Føler meg mobbet av en kollega på jobben ... Trenger råd!!

[Anonym bruker]

Jeg blir jevnlig utsatt for sårende kommentarer og mobbing på jobben fra en kollega. Og aner ikke hvordan jeg skal få slutt på dette. Forrige uke prøvde jeg og være hyggelig og hjelpe, men da smalt det sikkelig - Fikk så hatten passet. Tror egentlig dette er snakk om sjalusi fra kollegaen min side. Kollegaen har vært slik et år nå og vi har hatt mange møter uten at noe blir gjort. Men etter forrige uke var vi i møte og kollegaen var sikkelig ufin mot meg og dette reagerte sjefen på også.

Denne kollegaen har vist kontaktet sitt fagforbund for dette skulle h*n gå videre med.

 

Fikk høre at jeg var masete, satt som et mehe, og hun går rundt og sier at hun føler seg sexrtrakasert av meg. Jeg er rett og slett i sjokk. Men kansje bra at fagforbundet kommer på banen.

 

Noen forslag til hvordan jeg skal gå frem?? Kollegaen min er så hatsk, aggresiv, og negativ.

Anonymous poster hash: 603ff...4a1

[Anonym bruker]

Dette er jo noe ledelsen må ta tak i! Herregud, det går da ikke an..

Ta kontakt med verneombudet!

Anonymous poster hash: 490d9...b86

[Anonym bruker]

Hvis begge føler seg mobbet og trakassert av den andre tror jeg dere bør få hjelp til megling av noen helt utenforstående. Da har dere sansynlig vis noe å jobbe med begge to.

 

Det enkleste ville jo være å ungå hverandre. En av dere kunne muligens skifte jobb, arbeidstid eller avdeling.

 

Anonymous poster hash: a0d56...968

[Anonym bruker]

Hvis begge føler seg mobbet og trakassert av den andre tror jeg dere bør få hjelp til megling av noen helt utenforstående. Da har dere sansynlig vis noe å jobbe med begge to.

 

Det enkleste ville jo være å ungå hverandre. En av dere kunne muligens skifte jobb, arbeidstid eller avdeling.

 

Anonymous poster hash: a0d56...968

 

Støtter denne. Dere er nok begge skyld i situasjonen og dere må begge ta ansvar for endring.

 

Anonymous poster hash: 9e4ca...b03

[Anonym bruker]

da kan jeg opplyse at det er ikke bare meg hun oppfører seg slik mot.

Anonymous poster hash: 603ff...4a1

[Anonym bruker]

Hva er begrunnelsen for at hun føler seg sextrakasert av en kvinnelig kollega?

 

Anonymous poster hash: 4505e...c4a

[Anonym bruker]

Det er to sider av en sak. Noen ganger tre også.

Det at din kollega tar dette videre sier jo at det du gjør er rimelig alvorlig også.

Synes du har ekstremt liten selvinnsikt når du konkluderer med sjalusi.

Din kollega tar saken videre pga deg.

Godt mulig du blir mobbet men se på det selv og hva du sender ut. Min erfaring er at man ofte bare får ting i retur.

Vi hadde en lik kollega som deg. Hun var overhjelpsom og krampehyggelig. Når noen trakk seg unna prøvde hun enda hardere. Hun hadde ingen sosiale antenner og når folk gikk to skritt unna fordi hun sto for nære så kom hun etter og klappet de på armen og strøk på ryggen.

Jeg hadde selv ingen problemer med at hun var slik men et par kollegaer var skikkelig utilpass rundt henne og holdt seg unna. Og gjett hva, etter en tid beskyldte hun disse kollegaene for mobbing og utfrysing.

Det ble en helvetes oppvask og denne damen ble frivillig overført en annen avdeling.

Så når du forteller DIB historie får jeg sterke assosiasjoner til denne historien.

Min anbefaling, gå i deg selv og vær åpen for at din fremtoning kan skape dette problemet.

 

Anonymous poster hash: c1c44...4b2

[.....oceana......]

Det er to sider av en sak. Noen ganger tre også.

Det at din kollega tar dette videre sier jo at det du gjør er rimelig alvorlig også.

Synes du har ekstremt liten selvinnsikt når du konkluderer med sjalusi.

Din kollega tar saken videre pga deg.

Godt mulig du blir mobbet men se på det selv og hva du sender ut. Min erfaring er at man ofte bare får ting i retur.

Vi hadde en lik kollega som deg. Hun var overhjelpsom og krampehyggelig. Når noen trakk seg unna prøvde hun enda hardere. Hun hadde ingen sosiale antenner og når folk gikk to skritt unna fordi hun sto for nære så kom hun etter og klappet de på armen og strøk på ryggen.

Jeg hadde selv ingen problemer med at hun var slik men et par kollegaer var skikkelig utilpass rundt henne og holdt seg unna. Og gjett hva, etter en tid beskyldte hun disse kollegaene for mobbing og utfrysing.

Det ble en helvetes oppvask og denne damen ble frivillig overført en annen avdeling.

Så når du forteller DIB historie får jeg sterke assosiasjoner til denne historien.

Min anbefaling, gå i deg selv og vær åpen for at din fremtoning kan skape dette problemet.

 

Anonymous poster hash: c1c44...4b2

Nei vettu hva anonym slik kan du ikke skrive. Dette var veldig ufint sagt av deg. Du kjenner ikke anonym og hvordan denne personen har det på jobben, bare det og sammenlige. Når du sier, at du har hatt en slik person som deg, så høres det nå ut som du kjenner henne?

[Anonym bruker]

 

 

Det er to sider av en sak. Noen ganger tre også.

Det at din kollega tar dette videre sier jo at det du gjør er rimelig alvorlig også.

Synes du har ekstremt liten selvinnsikt når du konkluderer med sjalusi.

Din kollega tar saken videre pga deg.

Godt mulig du blir mobbet men se på det selv og hva du sender ut. Min erfaring er at man ofte bare får ting i retur.

Vi hadde en lik kollega som deg. Hun var overhjelpsom og krampehyggelig. Når noen trakk seg unna prøvde hun enda hardere. Hun hadde ingen sosiale antenner og når folk gikk to skritt unna fordi hun sto for nære så kom hun etter og klappet de på armen og strøk på ryggen.

Jeg hadde selv ingen problemer med at hun var slik men et par kollegaer var skikkelig utilpass rundt henne og holdt seg unna. Og gjett hva, etter en tid beskyldte hun disse kollegaene for mobbing og utfrysing.

Det ble en helvetes oppvask og denne damen ble frivillig overført en annen avdeling.

Så når du forteller DIB historie får jeg sterke assosiasjoner til denne historien.

Min anbefaling, gå i deg selv og vær åpen for at din fremtoning kan skape dette problemet.

 

Anonymous poster hash: c1c44...4b2

Nei vettu hva anonym slik kan du ikke skrive. Dette var veldig ufint sagt av deg. Du kjenner ikke anonym og hvordan denne personen har det på jobben, bare det og sammenlige. Når du sier, at du har hatt en slik person som deg, så høres det nå ut som du kjenner henne?

Hvorfor trenger HI seg på en person som sender signaler om at hun ikke vil ha hjelp?

Hvordan kan HI konkludere med sjalusi? Er det noe som er åpenbart så er det at disse to ikke kommuniserer, så hvordan vet hun det er sjalusi? Ved å si dette sier HI at hun selv mener hun er bedre enn kollegaen. Hun må jo selv mene hun innehar noen kvaliteter kollegaen ikke har som det er naturlig å bli sjalu på. Det skulle ikke forundre meg om HI har sendt disse signalene til kollegaen også. Da blir man jo kjempe positivt innstilt.

Jeg har vært såpass lenge i arbeidslivet til å ha observert tilfeller som HI beskriver der den som føler seg mobbet slettes ikke blir mobbet.

Det at kollegaen tar saken videre viser at kollegaen har en sterk sak.

Synes HI virker som delvis skyld i dette selv og det er langt forbi drøyt å anklage noen for mobbing når sannheten er at de bare ikke kommer overens.

 

Anonymous poster hash: c1c44...4b2

[Anonym bruker]

Litt vanskelig å svare ut ifra så lite konkret informasjon (altså, her kan mye tolkes). 

 

Siden begge partene føler seg mobbet/har et problem med den andre, ville jeg snakket med verneombud eller tillitsmann i foreningen, alt etter hvem du stoler på. Akkurat hva som er problemet her, er det litt vanskelig å få fatt i. Seksuell trakassering? Negativt snakk? Jobber dere nært sammen eller bare møtes dere i gangen på jobb? Har du forslag til hvordan dere kan skilles? Bytte avdeling? Andre arbeidstider? Snakk også med sjefen din, da det så ut til at han/hun også reagerte på kollegaen din sin behandling av deg, og forhåpentligvis vil se at problemet kan løses ved at f.eks en av dere bytter avdeling.

Anonymous poster hash: bbb0e...996

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du HI "Hjelpe" når du ikke er blitt bedt om det?

Det er å trenge seg på. Mener du at kollegaen din ikke klarer jobben sin selv og du er mye flinkere? Da bør du heller ta dette opp med ledelsen og ikke trenge deg inn på andres jobb.

Anonymous poster hash: 1d221...e1a

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg tenker at å bli mobbet på arbeidsplassen er veldig vondt og vanskelig.  

Deretter mener jeg at når man føler seg mobbet eller trakassert, bør man først sjekke det som er nærmest, nemlig seg selv.  Det er nemlig min erfaring både i arbeidslivet og ellers, at mobbing sjelden oppstår uten noen som helst bakgrunn.  Jeg sier ikke at det ikke skjer, men at det er sjelden. 

Derfor er jeg enig i at du først og fremst må gå i deg selv, HI, for å se om det er noe du gjør som får kollegaen din til å reagere som h*n gjør.  Dreier det seg virkelig om sjalusi, eller er det noe du gjør mer eller mindre ubevisst / ubetenksomt som får kollegaen din til å reagere på denne måten?  Måten kan gjerne være feil å reagere på, og kollegaen din må nok også ta en alvorsprat med seg selv. Jeg reagerte også på at du "bare" ville hjelpe en kollega som du ellers har et anstrengt forhold til.  Da er det sannsynligvis mye bedre å holde seg på avstand og vente til man blir spurt.

 

Finner du ikke noe "feil" med deg selv, kan det jo være lurt å spørre noen man stoler på om å svare helt ærlig på om du oppfører deg på en måte som andre kan finne provoserende.  

 

Og så er det på tide med en skikkelig prat med denne personen, gjerne sammen med ledelsen og eventuelle støttepersoner for å finne ut hva som skjer og hvorfor og i alle fall om hvordan dere skal løse dette framover.  Viser det seg at denne personen virkelig er en mobber, så må jo ledelsen handle etter det.  Men min erfaring er at med riktig håndtering av slike saker, kan de fleste løses på en god måte, i alle fall om man jobber med voksne, fornuftige folk.

[Anonym bruker]

 

Hvis begge føler seg mobbet og trakassert av den andre tror jeg dere bør få hjelp til megling av noen helt utenforstående. Da har dere sansynlig vis noe å jobbe med begge to.

 

Det enkleste ville jo være å ungå hverandre. En av dere kunne muligens skifte jobb, arbeidstid eller avdeling.

 

Anonymous poster hash: a0d56...968

 

Støtter denne. Dere er nok begge skyld i situasjonen og dere må begge ta ansvar for endring.

 

Anonymous poster hash: 9e4ca...b03

 

 

Hvis det kun er den ene som fører en personkrig som den andre ikke ønsker å delta i, så er det mobbing og ingen konflikt.

 

Den rette måten for ledelse å håndtere slikt på er:

 

- Usaklige personangrep, plaging og mobbing skal ikke settes av tid til å lytte til og tas alvorlig, men gis klar beskjed om at er uakseptabelt.

 

- Saklige dokumenterbare problemer som påvirker ens egen evne til å gjøre jobben sin (den andre gjør ikke sin del av jobben, den andre gjør mange feil som du må rette opp, den andre gir deg ikke informasjonen du trenger i tide, dere er uenige i hvordan noe skal løses) skal tas på alvor og vurderes om er saklige innvendinger som stemmer etter dialog med partene.

Hvis det stemmer, må ledelsen gi klar beskjed om hvordan de vil ha det gjort, og bli enige med partene om en løsning på hvert enkelt punkt som er et problem.

Her er det viktig å være obs på at den som utsettes for saklig kritikk av sine prestasjoner eller sine samarbeidsevner kan reagere med mobbing, sabotasje og hevnaksjon etterpå.

 

Men hva begrunner din kollega sine påstander med her HI? F.eks. sextrakassering? Det høres på meg ut som om det er noe du ikke sier...

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

[Anonym bruker]

Det er to sider av en sak. Noen ganger tre også.

Det at din kollega tar dette videre sier jo at det du gjør er rimelig alvorlig også.

Synes du har ekstremt liten selvinnsikt når du konkluderer med sjalusi.

Din kollega tar saken videre pga deg.

Godt mulig du blir mobbet men se på det selv og hva du sender ut. Min erfaring er at man ofte bare får ting i retur.

Vi hadde en lik kollega som deg. Hun var overhjelpsom og krampehyggelig. Når noen trakk seg unna prøvde hun enda hardere. Hun hadde ingen sosiale antenner og når folk gikk to skritt unna fordi hun sto for nære så kom hun etter og klappet de på armen og strøk på ryggen.

Jeg hadde selv ingen problemer med at hun var slik men et par kollegaer var skikkelig utilpass rundt henne og holdt seg unna. Og gjett hva, etter en tid beskyldte hun disse kollegaene for mobbing og utfrysing.

Det ble en helvetes oppvask og denne damen ble frivillig overført en annen avdeling.

Så når du forteller DIB historie får jeg sterke assosiasjoner til denne historien.

Min anbefaling, gå i deg selv og vær åpen for at din fremtoning kan skape dette problemet.

 

Anonymous poster hash: c1c44...4b2

 

 

På meg høres det ut som om du har veldig unyansert info og at din kollega kan ha hatt helt rett. Det du beskriver er bagateller og du gjør den klassiske feilen ved å tro at den som utfryses eller plages sikkert har skylden selv. Som kollega må man tåle å jobbe sammen med ulike typer mennesker, og har man et problem med at de står for nærme eller noe som helst annet, så skal man ta det opp med dem på en ordentlig måte. Håper det går bra med henne i en ny avdeling. 

 

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

[Anonym bruker]

Jeg tenker at å bli mobbet på arbeidsplassen er veldig vondt og vanskelig.  

Deretter mener jeg at når man føler seg mobbet eller trakassert, bør man først sjekke det som er nærmest, nemlig seg selv.  Det er nemlig min erfaring både i arbeidslivet og ellers, at mobbing sjelden oppstår uten noen som helst bakgrunn.  Jeg sier ikke at det ikke skjer, men at det er sjelden. 

Derfor er jeg enig i at du først og fremst må gå i deg selv, HI, for å se om det er noe du gjør som får kollegaen din til å reagere som h*n gjør.  Dreier det seg virkelig om sjalusi, eller er det noe du gjør mer eller mindre ubevisst / ubetenksomt som får kollegaen din til å reagere på denne måten?  Måten kan gjerne være feil å reagere på, og kollegaen din må nok også ta en alvorsprat med seg selv. Jeg reagerte også på at du "bare" ville hjelpe en kollega som du ellers har et anstrengt forhold til.  Da er det sannsynligvis mye bedre å holde seg på avstand og vente til man blir spurt.

 

Finner du ikke noe "feil" med deg selv, kan det jo være lurt å spørre noen man stoler på om å svare helt ærlig på om du oppfører deg på en måte som andre kan finne provoserende.  

 

Og så er det på tide med en skikkelig prat med denne personen, gjerne sammen med ledelsen og eventuelle støttepersoner for å finne ut hva som skjer og hvorfor og i alle fall om hvordan dere skal løse dette framover.  Viser det seg at denne personen virkelig er en mobber, så må jo ledelsen handle etter det.  Men min erfaring er at med riktig håndtering av slike saker, kan de fleste løses på en god måte, i alle fall om man jobber med voksne, fornuftige folk.

 

Å ville hjelpe en kollega som hun vet ikke liker henne, det er en løsningsorientert og riktig måte å forsøke å bedre et anstrengt samarbeide på.

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

[Gjest ronja røverdatter]

 

Jeg tenker at å bli mobbet på arbeidsplassen er veldig vondt og vanskelig.  

Deretter mener jeg at når man føler seg mobbet eller trakassert, bør man først sjekke det som er nærmest, nemlig seg selv.  Det er nemlig min erfaring både i arbeidslivet og ellers, at mobbing sjelden oppstår uten noen som helst bakgrunn.  Jeg sier ikke at det ikke skjer, men at det er sjelden. 

Derfor er jeg enig i at du først og fremst må gå i deg selv, HI, for å se om det er noe du gjør som får kollegaen din til å reagere som h*n gjør.  Dreier det seg virkelig om sjalusi, eller er det noe du gjør mer eller mindre ubevisst / ubetenksomt som får kollegaen din til å reagere på denne måten?  Måten kan gjerne være feil å reagere på, og kollegaen din må nok også ta en alvorsprat med seg selv. Jeg reagerte også på at du "bare" ville hjelpe en kollega som du ellers har et anstrengt forhold til.  Da er det sannsynligvis mye bedre å holde seg på avstand og vente til man blir spurt.

 

Finner du ikke noe "feil" med deg selv, kan det jo være lurt å spørre noen man stoler på om å svare helt ærlig på om du oppfører deg på en måte som andre kan finne provoserende.  

 

Og så er det på tide med en skikkelig prat med denne personen, gjerne sammen med ledelsen og eventuelle støttepersoner for å finne ut hva som skjer og hvorfor og i alle fall om hvordan dere skal løse dette framover.  Viser det seg at denne personen virkelig er en mobber, så må jo ledelsen handle etter det.  Men min erfaring er at med riktig håndtering av slike saker, kan de fleste løses på en god måte, i alle fall om man jobber med voksne, fornuftige folk.

 

Å ville hjelpe en kollega som hun vet ikke liker henne, det er en løsningsorientert og riktig måte å forsøke å bedre et anstrengt samarbeide på.

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

 

 

Det kan det være.  Men det kan også være med å forsterke problemet dersom den andre personen allerede føler at HI her er for pågående og overkjørende.  Personlig ville jeg valgt bedre løsninger enn å tilby en person som ikke liker meg hjelp.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at å bli mobbet på arbeidsplassen er veldig vondt og vanskelig.  

Deretter mener jeg at når man føler seg mobbet eller trakassert, bør man først sjekke det som er nærmest, nemlig seg selv.  Det er nemlig min erfaring både i arbeidslivet og ellers, at mobbing sjelden oppstår uten noen som helst bakgrunn.  Jeg sier ikke at det ikke skjer, men at det er sjelden. 

Derfor er jeg enig i at du først og fremst må gå i deg selv, HI, for å se om det er noe du gjør som får kollegaen din til å reagere som h*n gjør.  Dreier det seg virkelig om sjalusi, eller er det noe du gjør mer eller mindre ubevisst / ubetenksomt som får kollegaen din til å reagere på denne måten?  Måten kan gjerne være feil å reagere på, og kollegaen din må nok også ta en alvorsprat med seg selv. Jeg reagerte også på at du "bare" ville hjelpe en kollega som du ellers har et anstrengt forhold til.  Da er det sannsynligvis mye bedre å holde seg på avstand og vente til man blir spurt.

 

Finner du ikke noe "feil" med deg selv, kan det jo være lurt å spørre noen man stoler på om å svare helt ærlig på om du oppfører deg på en måte som andre kan finne provoserende.  

 

Og så er det på tide med en skikkelig prat med denne personen, gjerne sammen med ledelsen og eventuelle støttepersoner for å finne ut hva som skjer og hvorfor og i alle fall om hvordan dere skal løse dette framover.  Viser det seg at denne personen virkelig er en mobber, så må jo ledelsen handle etter det.  Men min erfaring er at med riktig håndtering av slike saker, kan de fleste løses på en god måte, i alle fall om man jobber med voksne, fornuftige folk.

 

Å ville hjelpe en kollega som hun vet ikke liker henne, det er en løsningsorientert og riktig måte å forsøke å bedre et anstrengt samarbeide på.

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

 

 

Det kan det være.  Men det kan også være med å forsterke problemet dersom den andre personen allerede føler at HI her er for pågående og overkjørende.  Personlig ville jeg valgt bedre løsninger enn å tilby en person som ikke liker meg hjelp.

 

 

Det er noe du lurer deg selv til å tro fordi du vet at hjelpeforsøket mislyktes, dermed innbiller deg at du selv hadde reagert annerledes og i dine øyne bedre. Kollegaen hennes har dessuten ikke sagt at hun synes HI er pågående og overkjørende, hun har sagt at hun er masete (Ber mye om hjelp? Avbryter for mye for å gi beskjeder?)

 

Det er en anbefalt strategi av dem som jobber med konfliktløsning profesjonelt, å gjøre det HI gjorde som et tegn på å ikke bære personlig nag, dersom de er avhengige av å samarbeide i jobben sin. 

 

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at å bli mobbet på arbeidsplassen er veldig vondt og vanskelig.  

Deretter mener jeg at når man føler seg mobbet eller trakassert, bør man først sjekke det som er nærmest, nemlig seg selv.  Det er nemlig min erfaring både i arbeidslivet og ellers, at mobbing sjelden oppstår uten noen som helst bakgrunn.  Jeg sier ikke at det ikke skjer, men at det er sjelden. 

Derfor er jeg enig i at du først og fremst må gå i deg selv, HI, for å se om det er noe du gjør som får kollegaen din til å reagere som h*n gjør.  Dreier det seg virkelig om sjalusi, eller er det noe du gjør mer eller mindre ubevisst / ubetenksomt som får kollegaen din til å reagere på denne måten?  Måten kan gjerne være feil å reagere på, og kollegaen din må nok også ta en alvorsprat med seg selv. Jeg reagerte også på at du "bare" ville hjelpe en kollega som du ellers har et anstrengt forhold til.  Da er det sannsynligvis mye bedre å holde seg på avstand og vente til man blir spurt.

 

Finner du ikke noe "feil" med deg selv, kan det jo være lurt å spørre noen man stoler på om å svare helt ærlig på om du oppfører deg på en måte som andre kan finne provoserende.  

 

Og så er det på tide med en skikkelig prat med denne personen, gjerne sammen med ledelsen og eventuelle støttepersoner for å finne ut hva som skjer og hvorfor og i alle fall om hvordan dere skal løse dette framover.  Viser det seg at denne personen virkelig er en mobber, så må jo ledelsen handle etter det.  Men min erfaring er at med riktig håndtering av slike saker, kan de fleste løses på en god måte, i alle fall om man jobber med voksne, fornuftige folk.

 

Å ville hjelpe en kollega som hun vet ikke liker henne, det er en løsningsorientert og riktig måte å forsøke å bedre et anstrengt samarbeide på.

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

 

Å ville "hjelpe" en person som IKKE har bed om hjelp er ikke måten å løse problemer på, men er med på å forsterke de.

 

Da burde heller hi spurt personen om den ville ha hjelp og respektert det om denne personen sa nei.

 

Anonymous poster hash: 1d221...e1a

[Anonym bruker]

Hvis begge føler seg mobbet og trakassert av den andre tror jeg dere bør få hjelp til megling av noen helt utenforstående. Da har dere sansynlig vis noe å jobbe med begge to.

 

Det enkleste ville jo være å ungå hverandre. En av dere kunne muligens skifte jobb, arbeidstid eller avdeling.

 

Anonymous poster hash: a0d56...968

Virker jo som om dette er et dårlig forsvar fra denne mobbernes side for å kunne fortsette mobbingen sin. Jeg har ikke ord!.. -Tenker du må ta tak i verneombudet, din egen fagforening og eventuelt snakke med sjef høyere oppe i systemet. For det virker ikke som om dette ikke er blitt tatt skikkelig tak i. Har du prøvd alle muligheter som finnes på din arbeidsplass ville jeg vurdert å bytte arbeidsplass var jeg deg. -For din egen helses skyld! Isåfall bør du fortelle alle på arbeidsplassen hvorfor du slutter. Du har ingen grunn til å føle skam, mens derimot mobberen og alle de som egentlig har plikt på seg til å få stoppet dette har all grunn til å føle skam. Lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: a94c2...7e1

[Anonym bruker]

Ikke svar henne tilbake på noe. Skriv ned alt som blir sagt. Gå til verneombud eller lignende om ledelsen gir blaffen. Slik kan du ikke ha det på jobb. Hun kan ikke ha det godt med seg selv?!

 

Anonymous poster hash: ff964...fc9

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at å bli mobbet på arbeidsplassen er veldig vondt og vanskelig.  

Deretter mener jeg at når man føler seg mobbet eller trakassert, bør man først sjekke det som er nærmest, nemlig seg selv.  Det er nemlig min erfaring både i arbeidslivet og ellers, at mobbing sjelden oppstår uten noen som helst bakgrunn.  Jeg sier ikke at det ikke skjer, men at det er sjelden. 

Derfor er jeg enig i at du først og fremst må gå i deg selv, HI, for å se om det er noe du gjør som får kollegaen din til å reagere som h*n gjør.  Dreier det seg virkelig om sjalusi, eller er det noe du gjør mer eller mindre ubevisst / ubetenksomt som får kollegaen din til å reagere på denne måten?  Måten kan gjerne være feil å reagere på, og kollegaen din må nok også ta en alvorsprat med seg selv. Jeg reagerte også på at du "bare" ville hjelpe en kollega som du ellers har et anstrengt forhold til.  Da er det sannsynligvis mye bedre å holde seg på avstand og vente til man blir spurt.

 

Finner du ikke noe "feil" med deg selv, kan det jo være lurt å spørre noen man stoler på om å svare helt ærlig på om du oppfører deg på en måte som andre kan finne provoserende.  

 

Og så er det på tide med en skikkelig prat med denne personen, gjerne sammen med ledelsen og eventuelle støttepersoner for å finne ut hva som skjer og hvorfor og i alle fall om hvordan dere skal løse dette framover.  Viser det seg at denne personen virkelig er en mobber, så må jo ledelsen handle etter det.  Men min erfaring er at med riktig håndtering av slike saker, kan de fleste løses på en god måte, i alle fall om man jobber med voksne, fornuftige folk.

 

Å ville hjelpe en kollega som hun vet ikke liker henne, det er en løsningsorientert og riktig måte å forsøke å bedre et anstrengt samarbeide på.

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

 

Å ville "hjelpe" en person som IKKE har bed om hjelp er ikke måten å løse problemer på, men er med på å forsterke de.

 

Da burde heller hi spurt personen om den ville ha hjelp og respektert det om denne personen sa nei.

 

Anonymous poster hash: 1d221...e1a

 

 

Det høres ut som om du tolker "hjelpe" som å blande seg inn uønsket eller å gjøre oppgaver som ikke opprinnelig var hennes, og da hadde jeg vært enig.

 

Selv har jeg lett frem en rapport som jeg visste en kollega kom til å trenge dagen etter og funnet frem noen verktøy jeg vet hun kan spare mye tid på å bruke, nettopp for å vise at jeg klarer å legge uenigheter til side og gjerne samarbeider for at både hun og jeg skulle få løst oppgavene våre. Og jeg har selv opplevd at en kollega som hadde sagt usannheter om meg, noen dager etter kom med en fagartikkel han visste jeg ville synes var interessant, noe jeg tolket som en unnskyldning og forsoning.

 

Hvis det HI gjorde faktisk var hyggelig, så er det kollegaen som tolker dette galt fordi hun ikke selv hadde kunnet gjort det samme for HI's skyld...

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

[Gjest ronja røverdatter]

 

 

 

Jeg tenker at å bli mobbet på arbeidsplassen er veldig vondt og vanskelig.  

Deretter mener jeg at når man føler seg mobbet eller trakassert, bør man først sjekke det som er nærmest, nemlig seg selv.  Det er nemlig min erfaring både i arbeidslivet og ellers, at mobbing sjelden oppstår uten noen som helst bakgrunn.  Jeg sier ikke at det ikke skjer, men at det er sjelden. 

Derfor er jeg enig i at du først og fremst må gå i deg selv, HI, for å se om det er noe du gjør som får kollegaen din til å reagere som h*n gjør.  Dreier det seg virkelig om sjalusi, eller er det noe du gjør mer eller mindre ubevisst / ubetenksomt som får kollegaen din til å reagere på denne måten?  Måten kan gjerne være feil å reagere på, og kollegaen din må nok også ta en alvorsprat med seg selv. Jeg reagerte også på at du "bare" ville hjelpe en kollega som du ellers har et anstrengt forhold til.  Da er det sannsynligvis mye bedre å holde seg på avstand og vente til man blir spurt.

 

Finner du ikke noe "feil" med deg selv, kan det jo være lurt å spørre noen man stoler på om å svare helt ærlig på om du oppfører deg på en måte som andre kan finne provoserende.  

 

Og så er det på tide med en skikkelig prat med denne personen, gjerne sammen med ledelsen og eventuelle støttepersoner for å finne ut hva som skjer og hvorfor og i alle fall om hvordan dere skal løse dette framover.  Viser det seg at denne personen virkelig er en mobber, så må jo ledelsen handle etter det.  Men min erfaring er at med riktig håndtering av slike saker, kan de fleste løses på en god måte, i alle fall om man jobber med voksne, fornuftige folk.

 

Å ville hjelpe en kollega som hun vet ikke liker henne, det er en løsningsorientert og riktig måte å forsøke å bedre et anstrengt samarbeide på.

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

 

 

Det kan det være.  Men det kan også være med å forsterke problemet dersom den andre personen allerede føler at HI her er for pågående og overkjørende.  Personlig ville jeg valgt bedre løsninger enn å tilby en person som ikke liker meg hjelp.

 

 

Det er noe du lurer deg selv til å tro fordi du vet at hjelpeforsøket mislyktes, dermed innbiller deg at du selv hadde reagert annerledes og i dine øyne bedre. Kollegaen hennes har dessuten ikke sagt at hun synes HI er pågående og overkjørende, hun har sagt at hun er masete (Ber mye om hjelp? Avbryter for mye for å gi beskjeder?)

 

Det er en anbefalt strategi av dem som jobber med konfliktløsning profesjonelt, å gjøre det HI gjorde som et tegn på å ikke bære personlig nag, dersom de er avhengige av å samarbeide i jobben sin. 

 

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

 

 

Det er jeg helt uenig med deg i. Jeg lurer ikke meg selv til noe som helst, jeg innser at folk er forskjellige og at det som kan være bra i noen tilfeller, kan være helt motsatt i andre tilfeller.  Jeg vet ikke noe om forholdet mellom disse to som denne saken omhandler, jeg vet bare at det ser ut som om begge mener at det er den andre som er håpløs og årsaken til problemet, og det er det jo godt mulig at er sant også.  Og jeg må bare innrømme at jeg ikke tror at det å tilby hjelp til noen som ikke ber om hjelp eller trenger hjelp, ikke er veien å gå når forholdet allerede er betent.  Jeg har selv en kollega som stadig vil "hjelpe" oss andre, og jeg skal love at samtlige ser på det som utidig innblanding.  Hadde det ikke vært for at denne personen er en hyggelig kollega som alle ellers setter pris på, kunne det nok fort vært henne som var HI i dette innlegget.  

 

Det finnes sikkert noen som faller for "Jeg hjelper deg selv om du selv ikke skjønner at du trenger det, for da skjønner du at jeg ikke bærer nag til deg"-trikset.  Men det er langt flere som vil bli enda mer irriterte.  Jeg forventer at en kollega som har noe usnakket med meg har baller (eller pupper) nok til å snakke ordentlig med meg om det og på den måten løse konflikten, ikke hinter rundt på indirekte måter.  

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg tenker at å bli mobbet på arbeidsplassen er veldig vondt og vanskelig.  

Deretter mener jeg at når man føler seg mobbet eller trakassert, bør man først sjekke det som er nærmest, nemlig seg selv.  Det er nemlig min erfaring både i arbeidslivet og ellers, at mobbing sjelden oppstår uten noen som helst bakgrunn.  Jeg sier ikke at det ikke skjer, men at det er sjelden. 

Derfor er jeg enig i at du først og fremst må gå i deg selv, HI, for å se om det er noe du gjør som får kollegaen din til å reagere som h*n gjør.  Dreier det seg virkelig om sjalusi, eller er det noe du gjør mer eller mindre ubevisst / ubetenksomt som får kollegaen din til å reagere på denne måten?  Måten kan gjerne være feil å reagere på, og kollegaen din må nok også ta en alvorsprat med seg selv. Jeg reagerte også på at du "bare" ville hjelpe en kollega som du ellers har et anstrengt forhold til.  Da er det sannsynligvis mye bedre å holde seg på avstand og vente til man blir spurt.

 

Finner du ikke noe "feil" med deg selv, kan det jo være lurt å spørre noen man stoler på om å svare helt ærlig på om du oppfører deg på en måte som andre kan finne provoserende.  

 

Og så er det på tide med en skikkelig prat med denne personen, gjerne sammen med ledelsen og eventuelle støttepersoner for å finne ut hva som skjer og hvorfor og i alle fall om hvordan dere skal løse dette framover.  Viser det seg at denne personen virkelig er en mobber, så må jo ledelsen handle etter det.  Men min erfaring er at med riktig håndtering av slike saker, kan de fleste løses på en god måte, i alle fall om man jobber med voksne, fornuftige folk.

 

Å ville hjelpe en kollega som hun vet ikke liker henne, det er en løsningsorientert og riktig måte å forsøke å bedre et anstrengt samarbeide på.

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

 

 

Det kan det være.  Men det kan også være med å forsterke problemet dersom den andre personen allerede føler at HI her er for pågående og overkjørende.  Personlig ville jeg valgt bedre løsninger enn å tilby en person som ikke liker meg hjelp.

 

 

Det er noe du lurer deg selv til å tro fordi du vet at hjelpeforsøket mislyktes, dermed innbiller deg at du selv hadde reagert annerledes og i dine øyne bedre. Kollegaen hennes har dessuten ikke sagt at hun synes HI er pågående og overkjørende, hun har sagt at hun er masete (Ber mye om hjelp? Avbryter for mye for å gi beskjeder?)

 

Det er en anbefalt strategi av dem som jobber med konfliktløsning profesjonelt, å gjøre det HI gjorde som et tegn på å ikke bære personlig nag, dersom de er avhengige av å samarbeide i jobben sin. 

 

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09

 

 

Det er jeg helt uenig med deg i. Jeg lurer ikke meg selv til noe som helst, jeg innser at folk er forskjellige og at det som kan være bra i noen tilfeller, kan være helt motsatt i andre tilfeller.  Jeg vet ikke noe om forholdet mellom disse to som denne saken omhandler, jeg vet bare at det ser ut som om begge mener at det er den andre som er håpløs og årsaken til problemet, og det er det jo godt mulig at er sant også.  Og jeg må bare innrømme at jeg ikke tror at det å tilby hjelp til noen som ikke ber om hjelp eller trenger hjelp, ikke er veien å gå når forholdet allerede er betent.  Jeg har selv en kollega som stadig vil "hjelpe" oss andre, og jeg skal love at samtlige ser på det som utidig innblanding.  Hadde det ikke vært for at denne personen er en hyggelig kollega som alle ellers setter pris på, kunne det nok fort vært henne som var HI i dette innlegget.  

 

Det finnes sikkert noen som faller for "Jeg hjelper deg selv om du selv ikke skjønner at du trenger det, for da skjønner du at jeg ikke bærer nag til deg"-trikset.  Men det er langt flere som vil bli enda mer irriterte.  Jeg forventer at en kollega som har noe usnakket med meg har baller (eller pupper) nok til å snakke ordentlig med meg om det og på den måten løse konflikten, ikke hinter rundt på indirekte måter.  

 

 

Det du sier regnes i hvert fall som en klassisk logisk tankefeil, og du snakker om at dette er et "triks" og har en egen kollega som irriterer deg, noe som gjør at det ikke akkurat er vanskelig å skjønne at du ikke helt evner å se upartisk på dette, men tolker HI mest mulig negativt.

 

Leste du ellers det andre jeg skrev?:

 

"Det høres ut som om du tolker "hjelpe" som å blande seg inn uønsket eller å gjøre oppgaver som ikke opprinnelig var hennes, og da hadde jeg vært enig.

 

Selv har jeg lett frem en rapport som jeg visste en kollega kom til å trenge dagen etter og funnet frem noen verktøy jeg vet hun kan spare mye tid på å bruke, nettopp for å vise at jeg klarer å legge uenigheter til side og gjerne samarbeider for at både hun og jeg skulle få løst oppgavene våre.

Jeg har selv opplevd at en kollega som hadde sagt usannheter og holdt tilbake viktig info i dagesvis som jeg fikk skylden for, noen dager etter kom med en fagartikkel h*n visste jeg ville synes var interessant, noe jeg tolket som en unnskyldning og et forsoningsforsøk. Denne kollegaen fortsatte derimot med en del ting og benyttet sykt barn- dager eller møtedager til å med sjefens velsignelse å "stjele" arbeidsoppgaver fra meg og like etterpå påstå at det egentlig var naturlig at disse hørte til dennes avdeling istedenfor min, og mitt forsøk på stjele tilbake eller å ta det opp ved å si at det ikke var noe som helst ved utførelsen som kunne forsvare dette, det førte ingensteds da kollegaen snurret sjefen rundt lillefingeren med usannheter. Slikt er absolutt ikke greit, og ikke "hjelp", men organisatorisk trakassering. Hadde det derimot stoppet etter det tilsynelatende forsoningsforsøket, så hadde alt vært greit fra min side.

 

Hvis det HI gjorde faktisk var oppriktig hyggelig ment, så er det kollegaen som tolker dette helt ute av proporsjoner, muligens fordi hun ikke selv hadde kunnet gjort det samme for HI's skyld...

 

Anonymous poster hash: 9a5fb...a09