Flere med store barn som bruker vogn av og til?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg må bare gjøre det som føles riktig for mitt barn og det er å la han beholde vogna og tilfluktsstedet hans. Men jeg håper at han snart er klar for å legge den helt bort. Både fordi jeg er redd han skal få med seg andres meninger rundt dette og bli lei seg. Men og fordi vogna snart er for liten for han. Så lenge han ikke har noen diagnose har han ikke krav på stor vogn fra hjelpemiddel sentralen heller, så når vogna blir for liten for han da har han ikke lenger mulighet til å gjemme seg bort, håper jo derfor dette går over av seg selv før den tid.

HI

 

Anonymous poster hash: 14af2...2a4

 

Hvis han har behov for vogna for å gjemme seg bort, så ville jeg fått ham utredet for asberger/lett autisme, eller andre diagnoser. . Hadde jeg observert et så stort barn i vogn, så ville hjernen min nokså automatisk tenkt at barnet nok hadde behov for det. Hvis jeg i utgangspunktet var sur og lei selv, så kunne det nok likevel hendt at jeg hadde tenkt "Jøss? Hvor bortskjemt er det mulig å være? Kan ikke ungen gå selv?" Men så hadde nok fornuften slått inn likevel, sekundet etterpå, og fortalt meg et par ting: 1: Not your business! 2: Du kjenner barn med f.eks. autisme, asberger, cp, sant? De kan gjerne ha behov for vogn uten at du skjønner det. Og nei, du som mor ville ikke merket at jeg så på deg! Jeg har heldigvis både vett og folkeskikk.

 

Anonymous poster hash: d0d4d...e6b

Vi vurderer å be om utredning av han fordi dette er bare ett av tegna på at han ikke er helt A4, men synes det er skummelt å sette i gang en sånn prosess, også har vi jo ett håp om at alt går seg til med tiden til hjelp.

Så bra at du ikke viser utad hva du tenker på en dårlig dag. Dessverre er det altfor mange som tydelig viser hva de tenker

HI

 

Anonymous poster hash: 14af2...2a4

Jeg kan godt forstå at det er skummelt. Min datter er under utredning og jeg syns det er kjempe skummelt til tider. Jeg har lurt på om det er riktig av oss, om ppt blåser opp problemet, om det egentlig hadde gått seg til av seg selv.

 

Men innerste inne vet jeg at jeg ikke gjør henne noen tjeneste ved å ikke utrede henne. Jeg gjør bare livet hennes mye vanskeligere enn det trenger å være.

 

Lykke til. Håper dere treffer flinke folk som kan veilede dere fremover

 

Anonymous poster hash: 377f0...19d

[klg,2 boys now:)]

Jeg tenker at så lenge barnet er friskt blir det latskap.

Går an og tilrettelegge litt også så det ikke blir for mye inntrykk

[Anonym bruker]

Jeg synes man henger seg veldig mye i hva som skal være riktig på genrelt basis i stedet for å se på den enekeltes situasjon. Ditt barn viser tegn til å trenge vogn? Bruk vogn!

 

Vi bor i en europeisk storby, og jeg ser jevnlig barn som i Norge ville vært "altfor store" til å bruke vogn. Og det er helt greit. Fordi vi er i byen går folk mye mer enn de bruker bil, i en travel hverdag er det greit å kunne unne barna en pause etter en lang dag i barnehagen (de er veldig mye ut her) i tillegg til at det går fortere å gå 1-2 km med 4-åring i vogn enn på slep. Ut fra det jeg ser på lekeplassen, er ingen av disse ungene forsinket motorisk ift norske barn, snarere tvert om. Den tiden de bruker i trille på vei hjem ville de kanskje brukt i bilsetet i Norge uansett.

 

Vi brukte vogn lite i hverdagen etter at gutten passerte 3,5 år, men når vi er på storbyferie går vi gjerne hele dagen, og da var vogn veldig greit for en følsom gutt med trøtte små bein. Gutten sov dessuten dupp helt til han var 4,5 år, med trille slapp vi å måtte gå tilbake på hotellet.

 

Det betyr ikke at han ikke kunne gå langt, men på ferie holder jeg ikke selvpiningskonkurranse, heller ikke på morgenen når jeg skal på jobb. Nå er forøvrig gutten 6 år, og det hender jeg savner vogn når jeg ser at han ikke klarer mer av gåing og inntrykk og vi ikke har noe annet enn et trangt hotellrom å by på.

 

Anonymous poster hash: cda36...7b2