mat de ikke liker.

 

 

Det er ikke en menneskerett å bli invitert på middag. Jeg inviterer dem som elsker mat da maten jeg lager fortjener å bli elsket 

[Anonym bruker]

Inviterer jeg på middag håper jeg at gjestene sier ifra på forhånd om de ikke liker menyen, så jeg kan ta hensynm koseligere enn at gjestene pirker i maten.

 

Anonymous poster hash: d0446...93d

[Mamma_til_2]

Jeg spiser ikke biff, dette vet mine venner og familie, blir jeg bedt bort til noen av de og det serveres biff så er det helt innafor at jeg spiser tilbehør!

Men skal jeg til "fremmede" og spise og de serverer biff så spiser jeg litt av den for og være høflig, og jeg blir dårlig av biff/ rødt kjøtt.

[Hønemor30]

Jeg har alltid masse tilbehør. Om du kjenner verten vet du kanskje hvordan de serverer reker.

Du kan enten stå over maten og komme senere. Ikke spise, eller ta med deg noe annet. Ikke la noen reker ødelegge en hyggelig kveld

[Anonym bruker]

Jeg sier det rett ut at "for å være ærlig liker jeg ikke *navnet på maten*". Hvis man sier at man liker det, lyger man seg fast og risikerer å få det servert igjen. Bedre å være ærlig fra første stund.

Anonymous poster hash: 6e35d...ba3

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

 

 

 

 

Ikke spis deg dårlig for andres skyld. Må da være helt greit å si at man ikke synes noe om enkelte matretter. Takler ikke verten det kan hun/han bare ha det så godt.

Man blir ikke dårlig av frisk mat med mindre man har allergier.

 

Se for deg følgende:

 

Anne inviterer Gro, Borghild og Solfrid på middag. Hun har stått på kjøkkenet i flere timer for å lage en deilig 3-retters middag. Hun serverer kamskjell til forrett og biff med grønnsaker og fløtegratinerte poteter til hovedrett. Til dessert serverer hun pavlova.

 

Gro liker ikke skalldyr så hun spiser ikke forretten. Borghild er på lavkarbo og spiser forretten, men får problemer med hovedretten fordi noen av grønnsakene til biffen er rotgrønnsaker som hun ikke spiser. Hun plukker ut de grønnsakene hun liker og har ved siden av biffen. Potetene spiser hun ikke. Gro på sin side blir kvalm av for mye kjøtt, så hun spiser rundt kantene og forsyner seg av potetene. Solfrid spiser høflig både forrett og hovedrett, men må sammen med Borghild, som er på lavkarbo, avstå fra desserten fordi hun blir kvalm av pisket krem.

 

Neste gang Anne skal invitere på middag inviterer hun heller Therese, Hilde og Janne.

Jeg har spiseforstyrrelse som gjør at jeg sliter veldig med å spise enkelte ting. Hvis man brekker seg av forskjellige ting (noe man ikke kan kontrollere), så synes jeg det er bedre å takke nei enn å sitte å spise til man evt. kaster opp. Og hadde mim venninne vært sånn, så hadde jeg nok uansett ikke ønsket å komme tilbake.

 

Må si at jeg har såpass omtanke for mine venner at jeg spør på forhånd hva de liker, som oftest har jeg nok kunnskap om dem at jeg egentlig vet hva de absolutt ikke liker, jeg vet det også hvis noen er på diett. Hvis jeg da inviterer dem på middag tilpasser jeg såklart menyen etter det. Er det virkelig normalt å invitere på ett eller annet uten å bry seg ett sekund med å sjekke om de man inviterer kunne tenke seg å spise det? Jeg vil at gjestene mine skal kose seg jeg, ikke tvinge i seg mat de ikke liker.

 

 

Det er ikke en menneskerett å bli invitert på middag. Jeg inviterer dem som elsker mat da maten jeg lager fortjener å bli elsket 

 

Nei det er klart Men inviterer du ikke på middag for det sosiale iblandt da ? Ofte kan jeg spørre en venninne feks om hun vil komme på middag på lørdag, om hun sier ja, så spør jeg om hva hun har lyst til å spise. Men nå har jeg sånn typ 4 venner og resten er bare bekjente, blir kanskje noe annet om man har en stor vennekrets ?

[Gjest Antarctica]

Ojojoj.

Here we go again.

Jeg må jo først tone flagg og innrømme at jeg er som Overlord: pirkete prinsesser er det verste jeg vet. Jeg lager heller mat til matelskere som jeg vet vil nyte måltidet, snakke om smaksnyanser og tidligere matopplevelser underveis, og som generelt er interessert i mat og smak, ikke bare i å fylle magen.

 

Og i alle tråder som dette kommer det masse svar med «hva hvis» og alle unntakene. Så la oss ta alle: hvis man vet at gjesten er allergisk, vegetarianer, muslim eller noe annet spesielt som begrenser hva hun kan spise, så selvsagt serverer man ikke akkurat det med vitende og vilje.

 

Men når det er sagt – å spise hos andre er mer enn å innta proteiner, fett og karbohydrater. All menneskelig samhandling er underlagt visse konvensjoner. Å gå i bursdag er en type samhandling. Å gå på årsmøte i skytterlaget er en annen. Om du ikke spiser kjeksen og drikker kaffen på årsmøtet er det neppe noen stor sak. Der kan man også godt si at man ikke liker verken kjeks eller kaffe.

 

Men å spise middag hos folk er også på en måte å få en gave. Og rollen som gjest innebærer også en forpliktelse, selv om mange ser ut til å tro at det handler om å bli gjort stas på!

 

La oss sammenligne det med gaver: Å motta gaver i bursdag, og så gi sølvsmykket tilbake til giveren med beskjed om at «gull er penest på meg», eller åpne en pakke med en bok i, for så å svare «jeg leser aldri krim!», er helt utenfor det akseptable. Da har man brutt konvensjonene for det å gi og motta gaver. De uskrevne reglene sier at du skal svare «for et vakkert smykke!» selv om du aldri vil gå med det, eller «det er sikkert en spennende bok» selv om du ikke akter å lese den.

 

Man kan jo gjøre som mange av dere gjør, og si at som giver vil man gjerne vite hva mottakeren blir glad for, og at man heller gir henne en biografi hvis hun er ærlig om at hun ikke liker krim. Samtidig endrer det litt på vektforholdet i relasjonen! Å fortelle hva man ønsker seg er vel og bra, men alle reagerer jo på ønskelister som er så spesifikke at de ligner bestillingslister? Da kan jo mottakeren heller få en tusenlapp og kjøpe noe til seg selv, ikke sant? Så hvorfor stå og lage mat folk ikke vil ha, hva med å gi henne noen penger så hun kan ringe etter pizza i stedet?

 

Jeg syns man skal ha respekt både for gjesten OG vertskapet, og ikke minst for hele situasjonen i det å stelle til middag for andre. Det er forbundet med noen konvensjoner det også, og å bare overlate ansvaret til vertskapet med «vil du ikke heller ha gjester som trives» blir helt feil. Det blir som om de du gir julegaver til skal komme med en detaljert liste, og argumentet «vil du ikke heller ha fornøyde mottakere».

 

For svaret da kan fort bli at fornøyde mottakere er fint, men utakknemlige mottakere gidder jeg ikke gi gaver til. Og sånn er det litt med mat også. Er man voksen, så innser man sitt eget ansvar i det å lage en god relasjon, og den ligger ikke kun hos den andre. Man kan godt spise lite av det man ikke liker, og likevel gjøre stas på vertinnen og hennes anstrengelser.

[Mrs Smith]

Ring vertinnen og si at du ikke liker reker, og at du tar med ett krabbeskjell.

Enkelt og greit. Hun blir garantert ikke fornærmet. Verre hvis du lager en stor sal av det i selskapet.

Det er mange som ikke spiser reker.

Har en kompis som ikke spiser reker fordi han ikke gidder å skrelle de, 😳da ber jeg han spise loff og salat.

[Anonym bruker]

Bare vær ærlig og si det som det er. Ikke begynn med løgn ihvertfaall.

Si at du kan ta med deg mat selv. F. Eks laks eller spekemat.

 

Null stress

 

Anonymous poster hash: 80dcc...2a7

[Gjest Hercule Poirot]

Det er noe jeg ikke forstår her, tror jeg.

Er det voksne mennesker som sier at de "ikke liker" sånn og slik mat. Liker ikke? Voksne folk? Hæ?

 

I mitt hode er "å ikke like" noe barn, som regel i uvitenhet, kan si. Som voksen kan man, etter min mening, ev. si at man "dessverre ikke spiser" enkelte ting. Og "enkelte ting" bør ikke være vanlig mat. Og for å understreke, dette handler om voksne, friske mennesker, ikke om de som av medisinske årsaker ikke kan spise ulike ting.

[Superdolly]

Det er noe jeg ikke forstår her, tror jeg.

Er det voksne mennesker som sier at de "ikke liker" sånn og slik mat. Liker ikke? Voksne folk? Hæ?

I mitt hode er "å ikke like" noe barn, som regel i uvitenhet, kan si. Som voksen kan man, etter min mening, ev. si at man "dessverre ikke spiser" enkelte ting. Og "enkelte ting" bør ikke være vanlig mat. Og for å understreke, dette handler om voksne, friske mennesker, ikke om de som av medisinske årsaker ikke kan spise ulike ting.

Enig i dette. Jeg hadde syntes det var mer enn sært hvis noen ringte meg før et middagsselskap og fortalte at de ikke liker maten jeg hadde planlagt å servere. Allergi og intoleranse, greit nok. Og jeg krever absolutt ikke legeattest heller.

 

Hadde noen ringt meg og sagt at de ikke liker det jeg hadde planer om å servere, ville jeg selvsagt stilt opp med noe annet. Men jeg ville ha tenkt at det var helt rart. Personlig har jeg jobbet mye med barna min for å få bort "liker ikke"-kommentarene, og klart det, før skolealder...

[Anonym bruker]

Det er veldig spesielt å kun servere reker. Reker er det veldig vanlig ikke å like siden smaken og konsistensen er svært særegen.

Vær ærlig. En vert/vertinne kan ikke forvente at alle liker reker. Det blir litt som å servere råtne asiatiske egg å bli overrasket når enkelte ikke klarer å få det ned.

 

Eventuelt fikk opp etter maten.

 

Anonymous poster hash: c5402...ad7

Er reker noe mange ikke liker?? Har faktisk aldri møtt på noen som ikke liker reker, det smaker bare salt og mildt..

 

Anonymous poster hash: 4381d...bd5

[Anonym bruker]

Det er noe jeg ikke forstår her, tror jeg.

Er det voksne mennesker som sier at de "ikke liker" sånn og slik mat. Liker ikke? Voksne folk? Hæ?

 

I mitt hode er "å ikke like" noe barn, som regel i uvitenhet, kan si. Som voksen kan man, etter min mening, ev. si at man "dessverre ikke spiser" enkelte ting. Og "enkelte ting" bør ikke være vanlig mat. Og for å understreke, dette handler om voksne, friske mennesker, ikke om de som av medisinske årsaker ikke kan spise ulike ting.

Desverre så spiser jeg ikke sushi og blåskjell, dvs jeg liker det ikke.

Har smakt det og da brakk jeg meg så jeg nesten kastet opp.

Så hva skal jeg gjøre da?

Jeg må vel kunne si at desverre så liker jeg ikke disse to tingene.

At noen skal bli sure for det finner jeg merkelig.

Tenk så enkelt det hadde vært hvis alle likte alt. Men slik er det faktisk ikke.

Smaken er som baken, nemlig delt.

 

Anonymous poster hash: 5b24c...2c5

[Gjest Antarctica]

 

Det er noe jeg ikke forstår her, tror jeg.

Er det voksne mennesker som sier at de "ikke liker" sånn og slik mat. Liker ikke? Voksne folk? Hæ?

 

I mitt hode er "å ikke like" noe barn, som regel i uvitenhet, kan si. Som voksen kan man, etter min mening, ev. si at man "dessverre ikke spiser" enkelte ting. Og "enkelte ting" bør ikke være vanlig mat. Og for å understreke, dette handler om voksne, friske mennesker, ikke om de som av medisinske årsaker ikke kan spise ulike ting.

Desverre så spiser jeg ikke sushi og blåskjell, dvs jeg liker det ikke.

Har smakt det og da brakk jeg meg så jeg nesten kastet opp.

Så hva skal jeg gjøre da?

Jeg må vel kunne si at desverre så liker jeg ikke disse to tingene.

At noen skal bli sure for det finner jeg merkelig.

Tenk så enkelt det hadde vært hvis alle likte alt. Men slik er det faktisk ikke.

Smaken er som baken, nemlig delt.

 

Anonymous poster hash: 5b24c...2c5

 

Handler vel ikke om at du ikke kan si det. Her og nå, og hjemme, kan du si det så mye du vil.

Men om du kommer til en fest der det serveres, og sier det dem som har stått og laget det for å glede sine gjester, da er det en infantil og ikke særlig dannet måte å opptre på.

Og det blir faktisk ikke bedre av at man forsterker utsagnet med "jeg brekker meg" o.l.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri sagt noe til verten, hadde spist det jeg hadde likt og mindre av det jeg ikke liker. Har tynet meg gjennom fiskelever og rogn, smalahovud og all verdens ufyseligheter i selskaper, synes det er frekt å si at man ikke liker noe. Hvis dem spør under selskapet om hvorfor du ikke spiser det, så kan mna jo si at du ikke er så glad i det.. Men hadde ikke sagt det på forhånd, da føler vel vertinnen seg forpliktet til særbevertning av den som ikke liker det.

Anonymous poster hash: 4381d...bd5

[Anonym bruker]

 

Det er noe jeg ikke forstår her, tror jeg.

Er det voksne mennesker som sier at de "ikke liker" sånn og slik mat. Liker ikke? Voksne folk? Hæ?

 

I mitt hode er "å ikke like" noe barn, som regel i uvitenhet, kan si. Som voksen kan man, etter min mening, ev. si at man "dessverre ikke spiser" enkelte ting. Og "enkelte ting" bør ikke være vanlig mat. Og for å understreke, dette handler om voksne, friske mennesker, ikke om de som av medisinske årsaker ikke kan spise ulike ting.

Desverre så spiser jeg ikke sushi og blåskjell, dvs jeg liker det ikke.

Har smakt det og da brakk jeg meg så jeg nesten kastet opp.

Så hva skal jeg gjøre da?

Jeg må vel kunne si at desverre så liker jeg ikke disse to tingene.

At noen skal bli sure for det finner jeg merkelig.

Tenk så enkelt det hadde vært hvis alle likte alt. Men slik er det faktisk ikke.

Smaken er som baken, nemlig delt.

 

Anonymous poster hash: 5b24c...2c5

 

Da spiser du før du drar og sier til vertinnen at du desverre ikke kan spise det men at du har tatt forhåndsregler og spist på forhånd.

 

Anonymous poster hash: 4381d...bd5

[MammantilNurket]

Si at du har utviklet skalldyrallergi og tilby deg å ta med noe selv

[Gjest Maiken og barna]

 

 

Det er noe jeg ikke forstår her, tror jeg.

Er det voksne mennesker som sier at de "ikke liker" sånn og slik mat. Liker ikke? Voksne folk? Hæ?

 

I mitt hode er "å ikke like" noe barn, som regel i uvitenhet, kan si. Som voksen kan man, etter min mening, ev. si at man "dessverre ikke spiser" enkelte ting. Og "enkelte ting" bør ikke være vanlig mat. Og for å understreke, dette handler om voksne, friske mennesker, ikke om de som av medisinske årsaker ikke kan spise ulike ting.

Desverre så spiser jeg ikke sushi og blåskjell, dvs jeg liker det ikke.

Har smakt det og da brakk jeg meg så jeg nesten kastet opp.

Så hva skal jeg gjøre da?

Jeg må vel kunne si at desverre så liker jeg ikke disse to tingene.

At noen skal bli sure for det finner jeg merkelig.

Tenk så enkelt det hadde vært hvis alle likte alt. Men slik er det faktisk ikke.

Smaken er som baken, nemlig delt.

 

Anonymous poster hash: 5b24c...2c5

 

Vi ble bedt i middagsselskap i går. 10 men esker. Det ble servert sushi noe jeg Ikke synes noe om. Men jeg er da voksen, klarer 2-3 biter og tar heller mer av tilbehøret som grønnsakene.

 

Å sitte som voksen ved middagsbordet "liker ikke" er bare super sært

[Keiserpingvin]

Som vertinne synes jeg det er mye bedre å få beskjed på forhånd om noen ikke liker det som skal serveres. Jeg har ingen høytidelige tanker om meg selv som vertinne og kokk, og lager mer enn gjerne noe annet til en som ikke liker det jeg har planlagt. Men det fordrer som oftest at de gir beskjed på forhånd, så jeg har tiden til det. Så jeg pleier å opplyse om hva jeg skal lage når jeg inviterer, og så spør jeg samtidig om det er noe de liker. 

[Anonym bruker]

Hvis de serverer loff og salat til, så spiser du det.

Jeg skjønner deg veldig godt, jeg liker heller ikke reker.....

Anonymous poster hash: d0a9f...496

[Anonym bruker]

Ungene får beskjed om å spise det de får servert enten de er hjemme eller borte, og denne regelen gjelder selvfølgelig også for voksne. Kresne voksne får si de er mette eller spise tilbehøret eller faktisk være voksne og spise litt av det de blir servert. 

Anonymous poster hash: 9982a...184