Bekymret for utv. til gutten min. 16 mnd

[Anonym bruker]

http://www.lekegrinda.com/Faresignaler.shtml

 

Her er jo en pekepinne på såkalte "faresignaler" men da skal det altså flere ting på lista til for at det i det hele tatt skal være en bekymring.

Her står f.eks det med peking ikke før 18 mnd alder. Barn er så forskjellige når det gjelder utvikling. Det er lett å henge seg opp i det de ikke kan, heller enn det de faktisk kan.

Det at han har sosiale smil er veldig positivt :-)

Håper du slipper å bekymre deg så mye!

 

Anonymous poster hash: f54be...be6

[Anonym bruker]

Ta kontakt med helsesøster. Kan hun søke prioritert plass i barnehage? Kanskje han kan begynne nå og ikke til høsten.

 

Kanskje er han vant med deg, at du vet hva han vil så han trenger ikke mer kommunikasjon? I barnehage lærer han mye fra andre på samme alder.

 

Min tantunge har nettopp begynt å snakke, han blir 3 år nå. Jeg har vært bekymret pga han surrer i sin egen verden og bryr seg lite om andre. Han er minst og får det som han vil bare med å si eh. Vips snakker han og bryr seg om oss andre!

 

Anonymous poster hash: 759c7...f5e

[Anonym bruker]

Han ser der jeg peker !! Han snur seg til meg og smiler godt når han får til noe... F.eks treffe riktig i puttekassa. Ikke hver gang. Han ser nok ikke på meg for å se om jeg har sett noe... Det er det jeg synes han mangler!! Bruker ikke blikket til kommunikasjon. og det skremmer meg!!!!

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Det at han snur seg og smiler godt når han får det til, er kjempepositivt altså! (Og det trenger IKKE skje hver gang) Det er en av måtene de sjekker for autisme.

Og det at han ser hvor du peker er også et kjempebra tegn.

Jeg skjønner ikke helt det med at han ikke bruker blikken til å kommunisere. Det er jo det han gjør hvis han ser på deg og smiler? ;-)

 

Anonymous poster hash: f54be...be6

[Anonym bruker]

Det du beskriver minner om min datter. Hun er nå 5 år, og har diagnosen atypisk autisme.

Anonymous poster hash: 268d1...075

[Anonym bruker]

Har legetime på mandag!! Da skal jeg lufte alle bekymringene mine!! Håper han kan henvise han så noen kan se på helheten!

Begynner i åpen bhg nå,.. Tror ikke det er mulig og få plass nå! Men det skader ikke å høre;)

Fælt å være så bekymret!

HI

 

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Har legetime på mandag!! Da skal jeg lufte alle bekymringene mine!! Håper han kan henvise han så noen kan se på helheten!

Begynner i åpen bhg nå,.. Tror ikke det er mulig og få plass nå! Men det skader ikke å høre;)

Fælt å være så bekymret!

HI

 

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Jeg vet alt om det å bekymre seg!

Håper dere får god hjelp hos legen. Du får gi oss en tilbakemelding. Det kommer til å gå så fint uansett.

Klem :-)

 

 

Anonymous poster hash: f54be...be6

[Anonym bruker]

Det jeg mener med blikket, er at han ikke bruker det når han f.eks vil ha en leke,.. Han strekker seg etter den men ser IKKE på meg!!!

Jeg gir han f.eks koppen sin med lokket på. Bare for at jeg vil at han skal gi den tilbake for at jeg skal hjelpe han!! Han har lenge skjønt at han får hjelp hvis han gir meg den. Da tar jeg av lokket for han. Men han gir meg den UTEN å se på meg,...

Men kan sitter å leke sammen med han,... Så er han flink til å treffe rett i puttekasa,.. Da ser han opp på meg og smiler,.. Nesten litt stolt,.. Og noen ganger klapper han også

HI

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Det du beskriver minner om min datter. Hun er nå 5 år, og har diagnosen atypisk autisme.

 

 

Hvordan fungerer din datter i dag?

Er det atypsik fordi ikke hun fyller aller punktene??

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

 

Har legetime på mandag!! Da skal jeg lufte alle bekymringene mine!! Håper han kan henvise han så noen kan se på helheten!

Begynner i åpen bhg nå,.. Tror ikke det er mulig og få plass nå! Men det skader ikke å høre;)

Fælt å være så bekymret!

HIAnonymous poster hash: e4e2d...531

Jeg vet alt om det å bekymre seg!

Håper dere får god hjelp hos legen. Du får gi oss en tilbakemelding. Det kommer til å gå så fint uansett.

Klem :-) Anonymous poster hash: f54be...be6

Takk!! Jeg får puste med mage, og håpe på at det ikke er noe veldig alvorlig.

 

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Min datter var helt lik din sønn når hun var liten. Hun er psykisk utviklingshemmet, fikk diagnosen når hun var nesten 4 år.

Hun var også sent ute motorisk og gikk ikke før hun var nærmere 2 år. Alle (bhg,fysioterapeut og helsestasjonen) mente i begynnelsen at hun var sent ute med alt det andre fordi de mente hun konsentrerte seg om å lære å krype, gå osv.

Først når vi fikk ny helsesøster da hun var litt over 3 år ble vi tatt på alvor. Så hun var nesten 4 år bør hun fikk disgnosen. Hadde de hørt på oss foreldre før kunne vi fått diagnosen et år tidligere, og hun gikk da glipp av et år med spesialpedagog og pedagog i bhg.

Det kan være at det ikke er noe gale med barnet ditt. Men få sjekket det ut.

Klem

 

Anonymous poster hash: d7af2...491

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen mye fra akkurat autisme, som du selv nevner. Det finnes mange grader av autisme og det trenger slett ikke være så galt. Jeg har en sønn på 11 år med autismediagnose og han fungerer egentlig ganske så bra. Vi tar hele tiden hensyn til ham, uten jeg engang tenker over det lenger. Og han trenger litt ekstra forklaring iblant, og må skjermes litt. Men han er en utrolig god gutt! Det var derimot noen grusomt tøffe år frem til han ble rundt 8 år gammel. 

 

Jeg syns du virker som en utrolig god og oppmerksom mamma! Du ser så mange små ting allerede. Jeg tenkte aldri over at blikkontakten ikke var optimal eller klarte å se alle de små tingene samlet til ett. Jeg så på en måte bare ett og ett problem uten å prøve å slå dem sammen. Uansett, sønnen din kommuniserer, selv om det ikke er på lik linje med andre barn. Han følger visse beskjeder, og ser hvor du peker. Han kikker på deg iblant og kan bli fornøyd over egen prestasjon. Om han skulle ha en diagnose, som feks autisme, så kan han fint bli et godt fungerende barn med autisme. Autisme er ikke fullt så skummelt som man tenker i hodet sitt. Dvs, det trenger ikke være det hvertfall. 

Anonymous poster hash: e5e31...fca

[Anonym bruker]

Ja! Jeg håper han blir henvist, så noen fagpers kan undersøke han. Han har slitt med væske i mellomøret,.. Noe legen sa kunne påvirke språk og kommunikasjon, men jeg tror vel kanskje ikke det!?

 

Når jeg tenker på blikket, så møter han oss med blikket mer og ner. Og er utrolig glad for å se oss. Det var en liten periode han ikke reagerte noe spes på oss.

 

Han er nesten litt vanskelig å beskrive,.... For synes mye er så bra, men litt for mange ting jeg ikke blir klok på og som skurrer veldig.

 

Den som kunne se noen år frem i tid,.......

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Jeg kjenner igjen mye fra akkurat autisme, som du selv nevner. Det finnes mange grader av autisme og det trenger slett ikke være så galt. Jeg har en sønn på 11 år med autismediagnose og han fungerer egentlig ganske så bra. Vi tar hele tiden hensyn til ham, uten jeg engang tenker over det lenger. Og han trenger litt ekstra forklaring iblant, og må skjermes litt. Men han er en utrolig god gutt! Det var derimot noen grusomt tøffe år frem til han ble rundt 8 år gammel.  Jeg syns du virker som en utrolig god og oppmerksom mamma! Du ser så mange små ting allerede. Jeg tenkte aldri over at blikkontakten ikke var optimal eller klarte å se alle de små tingene samlet til ett. Jeg så på en måte bare ett og ett problem uten å prøve å slå dem sammen. Uansett, sønnen din kommuniserer, selv om det ikke er på lik linje med andre barn. Han følger visse beskjeder, og ser hvor du peker. Han kikker på deg iblant og kan bli fornøyd over egen prestasjon. Om han skulle ha en diagnose, som feks autisme, så kan han fint bli et godt fungerende barn med autisme. Autisme er ikke fullt så skummelt som man tenker i hodet sitt. Dvs, det trenger ikke være det hvertfall.  Anonymous poster hash: e5e31...fca

Tusen takk for svar!!

Jeg skal gjøre alt for at han skal få et flott og godt og ikke minst trygt liv, .. Med massesvis av kjærlighet. Det blir nok en lang og tung vei,.. Men han gir meg så mye glede og er verdens nydeligste , vakre lille gutt. Sjarmerer alle han møter på!! Så dette skal vi klare sammen!! Men har litt vondt i hjertet mitt kjenner jeg.

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Min datter var helt lik din sønn når hun var liten. Hun er psykisk utviklingshemmet, fikk diagnosen når hun var nesten 4 år.

Hun var også sent ute motorisk og gikk ikke før hun var nærmere 2 år. Alle (bhg,fysioterapeut og helsestasjonen) mente i begynnelsen at hun var sent ute med alt det andre fordi de mente hun konsentrerte seg om å lære å krype, gå osv.

Først når vi fikk ny helsesøster da hun var litt over 3 år ble vi tatt på alvor. Så hun var nesten 4 år bør hun fikk disgnosen. Hadde de hørt på oss foreldre før kunne vi fått diagnosen et år tidligere, og hun gikk da glipp av et år med spesialpedagog og pedagog i bhg.

Det kan være at det ikke er noe gale med barnet ditt. Men få sjekket det ut.

KlemAnonymous poster hash: d7af2...491

Takk for svar. Jeg har jo tenk både pu og autisme,... Mye er kanskje likt. Er det noe du kjente spesielt igjen?

Kan jeg spørre om hvordan datteren din fungerer i dag??

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Ja! Jeg håper han blir henvist, så noen fagpers kan undersøke han. Han har slitt med væske i mellomøret,.. Noe legen sa kunne påvirke språk og kommunikasjon, men jeg tror vel kanskje ikke det!?

 

Når jeg tenker på blikket, så møter han oss med blikket mer og ner. Og er utrolig glad for å se oss. Det var en liten periode han ikke reagerte noe spes på oss.

 

Han er nesten litt vanskelig å beskrive,.... For synes mye er så bra, men litt for mange ting jeg ikke blir klok på og som skurrer veldig.

 

Den som kunne se noen år frem i tid,.......

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

 

Vil svare på dette også jeg  

Væske i øret kan absolutt påvirke språk og kommunikasjon om det gjør at han har nedsatt hørsel. Da blir han automatisk i en "boble". Det blir kanskje som å holde seg for ørene, da overser man naturligvis endel av omgivelsene fordi man rett og slett ikke får med seg hva som skjer. Så kanskje det ikke er verre enn det  

Men det er vanskelig å være der du er nå. Når man ikke vet, ikke aner hva som er galt. Jeg var også så usikker husker jeg, ble aldri klok på sønnen min. Det ene øyeblikket var han som alle andre og jeg rakk å tenke at jeg bare overdriver bekymringen min, selvsagt er det ikke noe annerledes med ham! Så gikk det aldri lange tida før jeg reagerte på noe igjen og tenkte at noe må være galt. Det var virkelig en psykisk berg-og-dal-bane, og selv om det var ufattelig vondt å få svar, så var det samtidig så ekstremt godt! 

 

Masse lykke til! Håper dere blir henvist videre så barnet kan utredes på den eller den andre måten, og dere kan få noen svar.

 

Anonymous poster hash: e5e31...fca

[Anonym bruker]

 

Ja! Jeg håper han blir henvist, så noen fagpers kan undersøke han. Han har slitt med væske i mellomøret,.. Noe legen sa kunne påvirke språk og kommunikasjon, men jeg tror vel kanskje ikke det!?Når jeg tenker på blikket, så møter han oss med blikket mer og ner. Og er utrolig glad for å se oss. Det var en liten periode han ikke reagerte noe spes på oss.Han er nesten litt vanskelig å beskrive,.... For synes mye er så bra, men litt for mange ting jeg ikke blir klok på og som skurrer veldig.Den som kunne se noen år frem i tid,.......Anonymous poster hash: e4e2d...531

 Vil svare på dette også jeg  Væske i øret kan absolutt påvirke språk og kommunikasjon om det gjør at han har nedsatt hørsel. Da blir han automatisk i en "boble". Det blir kanskje som å holde seg for ørene, da overser man naturligvis endel av omgivelsene fordi man rett og slett ikke får med seg hva som skjer. Så kanskje det ikke er verre enn det  Men det er vanskelig å være der du er nå. Når man ikke vet, ikke aner hva som er galt. Jeg var også så usikker husker jeg, ble aldri klok på sønnen min. Det ene øyeblikket var han som alle andre og jeg rakk å tenke at jeg bare overdriver bekymringen min, selvsagt er det ikke noe annerledes med ham! Så gikk det aldri lange tida før jeg reagerte på noe igjen og tenkte at noe må være galt. Det var virkelig en psykisk berg-og-dal-bane, og selv om det var ufattelig vondt å få svar, så var det samtidig så ekstremt godt!  Masse lykke til! Håper dere blir henvist videre så barnet kan utredes på den eller den andre måten, og dere kan få noen svar. Anonymous poster hash: e5e31...fca

Kanskje ta en øresjekk til. Det ble ikke gjort noenting med det. Legen regnet bare med at det ville gå bort av seg selv.

Jeg har lest så mye om at autister ikke er så intr.i mennesker. Men her er det motsatt. Han kravler bort til meg så fort han får sjansen... Han strekker seg etter oss og vil opp. Gråter når vi går fra han. Osv... Men har jo skjønt nå at det finnes manger grader av denne diagnosen.

Uansett takk for veldig gode svar!!

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Men hva er det han ikke kan som du mener han skal kunne, snakke? Noen prater senere enn andre. Min datter på 12 mnd er en skikkelig latsabb, og reiser seg ikke enda. Får se hva HS sier på 1 årskontroll, skal be om fysio  

Anonymous poster hash: d41e2...b26

[Anonym bruker]

Men hva er det han ikke kan som du mener han skal kunne, snakke? Noen prater senere enn andre. Min datter på 12 mnd er en skikkelig latsabb, og reiser seg ikke enda. Får se hva HS sier på 1 årskontroll, skal be om fysio   Anonymous poster hash: d41e2...b26

Kommunisere nonverbalt. Bruke blikket når han peker og strekker seg f.eks

Bruke flere gester.

Se mer på meg, og herme etter lyder.

 

 

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Ikke bekymre deg så innmari :-) Får han en diagnose, så får han det, noen bokstaver på en legeerklæring endrer ikke gutten.

 

Du er en mamma til en liten raring, det er jeg også. Min var en lekerekker fra tidlig alder, veldig bestemt og fikk raptus hvis ring var "feil" i hans øyne. Bamsen måtte ligge på riktig sted i lekekassen, ellers var dagen ødelag. Tur på lekeland var pyton før han ble 3 år, før det skrek han bare mot de andre barna fordi de var overalt og han ikke hadde oversikt. Han hadde null sjenanse ovenfor andre mennesker, kunne fint ha blitt med enhver hjem fra butikken eller lekeplassen.

 

Nå er han snart 7, og han sliter fortsatt med følelser, sosial omgang med store grupper og autoriteter,å følge en regel han ikke føler er fornuftig er en evig kamp. Men han er blant de smarteste i klassen, han leker perfekt med kjente barn i små grupper og er så flink med lillebror at jeg blir helt satt ut. Jeg våknet en dag og da hadde storebror gått inn til lillebror, lagt seg på gulvet og gitt lillebror bamser. De sov ved siden av hverandre og holdt hender mellom sprinklene i senga. Han forklarte at lillebror hadde laget litt lyd, og han hadde konkludert med at lillebror trengte litt støtte og trygghet,så da la han seg på gulvet og holdt hånda.

 

Vi vet fortsatt ikke om eldstemann har en diagnose, PPT skal inn på banen for å sjekke. Men uansett om han har adhd, asberger eller noe helt annet er han jo samme ungen, og vi må bare behandle ham sånn som han er.

 

Så ikke bekymre deg så mye, oppdra og vis omsorg på den måten du føler er rett for ditt barn, så er mye gjort. :-)

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har ikke lest svarene dine, men jeg har noen erfaringer om det du sier. 

Min jente var tidlig (normal) fysisk. Gikk rett før etteårsdagen, krabbet ved 10 mndr, reiste seg ved 8 mndr osv... Men mentalt så var hun likedan som din på den alderen. Hun virket så lite utviklet mentalt, men verken lege eller HS var bekymret i det hele tatt. "Alle utvikler seg forskjellig," fikk jeg høre. Jeg opplevde at alle barn rundt oss på samme alder, var mye tidligere ute. 

Nå er hun nettopp fylt to år, og er HELT normal. Sier sikkert 100-150 ord, noen få setninger med to og tre ord. Forstår beskjeder, virker som hun forstår alt vi sier. Dette løsnet da hun var 21 måneder. 

Jeg skjønte ikke helt det med å kommunisere med øynene som du skrev om, så jeg kan ikke gi noe svar på det. Men gutten din virker altså helt normal på meg. Ikke tidligste i kullet, men om et års tid vil barna være på lik linje!

Anonymous poster hash: 72b62...d23

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har ikke lest svarene dine, men jeg har noen erfaringer om det du sier. Min jente var tidlig (normal) fysisk. Gikk rett før etteårsdagen, krabbet ved 10 mndr, reiste seg ved 8 mndr osv... Men mentalt så var hun likedan som din på den alderen. Hun virket så lite utviklet mentalt, men verken lege eller HS var bekymret i det hele tatt. "Alle utvikler seg forskjellig," fikk jeg høre. Jeg opplevde at alle barn rundt oss på samme alder, var mye tidligere ute. Nå er hun nettopp fylt to år, og er HELT normal. Sier sikkert 100-150 ord, noen få setninger med to og tre ord. Forstår beskjeder, virker som hun forstår alt vi sier. Dette løsnet da hun var 21 måneder. Jeg skjønte ikke helt det med å kommunisere med øynene som du skrev om, så jeg kan ikke gi noe svar på det. Men gutten din virker altså helt normal på meg. Ikke tidligste i kullet, men om et års tid vil barna være på lik linje! Anonymous poster hash: 72b62...d23

Tenk om det kunne være sånn magefølelsen svitsjer mellom å være overnervøs for at jeg aldri vil få sånn ordentlog kontakt med han, altså en tung autist eller tung/ moderat pu... til å tenke at er det noe så er det ikke sikkert det blir så alvorlog,... Til noen få øyeblikk jeg tenker at alt kommer til å gå helt fint.. Han vil utvikle seg normalt tilslutt!

Men magefølelsen er dessverre ikke så god.

Asperger , godt fungerende autist eller letter pu tenker jeg vi skal klare helt fint. Det er alt det andre det kan være som skremmer meg.

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Det du beskriver minner om min datter. Hun er nå 5 år, og har diagnosen atypisk autisme.

 

 

Hvordan fungerer din datter i dag?

Er det atypsik fordi ikke hun fyller aller punktene??

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Atypisk fordi hun ikke har alle tegnene på autisme ja....

Hun fungerer greit, har assistent 50 % i bhg, og spesialpedagog en time hver dag. Kan bli fryktelig sint/vanskelig når ting ikke blir sånn som hun hadde tenkt. Men stort sett veldig blid, glad og fornøyd. Ikke sjenert overfor fremmede i det hele tatt, skravler som en foss, veldig utydelig og rart språk, snakker også mest engelsk!! Bruker fortsatt bleier... Men hun er uansett go-jenta vår som vi elsker over alt!! <3

 

Anonymous poster hash: 268d1...075

[Anonym bruker]

 

Det du beskriver minner om min datter. Hun er nå 5 år, og har diagnosen atypisk autisme.

 

 

Hvordan fungerer din datter i dag?

Er det atypsik fordi ikke hun fyller aller punktene??

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Atypisk fordi hun ikke har alle tegnene på autisme ja....

Hun fungerer greit, har assistent 50 % i bhg, og spesialpedagog en time hver dag. Kan bli fryktelig sint/vanskelig når ting ikke blir sånn som hun hadde tenkt. Men stort sett veldig blid, glad og fornøyd. Ikke sjenert overfor fremmede i det hele tatt, skravler som en foss, veldig utydelig og rart språk, snakker også mest engelsk!! Bruker fortsatt bleier... Men hun er uansett go-jenta vår som vi elsker over alt!! <3

Anonymous poster hash: 268d1...075

 

Hun leker også greit med andre barn nå, det gjorde hun ikke da hun var mindre. Da var det mye dytting, klyping osv.... Assistenten i bhg er helt fantastisk, og har virkelig hjulpet henne veldig!!!

 

Anonymous poster hash: 268d1...075

[Anonym bruker]

Det du beskriver minner om min datter. Hun er nå 5 år, og har diagnosen atypisk autisme.

 

 

Hvordan fungerer din datter i dag?

Er det atypsik fordi ikke hun fyller aller punktene??

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Atypisk fordi hun ikke har alle tegnene på autisme ja....Hun fungerer greit, har assistent 50 % i bhg, og spesialpedagog en time hver dag. Kan bli fryktelig sint/vanskelig når ting ikke blir sånn som hun hadde tenkt. Men stort sett veldig blid, glad og fornøyd. Ikke sjenert overfor fremmede i det hele tatt, skravler som en foss, veldig utydelig og rart språk, snakker også mest engelsk!! Bruker fortsatt bleier... Men hun er uansett go-jenta vår som vi elsker over alt!! <3

Anonymous poster hash: 268d1...075

Hun leker også greit med andre barn nå, det gjorde hun ikke da hun var mindre. Da var det mye dytting, klyping osv.... Assistenten i bhg er helt fantastisk, og har virkelig hjulpet henne veldig!!!

 

Anonymous poster hash: 268d1...075

Takk for svar.

Fint å lese at det går så fint med jenta di, selv med en autismediagnose. hva kjente du deg spesielt igjen i?.

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531