3 offentlige forsøk er gjort, hva nå?

[mortino]

Er det flere der ute som har hatt 3 mislykkede offentlige forsøk? Hva har dere i så fall gjort etterpå?

Vi har fått time til samtale hos legen på KK for å gjennomgå hva som har blitt gjort og om det er ting som burde ha vært gjort som ikke er blitt gjort.

Saken er at ved siste forsøk var det så dårlig kvalitet på eggene at kun ett var godt nok til innsett. Legen mente at det var på grunn av endringer i medisineringen som hadde gjort det.jeg var overstimulert og legen sa da at de kunne fryse ned egget pga min oberstimulering. De satset på at egget ikke klarte seg sånn at vi kunne ta en ny runde med medisiner og uttak. Egget overlevde og ble satt inn for 14 dager siden. I dag kom dommen, ikke gravid og tre offentlige forsøk er gjort. Så vi blir nok barnløse. Vi har ikke økonomi til privat klinikk, men det er mange faktorer som gjør at jeg føler at vi har blitt dårlig behandlet.

Jeg er sliten etter denne hormon karusellen. Av 3 forsøk har vi kun fått 4 innsett. Har hatt mange egg, men de har ikke overlevd frysing. Ved siste uttak tok de vel ut 17 egg, men bare ett klarte seg.

Føler meg fortapt.

Mannen har ikke svømmere som svømmer, så en spontan graviditet er ikke mulig. Jeg har endometriose, og kort lutealfase. Det er så dritt.

[Anonym bruker]

Kan ikke tenke meg hvor mørkt d må føles....

Har ingen råd, men vil sende en klem!

 

Og jeg vil ikke opprøre deg, men kan adopsjon være et alternativ?? Jeg kjenner ganske mange happy adopsjonsforeldre

 

Lykke til, uansett!!

 

Anonymous poster hash: 55803...5f0

[Anonym bruker]

Hei Mortino.Føler med deg, håper du finner en løsning. Da jeg hadde hatt 4 forsøk med mange dårlige egg, gikk jeg til fastlegen å ba han ta utvidet undersøkelse på hormonene mine, for hadde prøvd forskjellige medisiner. Her var det ubalanser, og fikk behandlet dette. 75 % av eggene mine var perfekt firedelte etter dette. Dette var privat og hadde også et tilleggs hormon i medisinene mine neste forsøk. Vil anbefale deg og ha en samtale med Jon Hausken, koster ikke så mye, og du får mye info og kansje en forklaring på hva som skjer hos dere. Har lest om en organisasjon som gir økonomisk støtte til fertillitetsbehandling. Noen som vet navnet? Mvh Slitern.

 

Anonymous poster hash: 9a5d3...bdd

[embi]

Hei Mortino. Jeg føler så med deg og jeg skulle så gjerne gitt deg et godt svar eller løsningen på dette, men jeg finner ikke så mange kloke ord...

ville bare sende deg en klem i det minste❤️

 

Jeg er på mitt tredje forsøk nå og fått "kun" tre innsett av det, aldri noe på frys. Har forstått at dette er ganske normalt, så ikke straff deg selv for det!

 

Jeg henger meg på sliter'n over her og anbefaler deg å ta en prat med Hausken.

Et annet alternativ er Dr Mortensen hos sentrumslegene. Han tenker utenfor boksen og landet og alt for å hjelpe! Han har kontakter over hele europa, han tar utvidede tester og ser på hele bildet med matvaner, livstil og alt. Han er utrolig flink og gir seg ikke før saken er oppklart, det kan være godt å ha en sånn mann på laget nå!

 

Håper dere finner styrken til å fortsette og at det løser seg for dere til slutt!

 

Klem

[Anonym bruker]

Her har vi vært så heldige å få barn, men ønsket om flere var stort. Vi måtte privat, og vi har heller ikke verdens beste økonomi, eller vi har så vi klarer oss, men har spart skattepenger og annet for å få råd. Hatt 2 private forsøk+ en mange frys og mange aborter. Dessverre får vi ikke et barn til, og har foreløpig lagt all prøving på hylla og skal nå bli fosterforeldre, venter på tildeling (som kan ta tid)

 

Tenk utenfor boksen, kan dere spare, et år går fort, selv om det føles uendelig lenge nå så plutselig er du der, låne opp litt på huset? Hva med donorbehandling i utlandet, adopsjon, fosterhjem? 

 

Jeg forstår at det må føles uendelig vanskelig nå, men prøv å tenk fremover og se mulighetene. Ja det er en prosess og drømmen vil kanskje ta lang tid å oppfylle, men det betyr ikke at det er umulig. Søk opp adopsjon av fosterbarn på google, er en fin artikkel som popper opp om noen foreldre som fikk 2 fosterbarn som babyer som de nå har adoptert.

 

 

Jeg ønsker dere all lykke videre, og håper dere får oppfylt drømmen!

Anonymous poster hash: dabbd...f3d

[Anonym bruker]

Hei du

Kortversjonen her. Jobb snart.

 

Offentlig:

1. forsøk - et egg av redusert kvalitet inn. Ingen på frys. Negativt.

2. forsøk - et fint egg inn. Ingen på frys. Negativt.

3. forsøk - to fine egg inn. Ingen på frys. Positiv test. Hjerteaktivitet på begge ved ul i uke 7. MA bekreftet i uke 9.

 

Jeg følte meg også litt snytt. Første gangen satte de inn noen de ikke hadde tro på, og siste gangen hadde jeg Max uflaks, hvor ingen av de overlevde.

Jeg satt med en følelse av at "hadde jeg bare fått båret frem de to, hadde jeg kanskje hatt rett på søskenforsøk. I stedet var det bare "Beklager. Shit happens".

 

Lite annet å gjøre enn å spare til privat. Kan ikke heller bli spontant gravid, da jeg mangler eggledere.

 

Noen bare har dårlig kvalitet. Det er ikke sykehusets feil. Tragisk nok, så er vi bare laget slik noen av oss

 

Håper at dere finner ut av det, å at dere med tiden får satt av pengene som trengs.

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 2cda2...130

[J'espere]

Jeg skjønner veldig godt at du må ha det fryktelig tungt nå Mortino. Kan dessverre ikke hjelpe deg med noen personlig erfaring.. Men: på Riksen fikk vi vite at det er omtrent 60 % som får barn etter tre offentlige forsøk. Det er imidlertid en veldig stor andel av de resterende 40 % som får barn etter å ha prøvd privat. Poenget mitt er at det fortsatt er relativt stor sjanse for å lykkes hvis dere fortsetter å prøve, og det er veldig trist å tenke på om dere allerede nå kanskje må gi opp drømmen deres. Så jeg håper dere etterhvert finner styrken og pengene til å fortsette! 💚💚💚

[mortino]

Tusen takk for alle svarene.

Det har vært et døgn med tusen tanker og en million følelser. Lutinusen har heller ikke forlatt kroppen, så sitter her med plagene fra den enda.

Vi ser litt rundt og vurderer. Men foreløpig er sorgen så stor at det er et meget ømfintlig tema i hjemmet. Og begge er ustabile i humøret. Støtter og trøster hverandre, men angriper hverandre for småting og. Men vi kommer oss gjennom dette også. Vi har hatt så nye motgang i løpet av vår tid sammen at vi vet at den andre er der uansett om vi kjefter for småting. Men det er vel ingen hemlighet for noen at ufrivillig barnløshet er en prøvelse for forhold.

Det blir nok en time til privat lege for å få en grundig gjennomgang. For det føler jeg at vi ikke har fått. Føler heller ikke at de har hørt på det vi har fortalt.

Det er ikke kk sin feil at vi ikke har optimal fertilitet, men de kan ihvertfall lytte og gi oss et inntrykk av det. Når legen som er der for 3. innsett spør om du er ny der så synes jeg ikke det er beroligende. Når legene ikke har oversikt før du kommer til time synes jeg heller ikke det er beroligende.

Jeg er selv sosionom og vet hvordan det er med mange klienter og travle hverdager. Men man bør og etter min mening skal man sette seg inn i hvem man skal møte før man møter de. Føles som man starter på nytt hver gang man kommer inn til legen på KK.

Men men, spist er spist.

Nå skal vi ha en gjennomgang med kk etter påske. Så får vi ta det derfra.

Mannen er enebarn og svigermor vil ha barnebarn, så hun aksepterer ikke helt at det ikke går. Jeg føler litt at hun klandrer meg litt. Men hun vet ikke om mannens svømmere. Hun vet bare om meg og mitt, og hun vet at jeg har slitt litt med opp og ned i vekt. Jeg jobber hardt og har brukt en formue på personlig trener og kosthold. Noe som funker for meg. Noe jeg akter å fortsette med.

Så i morgen er jeg klar for å bli kjørt hardt på PT time. Det hjelper på det mentale for min del.

Så får vi vurdere alternativer. Fosterhjem er ihvertfall aktuelt uansett etterhvert. Det har vi snakket om hele tiden. Adopsjon er litt mer usikkert.

Dere er flotte og takk for at dere tar dere tid til å svare og dele tanker. Mitt innlegg ble langt. Men som dere ser så er det tusen tanker og litt kaos i tankene.

[mortino]

Da er det straks klart for gjennomgang av behandlingen sammen med kk. Gruer meg. Har forsøkt å forberede spørsmål, men vanskelig når man ikke vet hva man skal spørre om..

[J'espere]

Håper det gikk bra i dag Mortino! Fikk dere noen svar? Og har dere kommer noe lenger mtp veien videre?

 

Skjønner forresten veldig godt det du føler på mht hvordan du blir tatt imot på KK- det burde være en selvfølge at de som jobber der får pasientene til å føle seg trygge og godt ivaretatt i en så sårbar situasjon..