Dere som drar alene til Syden med barnet/barna? Hvordan tør dere??

[Gjest Antarctica]

 

Oj.

Bare ... Oj.

Vet mammaen din at du har fått din egen familie? Fikk du lov av henne å flytte for deg selv.

Syns mammaen din det er ok at du snakker slik til andre? Anonymous poster hash: 48d36...68b

Aner ikke, jeg tar ansvar for meg selv. Og vil mer enn anbefale at HI begynner med det.

[Anonym bruker]

Det er klart det er mer risiko å reise utenlands med barn enn å være hjemme i vante omgivelser. Vi har reist ganske mye utenlands  siden sønnen vår ble født - og for meg som "hønemor" har det faktisk vært en stor påkjenning. Utrolig mye mer å passe på når man reiser selvsagt. Så å reise på tur med barn har aldri vært "ferie" for meg, selv om det er fint på tur også. Jeg tenker man må vurdere sikkerheten til det stedet man drar, hvordan man bor etc. Jeg synes det skjer så mye fælt i verden nå, at jeg er mer og mer skeptisk til å reise med barn. Og nå kommer "alle" til å skjelle meg ut., for det er jo lettvint å reise etc. Men dette er min mening! Og jeg er sikker på andre "hønemødre" der ute forstår meg godt

Anonymous poster hash: 701fe...aae

[Anonym bruker]

Oi pashla! Bare oi!

Hva er det me deg og de surmaga svarene dine? Har du uka eller?

 

Anonymous poster hash: 381b4...80a

[Gjest Antarctica]

Oi pashla! Bare oi!

Hva er det me deg og de surmaga svarene dine? Har du uka eller? Anonymous poster hash: 381b4...80a

Næh.

Bare klarer ikke at voksne kvinner later som om de er hjelpeløse. Noen ganger er det en vekker i å se at det faktisk ikke er vanlig å grue seg til banale små gjøremål.

[Anonym bruker]

 

Oi pashla! Bare oi!

Hva er det me deg og de surmaga svarene dine? Har du uka eller? Anonymous poster hash: 381b4...80a

Næh.

Bare klarer ikke at voksne kvinner later som om de er hjelpeløse. Noen ganger er det en vekker i å se at det faktisk ikke er vanlig å grue seg til banale små gjøremål.

Later dom de er hjelpesløse? Hva om de faktisk ER det da? Noen sliten med angst, andre med frykt for forskjellige ting. Kan man ikke heller prøve å hjelpe personen fremfor å komme med nedlatende komentarer? Du vet, Alle kan jo ikke være så enestående som deg!

 

 

Anonymous poster hash: 381b4...80a

[Gjest Antarctica]

 

 

Oi pashla! Bare oi!

Hva er det me deg og de surmaga svarene dine? Har du uka eller? Anonymous poster hash: 381b4...80a

Næh.

Bare klarer ikke at voksne kvinner later som om de er hjelpeløse. Noen ganger er det en vekker i å se at det faktisk ikke er vanlig å grue seg til banale små gjøremål.

Later dom de er hjelpesløse? Hva om de faktisk ER det da? Noen sliten med angst, andre med frykt for forskjellige ting. Kan man ikke heller prøve å hjelpe personen fremfor å komme med nedlatende komentarer? Du vet, Alle kan jo ikke være så enestående som deg! Anonymous poster hash: 381b4...80a

Jeg registrerer at hun har tatt mot til seg og har tenkt seg på reise. Det er flott, og jeg håper det blir mange fine turer på henne.

Så da er det neppe en patologisk angst som trenger å diagnostiseres, hadde jeg trodd hun led av en sykdom, ville jeg ikke ha giddet å mene noe som helst her.

 

Utover det så må livet bare leves. Og hvis folk ønsker å stoppe seg selv i å gjøre det ene eller det andre fordi det er skummelt på en diffus måte, så vær så god, men ingen trenger å applaudere for det. Tvert imot kan man godt si høyt at de tingene ikke er farlige. Det er ikke farlig å ta toget uten sikkerhetsbelte, selv om en dame på dette forumet trodde det og la ut en hel tråd om det.

[Anonym bruker]

Charterreiser er jo latterlig enkle da?

 

Du går av flyet og finner personen som står med mappen hvor det står "Apollo" eller "Ving" eller hva enn nå du reiser med.

Så går dere sammen til bussen, du settes av utenfor hotellet. Og thats it!

Du trenger ikke tenke selv ett eneste øyeblikk

 

Anonymous poster hash: 3ff37...1cf

[Anonym bruker]

Hva er det værste som kan skje? Ok, du blir syk og dere må være på hotellrommet en dag, litt kjipt men dere ville begge overlevd. Reiser du med charter får du gjerne litt info når du kommer frem. Legg inn turopratørs nummer inn på din mobil, så kan du lett nå de om det skulle være noe.
 

Moren min døde når vi var i syden og reisebyrået ordnet opp for oss (dødsfallet hadde ikke noe med utlandet å gjøre og kunne like gjerne ha skjedd i Norge). Jeg har selv bodd 3 år i utlandet alene med barn hvor de ikke snakket så mye engelsk og det har gått kjempefint.

I ekstreme skaer hvor mor har forlatt hjelpeløs baby alene på hotlerommet for å gå ut å feste har barnet blitt tatt hånd om av myndigiheter til barneværnet kunne komme å hente det og opprette en sak i Norge. Dette vil jeg ikke tro vil gjelde deg, men greit å vite at der er et slags sikkerhetsnett.

Jeg synes det er helt fantastik å reise med min sønn.....vi får så mye bedre tid til å sitte og prate eller spille noe da.

Anonymous poster hash: e7471...02a