Noen som vet hva dette kalles? Å ha en slags fotografisk hukommelse?

[Anonym bruker]

Mannen min skriver korrekt, alltid. Har han lest et ord, husker han hvordan det skrives. Også når det kommer til f. eks øst-europeiske navn som Dalia Grybauskaité. Det kan også være navn med x,c,h (ja, du skjønner tegninga), mannen min husker hvordan navnet skrives kun etter å ha lest det en gang😳 Er ikke dette en form for fotografisk hukommelse?

 

Anonymous poster hash: 07720...fd0

[Anonym bruker]

Autisme

 

Anonymous poster hash: b93ac...3cb

[Anonym bruker]

Autisme

 

Anonymous poster hash: b93ac...3cb

Hehe😂

Han er rimelig spesiell, men en slik diagnose passer ikke😜

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 07720...fd0

[HvittHus]

En form for fotografisk hukommelse ja. Min datter er til dels slik. Gloseprøver er aldri noe problem Hun husker alle ord, også fremmedspråk, når hun har lest det en gang. Tar til dels også inn hele sider, men da må hun i tillegg bruke en spesiell teknikk hun har laget seg selv.

Hun er da ikke autist. 

[Anonym bruker]

 

Autisme

 

Anonymous poster hash: b93ac...3cb

Hehe😂

Han er rimelig spesiell, men en slik diagnose passer ikke😜

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 07720...fd0

Hehe Oki 😂😂

 

Anonymous poster hash: b93ac...3cb

[Anonym bruker]

En form for fotografisk hukommelse ja. Min datter er til dels slik. Gloseprøver er aldri noe problem Hun husker alle ord, også fremmedspråk, når hun har lest det en gang. Tar til dels også inn hele sider, men da må hun i tillegg bruke en spesiell teknikk hun har laget seg selv.

Hun er da ikke autist.

Artig å høre om flere som er slik!

Hvor gammel er datteren din?

 

Jeg erter mannen min litt, må innrømme det. Han er meget intelligent i tillegg til denne formen for fotografisk hukommelse. Jeg blir som et dement brødhue i forhold 😝

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 07720...fd0

[HvittHus]

 

En form for fotografisk hukommelse ja. Min datter er til dels slik. Gloseprøver er aldri noe problem Hun husker alle ord, også fremmedspråk, når hun har lest det en gang. Tar til dels også inn hele sider, men da må hun i tillegg bruke en spesiell teknikk hun har laget seg selv.

Hun er da ikke autist.

Artig å høre om flere som er slik!

Hvor gammel er datteren din?

 

Jeg erter mannen min litt, må innrømme det. Han er meget intelligent i tillegg til denne formen for fotografisk hukommelse. Jeg blir som et dement brødhue i forhold

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 07720...fd0

 

Hun går første året på VGS. Hun er også meget teoretisk anlagt, men knapt så god med praktiske utfordringer, selv om også dette har hjulpet etter at hun startet å jobbe.

[Anonym bruker]

Eidetisk minne

Anonymous poster hash: aed48...def

[Anonym bruker]

11-åringen min har noe av det samme.

 

Han har aldri pugget en glose så langt på skolen, men heller aldri hatt feil på de ukentlige gloseprøvene eller diktatene. Læreren har jo skrevet de på tavla på mandag, så ingen vits å pugge til prøven på torsdag, han kan dem....

 

Helt fotografisk hukommelse har han nok ikke da, men veldig kvikk i hodet er han absolutt. Han skjønner overhodet ikke meningen med lekser i det hele tatt, å øve på noe han jo har fått forklart på skolen er bare bortkastet tid, han kan det jo alt

Anonymous poster hash: 58522...124

[Anonym bruker]

Eidetisk minne Anonymous poster hash: aed48...def

Har hatt det sånn hele livet, i følge mamma. Begynte å lese og skrive da jeg var mellom tre og fire år, og hun sier at jeg alltid har skrevet rett. Hadde det også veldig lett når det gjaldt språkundervisning, så jeg har lært meg fem fremmedspråk i løpet av livet. Brukte også det med å "fotografere" et avsnitt av leksa når jeg skulle kunne noe til en prøve.

 

Anonymous poster hash: f88d8...8b8

[Anonym bruker]

Jeg har ikke helt eksepsjonell fotografisk hukommelse, men er litt lik mannen din. Hjernen min oppfatter, går igjennom og lagrer informasjon utrolig raskt.

Jeg tror det er for at jeg har laget meg noen automatiske huskeregler for å lagre og hente fram informasjon.

F.eks ser jeg på livet mitt som en linje, hvor enkelte hendelser er markert ut. Rundt hver hendelse er det "filer" med mange andre minner lagret opp mot disse hendelsene. Jeg kan huske svært detaljer hva som gikk på tv når, hvilken bøker jeg leste da og da, farge på klærne, osv.

 

Samme gjelder boksider. Jeg kan lese en bok, sitater, artikler, osv og hjernen memorer utrolig fort. Jeg lager meg kart og huskeregler over det som er lest, men dette skjer automatisk og ikke noe jeg jobber for.

Jeg kan gjengi det meste omtrent ordrett. Samme med samtaler jeg har med folk, mannen sier jeg er klin umulig å diskutere med.

 

Samtidig er det ikke alt jeg gidder å huske. Jeg er faktisk veldig glemsk i hverdagen så å huske å ta med skifte i barnehagen eller sette på oppvasken glemmer jeg..

 

Jeg lærer også utrolig fort. Jeg tar til meg ny kunnskap på null komma niks. De fleste fag jeg tar nå som student bruker jeg en uke på å gjennomgå og får A på eksamen. Takket være at jeg ser sammenhenger raskt og lesehastigheten er på topp. Alltid vært sånn... Kjedet meg utrolig mye på skolen. Læreren trengte jo bare gå gjennom noe en gang og jeg husket det. Kjedet meg når de andre trengte mange måneder på å lære seg likninger og jeg husket alle reglene i løpet av en skoletime.

 

Jeg er ikke autist, men svært takknemmelig for denne gaven:)

 

Anonymous poster hash: 472e7...a86

[Anonym bruker]

 

11-åringen min har noe av det samme.

 

Han har aldri pugget en glose så langt på skolen, men heller aldri hatt feil på de ukentlige gloseprøvene eller diktatene. Læreren har jo skrevet de på tavla på mandag, så ingen vits å pugge til prøven på torsdag, han kan dem....

 

Helt fotografisk hukommelse har han nok ikke da, men veldig kvikk i hodet er han absolutt. Han skjønner overhodet ikke meningen med lekser i det hele tatt, å øve på noe han jo har fått forklart på skolen er bare bortkastet tid, han kan det jo alt

 

Anonymous poster hash: 58522...124

 

 

 

 

 

Jeg har delvis fotografisk hukommelse. Altså, jeg stoler ikke 100% på det, men jeg kan feks fremdeles huske hvordan sider i kjemi/historie/mattebøker (etc) fra vgs så ut, og hva som stod i hvilket avsnitt. Og det er over 15 år siden. 

 

Men......Litt utenfor - pass på at ungen din lærer seg studieteknikk selv om han tar alt superlett! Jeg gikk gjennom min skoletid uten å gjøre en eneste lekse (bortimot). Fikk veldig gode karakterer hele veien. Men så gikk jeg på en kjempesmell på universitetet. Jeg måtte virkelig ta meg sammen og kjempe meg til en utdanning.

 

Jeg hadde ikke arbeidsmoral, og når man skal gjennom tusenvis av sider i pensum så må man lese. Det handler ikke alltid lenger om noe man kan sånn helt av seg selv. Jeg hadde aldri fulgt med i timene heller (hva var vitsen, jeg "kunne" jo alt uansett) og orket sjelden møte på forelesninger. 

 

Altså, idag har jeg en master og er god i jobben min. Men fremdeles sliter jeg med skippertak og viljen til å fokusere på det jeg finner kjedelig/lett. 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b3b63...156

[Anonym bruker]

 

 

 

11-åringen min har noe av det samme.

 

Han har aldri pugget en glose så langt på skolen, men heller aldri hatt feil på de ukentlige gloseprøvene eller diktatene. Læreren har jo skrevet de på tavla på mandag, så ingen vits å pugge til prøven på torsdag, han kan dem....

 

Helt fotografisk hukommelse har han nok ikke da, men veldig kvikk i hodet er han absolutt. Han skjønner overhodet ikke meningen med lekser i det hele tatt, å øve på noe han jo har fått forklart på skolen er bare bortkastet tid, han kan det jo alt

 

Anonymous poster hash: 58522...124

 

 

 

 

Jeg har delvis fotografisk hukommelse. Altså, jeg stoler ikke 100% på det, men jeg kan feks fremdeles huske hvordan sider i kjemi/historie/mattebøker (etc) fra vgs så ut, og hva som stod i hvilket avsnitt. Og det er over 15 år siden.

 

Men......Litt utenfor - pass på at ungen din lærer seg studieteknikk selv om han tar alt superlett! Jeg gikk gjennom min skoletid uten å gjøre en eneste lekse (bortimot). Fikk veldig gode karakterer hele veien. Men så gikk jeg på en kjempesmell på universitetet. Jeg måtte virkelig ta meg sammen og kjempe meg til en utdanning.

 

Jeg hadde ikke arbeidsmoral, og når man skal gjennom tusenvis av sider i pensum så må man lese. Det handler ikke alltid lenger om noe man kan sånn helt av seg selv. Jeg hadde aldri fulgt med i timene heller (hva var vitsen, jeg "kunne" jo alt uansett) og orket sjelden møte på forelesninger.

 

Altså, idag har jeg en master og er god i jobben min. Men fremdeles sliter jeg med skippertak og viljen til å fokusere på det jeg finner kjedelig/lett.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b3b63...156

 

Skriver under på dette!! Jeg er ekstremt skippertaksstudent...og mister fort konsentrasjonen f.eks under forelesninger.

Utfordringer er viktig for slike barn!

 

Hilsen meg over her:)

 

Anonymous poster hash: 472e7...a86

[Anonym bruker]

Jeg har ikke helt eksepsjonell fotografisk hukommelse, men er litt lik mannen din. Hjernen min oppfatter, går igjennom og lagrer informasjon utrolig raskt.

Jeg tror det er for at jeg har laget meg noen automatiske huskeregler for å lagre og hente fram informasjon.

F.eks ser jeg på livet mitt som en linje, hvor enkelte hendelser er markert ut. Rundt hver hendelse er det "filer" med mange andre minner lagret opp mot disse hendelsene. Jeg kan huske svært detaljer hva som gikk på tv når, hvilken bøker jeg leste da og da, farge på klærne, osv.

Samme gjelder boksider. Jeg kan lese en bok, sitater, artikler, osv og hjernen memorer utrolig fort. Jeg lager meg kart og huskeregler over det som er lest, men dette skjer automatisk og ikke noe jeg jobber for.

Jeg kan gjengi det meste omtrent ordrett. Samme med samtaler jeg har med folk, mannen sier jeg er klin umulig å diskutere med.

Samtidig er det ikke alt jeg gidder å huske. Jeg er faktisk veldig glemsk i hverdagen så å huske å ta med skifte i barnehagen eller sette på oppvasken glemmer jeg..

Jeg lærer også utrolig fort. Jeg tar til meg ny kunnskap på null komma niks. De fleste fag jeg tar nå som student bruker jeg en uke på å gjennomgå og får A på eksamen. Takket være at jeg ser sammenhenger raskt og lesehastigheten er på topp. Alltid vært sånn... Kjedet meg utrolig mye på skolen. Læreren trengte jo bare gå gjennom noe en gang og jeg husket det. Kjedet meg når de andre trengte mange måneder på å lære seg likninger og jeg husket alle reglene i løpet av en skoletime.

Jeg er ikke autist, men svært takknemmelig for denne gaven:) Anonymous poster hash: 472e7...a86

Å, her kjente jeg meg endelig igjen!

Jeg har utrolig skarpt minne. Gjengir samtaler ordrett osv., slik som du beskriver det, men leter likevel etter veska mi og nøklene hver dag, glemmer å legge klær i skiftekurvene til ungene og roter med avtaler og klokkeslett. Men mamma ringer fortsatt meg for å høre om det var i 1980 eller 1981 at tante Tutta døde, selv om jeg bare var 7 år da. For hun vet at jeg husker det...

 

Anonymous poster hash: f88d8...8b8

[Anonym bruker]

 

 

11-åringen min har noe av det samme.

Han har aldri pugget en glose så langt på skolen, men heller aldri hatt feil på de ukentlige gloseprøvene eller diktatene. Læreren har jo skrevet de på tavla på mandag, så ingen vits å pugge til prøven på torsdag, han kan dem....

Helt fotografisk hukommelse har han nok ikke da, men veldig kvikk i hodet er han absolutt. Han skjønner overhodet ikke meningen med lekser i det hele tatt, å øve på noe han jo har fått forklart på skolen er bare bortkastet tid, han kan det jo alt Anonymous poster hash: 58522...124

Jeg har delvis fotografisk hukommelse. Altså, jeg stoler ikke 100% på det, men jeg kan feks fremdeles huske hvordan sider i kjemi/historie/mattebøker (etc) fra vgs så ut, og hva som stod i hvilket avsnitt. Og det er over 15 år siden.

Men......Litt utenfor - pass på at ungen din lærer seg studieteknikk selv om han tar alt superlett! Jeg gikk gjennom min skoletid uten å gjøre en eneste lekse (bortimot). Fikk veldig gode karakterer hele veien. Men så gikk jeg på en kjempesmell på universitetet. Jeg måtte virkelig ta meg sammen og kjempe meg til en utdanning.

Jeg hadde ikke arbeidsmoral, og når man skal gjennom tusenvis av sider i pensum så må man lese. Det handler ikke alltid lenger om noe man kan sånn helt av seg selv. Jeg hadde aldri fulgt med i timene heller (hva var vitsen, jeg "kunne" jo alt uansett) og orket sjelden møte på forelesninger.

Altså, idag har jeg en master og er god i jobben min. Men fremdeles sliter jeg med skippertak og viljen til å fokusere på det jeg finner kjedelig/lett. Anonymous poster hash: b3b63...156

Skriver under på dette!! Jeg er ekstremt skippertaksstudent...og mister fort konsentrasjonen f.eks under forelesninger.

Utfordringer er viktig for slike barn!

Hilsen meg over her:) Anonymous poster hash: 472e7...a86

Feilen er jo at sånne barn, som tar det så lett, aldri får stoff på det "riktige" nivået - og da mener jeg stoff som ville koste dem like mye som det koster de jevnaldrende å lære standardpensumet. Jeg kjeda meg i 13 skoleår og endte med å studere musikk, det eneste faget der jeg måtte øve like mye som alle andre.

 

Anonymous poster hash: f88d8...8b8

[Mamma`n til turbo]

60 minutes hadde ett veldig interessant program om dette. Skuespilleren som er omtalt i følgende artikkel var også endel av programmet :http://m.huffpost.com/us/entry/1725375

[Anonym bruker]

Jeg er også sånn. Husker det jeg har lest, har aldri repetert til eksamen. Jeg er ikke smartere enn andre, det er hovedsakelig hukommelse. Er for eksempel ikke veldig god i matematikk, men når jeg skjønner der så sitter det for alltid, men må gjerne ha det inn med teskje først.

Hadde derfor elendig studieteknikk da jeg begynte på universitetet. Da merket jeg at jeg ikke var supersmart, husket bare veldig godt.

 

Jeg må innrømme at jeg har tenkt autisme mange ganger, men det er altså ikke noe sånt:)

 

Anonymous poster hash: 1f69d...b0f

[Anonym bruker]

Savant

Anonymous poster hash: 5c18c...bac

[Anonym bruker]

Klisterhjerne kaller jeg det.

 

Anonymous poster hash: d01df...d3e