Arbeidsgiver som ikke eier empati......

[Anonym bruker]

Jeg har det siste halvåret blitt utbrent og slitt med angst og depresjon. Dette har gjort at jeg har vært mye sykemeldt, men har kommet gradvis tilbake. Jeg har måttet si opp jobben pga flytting, og har siste arbeidsvakt 31.mars... De siste to ukene har jeg vært 100% friskmeldt, men fikk i helgen en stygg nedtur, og ble derfor sykemeldt ut mnd. Fastlegen min var fast bestemt på at det var nødvendig, da dette var kroppens signal på at jeg burde roe ned. Da jeg ringte arbeidsgiver og fortalte om sykemeldingen, ble hun sur. Hun la ut om at hun hadde absolutt sett for seg at jeg kom til å jobbe tiden ut, og at det var en stor skuffelse at jeg ikke fikk til det. Jeg forsøkte å forklare at dette ikke var noe jeg hadde planlagt, men hun var fortsatt like sur.... Jeg ble skikkelig lei meg, og sitter nå med en klump i halsen, og en følelse av å svikte arbeidsplassen min... Jeg kjenner også veldig på det at jeg sikkert burde klart å jobbe den siste uken, og vurderer å få sykemeldingen slettet.... Jeg har presset meg på arbeid tidligere, så hvorfor ikke nå...? Kjenner jeg ble helt satt ut, og føler meg rar inni meg... Helt nummen og kvalm. Hva skal jeg gjøre? Jeg jobber forresten som sykepleier på en veldig hektisk avdeling, med liten/ingen mulighet for tilrettelegging i form av enklere arbeidsoppgaver. 

Anonymous poster hash: 26593...e61

[Anonym bruker]

Du mangler like mye empati hvis du ikke klarer å sette deg inn i din arbeidsgiver situasjon. Så dere er ganske like.

 

Anonymous poster hash: 70e49...6d9

[Anonym bruker]

Jeg syns du skal lytte til kroppen din og legen din.

 

Det er ingen hensikt i å presse seg selv om det bare fører til at du risikerer å bli mer borte.

Jeg kan se arbeidsgivers side også, men det spiller ingen rolle egentlig. Det er din kropp. Arbeidsgiver må bare godta dette, å finne en erstatter til deg den siste uken.

 

Sånn er det bare!

 

Anonymous poster hash: 374a8...c2a

[Anonym bruker]

Du mangler like mye empati hvis du ikke klarer å sette deg inn i din arbeidsgiver situasjon. Så dere er ganske like.

 

Anonymous poster hash: 70e49...6d9

[Anonym bruker]

Var jeg deg ville jeg gått videre med en slik behandling. Har man sykemelding er det uhørt av leder å lire av seg "skuffelsen" til deg.

Snakk med tillitsvalgte og/eller send mail til leders sjef.

 

God bedring til deg

 

Anonymous poster hash: 8ad70...1ce

[Anonym bruker]

Du mangler like mye empati hvis du ikke klarer å sette deg inn i din arbeidsgiver situasjon. Så dere er ganske like. Anonymous poster hash: 70e49...6d9

Du er arbeidsgiver ja.

 

Anonymous poster hash: 8ad70...1ce

[Anonym bruker]

Du mangler like mye empati hvis du ikke klarer å sette deg inn i din arbeidsgiver situasjon. Så dere er ganske like.

 

Anonymous poster hash: 70e49...6d9

Hva er det for en ting å skrive? Det er ikke akseptabelt av arbeidsgiver å ta ut frustrasjonen sin på en sykmeldt arbeidstager på den måten.

 

Anonymous poster hash: 573cb...c4c

[Anonym bruker]

Hvor ar du det fra at jeg ikke klarer å sette meg inn i arbeidsgivers situasjon? Jeg klarer fint å se at det er frustrerende å være arbeidsgiver til en som vingler såpass mye som meg. Men jeg har ikke selv valgt å ha det slik! Visse ting klarer jeg bare ikke "ta meg sammen" på, selv om jeg forsøker aldri så mye! Hun har all rett til å bli skuffet over at jeg ikke kan jobbe, men det hjelper ikke å gi meg "dårlig samvittighet talen" allikevel! Det endrer ingenting! Hun vet at jeg har slitt og hun vet hvordan jeg har kjempet for å komme hit jeg er i dag! Det er en stor seier for meg at jeg ble friskmeldt for to uker siden, såpass kort etter sykehusinnleggelsen. Og det var en stor nedtur å få den knekken i helgen, og enda en nedtur å få skyllebøtte for at jeg fikk den knekken.... Jeg har som sagt ingen problemer med å se det fra hennes side! Jeg lurer bare på hva jeg skal gjøre nå!? Hi

Anonymous poster hash: 26593...e61

Anonymous poster hash: 26593...e61

[Anonym bruker]

Du mangler like mye empati hvis du ikke klarer å sette deg inn i din arbeidsgiver situasjon. Så dere er ganske like. Anonymous poster hash: 70e49...6d9

har hi nevnt noe om at hun ikke har empati da, teit svar!

Hi: det er ingen som takker deg for jobben du gjør, jobber selv som sykepleier på samme type avdeling, så vet hva du mener.

ta vare på helsen og drit i det arbeidsgiver flerret av seg i tlf, det er utrolig lite proffesjonelt av henne! God bedring

 

Anonymous poster hash: 96eaa...0e4

[Anonym bruker]

Du mangler like mye empati hvis du ikke klarer å sette deg inn i din arbeidsgiver situasjon. Så dere er ganske like. Anonymous poster hash: 70e49...6d9

Er du mindre begavet??

 

Arb.giver må gjerne bli skuffet, men har bare med å forholde seg profesjonell (og endatil hyggelig!) mot arbeidstaker!

Når legen sier arb.taker skal holde seg sykmeldt, så har faktisk legen mer kompetanse enn arb.giver, og d skal respekteres!!

 

HI, du skal absolutt IKKE presse deg!! Arb.giveren din er et grev, og håper for hennes del at hun slipper å bli syk selv... (eller, egentlig håper jeg hun havner i samme situasjon, men ja, d er slemt! )

 

God bedring!

 

Anonymous poster hash: 23361...1e7

[Anonym bruker]

Takk for støtten fra de fleste av dere! Det føles så ekstra sårt å bli sykemeldt nå når det gikk så bra! Og i tillegg er det bare en uke igjen av arbeidsforholdet mitt, og det er en stor sorg bare det.... Jeg har jobbet der i 5 år, og så skal jeg slutte på denne måten.... :'( Kjenner jeg kvier meg ekstremt for å dra innom jobben for å levere sykemeldingen, føles nesten som å bli sendt på rektors kontor.... Hi

Anonymous poster hash: 26593...e61

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert arbeidsgiver forsøker å gi deg dårlig samvittighet eller presse deg til å jobbe. Det kan like gjerne være at han eller hun ønsker en åpen dialog.

 

En annen ting er at det virker veldig mistenklig med ansatte som tilfeldig vis blir sykmeldt siste uke de skulle jobbet før de skal flytte. Da er det ikke så rart om arbeidsgiver tenker tanken at du har slitt deg ut på pakking og ordning i forbindelse med flyttingen og at det enkleste da blir bare å slutte litt tidligere enn planlagt i jobben.

Anonymous poster hash: 23b56...7dd

[Anonym bruker]

 

Hvor ar du det fra at jeg ikke klarer å sette meg inn i arbeidsgivers situasjon? Jeg klarer fint å se at det er frustrerende å være arbeidsgiver til en som vingler såpass mye som meg. Men jeg har ikke selv valgt å ha det slik! Visse ting klarer jeg bare ikke "ta meg sammen" på, selv om jeg forsøker aldri så mye! Hun har all rett til å bli skuffet over at jeg ikke kan jobbe, men det hjelper ikke å gi meg "dårlig samvittighet talen" allikevel! Det endrer ingenting! Hun vet at jeg har slitt og hun vet hvordan jeg har kjempet for å komme hit jeg er i dag! Det er en stor seier for meg at jeg ble friskmeldt for to uker siden, såpass kort etter sykehusinnleggelsen. Og det var en stor nedtur å få den knekken i helgen, og enda en nedtur å få skyllebøtte for at jeg fikk den knekken.... Jeg har som sagt ingen problemer med å se det fra hennes side! Jeg lurer bare på hva jeg skal gjøre nå!? Hi

Anonymous poster hash: 26593...e61

 

Anonymous poster hash: 26593...e61

 

 

Du ser det selvfølgelig fra din side, og vi har kun din versjon av denne samtalen.

Du stadfester ganske bastant at hun totalt mangler empati samtidig som du påstår at du absolutt ikke har noe som helt problem med å se saken fra henne side.

 

Ja, hva skal du gjøre egentelig?? Du kunne jo - i forkant av å be legen om en sykmelding - ha forklart situasjonen for din leder og diskutert mulighetene for ekstra tilrettelegging siste uken på jobb. Hvor mange vakter er det egentlig snakk om? Isteden har du valgt å gå direkte til legen og fått full sykmelding......Og så spør du her inne hva du skal gjøre.

Hvis du allerede er fast bestemt på at sykmelding er det eneste riktige, så er det vel egentlig ikke stort å gjøre.

 

Anonymous poster hash: f2388...026

[Anonym bruker]

Den sjefen der er virkelig på tryne. En diger matrone av en drittsjef.Godt du fikk byttet jobb s.God bedring;)

Anonymous poster hash: 361d6...cf3

[Anonym bruker]

Det er en utakknemlig jobb å være leder. Uansett hva man gjør er det alltid noen som oppfatter leder som uempatisk, urettferdig, uærlig osv. Man kan ikke please alle. Med din forhistorie slik du legger det fram har du vært en stor belastning for arbeidsgiver de siste året. Hva forventet du egentlig? At sjefen din skal juble når de ender opp med ennå en sykemelding siste uken? Det å være frustrert som leder betyr ikke at man ikke har empati. Om din leder ikke hadde empati, hadde vedkommende aldri ordlagt seg med skuffelse. Jeg har empati med din situasjon. Ufordringen er at når man er langttidssykemeldt/gått på en smell blir man gjerne veldig selvsentrert og ser bare sine egne behov. Been there. Det er et helvete for en arbeidsgiver å forholde seg til. Been there too. 

Anonymous poster hash: 0a741...54a

[Ileus]

Takk for støtten fra de fleste av dere! Det føles så ekstra sårt å bli sykemeldt nå når det gikk så bra! Og i tillegg er det bare en uke igjen av arbeidsforholdet mitt, og det er en stor sorg bare det.... Jeg har jobbet der i 5 år, og så skal jeg slutte på denne måten.... :'( Kjenner jeg kvier meg ekstremt for å dra innom jobben for å levere sykemeldingen, føles nesten som å bli sendt på rektors kontor.... Hi Anonymous poster hash: 26593...e61

Du kan sende sykemeldingen i posten.

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert arbeidsgiver forsøker å gi deg dårlig samvittighet eller presse deg til å jobbe. Det kan like gjerne være at han eller hun ønsker en åpen dialog.

 

En annen ting er at det virker veldig mistenklig med ansatte som tilfeldig vis blir sykmeldt siste uke de skulle jobbet før de skal flytte. Da er det ikke så rart om arbeidsgiver tenker tanken at du har slitt deg ut på pakking og ordning i forbindelse med flyttingen og at det enkleste da blir bare å slutte litt tidligere enn planlagt i jobben.

Anonymous poster hash: 23b56...7dd 

 

Men, det HAR jo blitt for mye for meg med flytting, pakking, organisering, småbarn og jobb. Det er nettopp det som er greia, det har blitt for mye for meg! Skulle jeg ikke blitt sykemeldt fordi jeg tilfeldigvis skal flytte? Hadde jeg ikke vært midt i flytteprosessen hadde det ikke vært like ille, men nå er situasjonen slik, og jeg kan ikke sykemelde meg fra flyttingen, selv om jeg helst ville gjort det... Jeg klarte ikke se noen annen løsning enn å gå til legen, men samvittigheten gnager inni meg!! Jeg vet jeg er til belastning for jobben, men dette er ikke selvvalgt! Jeg måtte flytte, pga jeg mistet leiligheten jeg leier, og da måtte jeg si opp jobben, for det nye stedet er langt unna. Jeg har fått den ene motgangen etter den andre, og jeg prøver å holde begge føttene på jorda, men det er ikke lett! Jeg må flytte, flytteprosessen tar knekken på meg, jeg klarer ikke jobbe.... Hi

Anonymous poster hash: 26593...e61

Anonymous poster hash: 26593...e61

[Anonym bruker]

Det er en utakknemlig jobb å være leder. Uansett hva man gjør er det alltid noen som oppfatter leder som uempatisk, urettferdig, uærlig osv. Man kan ikke please alle. Med din forhistorie slik du legger det fram har du vært en stor belastning for arbeidsgiver de siste året. Hva forventet du egentlig? At sjefen din skal juble når de ender opp med ennå en sykemelding siste uken? Det å være frustrert som leder betyr ikke at man ikke har empati. Om din leder ikke hadde empati, hadde vedkommende aldri ordlagt seg med skuffelse. Jeg har empati med din situasjon. Ufordringen er at når man er langttidssykemeldt/gått på en smell blir man gjerne veldig selvsentrert og ser bare sine egne behov. Been there. Det er et helvete for en arbeidsgiver å forholde seg til. Been there too. 

Anonymous poster hash: 0a741...54a 

 

Jeg forventet ingen jubel, men forventet heller ikke å få skyllebøtte.

Skulle ønske jeg bare så mine egne behov... Det hadde vært så mye lettere. Jeg sitter med skyldsfølelse for jobben, og vurderer frem og tilbake hvordan jeg kan løse dette. Den sykemeldingen kan jo slettes, det er det beste for jobben, men ikke det beste for meg. Hadde jeg kun tenkt på mine behov, så hadde jeg jo ikke vurdert det... Hi

Anonymous poster hash: 26593...e61

Anonymous poster hash: 26593...e61

[SuperFries]

Er du sykemeldt fordi du skal flytte? Flyttingen gjør deg sliten? Det må da være mer til historien enn det?

[Anonym bruker]

Er du sykemeldt fordi du skal flytte? Flyttingen gjør deg sliten? Det må da være mer til historien enn det? 

 

 

Svar:

For 6 mnd siden ble jeg lagt inn pga lungebetennelse, var i tillegg utbrent, og har slitt med angst og depresjon etter det. Jeg overanalyserer, stresser over småting, har vansker med å se løsninger, klarer ikke sette grenser eller kjenne egne begrensninger før det har gått for langt, har vansker med å sortere gjøremål, prioritere hva som er viktig vs det som ikke er like viktig, glemmer viktige ting, og overfokuserer på mindre viktige ting. Jeg har gradvis kommet mer og mer tilbake i jobb, helt til jeg for to uker siden kom tilbake fullt. Jeg trodde jeg klarte å jobbe fullt og i tillegg holde på med flytting. Torsdag og fredag fikk jeg forvarsel på at ting ikke var som det skulle, men jeg overså signalene fra kroppen og fortsatte på jobb som ingenting hadde skjedd. Lørdag raknet alt.... Jeg var ikke superkvinne allikevel.... Igjen var viljen sterkere enn evnen.... Det er ikke flyttingen alene som er årsaken til at jeg er sykemeldt, men den har en stor bidragende rolle. Hi

Anonymous poster hash: 26593...e61

[SuperFries]

Har du tatt tak i den psykiske biten, da? Fått noe hjelp til å prioritere riktigere?

[Anonym bruker]

Folkens! JA, d er veldig ubeleilelig, irriterende, dumt & dyrt for arb.giver når noen blir syke...

Men arb.giver skal likevel oppføre seg PROFESJONELT!! Og d skader heller ikke å være HYGGELIG!

 

ALLE oppegående arb.takere skjønner d er til bry for arb.giver! Men er man syk, ja, så er man dessverre syk! Og d spiller ingen rolle for omverdenen hva slags syke...

 

Anonymous poster hash: 23361...1e7

[Anonym bruker]

Jeg har gått til psykolog i over et år, og blitt MYE bedre, så det var et stort sjokk for meg å få denne smellen... Jeg er blitt flinkere til å sortere tanker og gjøremål, men har en del tilbakesteg. Jeg ønsker så sterkt at alt skal være bra, og lager noen ganger et lite glansbilde av virkeligheten, og lurer både meg selv og andre. Jeg er ekspert på å sette på meg "alt-er-bra-masken", og fortrenge problemer, akkurat som om de aldri har skjedd. Jeg tåler dårlig kritikk, og såkalt konstruktiv kritikk, fordi jeg tar meg lett nær, jeg tar det personlig. Jeg ser det nesten alltid som at det er jeg som er årsaken til ting som har skjedd, selv om det ikke direkte (eller indirekte) er min skyld. F.eks. hvis samboer har hatt en dårlig dag på jobb og klager på det når han kommer hjem, får jeg vondt inni meg og begynner å tenke ut forskjellige måter som jeg kan ordne opp i problemet hans. Jeg overtenker det meste, og det gjør at jeg stresser mye, og det er det jeg gjør nå også.. Hi

Anonymous poster hash: 26593...e61

[Anonym bruker]

Hos oss hadde en leder fort blitt byttet ut om det var sånn.

Man må kunne forholde seg profesjonelt til sine ansatte. Det er da ikke din skyld at du ble syk. Det er ille nok for samvittigheten å være syk om man skal få den tilbakemeldingen der på toppen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 943fa...bf1

[Anonym bruker]

Være klar over at oppsigelsestiden stopper opp ved sykemelding. Dette betyr at din arbeidsgiver faktisk kan kreve du jobber 14 dager ut over avtalt sluttdato dersom du har 14 dager med sykemelding.

Er ikke ofte det benyttes, men din arbeidsgiver har rett til dette.

Anonymous poster hash: b8466...ffb