Bekymret for utv. til gutten min. 16 mnd

[Chl85]

Min eldste gikk ikke før 16 mnd...? Ikke hadde hun interesse av de tingene som du nevner alltid heller. Kunne bable en del, men ikke alltid ord som var forståelige. Kunne også bli krakilsk, noe jeg ser på som en helt vanlig ting med små barn som ikke har språk eller klarer alt enda. 

 

Idag er hun en heeeelt normal 4 åring, som skravler no verre(blir svett i øra) og er langt fremme språklig.

 

Har aldri tenkt at det skulle være noe galt fordi? Har aldri falt meg inn at det skulle kunne være noe galt med utviklingen hennes .Tror man skal være litt forsiktig med å sammenligne for mye Har helsesøster sagt at det er grunn til å bekymre seg?

 

 

Barn er forskjellige og tror ikke man skal overanalysere alt ungene gjør.

 

Og ikke google alt mulig.... Forhør deg med barnelege og helsesøster hvis du virkelig mener det er noe galt med han

[Anonym bruker]

 

Min datter var helt lik din sønn når hun var liten. Hun er psykisk utviklingshemmet, fikk diagnosen når hun var nesten 4 år.

Hun var også sent ute motorisk og gikk ikke før hun var nærmere 2 år. Alle (bhg,fysioterapeut og helsestasjonen) mente i begynnelsen at hun var sent ute med alt det andre fordi de mente hun konsentrerte seg om å lære å krype, gå osv.

Først når vi fikk ny helsesøster da hun var litt over 3 år ble vi tatt på alvor. Så hun var nesten 4 år bør hun fikk disgnosen. Hadde de hørt på oss foreldre før kunne vi fått diagnosen et år tidligere, og hun gikk da glipp av et år med spesialpedagog og pedagog i bhg.

Det kan være at det ikke er noe gale med barnet ditt. Men få sjekket det ut.

KlemAnonymous poster hash: d7af2...491

Takk for svar. Jeg har jo tenk både pu og autisme,... Mye er kanskje likt. Er det noe du kjente spesielt igjen?

Kan jeg spørre om hvordan datteren din fungerer i dag??

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

 

Mye som var likt når min datter var på samme alder som din er nå. Hun sa mamma og pappa fra 10 mnd alder og frem til hun var nærmere to år kunne hun bare si mamma, pappa, bæ, se også var det en del lyder. Var en del hyling og gråt som vi mener var pga frustrasjon av at vi ikke forstod hva hun mente med lydene hun lagde.

Hun var ikke interessert i andre barn før hun ble rundt 3år. Lekte for seg selv og brydde seg ikke om andre barn rundt seg

Hun var dårlig motorisk, lærte å drikke fra flaske selv når hun var 16 mnd. Hun klarte å holde den før den alderen, men hun skjønte ikke at hun måtte holde den opp ned inntil munnen for at det skulle komme drikke.

Var og er fremdeles ikke interessert i å se i bøker, blar bare frem og tilbake i boken. Gøyere å bla enn å se i boken.

Dårlig blikkontakt hadde hun også i den alderen og de gangene hun så på oss så virket det som om hun så oss, men samtidig ikke så oss hvis du skjønner.

 

Hun viste gjensynsglede, og er og var veldig knyttet til meg, men min datter var veldig kosete.

 

Hun fyller 8 år om 1,5 mnd og fungerer idag fint. Hun henger langt etter jevnaldrene, men spiser selv, sluttet med bleie når hun var 5år. Kler på seg selv, men klarer ikke å lukke knapper og glidelås, børster håret selv, dusjer selv, men må ha hjelp til å vaske håret. Hun kan ta imot enkle beskjeder, rydder av bordet når hun har spist ferdig, flink til å rydde. Hun har veldig lite språk, men språkforståelsen er bedre. Men det er mye gråt og frustrasjon hos henne. Hun kan ikke være alene verken hjemme eller ute.

Hun går på en skole hvor de også har klasser for barn med særskilte behov, så får drosje til og fra skolen. Hun vil nok aldri kunne bo alene, lære seg å lese eller skrive. og tror ikke hun vil lære seg å snakke ordentlig. Håper selvfølgelig hun vil kunne få nok ord til at hun kan utrykke seg, nå er hun vel språkmessig på nivå med et barn på 2år og 7 mnd ifølge psykolog på sykehuset.

 

Men det kan være mange grunner til at barnet ditt er som det er. Godt mulig han bare er litt treg i utviklingen. Men bra du går videre med det, slik at hvis det skulle være noe så kan han få tilrettelagt hjelp nå

Fikk barnet ditt til å drikke melk fra brystet ditt?

 

 

Anonymous poster hash: d7af2...491

[Anonym bruker]

 

 

Min datter var helt lik din sønn når hun var liten. Hun er psykisk utviklingshemmet, fikk diagnosen når hun var nesten 4 år.

Hun var også sent ute motorisk og gikk ikke før hun var nærmere 2 år. Alle (bhg,fysioterapeut og helsestasjonen) mente i begynnelsen at hun var sent ute med alt det andre fordi de mente hun konsentrerte seg om å lære å krype, gå osv.

Først når vi fikk ny helsesøster da hun var litt over 3 år ble vi tatt på alvor. Så hun var nesten 4 år bør hun fikk disgnosen. Hadde de hørt på oss foreldre før kunne vi fått diagnosen et år tidligere, og hun gikk da glipp av et år med spesialpedagog og pedagog i bhg.

Det kan være at det ikke er noe gale med barnet ditt. Men få sjekket det ut.

KlemAnonymous poster hash: d7af2...491

Takk for svar. Jeg har jo tenk både pu og autisme,... Mye er kanskje likt. Er det noe du kjente spesielt igjen?

Kan jeg spørre om hvordan datteren din fungerer i dag?? Anonymous poster hash: e4e2d...531

Mye som var likt når min datter var på samme alder som din er nå. Hun sa mamma og pappa fra 10 mnd alder og frem til hun var nærmere to år kunne hun bare si mamma, pappa, bæ, se også var det en del lyder. Var en del hyling og gråt som vi mener var pga frustrasjon av at vi ikke forstod hva hun mente med lydene hun lagde.

Hun var ikke interessert i andre barn før hun ble rundt 3år. Lekte for seg selv og brydde seg ikke om andre barn rundt seg

Hun var dårlig motorisk, lærte å drikke fra flaske selv når hun var 16 mnd. Hun klarte å holde den før den alderen, men hun skjønte ikke at hun måtte holde den opp ned inntil munnen for at det skulle komme drikke.

Var og er fremdeles ikke interessert i å se i bøker, blar bare frem og tilbake i boken. Gøyere å bla enn å se i boken.

Dårlig blikkontakt hadde hun også i den alderen og de gangene hun så på oss så virket det som om hun så oss, men samtidig ikke så oss hvis du skjønner.

Hun viste gjensynsglede, og er og var veldig knyttet til meg, men min datter var veldig kosete.

Hun fyller 8 år om 1,5 mnd og fungerer idag fint. Hun henger langt etter jevnaldrene, men spiser selv, sluttet med bleie når hun var 5år. Kler på seg selv, men klarer ikke å lukke knapper og glidelås, børster håret selv, dusjer selv, men må ha hjelp til å vaske håret. Hun kan ta imot enkle beskjeder, rydder av bordet når hun har spist ferdig, flink til å rydde. Hun har veldig lite språk, men språkforståelsen er bedre. Men det er mye gråt og frustrasjon hos henne. Hun kan ikke være alene verken hjemme eller ute.

Hun går på en skole hvor de også har klasser for barn med særskilte behov, så får drosje til og fra skolen. Hun vil nok aldri kunne bo alene, lære seg å lese eller skrive. og tror ikke hun vil lære seg å snakke ordentlig. Håper selvfølgelig hun vil kunne få nok ord til at hun kan utrykke seg, nå er hun vel språkmessig på nivå med et barn på 2år og 7 mnd ifølge psykolog på sykehuset.

Men det kan være mange grunner til at barnet ditt er som det er. Godt mulig han bare er litt treg i utviklingen. Men bra du går videre med det, slik at hvis det skulle være noe så kan han få tilrettelagt hjelp nå

Fikk barnet ditt til å drikke melk fra brystet ditt?Anonymous poster hash: d7af2...491

Takk for svar.

Han drakk melk fra brystet. Og har ellers vært flink til å drikke fra flaske og kopp( med sugetut) selv. Husker ikke når han startet, men det er en stund siden. Spiser selv gjør han også. Men blir mye søl med grøten

Det med blikket kan jeg kjenne litt igjen, at han ser men ikke ser. men så er det blitt bedre og bedre , men ser og smiler så utrolig godt noen ganger. Det blir litt for spennende å se hvordan utv kommer til å gå. Han ordner og styrer masse med lekene sine,.. Koser seg av og til med barnetv og henge mye i beina mine.

Du skrev hun var treig motorisk. Husker ikke om du skrev når hun krabba og gikk??

Håper alt vil gå brare fint med datteren din. Hun kan jo masse krysser fingrerene for at språket utv seg bra!!

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Min eldste gikk ikke før 16 mnd...? Ikke hadde hun interesse av de tingene som du nevner alltid heller. Kunne bable en del, men ikke alltid ord som var forståelige. Kunne også bli krakilsk, noe jeg ser på som en helt vanlig ting med små barn som ikke har språk eller klarer alt enda. 

 

Idag er hun en heeeelt normal 4 åring, som skravler no verre(blir svett i øra) og er langt fremme språklig.

 

Har aldri tenkt at det skulle være noe galt fordi? Har aldri falt meg inn at det skulle kunne være noe galt med utviklingen hennes .Tror man skal være litt forsiktig med å sammenligne for mye Har helsesøster sagt at det er grunn til å bekymre seg?

 

 

Barn er forskjellige og tror ikke man skal overanalysere alt ungene gjør.

 

 

 

Og ikke google alt mulig.... Forhør deg med barnelege og helsesøster hvis du virkelig mener det er noe galt med han

Det er noe som skurrer. Vi var på lekeplassen i dag. Jevnalderende huska og brukte sklia , min bare skrek. Ville absolutt ikke. Viste absolutt ingen intr.

Legetime i morgen blir første skritt. Hvis han mener vi bare må vente å se så skal jeg prøve å slappe av litt. Men føler det på meg at han vil reagere på en del av det jeg forteller.

 

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Høres ikke unormalt ut... Ja,litt treg i utviklingen kanskje,men det kommer seg fort. Min sa aldri mamma så andre hørte det og var Skikkelig sein med å si pappa. Bhg sa jo og at han var treg til å prate. Han begynte ikke i bhg før 18 mnd. Ellers motorisk har han vært ok ikke tidlig og ikke sein. Han skravler som bare det nå 2,4år gammel. Og mye har skjedd bare siden han var 2. Andre har lurt på om han hører dårlig siden han var så sen. Det vet vi ikke enda,men han hører nok det han vil høre ☺️ Skal på 2-års kontroll nå i april. Men har dere en magefølelse så ville jeg ikke ventet med å ta det opp med helsesøster.. Hvordan har det forresten gått?

 

Anonymous poster hash: 4f0c9...f6a

[Anonym bruker]

 

 

Ja! Jeg håper han blir henvist, så noen fagpers kan undersøke han. Han har slitt med væske i mellomøret,.. Noe legen sa kunne påvirke språk og kommunikasjon, men jeg tror vel kanskje ikke det!?Når jeg tenker på blikket, så møter han oss med blikket mer og ner. Og er utrolig glad for å se oss. Det var en liten periode han ikke reagerte noe spes på oss.Han er nesten litt vanskelig å beskrive,.... For synes mye er så bra, men litt for mange ting jeg ikke blir klok på og som skurrer veldig.Den som kunne se noen år frem i tid,.......Anonymous poster hash: e4e2d...531

 Vil svare på dette også jeg  Væske i øret kan absolutt påvirke språk og kommunikasjon om det gjør at han har nedsatt hørsel. Da blir han automatisk i en "boble". Det blir kanskje som å holde seg for ørene, da overser man naturligvis endel av omgivelsene fordi man rett og slett ikke får med seg hva som skjer. Så kanskje det ikke er verre enn det  Men det er vanskelig å være der du er nå. Når man ikke vet, ikke aner hva som er galt. Jeg var også så usikker husker jeg, ble aldri klok på sønnen min. Det ene øyeblikket var han som alle andre og jeg rakk å tenke at jeg bare overdriver bekymringen min, selvsagt er det ikke noe annerledes med ham! Så gikk det aldri lange tida før jeg reagerte på noe igjen og tenkte at noe må være galt. Det var virkelig en psykisk berg-og-dal-bane, og selv om det var ufattelig vondt å få svar, så var det samtidig så ekstremt godt!  Masse lykke til! Håper dere blir henvist videre så barnet kan utredes på den eller den andre måten, og dere kan få noen svar. Anonymous poster hash: e5e31...fca

Kanskje ta en øresjekk til. Det ble ikke gjort noenting med det. Legen regnet bare med at det ville gå bort av seg selv.

Jeg har lest så mye om at autister ikke er så intr.i mennesker. Men her er det motsatt. Han kravler bort til meg så fort han får sjansen... Han strekker seg etter oss og vil opp. Gråter når vi går fra han. Osv... Men har jo skjønt nå at det finnes manger grader av denne diagnosen.

Uansett takk for veldig gode svar!!

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Jeg med ASpbergersønnen her Min sønn har også alltid elsket andre mennesker! Finnes ikke sjenert og har alltid villet ta kontakt med alle han møter (om det så er på gaten, i butikken osv..) han kjenner ikke igjen folks private grenser, så det kan være litt utfordrende for jeg må tøyle ham. og det er lite festlig for han vil jo bare ha kontakt og snakke litt med folk

 

 

Anonymous poster hash: 8af25...c06

[Anonym bruker]

 

 

 

Min datter var helt lik din sønn når hun var liten. Hun er psykisk utviklingshemmet, fikk diagnosen når hun var nesten 4 år.

Hun var også sent ute motorisk og gikk ikke før hun var nærmere 2 år. Alle (bhg,fysioterapeut og helsestasjonen) mente i begynnelsen at hun var sent ute med alt det andre fordi de mente hun konsentrerte seg om å lære å krype, gå osv.

Først når vi fikk ny helsesøster da hun var litt over 3 år ble vi tatt på alvor. Så hun var nesten 4 år bør hun fikk disgnosen. Hadde de hørt på oss foreldre før kunne vi fått diagnosen et år tidligere, og hun gikk da glipp av et år med spesialpedagog og pedagog i bhg.

Det kan være at det ikke er noe gale med barnet ditt. Men få sjekket det ut.

KlemAnonymous poster hash: d7af2...491

Takk for svar. Jeg har jo tenk både pu og autisme,... Mye er kanskje likt. Er det noe du kjente spesielt igjen?

Kan jeg spørre om hvordan datteren din fungerer i dag?? Anonymous poster hash: e4e2d...531

Mye som var likt når min datter var på samme alder som din er nå. Hun sa mamma og pappa fra 10 mnd alder og frem til hun var nærmere to år kunne hun bare si mamma, pappa, bæ, se også var det en del lyder. Var en del hyling og gråt som vi mener var pga frustrasjon av at vi ikke forstod hva hun mente med lydene hun lagde.

Hun var ikke interessert i andre barn før hun ble rundt 3år. Lekte for seg selv og brydde seg ikke om andre barn rundt seg

Hun var dårlig motorisk, lærte å drikke fra flaske selv når hun var 16 mnd. Hun klarte å holde den før den alderen, men hun skjønte ikke at hun måtte holde den opp ned inntil munnen for at det skulle komme drikke.

Var og er fremdeles ikke interessert i å se i bøker, blar bare frem og tilbake i boken. Gøyere å bla enn å se i boken.

Dårlig blikkontakt hadde hun også i den alderen og de gangene hun så på oss så virket det som om hun så oss, men samtidig ikke så oss hvis du skjønner.

Hun viste gjensynsglede, og er og var veldig knyttet til meg, men min datter var veldig kosete.

Hun fyller 8 år om 1,5 mnd og fungerer idag fint. Hun henger langt etter jevnaldrene, men spiser selv, sluttet med bleie når hun var 5år. Kler på seg selv, men klarer ikke å lukke knapper og glidelås, børster håret selv, dusjer selv, men må ha hjelp til å vaske håret. Hun kan ta imot enkle beskjeder, rydder av bordet når hun har spist ferdig, flink til å rydde. Hun har veldig lite språk, men språkforståelsen er bedre. Men det er mye gråt og frustrasjon hos henne. Hun kan ikke være alene verken hjemme eller ute.

Hun går på en skole hvor de også har klasser for barn med særskilte behov, så får drosje til og fra skolen. Hun vil nok aldri kunne bo alene, lære seg å lese eller skrive. og tror ikke hun vil lære seg å snakke ordentlig. Håper selvfølgelig hun vil kunne få nok ord til at hun kan utrykke seg, nå er hun vel språkmessig på nivå med et barn på 2år og 7 mnd ifølge psykolog på sykehuset.

Men det kan være mange grunner til at barnet ditt er som det er. Godt mulig han bare er litt treg i utviklingen. Men bra du går videre med det, slik at hvis det skulle være noe så kan han få tilrettelagt hjelp nå

Fikk barnet ditt til å drikke melk fra brystet ditt?Anonymous poster hash: d7af2...491

Takk for svar.

Han drakk melk fra brystet. Og har ellers vært flink til å drikke fra flaske og kopp( med sugetut) selv. Husker ikke når han startet, men det er en stund siden. Spiser selv gjør han også. Men blir mye søl med grøten

Det med blikket kan jeg kjenne litt igjen, at han ser men ikke ser. men så er det blitt bedre og bedre , men ser og smiler så utrolig godt noen ganger. Det blir litt for spennende å se hvordan utv kommer til å gå. Han ordner og styrer masse med lekene sine,.. Koser seg av og til med barnetv og henge mye i beina mine.

Du skrev hun var treig motorisk. Husker ikke om du skrev når hun krabba og gikk??

Håper alt vil gå brare fint med datteren din. Hun kan jo masse krysser fingrerene for at språket utv seg bra!!

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Hun begynte å krype på alle fire når hun var 16 mnd og begynte å gå når hun var 23 mnd:)

 

Anonymous poster hash: d7af2...491

[Anonym bruker]

Min eldste gikk ikke før 16 mnd...? Ikke hadde hun interesse av de tingene som du nevner alltid heller. Kunne bable en del, men ikke alltid ord som var forståelige. Kunne også bli krakilsk, noe jeg ser på som en helt vanlig ting med små barn som ikke har språk eller klarer alt enda. 

 

Idag er hun en heeeelt normal 4 åring, som skravler no verre(blir svett i øra) og er langt fremme språklig.

 

Har aldri tenkt at det skulle være noe galt fordi? Har aldri falt meg inn at det skulle kunne være noe galt med utviklingen hennes .Tror man skal være litt forsiktig med å sammenligne for mye Har helsesøster sagt at det er grunn til å bekymre seg?

 

 

Barn er forskjellige og tror ikke man skal overanalysere alt ungene gjør.

 

Og ikke google alt mulig.... Forhør deg med barnelege og helsesøster hvis du virkelig mener det er noe galt med han

HS har sagt at han ligger bak, og skal følge opp, men har sagt at hun regner med at han tar det igjen. Men jeg ser liksom ingen store tegn til det. Ikke tegn til å herme etter lyder en gang. Kun et par lyder som hermer etter. Og det har han gjort siden sommeren. Kun kommet maammmaa desiste ukene. Og jeg prøver å forklare han lydene til hunden, sauen,osv,.. Viser ikke tegn til å prøve engang. Bare leker eller kaster det jeg skal vise han bort. Jeg får ikke oppmerksomheten hans.Det gjør meg så frustrert.... Jeg vil så gjerne ha han med meg om dere skjønner......

Jeg tror han vet hvor hunden er når jeg peker,. Menhan ser da kun på hunden, han peker ikke. Hvos jeg spør hvor er pappa, så snur han seg til pappen, men peker ikke. Det samme med mamma.

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja! Jeg håper han blir henvist, så noen fagpers kan undersøke han. Han har slitt med væske i mellomøret,.. Noe legen sa kunne påvirke språk og kommunikasjon, men jeg tror vel kanskje ikke det!?Når jeg tenker på blikket, så møter han oss med blikket mer og ner. Og er utrolig glad for å se oss. Det var en liten periode han ikke reagerte noe spes på oss.Han er nesten litt vanskelig å beskrive,.... For synes mye er så bra, men litt for mange ting jeg ikke blir klok på og som skurrer veldig.Den som kunne se noen år frem i tid,.......Anonymous poster hash: e4e2d...531

 Vil svare på dette også jeg  Væske i øret kan absolutt påvirke språk og kommunikasjon om det gjør at han har nedsatt hørsel. Da blir han automatisk i en "boble". Det blir kanskje som å holde seg for ørene, da overser man naturligvis endel av omgivelsene fordi man rett og slett ikke får med seg hva som skjer. Så kanskje det ikke er verre enn det  Men det er vanskelig å være der du er nå. Når man ikke vet, ikke aner hva som er galt. Jeg var også så usikker husker jeg, ble aldri klok på sønnen min. Det ene øyeblikket var han som alle andre og jeg rakk å tenke at jeg bare overdriver bekymringen min, selvsagt er det ikke noe annerledes med ham! Så gikk det aldri lange tida før jeg reagerte på noe igjen og tenkte at noe må være galt. Det var virkelig en psykisk berg-og-dal-bane, og selv om det var ufattelig vondt å få svar, så var det samtidig så ekstremt godt!  Masse lykke til! Håper dere blir henvist videre så barnet kan utredes på den eller den andre måten, og dere kan få noen svar. Anonymous poster hash: e5e31...fca

Kanskje ta en øresjekk til. Det ble ikke gjort noenting med det. Legen regnet bare med at det ville gå bort av seg selv.Jeg har lest så mye om at autister ikke er så intr.i mennesker. Men her er det motsatt. Han kravler bort til meg så fort han får sjansen... Han strekker seg etter oss og vil opp. Gråter når vi går fra han. Osv... Men har jo skjønt nå at det finnes manger grader av denne diagnosen.Uansett takk for veldig gode svar!!Anonymous poster hash: e4e2d...531 Jeg med ASpbergersønnen her Min sønn har også alltid elsket andre mennesker! Finnes ikke sjenert og har alltid villet ta kontakt med alle han møter (om det så er på gaten, i butikken osv..) han kjenner ikke igjen folks private grenser, så det kan være litt utfordrende for jeg må tøyle ham. og det er lite festlig for han vil jo bare ha kontakt og snakke litt med folk

  Anonymous poster hash: 8af25...c06

Det med å ville ha kontakt med alle er hvert fall veldig likt. Skikkelig flørter med alle butikkansatte. Smiler og ler til de vi går forbi , av og til vinker. Enten forsiktig bakfrem - vinker eller med hele kroppen

 

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Høres ikke unormalt ut... Ja,litt treg i utviklingen kanskje,men det kommer seg fort. Min sa aldri mamma så andre hørte det og var Skikkelig sein med å si pappa. Bhg sa jo og at han var treg til å prate. Han begynte ikke i bhg før 18 mnd. Ellers motorisk har han vært ok ikke tidlig og ikke sein. Han skravler som bare det nå 2,4år gammel. Og mye har skjedd bare siden han var 2. Andre har lurt på om han hører dårlig siden han var så sen. Det vet vi ikke enda,men han hører nok det han vil høre ☺ Skal på 2-års kontroll nå i april. Men har dere en magefølelse så ville jeg ikke ventet med å ta det opp med helsesøster.. Hvordan har det forresten gått?Anonymous poster hash: 4f0c9...f6a

Legetime i morgen tidlig. Så da får vi se. Heldigvis så er fastlegen vår barnelegejeg føler han vil høre på oss og forståbekymri gene mine.

Et ord som oppsummerer det meste er oppmerksomhet. Det virker som han mangler det veeeeeeeldig ofte. Klarer ikke følge med når jeg skal prøve å lære hab hva hunden sier f.eks, eller blad i boka og peke på pusen. Jeg har ikke sjans.

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

 

Høres ikke unormalt ut... Ja,litt treg i utviklingen kanskje,men det kommer seg fort. Min sa aldri mamma så andre hørte det og var Skikkelig sein med å si pappa. Bhg sa jo og at han var treg til å prate. Han begynte ikke i bhg før 18 mnd. Ellers motorisk har han vært ok ikke tidlig og ikke sein. Han skravler som bare det nå 2,4år gammel. Og mye har skjedd bare siden han var 2. Andre har lurt på om han hører dårlig siden han var så sen. Det vet vi ikke enda,men han hører nok det han vil høre ☺ Skal på 2-års kontroll nå i april. Men har dere en magefølelse så ville jeg ikke ventet med å ta det opp med helsesøster.. Hvordan har det forresten gått?Anonymous poster hash: 4f0c9...f6a

Legetime i morgen tidlig. Så da får vi se. Heldigvis så er fastlegen vår barnelegejeg føler han vil høre på oss og forståbekymri gene mine.

Et ord som oppsummerer det meste er oppmerksomhet. Det virker som han mangler det veeeeeeeldig ofte. Klarer ikke følge med når jeg skal prøve å lære hab hva hunden sier f.eks, eller blad i boka og peke på pusen. Jeg har ikke sjans.

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Det er sikkert "bare" Adhd.

Kan stemme med mye av det du beskriver. Men da vil det i så fall ta et par år til før evt utredning. Lykke til i morgen :-)

 

Anonymous poster hash: f54be...be6

[Anonym bruker]

 

 

Høres ikke unormalt ut... Ja,litt treg i utviklingen kanskje,men det kommer seg fort. Min sa aldri mamma så andre hørte det og var Skikkelig sein med å si pappa. Bhg sa jo og at han var treg til å prate. Han begynte ikke i bhg før 18 mnd. Ellers motorisk har han vært ok ikke tidlig og ikke sein. Han skravler som bare det nå 2,4år gammel. Og mye har skjedd bare siden han var 2. Andre har lurt på om han hører dårlig siden han var så sen. Det vet vi ikke enda,men han hører nok det han vil høre ☺ Skal på 2-års kontroll nå i april. Men har dere en magefølelse så ville jeg ikke ventet med å ta det opp med helsesøster.. Hvordan har det forresten gått?Anonymous poster hash: 4f0c9...f6a

Legetime i morgen tidlig. Så da får vi se. Heldigvis så er fastlegen vår barnelegejeg føler han vil høre på oss og forståbekymri gene mine.

Et ord som oppsummerer det meste er oppmerksomhet. Det virker som han mangler det veeeeeeeldig ofte. Klarer ikke følge med når jeg skal prøve å lære hab hva hunden sier f.eks, eller blad i boka og peke på pusen. Jeg har ikke sjans. Anonymous poster hash: e4e2d...531

Det er sikkert "bare" Adhd.

Kan stemme med mye av det du beskriver. Men da vil det i så fall ta et par år til før evt utredning. Lykke til i morgen :-)Anonymous poster hash: f54be...be6

Da hopper jeg hvert fall av glede. Om det bare er det ☺

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Min gutt var veldig treig. Hadde tre ord fra 2 år, ble flere og flere etter 2.5. Han prøvde ikke herme etter ord før da. Peking var han også tregt ute med. Han gikk da han var 12 mnd, men alt annet har tatt tid (sykling osv) Han er snart 5 år og snakker bra om ikke helt perfekt. Regner med det vil ordne seg det siste året i barnehagen. 

Anonymous poster hash: 37889...943

[Anonym bruker]

Det er som å lese om min gutt på den alderen. Jeg var også bekymret for autisme.. Han pekte aldri, fulgte ikke retning når jeg ville vise ham noe og hadde bedre "øyekontakt" med ting enn med meg/ mennesker. Han var en utrolig misfornøyd baby som slet med søvn. I tillegg er han supersta, og da han begynte å gå (som 19 mnd) sluttet han aldri å løpe. Aldri mot et mål, bare frem, frem, frem. Lite sosial med andre barn frem til han var rundt fire, var ikke så interessert i andre på en måte. Men så løsnet det, og han fikk mange gode venner - selvom han desverre ofte var involvert i konflikter.

 

Nå er han en omtenksom skolegutt med adhd. Han mangler en del impulskontroll, det har vi jobbet masse med. Alle følelser er veldig intense for ham. Han blir rasende/ gråter etc i overdreven styrke. Han har også hypre perioder hvor det er vanskelig å roe han. Men han fungerer godt (nok) uten medisin (foreløpig?), og er en smart, lærevillig og snill gutt. Med masse kjærlighet og omsorg.

MEN, det har vært utrolig mye jobbing og slit og strev for å komme dit vi er nå, og, det kan hende det bare er en periode ;-)

 

Ønsker deg lykke til videre! Prøv å ikke bekymre deg for mye, det kan utvikle seg i alle retninger med en så liten gutt.

 

Anonymous poster hash: 8fe68...969

[Anonym bruker]

Det er som å lese om min gutt på den alderen. Jeg var også bekymret for autisme.. Han pekte aldri, fulgte ikke retning når jeg ville vise ham noe og hadde bedre "øyekontakt" med ting enn med meg/ mennesker. Han var en utrolig misfornøyd baby som slet med søvn. I tillegg er han supersta, og da han begynte å gå (som 19 mnd) sluttet han aldri å løpe. Aldri mot et mål, bare frem, frem, frem. Lite sosial med andre barn frem til han var rundt fire, var ikke så interessert i andre på en måte. Men så løsnet det, og han fikk mange gode venner - selvom han desverre ofte var involvert i konflikter.

Nå er han en omtenksom skolegutt med adhd. Han mangler en del impulskontroll, det har vi jobbet masse med. Alle følelser er veldig intense for ham. Han blir rasende/ gråter etc i overdreven styrke. Han har også hypre perioder hvor det er vanskelig å roe han. Men han fungerer godt (nok) uten medisin (foreløpig?), og er en smart, lærevillig og snill gutt. Med masse kjærlighet og omsorg.

MEN, det har vært utrolig mye jobbing og slit og strev for å komme dit vi er nå, og, det kan hende det bare er en periode ;-)

Ønsker deg lykke til videre! Prøv å ikke bekymre deg for mye, det kan utvikle seg i alle retninger med en så liten gutt. Anonymous poster hash: 8fe68...969

Tusen takk for svar. Virker som han passer inn i mange diagnoser

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Det som event ikke stemmer i forhold til ADHD er babytiden. Da var han verdens roligste. Mye lyd og blid og fornøyd nesten hele tiden. Nesten aldri noe gråt.

 

MEN!!!! Nå har vi vært hos legen. Han tok bekymringene mine på alvor. Han så at han lå langt bak, men samtidig så han en våken og blid gutt. Smilte og vinka, og viste seg fra sin beste side på hele legebesøket.

Han valgte å henvise oss til barneklinikken. Der er det fler som kan se på han. Så nå er det bare å vente. Drømmen er jo at det skal si pang på språk, forståelse, kommuniskasjon og alt det andre før utredingen begynner!!

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Noen som vet hvor lang ventetiden pleier å være ??? Til utredingen begynner tenker jeg ......

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

 

Min eldste gikk ikke før 16 mnd...? Ikke hadde hun interesse av de tingene som du nevner alltid heller. Kunne bable en del, men ikke alltid ord som var forståelige. Kunne også bli krakilsk, noe jeg ser på som en helt vanlig ting med små barn som ikke har språk eller klarer alt enda.

 

Idag er hun en heeeelt normal 4 åring, som skravler no verre(blir svett i øra) og er langt fremme språklig.

 

Har aldri tenkt at det skulle være noe galt fordi? Har aldri falt meg inn at det skulle kunne være noe galt med utviklingen hennes .Tror man skal være litt forsiktig med å sammenligne for mye Har helsesøster sagt at det er grunn til å bekymre seg?

 

 

Barn er forskjellige og tror ikke man skal overanalysere alt ungene gjør.

 

 

 

Og ikke google alt mulig.... Forhør deg med barnelege og helsesøster hvis du virkelig mener det er noe galt med han

Det er noe som skurrer. Vi var på lekeplassen i dag. Jevnalderende huska og brukte sklia , min bare skrek. Ville absolutt ikke. Viste absolutt ingen intr.

Legetime i morgen blir første skritt. Hvis han mener vi bare må vente å se så skal jeg prøve å slappe av litt. Men føler det på meg at han vil reagere på en del av det jeg forteller.

 

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Herregud, slapp av! Mange grunner til at et så lite barn bare hyler på lekeplassen. Sliten, trøtt, nei-modus osv. Får følelsen av at du kun kikker etter alt som kan fremstå som unormalt. Kanskje gutten merker det, og derfor blir frustrert også? Min mor gikk bestandig rundt og trodde det var noe med meg da jeg var liten, eller i alle fall så opplevde jeg det slik. Veldig hemmende. Slikt gjør noe med deg som barn.

 

Anonymous poster hash: 194d2...5c3

[Anonym bruker]

 

 

Min eldste gikk ikke før 16 mnd...? Ikke hadde hun interesse av de tingene som du nevner alltid heller. Kunne bable en del, men ikke alltid ord som var forståelige. Kunne også bli krakilsk, noe jeg ser på som en helt vanlig ting med små barn som ikke har språk eller klarer alt enda.

Idag er hun en heeeelt normal 4 åring, som skravler no verre(blir svett i øra) og er langt fremme språklig.

Har aldri tenkt at det skulle være noe galt fordi? Har aldri falt meg inn at det skulle kunne være noe galt med utviklingen hennes .Tror man skal være litt forsiktig med å sammenligne for mye Har helsesøster sagt at det er grunn til å bekymre seg?

Barn er forskjellige og tror ikke man skal overanalysere alt ungene gjør.

Og ikke google alt mulig.... Forhør deg med barnelege og helsesøster hvis du virkelig mener det er noe galt med han

Det er noe som skurrer. Vi var på lekeplassen i dag. Jevnalderende huska og brukte sklia , min bare skrek. Ville absolutt ikke. Viste absolutt ingen intr.

Legetime i morgen blir første skritt. Hvis han mener vi bare må vente å se så skal jeg prøve å slappe av litt. Men føler det på meg at han vil reagere på en del av det jeg forteller. Anonymous poster hash: e4e2d...531

Herregud, slapp av! Mange grunner til at et så lite barn bare hyler på lekeplassen. Sliten, trøtt, nei-modus osv. Får følelsen av at du kun kikker etter alt som kan fremstå som unormalt. Kanskje gutten merker det, og derfor blir frustrert også? Min mor gikk bestandig rundt og trodde det var noe med meg da jeg var liten, eller i alle fall så opplevde jeg det slik. Veldig hemmende. Slikt gjør noe med deg som barn.Anonymous poster hash: 194d2...5c3

Kjære deg. jeg skal si deg , at jeg heller er motsatt!! Jeg blir glad for hver miste fine " normale" ting jeg ser. Men så skjønner jeg at han ligger milelangt unna jevnaldrene når jeg ser hva de kan! Var sammen med ei mor i dag. Og hun sa at hun tenkte at han lå sånn ca 3 mnd bak hennes sønn. De er like gamle.

Jeg elsker hvert fremskritt jeg ser. Og ber til høyere makter om at han skal igjen både det motoriske, språklige , kognitive og sosiale! Du skjønner her er det en alvorlog bekymring, og legen har henvist han videre. Han scorer ca som en på 12 mnd på en del punkter legen så på. Enklte ting ligger han også bak en på 12 mnd!!! Så leter absolutt ikke etter feil. Jeg leter etter alt det som er BRA!!!

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Noen som vet hvor lang ventetiden pleier å være ??? Til utredingen begynner tenker jeg ......

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Tror det er opptil 3 mnd.

 

Anonymous poster hash: 268d1...075

[Anonym bruker]

 

 

Min eldste gikk ikke før 16 mnd...? Ikke hadde hun interesse av de tingene som du nevner alltid heller. Kunne bable en del, men ikke alltid ord som var forståelige. Kunne også bli krakilsk, noe jeg ser på som en helt vanlig ting med små barn som ikke har språk eller klarer alt enda.

 

Idag er hun en heeeelt normal 4 åring, som skravler no verre(blir svett i øra) og er langt fremme språklig.

 

Har aldri tenkt at det skulle være noe galt fordi? Har aldri falt meg inn at det skulle kunne være noe galt med utviklingen hennes .Tror man skal være litt forsiktig med å sammenligne for mye Har helsesøster sagt at det er grunn til å bekymre seg?

 

 

Barn er forskjellige og tror ikke man skal overanalysere alt ungene gjør.

 

 

 

Og ikke google alt mulig.... Forhør deg med barnelege og helsesøster hvis du virkelig mener det er noe galt med han

Det er noe som skurrer. Vi var på lekeplassen i dag. Jevnalderende huska og brukte sklia , min bare skrek. Ville absolutt ikke. Viste absolutt ingen intr.

Legetime i morgen blir første skritt. Hvis han mener vi bare må vente å se så skal jeg prøve å slappe av litt. Men føler det på meg at han vil reagere på en del av det jeg forteller.

 

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

Herregud, slapp av! Mange grunner til at et så lite barn bare hyler på lekeplassen. Sliten, trøtt, nei-modus osv. Får følelsen av at du kun kikker etter alt som kan fremstå som unormalt. Kanskje gutten merker det, og derfor blir frustrert også? Min mor gikk bestandig rundt og trodde det var noe med meg da jeg var liten, eller i alle fall så opplevde jeg det slik. Veldig hemmende. Slikt gjør noe med deg som barn.

 

Anonymous poster hash: 194d2...5c3

Akkurat det jeg tenke om sønnen min i mange år. Når han ikke ville ut på lekeplassen, hylte og skrek i butikken igjen og igjen og igjen. "Han er sikkert sliten/ trøtt/ småsyk/ lei etc. Putt inn hvilket adjektiv du vil med negativ forklarende betoning. Han hadde autisme og selvsagt ønsker jeg at jeg klarte å se tegnene tidligere. Jeg syns hi er flink som tar tak i dette allerede. Jo tidligere barnet og foreldrene får hjelp, jo bedre. Hvor ble dere henvist hi? Jeg mener til hvilken etat/ yrkesgruppe?

 

Anonymous poster hash: e5e31...fca

[Anonym bruker]

 

 

 

Min eldste gikk ikke før 16 mnd...? Ikke hadde hun interesse av de tingene som du nevner alltid heller. Kunne bable en del, men ikke alltid ord som var forståelige. Kunne også bli krakilsk, noe jeg ser på som en helt vanlig ting med små barn som ikke har språk eller klarer alt enda.

Idag er hun en heeeelt normal 4 åring, som skravler no verre(blir svett i øra) og er langt fremme språklig.

Har aldri tenkt at det skulle være noe galt fordi? Har aldri falt meg inn at det skulle kunne være noe galt med utviklingen hennes .Tror man skal være litt forsiktig med å sammenligne for mye Har helsesøster sagt at det er grunn til å bekymre seg?

Barn er forskjellige og tror ikke man skal overanalysere alt ungene gjør.

Og ikke google alt mulig.... Forhør deg med barnelege og helsesøster hvis du virkelig mener det er noe galt med han

Det er noe som skurrer. Vi var på lekeplassen i dag. Jevnalderende huska og brukte sklia , min bare skrek. Ville absolutt ikke. Viste absolutt ingen intr.

Legetime i morgen blir første skritt. Hvis han mener vi bare må vente å se så skal jeg prøve å slappe av litt. Men føler det på meg at han vil reagere på en del av det jeg forteller. Anonymous poster hash: e4e2d...531

Herregud, slapp av! Mange grunner til at et så lite barn bare hyler på lekeplassen. Sliten, trøtt, nei-modus osv. Får følelsen av at du kun kikker etter alt som kan fremstå som unormalt. Kanskje gutten merker det, og derfor blir frustrert også? Min mor gikk bestandig rundt og trodde det var noe med meg da jeg var liten, eller i alle fall så opplevde jeg det slik. Veldig hemmende. Slikt gjør noe med deg som barn.Anonymous poster hash: 194d2...5c3

Akkurat det jeg tenke om sønnen min i mange år. Når han ikke ville ut på lekeplassen, hylte og skrek i butikken igjen og igjen og igjen. "Han er sikkert sliten/ trøtt/ småsyk/ lei etc. Putt inn hvilket adjektiv du vil med negativ forklarende betoning. Han hadde autisme og selvsagt ønsker jeg at jeg klarte å se tegnene tidligere. Jeg syns hi er flink som tar tak i dette allerede. Jo tidligere barnet og foreldrene får hjelp, jo bedre. Hvor ble dere henvist hi? Jeg mener til hvilken etat/ yrkesgruppe?Anonymous poster hash: e5e31...fca

Tusen tusen takk for detdu skrev der vi er henvist til habiliteringsklinikken.

Jeg tenker kanskje at det er noe annet enn autist, siden han snur seg etter navnet sitt, ser der jeg peker, - både opp, ned, bak, til siden. Han har også sosialt smil... Tror hvert fall det er det som kalles sosialt smil☺ Han har begynt p vise glede ved f.eks han ser han får banan. Da ler han og lager sånn godlyd. Blikkontakten har også kommet seg betraktelig bare de siste dagene. Så det er jo hvert fall litt som skjer her!!

Men å bruke blikket som kommunikaskon gjlr han ikke,.. Det er kanskje et autistisk trekk??.

 

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531

[Anonym bruker]

Sorry alle skrivefeil og rotete svar i denne tråden. Det går litt fort HI

 

Anonymous poster hash: e4e2d...531