Er redd!! Og alene.. Lest svaret mitt fra MR med kontrast

[Anonym bruker]

Har skrevet her et par ganger tidligere. Har vært nummen i huden i armen og ned i tommel og pekefinger nå i 4 uker. Tok MR av hodet og nakke. MR av hode var normalt, men MR nakke viste et lite funn midt i nakken og en liten skiveprotrusjon. Kiropraktoren min mener den numne armen kommer av protrusjonen, men nå lurer jeg på om han tar feil. Det var ønskelig med mr med kontrast, og jeg hentet svaret mitt på torsdag, har legetime på mandag, så har ikke snakket med legen enda. MR med kontrast viser at det er en lett ekspansiv lesjon til venstre i medulla. Den måler ca 6mm i tverrsnitt og den lader kontrast homogent og i moderat grad. Differensialdiagnostisk kan både aktivt, demyeliniserende plaque og tumor tenkes...

For 8-10 år siden tok jeg spinalpunksjon som viste økt antall hvite og oligoklonale bånd i spinalvæsken, ingen andre funn den gangen.

Kiropraktoren mener at lesjonen i nakken stammer fra en nakkeskade etter frontkollisjon i 94. Men etter hva jeg forstår er det bare ferske/aktive lesjoner som lader kontrast? Jeg har også tidligere tatt MR av nakken, og jeg kan ikke huske at det ble gjort noen funn den gangen.

 

Nå er jeg kjemperedd for hva dette kan være.. Jeg er alenemor til tre, med barnefar boende 2t unna, så hverdagen må jeg klare helt alene. Har familie her, men står dem ikke kjempe nært, lite sosialt nettverk ellers. Jeg har googlet og lest de siste to dagene. Vet at det er dumt å lese og ta sorgene på forskudd, men kan ikke la være å være redd!! Skulle nok ikke hentet MR svaret før legetimen min, men jeg var nysgjerrig...

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du har mange tanker akkurat nå, men det beste er å vente til mandag med å trekke konklusjoner.

 

Du har hva du har uansett, nå er det bare å vente på en samtale med legen. Mest sannsynlig vil du få god hjelp og oppfølging. Ikke les mer på nett, jeg vet at det er vanskelig, men prøv å hold deg opptatt med andre ting. Trekk pusten godt og prøv å slapp av. Selv om du føler deg alene så er jeg sikker på at du har noen som bare er en telefon unna dette kommer til å gå bra, frykten i forkant er som regel mye verre enn virkeligheten og vi er kommet langt medisinsk.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: def94...345

[Anonym bruker]

Synes ikke det burde være lov å få slike svar uten samtidig samtale med lege. Det finnes ofte alvorlige differensialdiagnoser, uten at det betyr stort. Ville prøvd å legge dette på hylla frem til legetimen.

 

Anonymous poster hash: a9911...a75

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Skjønner at du blir redd, og jeg sier meg enig i at det ikke byrde være lov å få resultatene uten samtid samtale med lege.

 

Det å legge det fra deg til mandag er nok lettere sagt enn gjort, du har ikke tilfeldigvis en lege i familien? Eller kanskje du kunne ringt privatklinikk og hørt om å få komme inn i dag for samtale?

[Anonym bruker]

Sånne brev burde ingen få! Prøv og hold ut til mandag. God klem

 

Anonymous poster hash: 90d6f...e50

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle <3

Jeg har dessverre ingen lege i familien, så får prøve å holde ut til mandag med tankene mine. "Heldigvis" er det pappahelg, og barna kommer hjem i morgen kveld. Ikke har jeg orket stort i huset de siste 4 ukene, så ser ut som en potetåker her . Og ikke er jeg det beste selskapet tror jeg. Jeg skal kanskje ut på kafé med ei venninne etterpå.

Jeg vil ikke bekymre familien for mye enda, så er bare søstera mi og ei venninne som vet. Mor har kols og blir lett syk/puster for dårlig, om hun bekymrer seg.

 

Angående at jeg fikk prøvesvarene.. Jeg dro selv til legekontoret og ba om dem i resepsjonen. Fastlegen min hadde fri den dagen og jeg sa at det sikkert kunne vente til mandag (hadde ikke lest svaret enda da). Jeg hadde nok blitt engstelig om jeg ikke hadde fått utskrift av resultatet også, siden jeg har rett på å få det når jeg ber om det..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Anonym bruker]

Men hadde det VÆRT alvorlig, hadde hun ikke da fått svar  via lege, eller innkallelse til det stedet MR ble tatt? Er i alle fall det jeg har erfart i de tilfeller prøver har vist dårlige svar for pasienten.

 

Tenker at siden hun har fått vite "svar" /hentet ut prøveresultat på egen hånd, så er det ikke noe og bekymre seg for. I alle fall ikke som de VET enda!

 

Kos deg masse i helga og tro at der slik, ikke noe kan gjøres uansett,- og hvorfor ta sorger på forskudd!  I verste fall får de de to ganger. I beste fall har du "mistet" ei potensiell super helg med og bekymre seg for ingenting!

Anonymous poster hash: fc5b6...e39

[Anonym bruker]

Dr.Google er farlig, der finner du alle de hypersjeldne tingene også.

 

Mitt eksempel. Gynekolog fant en stor massiv cyste på eggstokk, han var ganske sikker på at den var godartet, men sendte jo henvisning til sykehuset for undersøkelse og fjerning. Jeg måtte vente 2 uker på time på sykehuset og googlet selvfølgelig. På google fant jeg at godartede svulster kunne utvikle seg til ondartede om de sto for lenge i kroppen...

 

Jeg var selvfølgelig engstelig da jeg kom inn med min 10 cm store cyste som hadde stått lenge i kroppen. Legen der kunne fortelle at på sine 30 år som gynekolog hadde han aldri møtt på en ondartet dermoid cyste, han hadde heller ikke hørt at andre hadde det.

 

Men som han sa, det er beskrevet i litteraturen at det kan skje, derfor finner du det på internett. Men det er så sjeldent at sjansen for det er nesten null.

 

Så vær forsiktig med google, prøv å ikke engste deg for mye før legetimen. Du får uansett ikke gjort noe fra eller til, uansett hva det er eller hva slags behandling du må gjennom så må du bare stå på gjennom det.

 

Lykke til. Klem.

 

Anonymous poster hash: df145...fd1

[Anonym bruker]

 

Men hadde det VÆRT alvorlig, hadde hun ikke da fått svar via lege, eller innkallelse til det stedet MR ble tatt? Er i alle fall det jeg har erfart i de tilfeller prøver har vist dårlige svar for pasienten.

 

Tenker at siden hun har fått vite "svar" /hentet ut prøveresultat på egen hånd, så er det ikke noe og bekymre seg for. I alle fall ikke som de VET enda!

 

Kos deg masse i helga og tro at der slik, ikke noe kan gjøres uansett,- og hvorfor ta sorger på forskudd! I verste fall får de de to ganger. I beste fall har du "mistet" ei potensiell super helg med og bekymre seg for ingenting!

 

Anonymous poster hash: fc5b6...e39

Takk for svar .

Jeg hentet selv ut prøveresultatet bare 3 dager etter MR med kontrast. Legen min hadde fri den dagen, så er ikke sikkert hun hadde fått sett på det enda. Siden jeg har legetime på mand, er det ikke sikkert legen ville ringe meg i går. Ville uansett ikke vært noe å gjøre på helg? Jeg får vente til mandag og høre hva legen sier. Antar det blir mere undersøkelser/prøver før de kan si noe om hva det er. Det jeg tenker på er at formen min har generelt vært litt dårligere enn den pleier de siste 4 ukene. Og at det står at lesjonen er lett ekspansiv, betyr det at den kanskje øker i omkrets og kan i verste fall trykke på flere nerver slik at jeg kan engste meg for flere nevrologiske utfall? Hva da med bilkjøring, kan det være "skummelt". Jaja, mange tanker her som sagt. Skal prøve å legge det litt på hylla. Er uansett ikke noe jeg kan gjøre fra eller til

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntringer og klemmer alle!

Skulle ikke vært "lov" å være alene når noe sånt dukker opp. Har vært alene nå i 2,5 år, og nå skulle jeg virkelig ønsket at jeg hadde en kjærest her som kunne støttet meg, trøstet meg og gitt meg en klem . Jeg med mine "katastrofe tanker" akkurat nå, tenker at jeg aldri mer vil finne noen ny kjærest, for tenker at nå er jeg syk og det er for sent . Hvem vil ha noen med MS eller svulst i nakken .

Huff, dumme tankene mine

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Anonym bruker]

Dattera mi på 10 har klaget over at jeg bare er sur og sliten om dagen, og at jeg aldri smiler. Jeg har fortalt at det er fordi jeg er sliten og lei pga armen og nakken som er "rar". Har jo ikke kunnet fortelle barna om at jeg er så bekymret.. Så jeg håper at det vil komme noen positive nyheter snart, og at jeg har bekymret meg uten grunn... Barna mine fortjener bedre!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Anonym bruker]

Jeg er også en som tar sorgene på forskudd, så jeg skjønner så godt at du bekymrer deg!

 

Mitt råd er å gråte litt og få det ut, så prøve å finne på noe hyggelig sammen med venner eller familie, slik at du tenker på noe annet.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 0e4e7...837

Anonymous poster hash: 0e4e7...837

[Anonym bruker]

Uansett hvilken diagnose du får så er du ikke diagnosen din. Du er fremdeles deg og du vil etterhvert lære deg å leve på best mulig måte. Å få kjæreste er ikke noe verre med diagnose, du må bare ikke la dette definere deg. Jeg vet hva jeg prater om og jeg er lykkelig gift med en fantastisk mann som elsker meg til tross for min helse.

 

Jeg har også funn i spinalvæsken og venter på svar fra mr. Jeg har vært under utredning i mange år for ms, men til nå har de ikke funnet arr på hjernen. Jeg er blitt dårligere det siste halvåret og har derfor tatt nye tester nå.

 

Det som holder meg oppe og som gjør at jeg kan være positiv og blid er familien min, venner som skjønner at jeg lever fra dag til dag og det går litt på autopilot hva jeg kan gjøre og ikke gjøre. Jeg lever livet med begrensninger, men fokuserer på det jeg klarer, ikke det jeg ikke klarer.

 

Det er selvfølgelig dager som er tyngre enn andre, men jeg vet at det kommer bedre dager og jeg har mye å glede meg over. Diagnose eller ei, jeg er ikke sykdommen min, men sykdommen er en liten del av meg.

 

Anonymous poster hash: def94...345

[Anonym bruker]

Jeg tenker bare enda en kiropraktor på altfor dypt vann når jeg leser dette.

Hi - ikke ta sorgene på forskudd. Ikke søk mer på Internett før du har snakket med legen din på mandag.

 

Anonymous poster hash: 2c7a8...01d

[Anonym bruker]

Uansett hvilken diagnose du får så er du ikke diagnosen din. Du er fremdeles deg og du vil etterhvert lære deg å leve på best mulig måte. Å få kjæreste er ikke noe verre med diagnose, du må bare ikke la dette definere deg. Jeg vet hva jeg prater om og jeg er lykkelig gift med en fantastisk mann som elsker meg til tross for min helse.

 

Jeg har også funn i spinalvæsken og venter på svar fra mr. Jeg har vært under utredning i mange år for ms, men til nå har de ikke funnet arr på hjernen. Jeg er blitt dårligere det siste halvåret og har derfor tatt nye tester nå.

 

Det som holder meg oppe og som gjør at jeg kan være positiv og blid er familien min, venner som skjønner at jeg lever fra dag til dag og det går litt på autopilot hva jeg kan gjøre og ikke gjøre. Jeg lever livet med begrensninger, men fokuserer på det jeg klarer, ikke det jeg ikke klarer.

 

Det er selvfølgelig dager som er tyngre enn andre, men jeg vet at det kommer bedre dager og jeg har mye å glede meg over. Diagnose eller ei, jeg er ikke sykdommen min, men sykdommen er en liten del av meg.

 

Anonymous poster hash: def94...345

Tusen takk for langt svar .

Jeg har levd i mange år med mange ubesvarte spørsmål. Har en ME diagnose, men den passer egentlig ikke helt siden jeg ikke er utmattet. Men jeg er mye trøtt og sliten, orker ikke så mye, dårlig hukommelse og konsentrasjon. Kanskje kan jeg ha hatt MS i lang tid, bare at det ikke har slått ut med plakk før evt nå? Men eeg og vep undersøkelse var normal da jeg tok den for 8-9 år siden, så MS ble egentlig utelukket.

Jeg synes det er vanskelig å fokusere på de positive tingene i livet, fordi det er så synlig alt det jeg ikke makter. Jeg har et hus som MÅ pusses opp pga fukt i underetg, så barna har ikke skikkelige soverom nå. Jeg orker ikke ta tak i rydding, holde ting i orden og renhold, som jeg bør.. Jeg tar meg av barna og følger opp dem, ordner mat og tar klesvasken. Alt det andre bare skurer og går om dagen. Så huset trenger en skikkelig vask og opprydning! Kan det være noe jeg kan få støtte/hjelp til, av f.eks hjemmehjelp el.l siden jeg er alene? Aner ikke om jeg kan ha krav på noe, men skal ta det opp med legen. Det hadde gjort hverdagene lettere, og jeg tror det hadde hjulpet på både samvittigheten og livskvaliteten, kanskje jeg da kunne fokusere mer på det som er positivt i hverdagen!

Lykke til med MR svar og videre med utredning! Klem

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Anonym bruker]

 

Uansett hvilken diagnose du får så er du ikke diagnosen din. Du er fremdeles deg og du vil etterhvert lære deg å leve på best mulig måte. Å få kjæreste er ikke noe verre med diagnose, du må bare ikke la dette definere deg. Jeg vet hva jeg prater om og jeg er lykkelig gift med en fantastisk mann som elsker meg til tross for min helse.

 

Jeg har også funn i spinalvæsken og venter på svar fra mr. Jeg har vært under utredning i mange år for ms, men til nå har de ikke funnet arr på hjernen. Jeg er blitt dårligere det siste halvåret og har derfor tatt nye tester nå.

 

Det som holder meg oppe og som gjør at jeg kan være positiv og blid er familien min, venner som skjønner at jeg lever fra dag til dag og det går litt på autopilot hva jeg kan gjøre og ikke gjøre. Jeg lever livet med begrensninger, men fokuserer på det jeg klarer, ikke det jeg ikke klarer.

 

Det er selvfølgelig dager som er tyngre enn andre, men jeg vet at det kommer bedre dager og jeg har mye å glede meg over. Diagnose eller ei, jeg er ikke sykdommen min, men sykdommen er en liten del av meg.

 

Anonymous poster hash: def94...345

Tusen takk for langt svar .

Jeg har levd i mange år med mange ubesvarte spørsmål. Har en ME diagnose, men den passer egentlig ikke helt siden jeg ikke er utmattet. Men jeg er mye trøtt og sliten, orker ikke så mye, dårlig hukommelse og konsentrasjon. Kanskje kan jeg ha hatt MS i lang tid, bare at det ikke har slått ut med plakk før evt nå? Men eeg og vep undersøkelse var normal da jeg tok den for 8-9 år siden, så MS ble egentlig utelukket.

Jeg synes det er vanskelig å fokusere på de positive tingene i livet, fordi det er så synlig alt det jeg ikke makter. Jeg har et hus som MÅ pusses opp pga fukt i underetg, så barna har ikke skikkelige soverom nå. Jeg orker ikke ta tak i rydding, holde ting i orden og renhold, som jeg bør.. Jeg tar meg av barna og følger opp dem, ordner mat og tar klesvasken. Alt det andre bare skurer og går om dagen. Så huset trenger en skikkelig vask og opprydning! Kan det være noe jeg kan få støtte/hjelp til, av f.eks hjemmehjelp el.l siden jeg er alene? Aner ikke om jeg kan ha krav på noe, men skal ta det opp med legen. Det hadde gjort hverdagene lettere, og jeg tror det hadde hjulpet på både samvittigheten og livskvaliteten, kanskje jeg da kunne fokusere mer på det som er positivt i hverdagen!

Lykke til med MR svar og videre med utredning! Klem

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

 

Jeg har også ett komplekst sykdomsbilde med flere diagnoser som eventuelt kan falle under en ms diagnose hvis det viser seg at det er dette jeg har. Grunnen til at de ikke utelukker ms er fordi det kan ta mange år før man får den endelige diagnosen, og jeg har som sagt funn i spinalvæsken og symptomer som faller under dette (jeg "mangler" bare disse plakkfunnene).

 

Nå er ikke jeg alene så jeg får god hjelp i det daglige fra mannen min, jeg har derfor ikke sjekket ut hva man kan ha rett på med tanke på hjelp som hjemmehjelp, men jeg ville tatt kontakt med hjelpemiddelsentralen og eventuelt fastlegen for å finne ut av dette hvis jeg var deg. Så lenge du er alene og har diagnoser så vil jeg tro du vil kunne motta noe form for støtte

 

Når det gjelder å kunne fokusere på det positive så er det en vei å gå for å komme dit, man må gi seg selv lov til å få en reaksjon. Man må kunne gråte, banne og knuse ting en periode før man børster av seg og reiser seg opp igjen. Det er ingen skam å søke hjelp på denne veien, om det er å prate med fastlege eller psykolog. Mange ganger kan det være godt å kunne øse ut sin frustrasjon til noen som står litt på utsiden og som kan se ting fra en annen side. Der vil du også få god hjelp og noen verktøy for å lære deg å se det positive. Du må også gi kroppen din mulighet til å være slite, gi deg selv lov til å hente deg inn og slappe av. Bli flink til å prioritere deg selv og det som gir deg glede, om det er å leke med barna, drikke en kopp te i total stillhet, ligge under pleddet og prate i telefonen eller hva enn det er så sett av tid hver dag til å gjøre det. Når man er alene med barn er det viktig å bruke kvelden til å hente seg inn. Om husvasken ikke blir gjort så nøye, om du serverer mikromat til middag en dag eller venter med klesvasken noen dager så er det ikke verdens undergang Sett opp ett system som gjør barna deltakende i husarbeid og matlaging, spør noen om hjelp (selv om ikke man føler det, så er gjerne familie og venner veldig behjelpelige bare man får seg til å spørre) og sett opp lister på hva som må gjøres. Fokuser på en ting av gangen og prøv å ikke bli overveldet av alt som må gjøres. Ha litt skyggelapper på i forhold til det som må gjøres.

 

Jeg ønsker deg alt godt, lykke til videre Jeg håper du får en god samtale med legen din til mandag, og ikke vær redd for å uttrykke din frykt og dine spørsmål. Legen er der for å hjelpe deg

Klem

 

Anonymous poster hash: def94...345

[Anonym bruker]

 

 

 

Uansett hvilken diagnose du får så er du ikke diagnosen din. Du er fremdeles deg og du vil etterhvert lære deg å leve på best mulig måte. Å få kjæreste er ikke noe verre med diagnose, du må bare ikke la dette definere deg. Jeg vet hva jeg prater om og jeg er lykkelig gift med en fantastisk mann som elsker meg til tross for min helse.

 

Jeg har også funn i spinalvæsken og venter på svar fra mr. Jeg har vært under utredning i mange år for ms, men til nå har de ikke funnet arr på hjernen. Jeg er blitt dårligere det siste halvåret og har derfor tatt nye tester nå.

 

Det som holder meg oppe og som gjør at jeg kan være positiv og blid er familien min, venner som skjønner at jeg lever fra dag til dag og det går litt på autopilot hva jeg kan gjøre og ikke gjøre. Jeg lever livet med begrensninger, men fokuserer på det jeg klarer, ikke det jeg ikke klarer.

 

Det er selvfølgelig dager som er tyngre enn andre, men jeg vet at det kommer bedre dager og jeg har mye å glede meg over. Diagnose eller ei, jeg er ikke sykdommen min, men sykdommen er en liten del av meg.

 

Anonymous poster hash: def94...345

Tusen takk for langt svar .

Jeg har levd i mange år med mange ubesvarte spørsmål. Har en ME diagnose, men den passer egentlig ikke helt siden jeg ikke er utmattet. Men jeg er mye trøtt og sliten, orker ikke så mye, dårlig hukommelse og konsentrasjon. Kanskje kan jeg ha hatt MS i lang tid, bare at det ikke har slått ut med plakk før evt nå? Men eeg og vep undersøkelse var normal da jeg tok den for 8-9 år siden, så MS ble egentlig utelukket.

Jeg synes det er vanskelig å fokusere på de positive tingene i livet, fordi det er så synlig alt det jeg ikke makter. Jeg har et hus som MÅ pusses opp pga fukt i underetg, så barna har ikke skikkelige soverom nå. Jeg orker ikke ta tak i rydding, holde ting i orden og renhold, som jeg bør.. Jeg tar meg av barna og følger opp dem, ordner mat og tar klesvasken. Alt det andre bare skurer og går om dagen. Så huset trenger en skikkelig vask og opprydning! Kan det være noe jeg kan få støtte/hjelp til, av f.eks hjemmehjelp el.l siden jeg er alene? Aner ikke om jeg kan ha krav på noe, men skal ta det opp med legen. Det hadde gjort hverdagene lettere, og jeg tror det hadde hjulpet på både samvittigheten og livskvaliteten, kanskje jeg da kunne fokusere mer på det som er positivt i hverdagen!

Lykke til med MR svar og videre med utredning! Klem

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

Jeg har også ett komplekst sykdomsbilde med flere diagnoser som eventuelt kan falle under en ms diagnose hvis det viser seg at det er dette jeg har. Grunnen til at de ikke utelukker ms er fordi det kan ta mange år før man får den endelige diagnosen, og jeg har som sagt funn i spinalvæsken og symptomer som faller under dette (jeg "mangler" bare disse plakkfunnene).

 

Nå er ikke jeg alene så jeg får god hjelp i det daglige fra mannen min, jeg har derfor ikke sjekket ut hva man kan ha rett på med tanke på hjelp som hjemmehjelp, men jeg ville tatt kontakt med hjelpemiddelsentralen og eventuelt fastlegen for å finne ut av dette hvis jeg var deg. Så lenge du er alene og har diagnoser så vil jeg tro du vil kunne motta noe form for støtte

 

Når det gjelder å kunne fokusere på det positive så er det en vei å gå for å komme dit, man må gi seg selv lov til å få en reaksjon. Man må kunne gråte, banne og knuse ting en periode før man børster av seg og reiser seg opp igjen. Det er ingen skam å søke hjelp på denne veien, om det er å prate med fastlege eller psykolog. Mange ganger kan det være godt å kunne øse ut sin frustrasjon til noen som står litt på utsiden og som kan se ting fra en annen side. Der vil du også få god hjelp og noen verktøy for å lære deg å se det positive. Du må også gi kroppen din mulighet til å være slite, gi deg selv lov til å hente deg inn og slappe av. Bli flink til å prioritere deg selv og det som gir deg glede, om det er å leke med barna, drikke en kopp te i total stillhet, ligge under pleddet og prate i telefonen eller hva enn det er så sett av tid hver dag til å gjøre det. Når man er alene med barn er det viktig å bruke kvelden til å hente seg inn. Om husvasken ikke blir gjort så nøye, om du serverer mikromat til middag en dag eller venter med klesvasken noen dager så er det ikke verdens undergang Sett opp ett system som gjør barna deltakende i husarbeid og matlaging, spør noen om hjelp (selv om ikke man føler det, så er gjerne familie og venner veldig behjelpelige bare man får seg til å spørre) og sett opp lister på hva som må gjøres. Fokuser på en ting av gangen og prøv å ikke bli overveldet av alt som må gjøres. Ha litt skyggelapper på i forhold til det som må gjøres.

 

Jeg ønsker deg alt godt, lykke til videre Jeg håper du får en god samtale med legen din til mandag, og ikke vær redd for å uttrykke din frykt og dine spørsmål. Legen er der for å hjelpe deg

Klem

 

Anonymous poster hash: def94...345

Beklager sent svar. Takk for langt svar. Det rører at noen jeg ikke kjenner tar seg tid til å svare, så tusen takk igjen . Jeg skrev litt med en sykepleier jeg kjenner i går, og hun klarte å berolige meg litt, men ikke helt. Men jeg får uansett ingen forklaring før jeg har vært hos legen på mandag, så det er bare å vente.. Det som "plager" meg litt er at jeg er i så dårlig form selv nå, føler at ting ikke stemmer, det er liksom ikke "bare" en ugrei nakke og en nummen arm. Jeg er ekstra sliten, bleik, magen er ugrei, hjertet slår mer i utakt, vondter ellers i kroppen, hodepine som ikke går over med ibux.. Alt dette kan jo komme av stress/tanker og redsel sikkert, så jeg må bare krysse fingra.

 

Lykke til videre du også . Du har gjort dagen min litt lysere med et godt svar:). Nå skal jeg forsøke å få kroppen i gang her og få ryddet og støvsuget litt før barna kommer hjem i kveld, selv om sofaen frister mest

Klem

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Anonym bruker]

 

Uansett hvilken diagnose du får så er du ikke diagnosen din. Du er fremdeles deg og du vil etterhvert lære deg å leve på best mulig måte. Å få kjæreste er ikke noe verre med diagnose, du må bare ikke la dette definere deg. Jeg vet hva jeg prater om og jeg er lykkelig gift med en fantastisk mann som elsker meg til tross for min helse.

 

Jeg har også funn i spinalvæsken og venter på svar fra mr. Jeg har vært under utredning i mange år for ms, men til nå har de ikke funnet arr på hjernen. Jeg er blitt dårligere det siste halvåret og har derfor tatt nye tester nå.

 

Det som holder meg oppe og som gjør at jeg kan være positiv og blid er familien min, venner som skjønner at jeg lever fra dag til dag og det går litt på autopilot hva jeg kan gjøre og ikke gjøre. Jeg lever livet med begrensninger, men fokuserer på det jeg klarer, ikke det jeg ikke klarer.

 

Det er selvfølgelig dager som er tyngre enn andre, men jeg vet at det kommer bedre dager og jeg har mye å glede meg over. Diagnose eller ei, jeg er ikke sykdommen min, men sykdommen er en liten del av meg.

 

Anonymous poster hash: def94...345

Tusen takk for langt svar .

Jeg har levd i mange år med mange ubesvarte spørsmål. Har en ME diagnose, men den passer egentlig ikke helt siden jeg ikke er utmattet. Men jeg er mye trøtt og sliten, orker ikke så mye, dårlig hukommelse og konsentrasjon. Kanskje kan jeg ha hatt MS i lang tid, bare at det ikke har slått ut med plakk før evt nå? Men eeg og vep undersøkelse var normal da jeg tok den for 8-9 år siden, så MS ble egentlig utelukket.

Jeg synes det er vanskelig å fokusere på de positive tingene i livet, fordi det er så synlig alt det jeg ikke makter. Jeg har et hus som MÅ pusses opp pga fukt i underetg, så barna har ikke skikkelige soverom nå. Jeg orker ikke ta tak i rydding, holde ting i orden og renhold, som jeg bør.. Jeg tar meg av barna og følger opp dem, ordner mat og tar klesvasken. Alt det andre bare skurer og går om dagen. Så huset trenger en skikkelig vask og opprydning! Kan det være noe jeg kan få støtte/hjelp til, av f.eks hjemmehjelp el.l siden jeg er alene? Aner ikke om jeg kan ha krav på noe, men skal ta det opp med legen. Det hadde gjort hverdagene lettere, og jeg tror det hadde hjulpet på både samvittigheten og livskvaliteten, kanskje jeg da kunne fokusere mer på det som er positivt i hverdagen!

Lykke til med MR svar og videre med utredning! Klem

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

Tenk på at det finnes mange med diagnoser som faktisk har familie og jobb. Fikk selv MS-diagnosen i fjor høst og det var tungt, men jeg lever som før. Min mann elsker meg som før, sexlivet er som før og jeg er i jobb. Du er fremdeles deg også om du får en diagnose.

 

 

Anonymous poster hash: 79a2a...4d1

[Anonym bruker]

En liten oppdatering etter legebesøket i dag. Ble ikke så mye klokere egentlig, annet enn at legen kunne berolige meg med at det ikke er sikkert at funnene på MR bildene har noen betydning. At det står tumor betyr bare en "kul" og trenger ikke å være noe skummelt. Jeg blir henvist videre til nevrologisk, så får jeg se.. Antar det kan bli en ny spinalprøve. Og så skal jeg ta en haug med blodprøver i morgen

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Anonym bruker]

Har tenkt på deg HI. Bra at legen kunne berolige deg litt i hvertfall.

 

Lykke til imorgen og fremover!

 

Anonymous poster hash: d1636...c59

[Anonym bruker]

Har tenkt på deg HI. Bra at legen kunne berolige deg litt i hvertfall.

 

Lykke til imorgen og fremover!

 

Anonymous poster hash: d1636...c59

Tusen takk <3

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Gjest Antarctica]

En liten oppdatering etter legebesøket i dag. Ble ikke så mye klokere egentlig, annet enn at legen kunne berolige meg med at det ikke er sikkert at funnene på MR bildene har noen betydning. At det står tumor betyr bare en "kul" og trenger ikke å være noe skummelt. Jeg blir henvist videre til nevrologisk, så får jeg se.. Antar det kan bli en ny spinalprøve. Og så skal jeg ta en haug med blodprøver i morgen

HiAnonymous poster hash: 7e5f7...219

Godt å høre at de følger deg opp,

Lykke til med helsa!

[Anonym bruker]

Skriver litt her igjen.. Fått time på nevrologisk poliklinikk den 21 april. Synes det kanskje er litt lenge å vente med usikkerheten, men de skal visst ta ny spinalpunksjon og det var ingen timer før. Ringte for å få svar på blodprøvene jeg tok hos legen, de fleste var ok, men jernlageret var litt høyt ("arvet" det etter mor, som også har det?). Jeg hadde også litt forhøyet kalium. Legen har ikke kontaktet meg ang blodprøvene, så antar det ikke er noe å bry seg om. Men ut fra det lille jeg har lest, skjønner jeg at forhøyet kalium ikke er særlig bra. Så da kverner tankene igjen., om det henger sammen med "kulen" de fant på MR bildene av nakken.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

[Anonym bruker]

Skriver litt her igjen.. Fått time på nevrologisk poliklinikk den 21 april. Synes det kanskje er litt lenge å vente med usikkerheten, men de skal visst ta ny spinalpunksjon og det var ingen timer før. Ringte for å få svar på blodprøvene jeg tok hos legen, de fleste var ok, men jernlageret var litt høyt ("arvet" det etter mor, som også har det?). Jeg hadde også litt forhøyet kalium. Legen har ikke kontaktet meg ang blodprøvene, så antar det ikke er noe å bry seg om. Men ut fra det lille jeg har lest, skjønner jeg at forhøyet kalium ikke er særlig bra. Så da kverner tankene igjen., om det henger sammen med "kulen" de fant på MR bildene av nakken.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219

 

Jeg kan ikke nok om forhøyet kalium.

 

Vet hvordan det er å gå og vente på slike undersøkelser. Ventetiden er det verste. Mye bedre å ha noe konkret å forholde seg til.

Du kan ev. spørre legene på nevrologisk om dine høye jernverdier kan ha innvirkning på MR-bildene dine. Noen kan få jernavleiringer i hjernen om de har for høye jernnivåer i kroppen. Jeg vet ikke om det vil vises slik du har beskrevet, men spør i hvert fall.

 

Ønsker deg lykke til <3

 

Anonymous poster hash: 32354...f34

[Anonym bruker]

 

Skriver litt her igjen.. Fått time på nevrologisk poliklinikk den 21 april. Synes det kanskje er litt lenge å vente med usikkerheten, men de skal visst ta ny spinalpunksjon og det var ingen timer før. Ringte for å få svar på blodprøvene jeg tok hos legen, de fleste var ok, men jernlageret var litt høyt ("arvet" det etter mor, som også har det?). Jeg hadde også litt forhøyet kalium. Legen har ikke kontaktet meg ang blodprøvene, så antar det ikke er noe å bry seg om. Men ut fra det lille jeg har lest, skjønner jeg at forhøyet kalium ikke er særlig bra. Så da kverner tankene igjen., om det henger sammen med "kulen" de fant på MR bildene av nakken.HiAnonymous poster hash: 7e5f7...219

 Jeg kan ikke nok om forhøyet kalium. Vet hvordan det er å gå og vente på slike undersøkelser. Ventetiden er det verste. Mye bedre å ha noe konkret å forholde seg til.Du kan ev. spørre legene på nevrologisk om dine høye jernverdier kan ha innvirkning på MR-bildene dine. Noen kan få jernavleiringer i hjernen om de har for høye jernnivåer i kroppen. Jeg vet ikke om det vil vises slik du har beskrevet, men spør i hvert fall. Ønsker deg lykke til <3 Anonymous poster hash: 32354...f34

Tusen takk <3. Kan ikke nok om dette jeg heller, men skal nevne det for nevrologene. Litt engstelig for det kaliumnivået, da jeg leser at det på sikt kan skade hjertet. Jeg har slitt med ekstraslag/urolig hjerte i lang tid, og det har føltes noe mer plagsomt de siste ukene egentlig. Får enten kontakte legesenteret igjen eller jeg får satse på at legen hadde tatt kontakt med meg om det var noe å bry seg om .

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 7e5f7...219