Hjelpes...menn er merkelige vesener!!

[Anonym bruker]

Min kjæreste skrev tekstmeldinger til meg hver eneste dag de første tre månedene vi var sammen. Så ble det færre. Så ble det info-tekstmeldinger for å gi beskjeder. En sjelden gang innimellom kommer det en melding med et budskap som er hyggeligere enn "jeg blir litt sen" eller "det er det samme for meg hva vi spiser".

 

Så i begynnelsen fortsatte jeg å skrive hyggelige meldinger til han. Noen ganger svarte han, men så tok jaggu det slutt også. Jeg nevnte det vel så vidt for han....og han sa at det ikke var fordi han ikke tenkte på meg men at jobb, dagligliv, gjøremål osv tok overhånd - og han tenkte ikke lenger på å skrive slike meldinger.

 

Jeg aksepterte og tenkte at "se der...der var den romantiske "jeg-savner-deg-sånn-jeg-har-det-helt-vondt-inni-meg-du-er-det-beste-som-har-skjedd-meg-på-lenge"-delen av forholdet over. Det tok 6 måneder. Ja,ja...greit nok det. Han er jo en mann og han syntes kanskje at han hadde vært veldig flink veldig lenge. Og det hadde han jo.

 

Som sagt, jeg skrev fortsatt meldinger, men fikk sjeldnere svar. Så jeg må ærlig innrømme at det dabbet av for meg også. Det å åpne hjertet sitt og skrive en hyggelig melding - og så ikke få noe som helst tilbakemelding - IKKE EN GANG EN SMILEY!!! - ja det demper fort lysten til å fortsette. Det blir som å prøve å kysse noen som ikke beveger leppene, men bare har munnen tilgjengelig.

 

De siste ukene har jeg vært skikkelig laber til akkurat meldinger. Jeg har faktisk oppført meg litt som han. Har storkost meg når vi har vært sammen....men heller fraværende når vi skilte lag for noen dager.

 

Tror dere ikke han klarte å kommentere dette i går??!? At han lurte på hvorfor det hadde gått så lang tid før han hørte fra meg denne gangen? Jeg forklarte ikke noe mer enn at han burde være klar over hvem av oss som var mest aktiv til å sende meldinger, og at jeg én gang ikke hadde gitt lyd fra meg ikke var NOE mot alle hans manglende lydgivning. Det ble ingen diskusjon - jeg gadd i hvert fall ikke å sitte å forsvare meg - neppe!!

 

Men i dag tenkte jeg å teste dette ut og sendte han en virkelig hyggelig melding. I dag morges. 

 

Ennå ikke hørt noe. Det blir skikkelig spennende i kveld å se om det tikker inn noe før han legger seg. Hvis det ikke gjør det så må jeg bare si  at menn ER virkelig noen rare uforståelige vesener. Enkle, men dæven ikke lette å forstå 

 

Anonymous poster hash: b3976...697

[Anonym bruker]

 

Min kjæreste skrev tekstmeldinger til meg hver eneste dag de første tre månedene vi var sammen. Så ble det færre. Så ble det info-tekstmeldinger for å gi beskjeder. En sjelden gang innimellom kommer det en melding med et budskap som er hyggeligere enn "jeg blir litt sen" eller "det er det samme for meg hva vi spiser".

 

Så i begynnelsen fortsatte jeg å skrive hyggelige meldinger til han. Noen ganger svarte han, men så tok jaggu det slutt også. Jeg nevnte det vel så vidt for han....og han sa at det ikke var fordi han ikke tenkte på meg men at jobb, dagligliv, gjøremål osv tok overhånd - og han tenkte ikke lenger på å skrive slike meldinger.

 

Jeg aksepterte og tenkte at "se der...der var den romantiske "jeg-savner-deg-sånn-jeg-har-det-helt-vondt-inni-meg-du-er-det-beste-som-har-skjedd-meg-på-lenge"-delen av forholdet over. Det tok 6 måneder. Ja,ja...greit nok det. Han er jo en mann og han syntes kanskje at han hadde vært veldig flink veldig lenge. Og det hadde han jo.

 

Som sagt, jeg skrev fortsatt meldinger, men fikk sjeldnere svar. Så jeg må ærlig innrømme at det dabbet av for meg også. Det å åpne hjertet sitt og skrive en hyggelig melding - og så ikke få noe som helst tilbakemelding - IKKE EN GANG EN SMILEY!!! - ja det demper fort lysten til å fortsette. Det blir som å prøve å kysse noen som ikke beveger leppene, men bare har munnen tilgjengelig.

 

De siste ukene har jeg vært skikkelig laber til akkurat meldinger. Jeg har faktisk oppført meg litt som han. Har storkost meg når vi har vært sammen....men heller fraværende når vi skilte lag for noen dager.

 

Tror dere ikke han klarte å kommentere dette i går??!? At han lurte på hvorfor det hadde gått så lang tid før han hørte fra meg denne gangen? Jeg forklarte ikke noe mer enn at han burde være klar over hvem av oss som var mest aktiv til å sende meldinger, og at jeg én gang ikke hadde gitt lyd fra meg ikke var NOE mot alle hans manglende lydgivning. Det ble ingen diskusjon - jeg gadd i hvert fall ikke å sitte å forsvare meg - neppe!!

 

Men i dag tenkte jeg å teste dette ut og sendte han en virkelig hyggelig melding. I dag morges. 

 

Ennå ikke hørt noe. Det blir skikkelig spennende i kveld å se om det tikker inn noe før han legger seg. Hvis det ikke gjør det så må jeg bare si  at menn ER virkelig noen rare uforståelige vesener. Enkle, men dæven ikke lette å forstå 

 

 

Anonymous poster hash: b3976...697

 

....eller er det kanskje jeg

 

Anonymous poster hash: b3976...697

[Anonym bruker]

Menn liker å si at de en enkle men sannheten er at de er de mest kompliserte. Det skal ikke mye til for å få en jente glad og der er litt oppmerksomhet og takknemlighet på en måte. Menn prøver å være en de ikke er i begynnelsen for å fange jenter og kan ofte være utrolig intense men når de blir komfortable dropper de dette og mener vi jenter må skjønne slike ting. Da trenger de ikke å prøve lenger. Det de ikke ser er at følelser går vekk hos jenter og og vi vil ikke strekke oss så langt lenger når man blir ignorert meste parten av tiden

For gudene forby at man skal kreve noe. Man må bare slappe av og ta livet med ro og ikke stresse noe. For hvis gutten bryter forventningen de selv har bygget opp så er det jentene som blir for ivrige.

 

Anonymous poster hash: 015d4...dc3

[Anonym bruker]

Dårlig kommunikasjon? ?

 

Anonymous poster hash: 7e64f...862

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det der var vanskelig å forstå i det hele tatt: Han setter pris på meldingene du sender, men gidder ikke gjøre det samme selv. Med andre ord: Han vil ha meldinger fra deg fortsatt, men aller helst uten at det skal være noe krav om at han må sende meldinger selv. Så må du ta stilling til om det er godt nok for deg

Anonymous poster hash: 8566b...aba

[Anonym bruker]

Menn liker å si at de en enkle men sannheten er at de er de mest kompliserte. Det skal ikke mye til for å få en jente glad og der er litt oppmerksomhet og takknemlighet på en måte. Menn prøver å være en de ikke er i begynnelsen for å fange jenter og kan ofte være utrolig intense men når de blir komfortable dropper de dette og mener vi jenter må skjønne slike ting. Da trenger de ikke å prøve lenger. Det de ikke ser er at følelser går vekk hos jenter og og vi vil ikke strekke oss så langt lenger når man blir ignorert meste parten av tiden

For gudene forby at man skal kreve noe. Man må bare slappe av og ta livet med ro og ikke stresse noe. For hvis gutten bryter forventningen de selv har bygget opp så er det jentene som blir for ivrige.

 

Anonymous poster hash: 015d4...dc3

Du har så rett! Og mennene ødelegger forholdet med sin ignorering!

 

Anonymous poster hash: 39522...eb0

[Anonym bruker]

Vet noen her inne sier at slik er noen menn, men jeg mener det går på respekt også. Så lenge partneren ikke krever oppmerksomhet hele tiden, så bør man normalt svare. Det går på å vise at man ser den andre.

Og det å aldri være den som tar initiativ vil slite på den som føler at den gir mest i forholdet.

 

Jeg orker ikke slike forhold, må ha en mann med noenlunde likt syn på dette som jeg har.

 

Anonymous poster hash: e4361...2a3

[Anonym bruker]

HI

Ja, dårlig kommunikasjon fordi jeg ikke har fortalt han rett ut hva jeg mener om dette. Men jeg krever faktisk ikke at han skal sende meldinger i hytt og pine om hvor mye han savner meg og bla bla bla.

 

Men en gang i blant, og i hvert fall når han får en slik hyggelig melding fra meg, så blir det veldig tomt for meg og ikke få noe som helst tilbakemelding på dette. Det blir som å si jeg elsker deg, og få til svar "så hyggelig å høre". Halloooooo!!! 

 

Vet jeg må ta dette opp med han men samtidig velger jeg en annen taktikk: å gi tilbake med samme mynt.

 

Merker likevel nå at jeg har lyst til å skrive en melding, eller si fra, at dette er grunnen til at det dabber av med meldinger fra min side. Og hva vet jeg....kanskje det ligger noe annet i dette at han ikke svarer. Kanskje han ikke svarer fordi han ikke føler for å si noe hyggelig. Fordi han ikke føler dette. Og det er absolutt ikke noe hyggelig å sitte med den følelsen. For meg.

Anonymous poster hash: b3976...697

[Anonym bruker]

Vet du hva som stort sett står i meldingene jeg får fra min mann? Og det er samme søren hva slags innhold jeg har sendt til ham, det kan være ren informasjonsmelding, eller det kan være en litt søt jeg-er-glad-i-deg-melding. 

 

Standardsvaret er: OK. 

 

Som regel uten punktum også, forøvrig. :-/ Mann, tenker jeg. 

Anonymous poster hash: 5ba2d...017

[Anonym bruker]

 

Vet du hva som stort sett står i meldingene jeg får fra min mann? Og det er samme søren hva slags innhold jeg har sendt til ham, det kan være ren informasjonsmelding, eller det kan være en litt søt jeg-er-glad-i-deg-melding. 

 

Standardsvaret er: OK. 

 

Som regel uten punktum også, forøvrig. :-/ Mann, tenker jeg. 

 

Anonymous poster hash: 5ba2d...017

 

HI

Haha....ja, jeg ser den

Vet ikke om dere er gift eller hvor lenge dere har vært sammen. Men jeg har vært sammen min kjæreste i 10 måneder. For meg så er dette fremdeles starten på et forhold, og det er nå vi begynner å oppdage hverandre og finne ut av hvem vi er. 

 

Jeg tror ikke jeg er kravstor. Jeg ønsker bare litt bekreftelse. Han føler vel ikke at han trenger å gi dette. Men at han ikke klarer å gå i seg selv og se at han selv faktisk lurer på hvor jeg er blitt av når jeg ikke skriver på to dager....ja da burde han kunne tenke seg til hva jeg føler også. NÅR JEG IKKE FÅR SVAR PÅ DEN FORDØMTE MELDINGEN. Hehe...

 

 

 

Anonymous poster hash: b3976...697

[Anonym bruker]

Hehe... jeg oppdaget nylig at min 3-åring er på god vei til å bli mann allerede: "Men mamma, vi er jo glad i hverandre hele tiden. Da trenger vi ikke å si det så mange ganger!"

 

Det oppsummerer vel menns tankegang ganske bra.

Anonymous poster hash: 76ae6...613

[Anonym bruker]

 

Hehe... jeg oppdaget nylig at min 3-åring er på god vei til å bli mann allerede: "Men mamma, vi er jo glad i hverandre hele tiden. Da trenger vi ikke å si det så mange ganger!"

 

Det oppsummerer vel menns tankegang ganske bra.

 

Anonymous poster hash: 76ae6...613

 

HI

Usj, ja....starter det så tidlig?? Hihi. 

 

Jeg er fullstendig klar over at menn og kvinner er forskjellige. Og at man forandrer seg utover i forholdet....at man ikke er like på hugget når det har gått en stund. 

 

Men for meg så er dette også en turnoff. En liten innsats for å bevare spenningen og intensiteten må være mulig å kunne gi. Selv for en mann. Skjønner at han må få dette i klartekst. 

 

Anonymous poster hash: b3976...697

[Anonym bruker]

Dere har forskjellig kjærlighetspråk.. Du kommuniserer tydeligvis din kjærlighet. Mulig han viser det på andre måter? Tjenester, fysisk kontakt, gaver?

 

Anonymous poster hash: 9daee...120

[Anonym bruker]

Jeg syns d er utrolig frekt og ikke svare på mld man får om det så er fra kjæresten, kollegaer, venner eller familie. Man svarer på mld,d er normal høflighet.

 

Anonymous poster hash: bfe1b...dce

[Anonym bruker]

Synes han du kanskje blir litt i overkant masete? Min ga myyye oppmerksomhet i starten av forholdet og om en av oss sender en kosemld Ila dagen får vi det samme igjen nå etter tre år også. Jeg har dessverre litt dårlig erfaring når det går den veien det gjør hos dere. Om ikke du er veldig krevende eller han er veeeldig opptatt så lover det ikke godt i mine øyne 😏 håper han bare trenger en wake up call og skjerper seg ❤️

 

Anonymous poster hash: 9daee...120

[Anonym bruker]

Hi

Det er vel egentlig det jeg lurer på hvordan og om jeg bør gi....en wake up call altså

 

Anonymous poster hash: b3976...697

[Anonym bruker]

Jeg er den som ikke skriver mange sånne meldinger og synes det er masete å få mange sånne meldinger. En sånn melding i ny og ne er derimot veldig koselig. Men om jeg får en sånn melding av mannen, er det overhodet ikke sikkert at jeg skriver noe særlig tilbake (jeg svarer derimot). Jeg setter pris på meldingen, men ikke sikkert jeg tar meg tid til å formulere en søt eller hyggelig melding tilbake. 

Mannen er den som ikke alltid svarer engang. Men, vi har vært sammen så lenge og har god kommunikasjon, så jeg vet at han setter pris på meldingene jeg sender. Jeg trenger ikke noe svar tilbake heller, jeg vil kanskje bare ønske ham en god dag eller fortelle ham at jeg er glad i ham. 

Jeg tror kommunikasjon her er nøkkelordet. Kanskje han synes du blir litt masete eller kanskje han er som mannen; setter pris på meldingene, men tar seg ikke tid eller ork til å skrive noe hyggelig tilbake. Kanskje det har noe med humøret hans å gjøre, at han ikke føler for det. Og helt ærlig, så er det jo veldig mye koseligere å få en slik melding når han faktisk føler for det enn at han føler seg "presset" til å svare hyggelig tilbake. 

Anonymous poster hash: 8547f...571

[Anonym bruker]

Hos oss er den mannen som er den romantiske. Jeg får bare ikke til å skrive søte meldinger støtt og stadig. I starten av forholdet anstrengte jeg meg litt ekstra, men det har dabbet av. Jeg elsker han, men glemmer ofte meldinger. Jeg registrerer dem, og blir glad. Vi har vært sammen i 13 år, og fortsatt får jeg meldinger innimellom som: Ha en fin dag, verdens beste kone. Jeg elsker deg!. Så svarer jeg senere på dagen : tar du med et brød? Tomt i fryseren.

 

Anonymous poster hash: 233cd...5c1

[Anonym bruker]

Hi

Ja det har du helt rett i..og det var også slik han forklarte det til meg...at han ikke svarte fordi han svarte meg men at han satt pris på å få slike meldinger. Men at det for han ikke alltid falt naturlig å svare. En gang innimellom så tikker det inn en koselig melding fra han også....men det er sjelden.

Jeg tror min reaksjon ligger i at jeg blir fryktelig usikker og tror han ikke føler noe penger. Men så sier han jo hyggelige ting når vi er sammen men han er noen ganger veldig mutt og ikke flink til å kommunisere. Det er hans negative side føler jeg....at han noen ganger trekker seg inn i seg selv og forteller ingen verdens ting. Mens andre ganger er det motsatt.

Mitt problem er at jeg påvirkes av hans humør....og akkurat det plager meg litt.

 

Jeg kunne jo selvfølgelig bare snakke med han om dette...gi han sjansen til å gi sin side av saken. I stedet for å gå her og lure...

Ps. Jeg er IKKE masete...jeg er veldig åpen for at han skal få være seg og gjøre ting slik han føler for. Har ingen krav til at han skal gjøre ditt og datt og er lett å ha med å gjøre. Og det er sant det at jeg foretrekker at han skriver fordi han føler for å skrive...ikke fordi det er et krav fra meg og han føler han MÅ skrive tilbake. Det blir jo galsk eller hyklersk.

 

Men jeg lurer meg i hjel hver bidige gang om hva han egentlig føler!!! Aaaargh!!! Hehe....selv om jeg egentlig vet. Men han er så mystisk innimellom....får ikke alltid tak i tankene hans...

 

Anonymous poster hash: b3976...697

[Anonym bruker]

Hi

Ja det har du helt rett i..og det var også slik han forklarte det til meg...at han ikke svarte fordi han svarte meg men at han satt pris på å få slike meldinger. Men at det for han ikke alltid falt naturlig å svare. En gang innimellom så tikker det inn en koselig melding fra han også....men det er sjelden.

Jeg tror min reaksjon ligger i at jeg blir fryktelig usikker og tror han ikke føler noe penger. Men så sier han jo hyggelige ting når vi er sammen men han er noen ganger veldig mutt og ikke flink til å kommunisere. Det er hans negative side føler jeg....at han noen ganger trekker seg inn i seg selv og forteller ingen verdens ting. Mens andre ganger er det motsatt.

Mitt problem er at jeg påvirkes av hans humør....og akkurat det plager meg litt.

 

Jeg kunne jo selvfølgelig bare snakke med han om dette...gi han sjansen til å gi sin side av saken. I stedet for å gå her og lure...

Ps. Jeg er IKKE masete...jeg er veldig åpen for at han skal få være seg og gjøre ting slik han føler for. Har ingen krav til at han skal gjøre ditt og datt og er lett å ha med å gjøre. Og det er sant det at jeg foretrekker at han skriver fordi han føler for å skrive...ikke fordi det er et krav fra meg og han føler han MÅ skrive tilbake. Det blir jo galsk eller hyklersk.

 

Men jeg lurer meg i hjel hver bidige gang om hva han egentlig føler!!! Aaaargh!!! Hehe....selv om jeg egentlig vet. Men han er så mystisk innimellom....får ikke alltid tak i tankene hans...

 

Anonymous poster hash: b3976...697