Alene

[Anonym bruker]

Ja det er det jeg må forholde meg til i dette svangerskapet. Være alene.

Min samboer er ikke glad...Vi tok abort i fjor og jeg angrer som en hund!

Vi har vært forsiktig og jeg har hatt mensen...gravid likevel.

Jeg vil ikke ta abort igjen. Skulle gjerne sett at jeg ikke var gravid akkurat nå, er ikke ferdig med å sørge!

Men det går jeg bare ikke igjennom igjen!

 

Nå må jeg starte å planlegge fremover. Legge av penger jeg ikke har.

Føde alene!? Nei jeg har ingen andre som kan være med.

Hvordan skal dette gå?..

 

Gråter små tårer i smug. Samboeren min gråter i dusjen..

 

Hva har jeg gjort...Hvordan havner jeg her...

 

10 år med missbruk og jeg meg unna. Når jeg først har funnet en jeg elsker så går han..

Vet at han ikke blir..Han kan ikke bli..Han vil ikke bli.

 

 

Anonymous poster hash: 6de66...ecf

[Anonym bruker]

ok, du må ta deg sammen! Velger du å beholde barnet ditt krever det at du virkelig er sterk, tru du meg jeg vet hva jeg snakker om... Om samboer går eller ikke kan du ikke fokusere på, fokuser på deg og barnet ditt. en graviditet er hard og du må finne styrken i deg selv.

 

Du må finne metoder på å konstruere livet ditt på best mulig måte. finn noe som gir deg enerig. om det er å male eller om det er å starte opp noe for deg selv, eller en ny hobby. Går han fra deg og lar deg være i stikken fortjener han ikke din kjærlighet. så enkelt. Når alt dette er over og du har gulelt i armene dine kan du gråte av lykke.

Anonymous poster hash: ef6ee...b9b