Å be om å få sitte på til jobb - nye kolleger

[Anonym bruker]

Skal muligens begynne i praksis, som begynner såpass tidlig om morgenen at det ikke enda er begynt å gå busser. Jeg har ikke bil, ei heller sykkel, og det ligger langt nok unna til at det er aktuelt å gå - særlig med en trøblete rygg og bekken. Det å gå til jobben vil ta meg iallefall en time, om ikke mer.

Denne praksisen skal vare i ca 3 mndr til jeg skal i permisjon.

 

Jeg luftet mine bekymringer for hvordan jeg skal klare å komme meg til arbeidsplassen for min veileder. 

Hun sier at det mest sannsynlig ordner seg, om jeg bare klarer å komme meg dit de første dagene selv, og at når jeg etter noen dager er blitt litt kjent med de jeg skal jobbe sammen med, kan spørre om det ikke er noen jeg kan sitte på med.

 

Jeg har nå fått ordnet slik at jeg kan få låne bil av et familiemedlem de første dagene, men jeg kan ikke forvente å få låne denne i tide og utide.

Dette gir meg altså slik en angst. Jeg mener at jeg ikke kan takke ja til en praksisplass og regelrett forvente at en av de andre som jobber der skal ha ansvaret for å få meg på jobb. 

Det sitter også ganske langt inne i meg å spør etter hjelp, og klarer ikke se hvordan jeg i det hele tatt skal klare å bringe opp spørsmålet. 

Og det er i tilfelle bare aktuelt å spørre, om der er noen som i det hele tatt bor rundt her hvor jeg bor.

 

Veilederen min sier at jeg bare skal tenke positivt, så ordner det seg nok. 

Ja, det kan godt være det ordner seg på magisk vis, men jeg er redd for å begynne, og så etter noen dager føle at jeg har "feilet" og må gi opp, fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg på jobb. 

 

Hvordan hadde du reagert om det kom inn en person som skulle være noen måneder i praksis på din arbeidsplass, og som etter et par dager var på jakt etter noen hun kunne sitte på med om morgenen til jobb, fordi hun ellers ikke vil klare å komme seg dit?

Er det egentlig ok å spør om slikt når man er helt ny? Hva tenker dere om denne problemstillingen?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 423dc...64e

[Anonym bruker]

jeg hadde synst at det var ubehagelig om du hadde spurt meg om det,når jeg knapt kjenner deg.

Anonymous poster hash: 10fb9...d06

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke reagert negativt, men tenkt at det var et ypperlig miljøtiltak fremfor at to kjører hver sin bil ;) Men du, om dette stesser deg, du kan ikke bli med i en bildelering da, så kan du "leie" bil billig frem til du føler deg trygg på å spørre om skyss? Du bør også tilby deg å dele bensinutgifter med den du sitter på men, da blir du straks en med attraktiv medpassasjer!

 

Lykke til i praksis, og du, stol på veileder - det ordner seg! 

Anonymous poster hash: 24511...e2d

[*Miss Marple*]

Jeg hadde syns det var helt greit, så lenge det ikke ble veldig omvei for meg og at du var presis.

 

Tilby å betale godt, så går det sikkert greit. Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du setter deg selv i en særdeles vanskelig situasjon dersom du skal ut i jobb og hverken har bil, kan låne bil, kan leie bil, har sykkel eller bor på et sted hvor det går buss! det er faktisk svært få jobber som ligger i gåavstand!!

 

Du kan selvfølgelig gå til innkjøp av en sykkel. Eller en bil. Eller du kan inngå en leasingavtale. Eller du kan kjøre taxi. Det siste er selvfølgelig dyrt, men du kan kjøre mye taxi for det det koster å eie en bil før du har kjørt den en eneste meter (forsikring, veiavgift, verkstedutgifter, verditap etc)

 

Ja, jeg høres kanskje kynisk ut, men du kan ikke regne med at andre kolleger - som du ennå ikke kjenner og faktisk ikke vet hvor bor engang - skal kunne stille opp som sjåfør for at du skal komme deg på jobb! Når dere blir kjent, og dersom det viser seg at dere er naboer, kan du sikkert sitte på når det passer seg sånn. Men du kan selvfølgelig ikke troppe opp med den forventningen første arbeidsdag!

 

 

Anonymous poster hash: 13963...c79

[Mamalarma]

Jeg hadde sagt ja til at du kunne sitte på med meg. Hadde en kolega som måtte gjøre det samme som deg. Og siden jeg bodde i nærheten og det ikke var nevneverdig omvei var det ingen problem for meg å ha selskap i bilen.

 

Som takk fikk jeg en vin, fin sjokolade eller en bukett blomster (rundt juletider).

[Gjest Hercule Poirot]

Hadde du bodd nær den veien jeg likevel kjørte, så hadde jeg gitt deg skyss uten å tenke noe mer over det. Lange omveier hadde jeg vært mer negativ til. Men siden det kun er snakk om en kort periode, så hadde jeg vært nokså fleksibel. Det koster meg så lite å være medmenneskelig.

[Anonym bruker]

Terskelen min for å spørre vil ikke være så uendelig høy om det viser seg at en av dem bor i ca samme nabolag som meg. Det er uaktuelt for meg å spørre om de bor i andre enden av byn f.eks.

Og klart ville jeg tilbudt å betale det bussen evt. hadde kostet meg i mnd

 

Det bekymrer meg bare så stort å starte i en praksis, hvor jeg faktisk er avhengig av å få sitte på med noen, og det etter bare et par dager.

 

Ser jo også at det er litt varierende reaksjoner på et slikt spørsmål. Jeg kan være heldig, men også ikke.

Det er vanskelig dette her. Og hormonene hjelper jo ikke på... Jeg har rett og slett lyst å droppe hele "intervjuet".

 

Jeg tenker at du setter deg selv i en særdeles vanskelig situasjon dersom du skal ut i jobb og hverken har bil, kan låne bil, kan leie bil, har sykkel eller bor på et sted hvor det går buss! det er faktisk svært få jobber som ligger i gåavstand!!

Anonymous poster hash: 13963...c79

Problemet er ikke at der er mangel på transport her hvor jeg bor, jeg klarer meg ypperlig uten både bil og sykkel til vanlig. Bor ganske sentralt.

Men denne jobben begynner kl 5 om morgenen, og bussene begynner ikke å gå før kl 6 - 7. I en hvilken som helst annen jobb med vanlige arbeidstider hadde jeg ikke hatt dette problemet.

Anonymous poster hash: 423dc...64e

[Anonym bruker]

Jesus. Kjøp en brukt sykkel, da. Finn.no, vis litt initiativ og la være å problematisere herfra til Beijing allerede før du er kommet ut i praksis.

 

Om det passer seg når du har møtt de nye kollegene, hører du rundt om å dele skyss med noen.

Anonymous poster hash: 4ddc7...80e

[Anonym bruker]

Skal jeg være helt ærlig hadde jeg ikke villet brukt ekstra tid på morgenen for å få noen andre på jobb.

Hektisk nok på morgenen som det er.

Anonymous poster hash: 9a60a...ce0

[Anonym bruker]

Helt ærlig hadde jeg synes det var ganske kleint. Jeg kan godt tilby meg å ha med noen kollegaer, men ikke på fast basis. Jeg vil kunne styre tiden min selv uten å måtte styre med å sende sms, lage avtaler osv om jeg er forsinket en morgen (eller har sykt barn), må/vil gå litt tidligere fra jobb osv.

Anonymous poster hash: e197f...813

[Anonym bruker]

Å som jeg hadde hatet det!

Hadde hatt vanskelig for å si nei, men tiden i bilen før/etter jobb er hellig!

Få være litt alene, synge høyt, tenke uten å måtte konversere (og av og til en smugrøyk eller smugsjokolade)

 

Anonymous poster hash: 88e45...144

[Anonym bruker]

Helt ærlig så elsker jeg denne alenetiden. Hadde sagt ja men hadde syntes det var litt pes spesielt ettersom det varer såpass lenge og jeg ikke kjenner deg.

 

Anonymous poster hash: e7965...393

[Superdolly]

Jeg hadde sikkert sagt ja, men med en del forbehold. Jeg har barn, det hender jeg må være hjemme med sykt barn. Det hender ting skjærer seg om morgenen og jeg blir litt sent ute. Det skjer en gang i mellom, sjelden riktignok, at jeg får muligheten til å slutte tidligere og da vil jeg reise med en gang og ikke henge rundt og vente. Og ettersom jeg bor der jeg bor, ville du måttet være med innom barnehagen før og etter jobb og eventuelt også butikken.

 

Så du hadde fått skyss, men på mine vilkår. Og på dager da barna mine var syke ville jeg ikke sett det som mitt ansvar å skaffe deg annen skyss.

[Anonym bruker]

Kanskje en i ledelsen/veildeder kan sende ut en fellesmail til de ansatte, og spør om noen kan hjelpe? Du må i så fall samtidig tilby deg å være med på å betale reiseutgiftene (selv om den som kjører likevel skal samme vi, ja).

 

Ellers er jo sykkel et alternativ å kjøpe da.

Anonymous poster hash: 60e03...bca

[Birdie Birdie Nam Nam]

Jeg er generelt på tilbudssiden når det gjelder det meste, så jeg hadde ikke nølt med å si ja dersom det ikke ble noen omvei for meg.

 

Å mene at det blir kleint fordi man ikke kjenner vedkommende er i mine øyne veldig spesielt. Er man ikke interessert i å bli kjent med en man skal arbeide sammen med over måneder? 

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt ja ☺ ville heller ikke tatt imot penger vis jeg skulle samme vei. Men skjønner at du gruer deg for å spørre om dette. Min erfaring er at folk har nok med seg selv.

 

Anonymous poster hash: 6b591...44f

[Anonym bruker]

Jeg er generelt på tilbudssiden når det gjelder det meste, så jeg hadde ikke nølt med å si ja dersom det ikke ble noen omvei for meg.

 

Å mene at det blir kleint fordi man ikke kjenner vedkommende er i mine øyne veldig spesielt. Er man ikke interessert i å bli kjent med en man skal arbeide sammen med over måneder? 

Jeg er en sånn som ikke klarer å snakke med alle mennesker, dersom jeg ikke føler en umiddelbar kjemi går det veldig treigt. Bare tanken på å da måtte sitte i en bil sammen med et menneske jeg har null kjemi med både til og fra jobb i flere måneder er mer enn nok grunn til å stresse meg skikkelig.

 

Kollegaer som jeg må samarbeide med er jo greit, vi snakker om det vi må snakke om, og så må en jo ikke snakke med. Mange, de fleste, har jeg ok kjemi med og kan småprate med utenom også, men med noen går det veldig trått og jeg unngår derfor å snakke med dem utover det jeg absolutt må i forbindelse meg jobb. Jeg er høflig, smilende og hyggelig, men ikke så pratsom.

 

Anonymous poster hash: e197f...813

[Anonym bruker]

Terskelen min for å spørre vil ikke være så uendelig høy om det viser seg at en av dem bor i ca samme nabolag som meg. Det er uaktuelt for meg å spørre om de bor i andre enden av byn f.eks.Og klart ville jeg tilbudt å betale det bussen evt. hadde kostet meg i mnd  Det bekymrer meg bare så stort å starte i en praksis, hvor jeg faktisk er avhengig av å få sitte på med noen, og det etter bare et par dager. Ser jo også at det er litt varierende reaksjoner på et slikt spørsmål. Jeg kan være heldig, men også ikke.Det er vanskelig dette her. Og hormonene hjelper jo ikke på... Jeg har rett og slett lyst å droppe hele "intervjuet". 

Jeg tenker at du setter deg selv i en særdeles vanskelig situasjon dersom du skal ut i jobb og hverken har bil, kan låne bil, kan leie bil, har sykkel eller bor på et sted hvor det går buss! det er faktisk svært få jobber som ligger i gåavstand!!Anonymous poster hash: 13963...c79

Problemet er ikke at der er mangel på transport her hvor jeg bor, jeg klarer meg ypperlig uten både bil og sykkel til vanlig. Bor ganske sentralt.Men denne jobben begynner kl 5 om morgenen, og bussene begynner ikke å gå før kl 6 - 7. I en hvilken som helst annen jobb med vanlige arbeidstider hadde jeg ikke hatt dette problemet. Anonymous poster hash: 423dc...64e

Siden du skal i praksis på en arbeidsplass hvor jobben starter kl 05, så er vel dette en type jobb du utdanner deg til. Ergo ville du ikke klart deg i denne type jobb uten bil eller sykkel. .

 

Du vil altså heller droppe hele praksisen enn å kjøpe en brukt sykkel??

 

Anonymous poster hash: 13963...c79

[Anonym bruker]

Jeg hadde hatet det! Tror mange ville følt det samme, men de fleste ville sikkert sagt ja på direkte spørsmål.. og fremdeles hatet det.. jeg ville gjort MYE for å unngå dette hvis jeg var deg.. kjøp en sykkel, lei en bil, ta opp lån om nødvendig!

 

Anonymous poster hash: 741db...9a2

[Anonym bruker]

Hvis jeg skulle stilt på jobb kl 5 om morgenen ville jeg ikke hatt omveier!

 

Dersom du møtte opp presis og slik at jeg slapp å kjøre omveier hadde det vært greit.

 

Men som en annen skrev; på mine premisser. Har jeg syke barn feks er det ditt problem.

 

Anonymous poster hash: 368fe...48f

[Anonym bruker]

Jeg er generelt på tilbudssiden når det gjelder det meste, så jeg hadde ikke nølt med å si ja dersom det ikke ble noen omvei for meg.

 

Å mene at det blir kleint fordi man ikke kjenner vedkommende er i mine øyne veldig spesielt. Er man ikke interessert i å bli kjent med en man skal arbeide sammen med over måneder? 

Jobben hennes begynner klokken 5 om morgenen,å må jeg innrømme at jeg ikke er så intressert i å bli kjent med folk så tidlig på morgenen.

Er ikke skikkelig våken da å er ikke så veldig åpen for smalltalk.

 

Anonymous poster hash: 10fb9...d06

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg hadde tatt deg med dersom du var på veien min. 

[Anonym bruker]

Å som jeg hadde hatet det!

Hadde hatt vanskelig for å si nei, men tiden i bilen før/etter jobb er hellig!

Få være litt alene, synge høyt, tenke uten å måtte konversere (og av og til en smugrøyk eller smugsjokolade)

 

Anonymous poster hash: 88e45...144

Enig!!

 

Anonymous poster hash: af352...988

[Anonym bruker]

 

Terskelen min for å spørre vil ikke være så uendelig høy om det viser seg at en av dem bor i ca samme nabolag som meg. Det er uaktuelt for meg å spørre om de bor i andre enden av byn f.eks.Og klart ville jeg tilbudt å betale det bussen evt. hadde kostet meg i mnd  Det bekymrer meg bare så stort å starte i en praksis, hvor jeg faktisk er avhengig av å få sitte på med noen, og det etter bare et par dager. Ser jo også at det er litt varierende reaksjoner på et slikt spørsmål. Jeg kan være heldig, men også ikke.Det er vanskelig dette her. Og hormonene hjelper jo ikke på... Jeg har rett og slett lyst å droppe hele "intervjuet". 

Jeg tenker at du setter deg selv i en særdeles vanskelig situasjon dersom du skal ut i jobb og hverken har bil, kan låne bil, kan leie bil, har sykkel eller bor på et sted hvor det går buss! det er faktisk svært få jobber som ligger i gåavstand!!Anonymous poster hash: 13963...c79

Problemet er ikke at der er mangel på transport her hvor jeg bor, jeg klarer meg ypperlig uten både bil og sykkel til vanlig. Bor ganske sentralt.Men denne jobben begynner kl 5 om morgenen, og bussene begynner ikke å gå før kl 6 - 7. I en hvilken som helst annen jobb med vanlige arbeidstider hadde jeg ikke hatt dette problemet. Anonymous poster hash: 423dc...64e

Siden du skal i praksis på en arbeidsplass hvor jobben starter kl 05, så er vel dette en type jobb du utdanner deg til. Ergo ville du ikke klart deg i denne type jobb uten bil eller sykkel. .

 

Du vil altså heller droppe hele praksisen enn å kjøpe en brukt sykkel??

 

Anonymous poster hash: 13963...c79

 

Nei, det er ikke noe jeg utdanner meg til. Dette er en veldig enkel og grei jobb, hvor hele hensikten er å få "en fot innafor" og en referanse til etter permisjon.

 

Jeg har faktisk vært på finn for å sjekke sykler. Masse barnesykler til salgs, og noen få sportsykler til voksne for rundt 5000,- Det har ikke jeg råd til for å si det slik!

Kommer nok til å sjekke facebookgrupper for sykler om jeg får praksisen, for selv om noen her inne er positivt innstilte, så er jo flesteparten egentlig ikke det, selv om noen ville sagt ja alikevel. Og jeg er ikke en type person som liker å trenge meg på andre.

Som sagt det å i det hele tatt spør om noe slikt som dette sitter veldig langt inne hos meg. Jeg liker å klare meg selv.

 

Jeg skjønner også forferdelig godt de som sier at tiden i bilen om morgenen er hellig. Det var den for meg også når jeg hadde bil. 

Det å guffe musikken, synge av full hals og ta meg en røyk (siden jeg da også røyket) var helt skjønt, og absolutt nødvendig for å "våkne" å bli klar til en ny arbeidsdag.

Selv er jeg nok også en av dem som ville sagt ja, men innerst inne ville hatet hvert et sekund av det.

 

Det er jo forøvrig bare til jobb jeg vil behøve skyss. Når arbeidsdagen er over går det busser. 

Og jeg er inneforstått med at om kollegaen jeg evt. sitter på med skulle bli syk, eller har syke barn at det blir mitt ansvar å ordne meg selv. Det er jo slikt som sier seg selv, i min bok.

 

Jeg har vel egentlig bestemt meg for at jeg ikke en gang kommer til å spør noen om skyss. Får prøve å få tak i en rimelig sykkel, eller evt. høre med min veileder om vi kan prøve å finne en annen plass. Selv om jeg hadde veldig lyst på denne plassen, helt til jeg fant ut hvor vanskelig det skulle bli for meg å komme meg dit (trodde arbeidsplassen lå i en annen del av byen nærmere meg, men den var flyttet)

 

 

 

Anonymous poster hash: 423dc...64e