"Vellykka" Oslo-mann søker andre med sosial angst

[angstoguro]

«Vellykka» mann med sosial angst

 

Jeg er en på mange måter nokså «vellykka» mann rundt 40 år som har slitt med sosial angst i mange år. Jeg er fra Midt-Norge, men bor i Oslo vest. Jeg håper å treffe noen som sliter med det samme, og som er interessert i å utveksle erfaringer og kanskje møtes og jobbe med angsten sammen.

 

Jeg har en akademisk jobb hvor jeg gjerne har 1-2 møter i uka. Disse møtene er vanligvis veldig vanskelige for meg. Jeg blir veldig selvfokusert i møtene, og veldig svimmel og ufokusert. Jeg kjenner ulik grad av panikkangst i møtene, og ekstremt dersom jeg skal si noe. Og jeg bruker utrolig mye krefter og fokus på disse møtene i forkant, gjerne flere dager før møtet. Samme problemer har jeg i forhold til private besøk i fritiden. Det handler om å være fanget i et rom, å ikke kunne gå. Dette øker svimmelheten, følelsen av uvirkelighet, panikk. Problemene er mye verre i vinterhalvåret, av en eller annen grunn.

 

Jeg kjenner til tider mye angst også hjemme, men mest i vinterhalvåret. Kommer til frokost med familien og er helt «borte» pga. svimmelhet og uro. Vet ikke hvorfor. Har sjekket ut om svimmelheten har noe fysisk opphav, uten hell. Generelt er det som om hjernen vil at jeg skal være ulykkelig, ved at den ikke klarer å være tilstede, å glemme meg selv. Isteden gjør jeg akkurat det jeg ikke ønsker, nemlig å være fokusert på hvordan jeg har det, kjenne etter på de negative følelsene. Jeg er derfor ikke ordentlig til stede i sosiale situasjoner, men opphengt i egne tanker.

 

Jeg har brukt noe sobril og beta-blokkere for å dempe angsten på jobben, dersom jeg skal på møte. Dette har både positiv (blir noe roligere) men også negativ (kan bli mer svimmel, angst fordi noen skal se at jeg er «rusa», pluss jeg blir irritabel og trøtt på ettermiddagen) effekt.

 

Jeg er høyt utdannet, har en god jobb, og har kone og barn (kun små barn). Jeg har etter hvert fortalt om angsten til flere venner og kolleger, og de blir alle veldig overrasket (har DU angst?). Dette nesten sjokkerer meg. Som alle andre meg angst, så overdriver jeg hvor lett det er for andre å se. Dessuten har andre så vanskelig å forstå hvordan det oppleves. Det skjønner jeg godt, for jeg kan ha vanskelig med å forstå andres angst, dersom det handler om noe helt annet. Jeg fikk derfor ikke så mye utav å gå i Angstringen, da jeg opplevde at de andre hatt andre typer problemer.

 

Jeg ønsker med dette å treffe noen som sliter med det samme, eller noe lignende. Og gjerne noen som har samme lignende bakgrunn/livssituasjon. Send meg gjerne en mail: [email protected]