Nyt babytiden sier dem

[Anonym bruker]

Er bare sjeleglad den j@@vla babytida er over! Lille fylte 1 år for noen dager siden. Merkbaert er hun blitt mye blidere og skjønner mer.  Vi kan til og med trille ball til henne og hun triller den tilbake. Våkner heller ikke like mye om natta. En del sutring på dagtid enda, så barnehage til høsten blir nok bra for henne. Trilleturer, nattevåk, barseltreff, blablabla - alt skal liksom være så "koselig". Gleder meg til hun er 2 år og er mobil. Har det helt ok hjemme med henne og gjør sånne "babyaktiviteter" med henne fordi det liksom er forventet av meg som mor. Kolikk, mye gråting og konstante sykdomsperioder har det vært dette året. Treig i utviklinga. Så om jeg nøt babytid? Nei, ingen av gangene.. 

Anonymous poster hash: e2ac0...030

[Anonym bruker]

Amen!

 

Anonymous poster hash: 8775e...1c8

[Anonym bruker]

Ah, du er en sånn kul 2015 mamma du som haaaaaaaaaater å være i permisjon. Hvorfor gir dere ikke bare permisjonen til far hvis det er så jævelig?? Tror ikke på dere, det er nok mest for å tøffe seg litt

 

Anonymous poster hash: 42b04...380

[Gjest]

Har sagt der med alle fire ungene mine....tenk å få de ferie som 2 åringer. Det hadde vært tingen. Ikke alle er glad i den babytiden. ...!

[Anonym bruker]

Tja, han var student da vettu. Ikke krav på noe da! Helt ærlig aldri likt permisjon. Glad i barnet selvsagt. Neste gang om det blir en neste gang, skal jeg gi fra meg fellesperioden til far.

 

Anonymous poster hash: e2ac0...030

[Anonym bruker]

Ah, du er en sånn kul 2015 mamma du som haaaaaaaaaater å være i permisjon. Hvorfor gir dere ikke bare permisjonen til far hvis det er så jævelig?? Tror ikke på dere, det er nok mest for å tøffe seg litt

 

Anonymous poster hash: 42b04...380

 

Jeg var babymamma i 1999 og 2005. Om jeg ikke haaaatet å være i permisjon, så var det hundre ganger mer slit enn kos. Minimalt med søvn i måned etter måned, aldri en følelse av å ha overskudd til noe som helst. Ikke frihet til så mye som gå på do alene. Følte meg bundet og mislykket. Det var selvsagt gyldne øyeblikk med babyen, men jent over er det ikke en tid jeg husker med glede.

 

Anonymous poster hash: b90bf...4cb

[Ladybird2014]

Eg veit kva du meinar! Var pyton her og, fram til ca 6 mnd.-alder. Men eg ser ikkje korleis å gi frå seg fellesperioden til far skulle vere til hjelp for min del. Eg var sliten, avmagra og trøytt, jobb hadde teke knekken på meg. No nyt eg at babytida er over. Ikkje alle babyar søv, et og pludrar....

[Anonym bruker]

Har en 8 uker gammel baby og det er først de to siste ukene at jeg har følt glede! Første 6 ukene var pyton, men nå er det faktisk bare FANTASTISK!

 

Hatet permisjonstida med første baby, men nå er det så godt :-)

 

Anonymous poster hash: 7c881...f82

[the amazing spidermamma]

Synes det var vanskelig å kose meg med førstemann, så mye usikkerhet, lite søvn, magevondt, ammetrøbbel.

 

Med nr 2, derimot, gikk det meste som en lek da den første kaostida (de første åtte ukene) var over. Han var bare blid og fornøyd hele tida. (han har riktignok tatt det igjen nå, med en heftig trassalder)

[Gjest Sekretøsa]

Førstemann gikk det ikke ann å kose seg med. Bare hyl og skrik hele første året. Andremann så jeg knapt, han bare sov. Tredjemann var mye likt som første, med unntak av at jeg nå hadde 2 fra før og en mann som aldri er hjemme. Nå er han snart 2, ting er fortsatt slitsomt, og jeg ser så frem til han får språket i orden! DA skal vi kose oss da!

[Elsker livet]

For meg så har kosemosefølelsen variert alt etter hvor krevende babyen har vært, og hvor mye søvn jeg fikk. Med en kolikkbaby og et søsken på under 2 år var det heller ikke så mange muligheter til å nyte babytida her. Men så har jeg hatt de som har sovet om natta, (bare spist og sovnet igjen), og vært lite krevende på dagtid. Da kan vi snakke om å nyte babytida. 

[Anonym bruker]

Jeg nøt heller ikke, ungen skrek og sov ikke de første to årene....

 

Anonymous poster hash: da167...d13

[Anonym bruker]

Permisjon med eldstemann var magisk. Neste var forferdelig da hun gråt hele døgnet, var forsinket i utviklingen, ikke spiste noen ting og ingen ville høre på meg.

Kommer litt an på hva slags lynne barnet har om man koser seg i permisjon eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 2fcb7...bfc

[Anonym bruker]

Ah, du er en sånn kul 2015 mamma du som haaaaaaaaaater å være i permisjon. Hvorfor gir dere ikke bare permisjonen til far hvis det er så jævelig?? Tror ikke på dere, det er nok mest for å tøffe seg litt

 

Anonymous poster hash: 42b04...380

Jeg var babymamma for henholdsvis 12, 10, 7 og 5 år siden, og jeg var like sjeleglad hver gang de omsider bikket året, og enda gladere da de bikket 3-4 år. Og pappaen hadde faktisk permisjonen med to av barna!

 

Det er rett og slett ikke alle som liker babyer og småbarnstid, men som elsker å ha større barn. Jeg er slik. Jeg har elsket barna mine fra før de ble født og tatt meg av dem på en god måte, men jeg har ikke kost meg noe videre da de var babyer.

 

Anonymous poster hash: 7e0dc...7a9

[Honningmelon]

Jeg har tre barn og kunne gjerne fått en til. Hvis jeg hadde fått en ferdig 2-åring. Babytida er pyton. Derfor blir det ikke flere barn på meg.

[Anonym bruker]

Jeg er fort en av de som sier det 😁 prøver å ta meg selv i det, men det glipper av og til. Har to barn, sovebarn, og rolige som gull. Sovet 12 timers netter sammenhengende fra hhv 3 og 5 mnd alder. Men vet jo at ikke alle har det likt, så nok en gang skal jeg skjerpe meg

 

Anonymous poster hash: 05197...840

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

Med eldste var det pyton. Dobbeltsidig klumpfot, masse ammetrøbbel og masse skrik. Sykehus hver uke, smerter, operasjoner, hei og hå!!

 

Med yngste var det rot de første 3 ukene, så var det plankekjøring. Han spiste, sov og smilte. Han er tidlig ute med alt, får masse skryt og han er så snill som dagen er lang. Var oppriktig nedstemt og trist når far skulle overta!

 

Så det kommer an på ungen. Skal ikke ha flere, men skulle det skje håper jeg der blir av samme kaliber som lillebror!!

[Anonym bruker]

Jeg tror det er bra noen sier det høyt! Sikkert en "ulovlig" følelse, som mange skammer seg over. Spesielt hvis alle andre gir uttrykk for (gjennom sosiale media) hvor perfekt og harmonisk det er.

 

 

Anonymous poster hash: a6918...157

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig å kunne nyte den litt, nyte de små øyeblikkene og det som faktisk var kos. Viktig å sette pris på de små øyeblikkene og.

 

 

 

Jeg hadde en jævlig babytid med første. Forbundet med usikkerhet, syk nyfødt, inn og ut av sykehus, masse kontroller, magevondt, låsninger, skrik og hyl. De første 3mnd gikk i ett, samtidig så hadde vi våre kosestunder, og det er de jeg sitter å tenker tilbake på og husker med glede.. (sikkert de øyeblikkene som gjorde at det faktisk ble søsken i hus) Der og da så nøyt jeg faktisk babytiden litt, selv om jeg ønsket meg langt bort dagen etterpå.. Det må ikke være enten eller. Man kan nyte den, og ønske at ungen skal bli stor samtidig!

Anonymous poster hash: 31cc4...41b

[Mrs. Kaizer]

Jeg storkoste meg i babytiden jeg og skulle ønske den varte minst 1 år til. Nå har jeg hatt 4 "enkle" babyer da, som har sovet og spist på bestilling👍 Selv da minsta var nyfødt og storebror på 18 mnd ikke hadde barnehageplass, koste jeg meg☺ Travelt ja, men mest kos. Kunnne gjerne hatt baby igjen, hvis jeg kunne levert den fra meg igjen når den bikka året..

[Anonym bruker]

Alt kommer an på innstillingen. Om man har bestemt seg for at det er jævlig så blir det jo det. Om man innstiller seg på at joda, det blir mange ganger å våkne om natten, men jeg skal sørge for å sove jevnt hele døgnet igjennom, jeg prioriterer søvn fremfor kafeturer og trening nå i begynnelsen. Jeg skal ikke stresse opp meg selv eller babyen for da blir alt verre. Babyen sover uansett mye og ligger ellers mye i løpet av døgnet, man skal ikke gå å hemse på babyen uansett så hvorfor ikke få inn noen powernaps her og der. I helgene er pappa hjemme, da kan man virkelig være dronninga av senga. Slapp av, ikke stress med alt annet, vær i bobla.

Anonymous poster hash: a329c...351

[Anonym bruker]

Jeg nyter babytiden. Og syntes de vokser så altfor fort! Kunne ønske tiden kunne stoppes en periode , så de kunne vært liten en stund til <3

 

Anonymous poster hash: 91b88...54c

[Anonym bruker]

Alt kommer an på innstillingen. Om man har bestemt seg for at det er jævlig så blir det jo det. Om man innstiller seg på at joda, det blir mange ganger å våkne om natten, men jeg skal sørge for å sove jevnt hele døgnet igjennom, jeg prioriterer søvn fremfor kafeturer og trening nå i begynnelsen. Jeg skal ikke stresse opp meg selv eller babyen for da blir alt verre. Babyen sover uansett mye og ligger ellers mye i løpet av døgnet, man skal ikke gå å hemse på babyen uansett så hvorfor ikke få inn noen powernaps her og der. I helgene er pappa hjemme, da kan man virkelig være dronninga av senga. Slapp av, ikke stress med alt annet, vær i bobla. Anonymous poster hash: a329c...351

Jeg er delvis enig. Innstilling har mye å si.

 

Men forskjellige personlighetstyper trives med forskjellige faser i oppveksten. Jeg er ikke en baby/toddler person i det hele tatt, ser ikke sjarmen i den alderen og trives ikke med utfordringene. Fra 4 år derimot stbes jeg det blir kjempe spennende. Jeg vet om mange slm har det motsatt, de liker å kose med babyen (jeg finnes ikke kosete), de sybes det er søtt å se på 2-åringen som leker (jeg synes det er bråkete).

 

Og til slutt er babyer/toddlers forskjellige. Noen er rolig og snille, noen har kolikk, noen sover ikke, noen gråter masse, noen er viljesterke. Vår var ganske grei som spedbarn, men ble mobil veldig tidlig og var meget viljesterk og egenrådig; det ble en heller dårlig kombinasjon sammen med min personlighet.

 

Alt i alt, om jeg må velge foretrekker jeg trassalderen fremfor babytiden, men aller helst skulle jeg adoptert en 3-åring som barn nr 2. Dessverre vil ikke mannen, jeg må derfor ta sjansen på å få en ny utgave av lille Hitler. Heldigvis vet jeg at det går seg til til slutt, men de første årene føles som en evighet...

 

Anonymous poster hash: b5442...f3f