Utredet for habituell abort, funnet årsak, prøve igjen?

[Anonym bruker]

Skal inn til gynekologen min igjen over påske, foreløpig fikk jeg bare resultatene over telefon, så vet ikke så mye.

 

Jeg har hatt 4 tidlige SA, 3 på rad, alle etter IVF. Brukt klexane, metformin, Pednisolon, lutinus, ja igrunn den støttebehandligen jeg kan få, likevel har jeg mistet i uke 6-7.

 

Jeg fikk vite at jeg har Antifofsphold syndrom og mulig Lupus (må ta en prøve til her før jeg får diagnosen), begge øker abortrisikoen, sjansen for senabort og dødfødsel.

 

Jeg har i tillegg PCOS og Leiden Mutasjon, som også øker abort risiko.

 

Sist jeg mistet rakk jeg akkuratt se at det var 2 stk der inne før jeg begynte å blø en liten uke etter.

 

Jeg har fremdeles 5 egg på frys, men vet rett og slett ikke om jeg tørr å prøve på nytt, om jeg vil utsette meg for det igjen.

 

Jeg har også hatt to fullgåtte IVF svangerskap med friske barn, brukte da klexane og metformin hele veien grunnet at jeg viste om leidenmutasjoen, men det er snart 6 år siden siste svangerskap,

 

Jeg har selvsagt lyst å bruke eggene mine, men samtidig føler jeg vi har vært gjennom nok og jeg vet ikke om jeg orker flere runder.

 

Noen gode råd? Finnes det bedre støttebehandling som kan minske sjansen for abort? Jeg har supre egg og blir lett gravid, men det vil ikke sitte.

 

Anonymous poster hash: d82f5...330

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har også gjenomgått habituell abort men hos meg har de ikke funnet noen årsak. Jeg ville tenkt meg godt om hvis jeg var deg. i forhold til dine diagnoser kan det se ut som det kan bli vanskelig å få det til igjen, ihvertfal på 1.forsøk. Det er jo en tøff prosess å gå gjennom, både psykisk og fysisk. Hvis det stemmer at du har to friske barn fra før tror jeg at jeg ville sagt meg fornøyd og heller fokusert på de.

lykke til videre=)

Anonymous poster hash: 3cec3...5b8

Anonymous poster hash: 3cec3...5b8

[F*PCO]

Vanskelig situasjon. Det kommer jo an på hvor stort savnet er etter et tredje barn? Jeg tror nok jeg ville risikert SA (har hatt MA selv) når embryoene allerede er laget og klare, og prøvd å innstille meg på at det kan ende med blødning, for den lille sjansen for å lykkes. Men jeg ville prøvd å få mest mulig informasjon om hvor stor risikoen for senabort og dødfødsel er. Det tror jeg er svært tungt, og det vil også kunne sette spor hos barna du har hvis de er gamle nok til å skjønne det. Har mannen et sterkt ønske om hva dere skal velge?