Bekymret for utv. til gutten min. 16 mnd

[Anonym bruker]

Synes det virker som du stresser veldig, sammenlikner deg for mye med alle andre og leter med lupe etter "problemer". Hvis du slapper av litt, lar sønnen din være den han er, og tar tiden til hjelp, så tror jeg dette kommer til å gå kjempefint! Anonymous poster hash: b0b8e...d8d

Nå vet jeg ikke om du har lest hele tråden her,... Men det er psykologer, leger, autismespesialister, barnehagen( selv om de ser en positiv utvikling ) og ppt som er bekymret for gutten min. Jeg har utsatt utredningen for jeg ser at nå skjer det så mye. De har sånn nesten satt en autismediagnose på han. Jeg tror det er feil. Og jeg ønsker ikke det på papiret hvis det viser seg å ikke stemme. Da han var 16 mnd var jeg veldig bekymret. Nå som han er 2,5 år ser jeg det har skjedd mye, og han er ikke så altfor ulik de på samme alder. Nå er jeg egentlig bare positiv og gleder meg over hvert nye fremskritt. Men litt vondt i magen hver gang jeg ser hva som ikke er på plass. Jeg snakker da om elementære ting som jeg ser nesten lillebror er bedre på. Som øyekontakt, konsentrasjon, generell kontakt, mimikk osv... Men jeg velger å fokusere på det som er bra!!!

 

Anonymous poster hash: cd10d...e8e

[Anonym bruker]

Så fint at det går bra med gutten din!!

 

Nå skal jeg si noe du kanskje ikke blir så glad for... men de utfordringene du beskriver(mimikk, øyekontakt osv) er typiske symptomer på autisme. Hvordan er han sosialt? Mest paralellek ennå, eller leker han sammen med de andre barna?

 

Jeg tenker at om gutten din har autisme eller ikke spiller så stor rolle. Han er uansett den han er! Men diagnosen kan utløse ressurser som kan gjøre dagen til gutten din enda bedre. Men han har kanskje et vedtak med mange timer uansett?

 

Anonymous poster hash: c6884...92b

[Anonym bruker]

Så fint at det går bra med gutten din!!

Nå skal jeg si noe du kanskje ikke blir så glad for... men de utfordringene du beskriver(mimikk, øyekontakt osv) er typiske symptomer på autisme. Hvordan er han sosialt? Mest paralellek ennå, eller leker han sammen med de andre barna?

Jeg tenker at om gutten din har autisme eller ikke spiller så stor rolle. Han er uansett den han er! Men diagnosen kan utløse ressurser som kan gjøre dagen til gutten din enda bedre. Men han har kanskje et vedtak med mange timer uansett?Anonymous poster hash: c6884...92b

Det var jo Pga av disse tingene vi ønsket å henvise han. Jeg kjenner alle symptomer på autisme. Jeg vet han har noen. Og når jeg snakker/ skriver om han ser jeg jo t det lyser autisme. Men saken er at blikkontakten er blitt bedre, kontakten er blitt bedre, det samme er kommunikasjon. Han leker med de andre barna... Han løper etter, kaster ball, sparker ball med de andre osv... Så det jeg klamrer meg til er at disse autistiske trekkene blirmer og mer borte!!! Men tiden vil vise hva sommer grunnen til at han et litt annerledes uansett verdens fineste

 

Anonymous poster hash: cd10d...e8e

[Anonym bruker]

Klart han er verdens fineste uansett! Var ikke meningen å være ufin eller noe. Men min erfaring er at foreldre noen ganger blir så positive(og ser gjerne mindre av utfordringene) at barna deres går glipp av hensiktsmessige ressurser og hjelpemidler. Sier IKKE at dette gjelder deg, men at det går an å ha det i bakhodet at utfordringene kanskje er noe større enn det du mener akkurat nå.

 

Kanskje går det an å være positiv og se den fine utviklingen, samtidig som man utreder og jobber med de tingene som er utfordrende for gutten din? Det ene trenger ikke utelate det andre. Hvis alle fagpersoner tenker utredning, er det kanskje til det beste for gutten din?

 

Anonymous poster hash: c6884...92b

[Anonym bruker]

Klart han er verdens fineste uansett! Var ikke meningen å være ufin eller noe. Men min erfaring er at foreldre noen ganger blir så positive(og ser gjerne mindre av utfordringene) at barna deres går glipp av hensiktsmessige ressurser og hjelpemidler. Sier IKKE at dette gjelder deg, men at det går an å ha det i bakhodet at utfordringene kanskje er noe større enn det du mener akkurat nå.

Kanskje går det an å være positiv og se den fine utviklingen, samtidig som man utreder og jobber med de tingene som er utfordrende for gutten din? Det ene trenger ikke utelate det andre. Hvis alle fagpersoner tenker utredning, er det kanskje til det beste for gutten din?Anonymous poster hash: c6884...92b

Jeg så ikke deg som ufin

Gutten vår har både assistent og spes ped hjelp i barnehagen. Barnehagen var også ganske bekymret i begynnelsen . Han begynte da han var to år. Da ble det søkt om hjelp til han. Men nå sier de at han ikke trenger så mye mer hjelp enn de andre. Utv har eksplodert. Han trenger ikke noe av de hjelpetiltakene de troddehan trengte. Som dagsplan, klarerutiner, forberedelser på det som skal skje, tegn til tale, pluss pluss pluss,.. Han har ikke brukt noe, og har lært alt i sitt tempo! Barnehagen bruker nå ressursen på hele gruppa, ikke bare på min gutt. Det blir bare spennende å se fortsettelsen her. Men utredning nå på nytt var det vi som egentlig ønsket,,.. Men så brått snudde det. DEt vil si veldig mye skjedde på en gang. Språk, forståelse, kommunikasjon, lek, samspill osv.Han ble jo utredet da han var 16 mnd. De ville se han igjen da han var 3,5 år. Vi synes det var lenge til, derfor søkte vi på nytt nå. Og de har ikke sett han siden han var 16 mnd. Alt går nå via intervju med oss foreldre. Og det har hengt seg veldig opp i hvordan han var for et år siden, Derfor ønsker jeg at de skal se han om ca 1 år, som i utgangspunktetvar planen!!

Han har hatt væske i mellomørebetennelse i mange mnd,,,, fikk drenfor noen mnd siden,.. Nå er ørene helt fine.Det kan jo ha en sammenheng i altaom har skjedd i det siste,.... Kanskje

 

Anonymous poster hash: cd10d...e8e

[litenønskes]

Hei, så utrolig godt for deg og gutten din! Vi er i utredning for autisme nå, men vi vet det er autisme. Det eneste som ikke stemmer mer vanlig autisme er repetetiv atferd, men det kan jo komme, og han vil antagelig få atypisk autisme først..

Jeg har en del spørsmål til deg, men vet ikke om du fortsatt følger opp tråden. Aller mest lurer jeg jo på om du nå ser at det er dette med ørene som har vært årsaken hele veien?

[Anonym bruker]

ALT du nevner høres helt normalt ut for en på 16 mnd og innenfor normal variasjon.

 

Mye av det kjenner jeg igjen fra mitt eget barn.

 

Du trenger virkelig ikke å bekymre det basert på det du forteller. Gutten din høres helt normal ut. Han forstår mye og lager forskjellige lyder. Han kommer til å begynne å si noen ord i løpet av et halvt års tid.

 

Det beste du kan gjøre er å ikke bekymre deg, nyte tida, og samtidig prøve å gi han stimulering. Ta han med forskjellige steder, forskjellige leker, samhandling, se litt på Barne-TV (kanskje barnesanger med dansing for eksempel).

 

Fikk ikke med meg om du sa han gikk i barnehage? Hvis ikke kommer han til å lære masse når han begynner der

 

Anonymous poster hash: da7ee...6da

[Hedda39]

Tusen takk for flere svar!! Jeg følger fortsatt tråden

Jeg svarer gjerne på spørsmål og er veldig intr i å høre om andre i ca samme situasjon. Nå er gutten min 2 år og 8 mnd. Språket er iferd med å løsne.... Men fortsatt en del ting som er annerledes enn andre snart tre åringer.

[Hedda39]

Og der glemte jeg anonymknapoen også

[litenønskes]

Så fint at du fortsatt følger tråden og kan svare på spørsmål.. Vår gutt er 22 mnd, han kan si natta, hadet, kopp, appa=mamma/pappa,"aj,aj, boff" og "borte". Han har hele veien vært sen i utviklingen, foruten finmotorisk. Han har gjort seg forstått ved å strekke seg mot ting og siden ca 19 mnd pekte han (noe som er sent), og han peker ikke mye. Jeg savner, som du beskriver mer kommunikasjon i lek-han deler ikke glede over lek. Han snur hidet bort og lager trutmunn når han møter nye voksne. I barnehagen ser vi hans autismesymptomer best- avviser andre barn, leker for seg selv, ingen symbollek.

Jeg har lest gjennom tråden din, så skjønner at det hos deg antagelig ikke handler om autisme, men vann i mellomørene. Var det symptomer på vann i mellomørene? Vi har vært hos ørelege, men de fant ingenting, så det er ikke forklaringen hos oss. Men lurte generellt på det. Ellers lurte jeg på om dere fikk hjelp i bhg fort? Var det gjennom ppt? Skjønner om du ikke vil spesifisere mer rundt deg selv, men bor du i storby eller mindre by? Lurer på dette for å høre om det er bedre muligheter enn i Oslo. Dersom du heller vil svare privat, så gjør gjerne det.

Heier på deg og sønnen din:)

[litenønskes]

Ps. Lurte også på hvordan dere jobbe med språket?

[Anonym bruker]

Har sendt deg pm

 

Anonymous poster hash: cd10d...e8e

[Morken]

Ikke bekymre deg så innmari :-) Får han en diagnose, så får han det, noen bokstaver på en legeerklæring endrer ikke gutten.

 

Du er en mamma til en liten raring, det er jeg også. Min var en lekerekker fra tidlig alder, veldig bestemt og fikk raptus hvis ring var "feil" i hans øyne. Bamsen måtte ligge på riktig sted i lekekassen, ellers var dagen ødelag. Tur på lekeland var pyton før han ble 3 år, før det skrek han bare mot de andre barna fordi de var overalt og han ikke hadde oversikt. Han hadde null sjenanse ovenfor andre mennesker, kunne fint ha blitt med enhver hjem fra butikken eller lekeplassen.

 

Nå er han snart 7, og han sliter fortsatt med følelser, sosial omgang med store grupper og autoriteter,å følge en regel han ikke føler er fornuftig er en evig kamp. Men han er blant de smarteste i klassen, han leker perfekt med kjente barn i små grupper og er så flink med lillebror at jeg blir helt satt ut. Jeg våknet en dag og da hadde storebror gått inn til lillebror, lagt seg på gulvet og gitt lillebror bamser. De sov ved siden av hverandre og holdt hender mellom sprinklene i senga. Han forklarte at lillebror hadde laget litt lyd, og han hadde konkludert med at lillebror trengte litt støtte og trygghet,så da la han seg på gulvet og holdt hånda.

 

Vi vet fortsatt ikke om eldstemann har en diagnose, PPT skal inn på banen for å sjekke. Men uansett om han har adhd, asberger eller noe helt annet er han jo samme ungen, og vi må bare behandle ham sånn som han er.

 

Så ikke bekymre deg så mye, oppdra og vis omsorg på den måten du føler er rett for ditt barn, så er mye gjort. :-)

❤️

[♥♂13 + ♂15♥]

Alle er forskjellige. Ingenting urovekkende med det du beskriver

[litenønskes]

Vet ikke om du sikter til TS eller meg, men det er nok mange urovekkende ting i det jeg brskriver. Isolert sett, om han "bare ikke hadde språk", så er jeg enig med deg, men alt sammen:lite peking, ingen samspill m andre barn, manglende språk, ingen symbollek... Da er det nok liten tvil desverre.. Men denne tråden ble viktig for meg da det er beskrevet mye utvikling hos gutten, og det må jo være målet.

[Anonym bruker]

Svarer deg på pm senere. Hektisk helg

 

Anonymous poster hash: cd10d...e8e

[litenønskes]

Ok😊👍🏼

[Anonym bruker]

Oppdatering til dere som leser tråden og er bekymret for barnet deres!!!

Gutten min er nå tre år!! Jeg vil si bekymringene er borte... Har snakker .. Selv om det ikke er helt rent. Han skjønner absolutt alt vi sier. Han lærer fort!! F.eks fargene både på norsk og eng. Telle til 20 ( til 10 på engelsk ). For bare noen mnd siden turde jeg ikke håpe på en slik utvikling ... Han er fortsatt intens .. Aktiv , utålmodig , og trenger litt hjelp med sosialt samspill. Men det kommer , det er jeg sikker på. Diagnose eller ikke,- gutten min vil klare seg utmerket!!

Vet det er er gammel tråd, men da jeg var dårlig av bekymring så var det tråder om dette som ikke hadde noe avslutning som gjorde meg enda mer frustrert og bekymret!!

Noen utv seg seinere ... Jeg var overbevist om at det var autisme eller noe annet veldig alvorlig. skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake og nyte tiden da han var mindre. Jeg brukte tiden til kun å bekymre meg.... Og selvfølgelig lete etter alt som var positivt !!!! Nå nyyyyyyter jeg 3 åringen og 1 åringen og livet som mamma - endelig:)

 

Anonymous poster hash: cd10d...e8e

[Anonym bruker]

Så herlig! Gutten min var også veldig treig. Men, han utviklet seg som han skulle, det bare tok lengre tid. Kjenner meg veldig igjen i bekymringene dine. Nå er gutten min skolegutt og er utviklingsmessig som resten av klassen. Han er til og med litt lengre fremme på noen felt. Jeg sluttet vel å bekymre meg rundt tre-års alderen, men lurte litt på hvordan det skulle gå på skolen. Men, selv ikke det ble et problem

Anonymous poster hash: 37889...943

[Hedda39]

Jupp, 3 årsalderen landa vi her!! 3 og 2 mnd nå. Og utv eksploderer!! Jippi.

[Hedda39]

Det var Ts over;)

Så gøy at gutten din klarer seg fint i skolen!' Jeg tenker og håper at det vil min også

[litenønskes]

Det er kjemeflott av deg å følge opp tråden- det kan hjelpe mange når man bekymrer seg som verst. Herlig med en solskinnshistorie!

[litenønskes]

Det er kjemeflott av deg å følge opp tråden- det kan hjelpe mange når man bekymrer seg som verst. Herlig med en solskinnshistorie!

[Anonym bruker]

En siste oppdatering: 

Siste utredning ( oppfølging) viser ingen tegn til autisme eller noen annen diagnose 👏Normalt utviklet - tok bare litt tid😉

Anonymkode: 5603e...1a3

[Anonym bruker]

jeg fatter ikke dere mødre som alltid skal være så hysterisk bekymret for barna deres som ikke vil peke eller lage ku og sau lyder tidsnok. Hente ballen ++ 

Slapp av og nyt det, de kommer til å lage så mye lyder med tiden at du vil bli sliten av å høre moooooooo hele tiden 😂

Barn er så forskjellig! Ikke sammenlign. For Guds skyld

Anonymkode: c5146...2fc