Hvor vanlig er egentlig MA?

[Anonym bruker]

Leser om så mange som har opplevd MA.. Er det like vanlig som SA?

 

Anonymous poster hash: 29c12...82a

[Anonym bruker]

Det vil jeg tro

 

Anonymous poster hash: 7276b...df8

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor du spør, jeg har ingen tall eller kunnskap om dette, men har selv latt meg skremme av muligheten for MA. Den informasjonen jeg har funnet er at det er mer vanlig å oppleve en SA og det er snakk om ekstremt få som opplever MA, regnet i prosent. Så jeg har valgt å la være å tenke på MA som en mulighet og levd lykkelig på at jeg ikke har opplevd noen blødninger og derav ikke hatt en SA. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 9c065...c45

[Anonym bruker]

Det er i alle fall ikke ekstremt få. Vil tro det er omtrent like vanlig som sa. Det er ganske vanlig at fosteret ikke støtes ut med en gang det er dødt, og nå som de fleste tar tidlig ul vil noen kunne oppleve å se at utviklingen har stoppet opp. Det gjorde jeg og flere jeg vet om.

Når det er sagt må man jo bare satse på at det går bra - det gjør det for de fleste.

 

Anonymous poster hash: a093e...211

[Gjest Runforit]

Det er ikke så utbredt som folk skal ha det til. IKKE les på forumer. Det er tross alt der historiene samler seg slik at det ser ut som det er flere tilfeller enn det faktisk er i det store og hele.

[Jolinda]

Jeg tror IKKE det er like vanlig som SA. Har selv opplevd SA, men ikke MA. Har hørt om mange som har opplevd SA, men kun ett tilfelle av MA, og hun hadde allerede mistanke om det før det ble bekreftet. I dette svangerskapet har jeg opplevd kraftige blødninger, og hadde mange tegn på MA, så ble henvist til UL/utredning. Det viste seg at alt var i orden, men at det var mye blod i livmora. Men i den forbindelse sa gynekologen at han ville ha meg inn til èn kontroll til rundt uke 12 for å være sikker på at det var liv da. For han sa, det skjer svært skjelden, men er veldig tragisk de få gangene det skjer at noen kommer på rutine UL i uke 16-20, og så viser det seg at fosteret er dødt.

Jeg tror grunnen til at MA får så stor fokus her inne er at for de det skjer med oppfattes det som mye verre enn SA. Og siden det er knyttet så mye uvisshet til det, vil det nok føles som en mye større trussel for de som tenker på det også.

Jeg tror vel kanskje at for noen av de som opplever SA vil fosteret ha kunne dødd noen dager/uker tidligere. Men jeg anser det likevel som SA så lenge det kommer ut av seg selv innen "rimelig tid". Syns forøvrig det er veldig dumt at all fokusen på MA her på forumet gjør at så mange går rundt og er redd for det. Det er så klart alltid trist å miste, uansett om det er SA eller MA, men det er faktisk trist at så mange går rundt og er redd i flere måneder også. For de fleste er det ubegrunnet, og for dem det er reelt for blir ikke saken noe bedre av at man har gått og vært redd lenge.

[Voffs]

Jeg har hatt først SA og så MA og jeg er veldig enig i det Jolinda skriver. Nå er jeg gravid uke 11 + 3 og vært på tidlig ultralyd i dag, alt så veldig fint ut! Synes det er trist at så mange skal bekymre seg basert på det man leser på forum. Når man er gravid og har kommet noen uker på vei så har man absolutt statistikken på sin side ifht sjansen for abort. Og, sorgen/reaksjonen ved å miste blir ikke annerledes uansett hvor mye man har gardert seg eller bekymret seg når det gjelder dette, Jeg har vært redd dette svangerskapet og på mange måter føles det veldig bortkastet, fordi jeg vet at reaksjonen ikke blir annerledes selv om jeg "forbereder" meg på det verste. Jeg har rett og slett ikke fått til å glede meg, pga tidligere opplevelser, og det har vært dumt men samtidig har jeg akseptert at det er slik.

Det er veldig dumt at de som ikke har hatt slike opplevelser skal bekymre seg så mye for noe fordi det på forumene ser ut som at dette nesten er mer normalt enn å miste enny å ikke miste (vet det er overdrevet men setter det litt på spissen).

Prøv å glede dere over graviditeten, og det er uansett ingenting man kan gjøre fra eller til når det gjelder forløpet. Så hva med å teste ut det å være glad og lykkelig over å skulle få et barn. Det er like trist å miste uansett.

Endret 8. april 2015 av Voffs

[selma07 og engel]

Det å oppleve Ma, sa er grusomt.. Vi vet jo at det i livet ikke finnes noengarantier på noe som helst.. Men vi må jo leve lykkelig selv om vi vet det.. Det samme tenker jeg om å være gravid! Mest sannsynlig går alt bra! Men noen ganger går det ikke.. Jeg har to fine jenter, ei på åtte og ei på 7 mnd;)

 

Mellom jentene mine har jeg hatt fem Ma/sa og en senabort pga store fosterskader uforenelig med liv.. kan love dere at svangerskapet nå sist ikke var lett... Men sitter nå med verdens fineste jenter;)

 

Prøv å tenk positivt!! De fleste opplever ikke noen av delene!!