5 åringen liker nesten ingen middagsmat lenger

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på nesten seks, som nesten ikke får til å spise middagsmat. Ho kan sitte en time med middagen.

Det eneste av middagsmat ho vil ha og som går fort ned, er pannekaker og pølser med potetmos. 

Begynner å bli sliten av dette. Jeg serverer variert middag med fisk, kjøtt og grønnsaker med poteter, ris pasta osv

 

Farseprodukter og poteter går ganske greit. Rent kjøtt og grønnsaker kan ho tygge på i evigheter uten å få svelget.

 

Vi pleier å gi ho en liten porsjon, der ho får litt av alt, men mest av det det er størst sannsynlighet for at ho spiser. Ho må spise det meste og smake på alt. 

 

Når ho var mindre spiste ho alt. 

 

Hva skal jeg gjøre og i hvor stor grad bestemme at ho skal spise opp? Jeg begynner å bli redd at tvang skal gjøre viljen til å spise verre... 

Anonymous poster hash: f4aee...0e4

Anonymous poster hash: f4aee...0e4

[Snøfnugg75]

Hei! Dette er veldig gjenkjennelig. Eg har tre barn (4, 7, 9) og alle har hatt denne fasen. 

No er det fireåringen som berre vil ha pannekaker og pølser. Ho kan også sitte ein time ved bordet og ha tusen unnskyldningar for å gå; må på do, "vondt" i magen, varm, trøytt, ditt og datt. 

Vi gjer det slik: 

ho må sitte ved bordet til alle er ferdig.
ho må smake, men må ikkje ete opp alt.

 

Vi tvingar ikkje til å ete opp, men smake det må ho, og det gjer ho. Ho får ikkje tilbod om alternativ mat rett etterpå. Men når det har gått ei stund, og ho ber om det, får ho brød eller frukt. Ho et godt til andre måltid (frukost, kvelds).


Vi fortset med å servere sunn og variert mat. Vi gir henne ikkje masse oppmerksomheit rundt måltidet eller støy fordi ho aldri vil ha, men prøvar å ha det hyggelig saman. 

Dette har fungert med dei to eldre søstrene, og det gjekk gradvis over av seg sjølv. Så lenge vekta ikkje stuper, er det ingen grunn til panikk.

Men eg trur det er svært viktig at barnet ditt ikkje får tilbod om spennande mat rett ETTER middag, at barnet veit det står ein youghurt i kjøleskapet og ventar, feks. Vi er også opptatt at at det ikkje skal vere ein prestasjon å ete, at ein er "flink" dersom ein et. Vi prøver også å lære barna å seie "nei takk" i staden for "likar ikkje". Dersom ein av dei ikkje likar, er dette ekstremt "smittsomt". Våre to eldste, som også hadde denne perioden i mange månader der dei ikkje åt/ville ha, i dag et dei det aller meste - og mykje anna mat som barn på same alder ikkje "likar". 

 

Ikkje gi opp, lykke til