Ekstremt kresne barn...

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som alltid har vært kresen på mat. Jeg har prøvd alt mulig rart, som å tvinge henne til å smake, noe som bare gjorde vondt verre. Jeg har endret taktikk til at jeg sier at det er helt i orden å ikke like all mat, for jeg tror ikke noe annet vil fungere...

 

Hun er så kresen at hun bare holder seg til kjente merker på f.eks. pålegg. Dersom hun smaker noe nytt (eller noe hun har smakt før men ikke likt) hender det at hun tygger med munnen åpen og viser tydelig misnøye allerede før hun har kjent smaken. Og det hender av og til, særlig når jeg har kjøpt nytt brød, at hun tygger og tygger det så lenge til det blir en gugge i munnen hennes som hun bare MÅ spytte ut. Spytte ut gjør hun med allslags mat, særlig kjøtt og fisk. Tar noen tygg for så å spytte ut.

 

Kostholdet i dag består primært av spaghetti, pølser, kjøttkaker/karbonader, fiskepinner, ris, enkelte typer frokostblanding og brød/knekkebrød. Hun spiser også litt bær, grønnsaker (kun rå), og frukt.

 

Alt som er blandet nekter hun å spise (supper, sauser, gryteretter).

 

Og hun er 5 år. Har dere noen tips? Eller har flere kresne barn der ute? Kan dere fortelle meg hvordan det er?

 

Jeg kan forresten ikke relatere meg til å være kresen, jeg spiser absolutt alt (siden jeg var liten). Dessuten elsker jeg å lage mat, så barnet er alltid blitt tilbudt gode, varierte hjemmelagede middager.

 

Anonymous poster hash: 7eea9...66a

[Meg og alle gutta]

Sønnen min på 4,5 år har Vært/er sånn. Jeg svarte I en annen tråd "ungen vil ikke ha middag".

Du kan lese svaret mitt der evt.

[Mandala]

Jeg var veldig kresen som barn. Det var noe ubeskrivelig ubehagelig med å få ukjente smaker og konsistenser i munnen. Foreldrene mine tvang meg aldri til å smake noe, det gikk jo ikke. Det var en kamp de var tvungne til å tape, for jeg nektet hardnakket. Jeg er hundre prosent sikker på at jeg var et sånt barn som faktisk hadde sultet meg fremfor å spise noe "ekkelt" (i mine øyne den gang). Fra jeg var 11-12 år begynte jeg frivillig å smake på mer og mer mat, og idag liker jeg det aller meste. Pålegg er jeg fortsatt kresen på.

 

Jeg har en sønn som har fulgt i mine fotspor nøyaktig,enda jeg som sagt spiser omtrent alt nå i voksen alder så han har aldri opplevd meg som kresen. Jeg har valgt nesten samme strategi, for jeg har merket at det ikke er trass, men en virkelig aversjon mot mat slik jeg hadde. Fra han var ca åtte år gammel har han relativt frivillig begynt å spise mer og mer, og nå som 11-åring imponerer han meg stadig! Han spiser mye forskjellig nå.

 

Noen vil kanskje si jeg duller med ham, men jeg mener selv at man kan merke forskjell på type kresenhet. Søsteren hans er "tullekresen " og hun må smake på alt/ spise det hun får. Jeg vet jo ikke sikkert, men jeg tenker at i visse tilfeller gjør man vondt verre ved å sette hardt mot hardt. Vi er så ulike som mennesker så at noen reagerer sterkt på mat (smaker og konsistenser) er ikke usannsynlig. Og da syns jeg faktisk at det bør taes hensyn til. Naturligvis skal man oppfordre til å smake og til en viss grad pushe, men ikke direkte tvinge.

[Anonym bruker]

Jeg har en lillesøster som er kresen, og det har blitt verre og verre med årene. Hun spiser svært lite, kun ost og fårepølse som pålegg, aldri smør og kun kneipbrød. Hun spiser nesten ingen middag, og det hun liker av mat spiser hun lite av. Mine foreldre tok henne med til leger, snakket med hs osv, men det har aldri bedret seg. Hun har en aversjon mot mat og den blir ikke bedre. Hun er nå 18 år og vet at hun har et problem, men hun klarer ikke å gjøre noe med det..

Anonymous poster hash: 39772...d6c

[Anonym bruker]

En slik kresenhet har jo ingenting med ikke å like smaken eller konsistenser på mat å gjøre. Hun har mental sykdom som gjør at hun har fått det for seg at mat er ekkelt. Ta henne med til psykolog. Slikt kan fikses med målrettet jobbing på samme måte som fobier kan kureres hvis man er villig til å gjøre jobben.

 

Anonymous poster hash: c6e80...9fd

[Anonym bruker]

Det er du som bestemmer. Det er du som kjøper inn og lager maten. Det er du som har avgjort at kostholdet skal inneholde pølser, ris og fiskepinner.

 

Anonymous poster hash: bea69...7f9

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Jeg opplever ikke at hun synes mat generelt er ekkelt, for hun er ofte med når jeg lager middag (rått kjøtt er ikke uvant for henne) og hun vet godt opphavet til maten i og med at vi er bønder og fisker året rundt. Så hun er med på sløying av fisk og opplever ikke det som problematisk. Og hun er selv veldig enig i at hjemmelagde fiskepinner er godt, selvom hun har vært med på sløying.

 

Jeg klarer ikke å knekke koden...

 

Anonymous poster hash: 7eea9...66a

[Anonym bruker]

Min sønn er også ekstremt kresen, men han har aspergers syndrom, hvor dette ikke er uvanlig.

 

Anonymous poster hash: 6353e...c62

[lover]

Kresen er vel ikke det mest dekkende ordet her? Ensidig er vel mer passende?

 

Pølser er ikke noe kresne folk spiser, de spiser indrefilet og dulacita tomater. For den kresne er det vel bare det beste som er godt nok?

 

Eller er det jeg som er feil?

 

Har ikke noe tips å komme med, har alt spissene barn. Vi har null styr rundt maten, de får spise det de vil av maten som blir servert. Vi presser aldri på for verken å smake, eller for å spise opp.

Vi regulerer maten med å ha sunne ting, og å begrense tilgangen på junk. Vi lager aldri ekstra mat, om de ikke spiser får de vente til neste måltid, eventuelt ta seg frukt som mellommåltid.

[Anonym bruker]

Min datter akkurat som din, har vært sånn siden vi begynte med fast føde. Vi har alltid måttet lirke og forsiktig innføre nye ting. Eneste hun spiser som er litt blandete smaker, er pizza. Hun spiser ingen sauser eller supper, og ikke kjøtt eller fisk som ikke er "farse", som pølse og fiskeboller. Vi tvinger ikke, men tar tiden til hjelp. Hun er 8 år.

 

Anonymous poster hash: 66bc1...ed2

[Anonym bruker]

Har 5 barn og vi har aldri dillet med noen av barna. De er pent nødt til å spise det som blir servert,eller gå sulten til neste måltid.

Alle har vært gjennom fasen med "liker ikke",men har gått fort over.

De har ikke fått annet enn vann å drikke når de ikke har villet spise.

Noen lørdager har noen ikke fått lørdagsgodis når de ikke har spist mat. Søsknene fikk,og ble det sutring måtte de pent gå på rommet.

Pedagogisk dilldall som det er mye av i dag fostrer en generasjon uspiselige mennesker!

 

Anonymous poster hash: 315f3...5b9

[Anonym bruker]

Har 5 barn og vi har aldri dillet med noen av barna. De er pent nødt til å spise det som blir servert,eller gå sulten til neste måltid.

Alle har vært gjennom fasen med "liker ikke",men har gått fort over.

De har ikke fått annet enn vann å drikke når de ikke har villet spise.

Noen lørdager har noen ikke fått lørdagsgodis når de ikke har spist mat. Søsknene fikk,og ble det sutring måtte de pent gå på rommet.

Pedagogisk dilldall som det er mye av i dag fostrer en generasjon uspiselige mennesker!Anonymous poster hash: 315f3...5b9

Det er tydelig at du ikke vet noe om barn med spiseproblemer. Det er ikke snakk om en fase med liker ikke.

 

Anonymous poster hash: 66bc1...ed2

[Anonym bruker]

Jeg var selv veldig kresen som barn. Likte lite pålegg, er forsåvidt ikke så veldig sprek der den dag idag heller. Men jeg klarer meg. Det er litt lettere å skjule.

Når det kommer til resten så hata jeg nye konsistenser og smaker.

 

Kunne grue meg lenge til jeg skulle spise andre steder uten mor og far. For det var kjempe flaut.

De siste 6-7 åra har jeg prøvd å ta tak i det, og det går sakte men sikkert fremover. Jeg gruer meg ikke lenger til å smake på ting, og det tar jeg som positivt.

 

Så det ligger i hodet, men ingen andre enn ungen selv som kan endre det. Ta tiden til hjelp, og tilby tenker jeg. Men ingen tvang..

 

Anonymous poster hash: 9aff7...bac

[Anonym bruker]

Jeg vet i allefall såpass som at det ikke alltid handler om dilling eller faser som noen skal ha det til. Jeg var kresen som barn selv. Jeg var ofte på besøk hos venner og fikk servert middag der, og da turte jeg aldri å la være å spise det som ble servert. Om det var noe jeg ikke likte ble jeg kvalm og dårlig og strevde hardt med å skjule brekningene, men jeg tvang det i meg. Og det hjalp ingenting uansett hvor mange ganger jeg spiste det samme.

 

Fortsatt blir jeg kvalm og får brekninger om jeg prøver å spise noe jeg har tvunget i meg litt for mange ganger tidligere. Det har altså bare ført til at jeg fikk enda mer avsmak for det.

 

Har også en sønn som dessverre sliter med det samme, og jeg prøver å finne en gylden middelvei ved å respektere dette, men uten å "dille" og samtidig oppmuntre til å smake. Han får aldri kjeft eller straff for å ikke like, og vi maser ikke på ham, men roser masse de gangene han tør å smake.

 

Men han får ikke noe mer spennende alternativ til middagen enn brødskive. Dette for å forhindre at han skal si "liker ikke" bare for å få noe han liker bedre, men samtidig ikke straffe ham ved å la ham gå sulten fordi middagen er noe han faktisk ikke klarer å spise.

 

Han får heller ikke dessert eller godteri de dagene dette skulle være aktuelt uten at han har spist mat først. Men den maten MÅ altså ikke være middagen, men kan være brødskive i stedet.

Anonymous poster hash: d4645...c5e

[geitemarken]

Samme ensidige kostholdet her også. Hun har faktisk vært slik fra hun var født, jeg så og si måtte fullamme henne til hun var nærmere året fordi hun ikke ville ha noe. Da vi endelig fikk i henne noe gikk det i noen få bestemte varianter. Jeg har innsett at hun bare er sånn. Sakte har hun begynt å spise litt mer, men nå går det andre veien igjen. Hun er sikkert lei siden kostholdet er så ensidig. Håper nå at hun kan utvide litt igjen. Selv husker jeg at jeg var veldig tander på konsistensen og smaker da jeg var liten, og jeg var svært ensidig i kostholdet. Så min jente er nok bare arvelig belastet desverre.

Ordner seg nok på sikt, men strevsomt mens det står på

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen! Jeg opplever ikke at hun synes mat generelt er ekkelt, for hun er ofte med når jeg lager middag (rått kjøtt er ikke uvant for henne) og hun vet godt opphavet til maten i og med at vi er bønder og fisker året rundt. Så hun er med på sløying av fisk og opplever ikke det som problematisk. Og hun er selv veldig enig i at hjemmelagde fiskepinner er godt, selvom hun har vært med på sløying.

Jeg klarer ikke å knekke koden...Anonymous poster hash: 7eea9...66a

Kanskje skal du la henne være litt sultnere...

 

Anonymous poster hash: bea69...7f9

[Anonym bruker]

Har et kresent barn. Jeg var selv kresen til jeg ble tenåring og syntes da mat smakte bedre. Er som voksen ikke kresen.

Vi har ut fra mine erfaringer valgt å ikke presse vårt barn. Ikke alle er enige i vårt valg. Jeg mener at tvang vil kunne gi flere negative konsekvenser enn at kosten blir ensidig. Jeg lokker litt i blant, men merker raskt om jeg må trekke meg. Barnet vårt er kresent og skeptisk til nye smaker, men det er ikke for å være vanskelig mot oss. Det er barnet som opplever det som vanskelig. Vi tror derfor at vi må trø varsomt og ikke gi dette matproblemet noe oppmerksom. Barnet er i skolealder og vet godt at andre spiser mange flere typer mat.

 

Anonymous poster hash: 6a707...e5f

[Anonym bruker]

Jeg har/hadde et kresent og småspist barn når det gjelder middag. Vi har et variert kosthold og hun har fått smake på det meste, men hun nekter som oftest å smake på nye ting og hadde en periode der hun bare pirket i all middag. Vi brukte klistremerkebelønning når hun smakte på nye ting og når hun spiste opp maten sin. Dette var veldig effektivt for oss, hun spiser mye bedre til middag og når hun smaker på nye ting finner hun som oftest ut at hun liker det. Nå har vi kun klistremerkebelønning for når hun smaker på nye ting og det funker fortsatt veldig bra. Men nekter hun å smake er det ingen tvang, vi vil heller ha det trivelig rundt bordet enn at hun skal smake pga prinsipp

 

Anonymous poster hash: c069a...bbe

[MammantilNurket]

Så lenge hun er et normalt fungerende barn ville jeg ikke ha gjort så mye ut av det. Normale barn sulter ikke i hjel frivillig, men må lære seg til å spise det som blir servert Dersom det dreier seg om barn med f.eks. ASD blir det noe helt annet.

 

Foreslår imidlertid at dere tar en sjekk hos legen og avkrefter ev.intoleranser, allergier eller andre ting som kan påvirke barns forhold til mat.

 

Det er forøvrig svgjørende at dette forblir en diskusjon om mat - ikke makt.

[Anonym bruker]

Har selv en datter som er så kresen at jeg blir matt til tider, hjelper heller ikke på at mannen min er kresen - er hans skyld!  

Vi har en regel her i huset. Man smaker 2 tugger, liker man det ikke så er det i orden. 

Anonymous poster hash: 26c1d...6a7