Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #26 Skrevet 5. mars 2015 Jeg skjønner at du reagerer, jeg har vært i samme situasjon selv, bortsett fra at det er jeg som er "onkelbarnet" i vår situasjon. Jeg er 35 år og de eneste gangene jeg møtte min onkel var når han en sjelden gang gadd å møte i mormors bursdag. Nå har hun vært død i 5 år så sist jeg så ham var i begravelsen hennes. Han bor ikke langt unna, han er 60 år og barnløs. Og han er en einstøing. Han har alltid en unnskyldning for å ikke komme. Han var aldri på besøk da vi vokste opp. Han dukket ikke engang opp i konfirmasjonene våre eller i bryllupet til søstra mi. Han har som regel ikke noe å ha på seg, eller ikke råd til gave, sier han, selv om mamma tilbyr seg å betale for ham. Men han er bare ikke interessert. Tror ikke han vet hvor mange barn jeg har, eller hva de heter, engang. I tenårene irriterte det meg litt, men jeg har innsett at han bare er sånn. Man kan ikke forandre andre. Man må prøve å inkludere, og går ikke det så må man nesten bare innfinne seg med det. Det er ikke noe annet man får gjort, og jeg prøver å ikke ta det personlig. Anonymous poster hash: 7e712...15f Takk for at du deler din historie høres ikke noe greit ut... For meg er det vanskelig å forstå at noen har så mye imot å omgås familie i ny og ne. Men det er jo tydeligvis sånn at enkelte (særlig menn?) er på den måten. Jeg tenker at det rette å gjøre er å la ham være i fred. Anonymous poster hash: e30d2...57c
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #27 Skrevet 5. mars 2015 Jeg skjønner at du reagerer, jeg har vært i samme situasjon selv, bortsett fra at det er jeg som er "onkelbarnet" i vår situasjon. Jeg er 35 år og de eneste gangene jeg møtte min onkel var når han en sjelden gang gadd å møte i mormors bursdag. Nå har hun vært død i 5 år så sist jeg så ham var i begravelsen hennes. Han bor ikke langt unna, han er 60 år og barnløs. Og han er en einstøing. Han har alltid en unnskyldning for å ikke komme. Han var aldri på besøk da vi vokste opp. Han dukket ikke engang opp i konfirmasjonene våre eller i bryllupet til søstra mi. Han har som regel ikke noe å ha på seg, eller ikke råd til gave, sier han, selv om mamma tilbyr seg å betale for ham. Men han er bare ikke interessert. Tror ikke han vet hvor mange barn jeg har, eller hva de heter, engang. I tenårene irriterte det meg litt, men jeg har innsett at han bare er sånn. Man kan ikke forandre andre. Man må prøve å inkludere, og går ikke det så må man nesten bare innfinne seg med det. Det er ikke noe annet man får gjort, og jeg prøver å ikke ta det personlig. Anonymous poster hash: 7e712...15f Takk for at du deler din historie høres ikke noe greit ut... For meg er det vanskelig å forstå at noen har så mye imot å omgås familie i ny og ne. Men det er jo tydeligvis sånn at enkelte (særlig menn?) er på den måten. Jeg tenker at det rette å gjøre er å la ham være i fred. Anonymous poster hash: e30d2...57c Ja, det er liksom ikke så mye man får gjort om de selv trekker seg unna. Vi ber ham der det er naturlig (mine foreldres bursdager, barnedåper etc), men han kommer aldri. Men jeg tenker, da vet han ihvertfall at vi ønsker ham i livet vårt, så får han heller komme når han er klar (selv om jeg tviler han gjør det etter 60 år). Om jeg skal komme med et råd til deg, så vil det være å ikke fokusere på det ovenfor barna. Mine foreldre gjorde ikke det, noe som gjorde at vi da heller ikke tenkte stort over hans fravær. (Var først da han ikke dukket opp i konfirmasjonene våre at vi begynte å irritere oss.) Fram til da følte vi aldri at han ikke var interessert i OSS, vi var bare så vant med å ikke ha han der. Og ved konfirmasjonstider var vi uansett såpass store at det var enklere for mamma og mormor å forklare hvorfor ting var som de var.. Hadde mamma lagd et nummer ut av at aldri møtte opp i bursdager f.eks, så hadde vi kanskje blitt såret og følt oss avvist. Men ved å heller fokusere på hvem som var der så tenkte vi ikke over hans fravær (ikke før konfirmasjonene, det tenkte vi litt på). Anonymous poster hash: 7e712...15f
lover Skrevet 5. mars 2015 #28 Skrevet 5. mars 2015 Jeg har vanskelig for å tro at det har noe med ungen å gjøre. Tenker det er mer sannsynlig at det er en av dere voksne han forsøker å unngå, og ikke en uskyldig liten pjokk/tulle. Kanskje det er situasjonen med at dere har hverandre og han føler seg alene han ikke liker. Forstår ikke helt hvorfor di først og fremst tenker det er barnet han ikke vil ha kontakt med, og at du ikke først tenker på en av dere voksne?
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #29 Skrevet 5. mars 2015 Jeg har vanskelig for å tro at det har noe med ungen å gjøre. Tenker det er mer sannsynlig at det er en av dere voksne han forsøker å unngå, og ikke en uskyldig liten pjokk/tulle. Kanskje det er situasjonen med at dere har hverandre og han føler seg alene han ikke liker. Forstår ikke helt hvorfor di først og fremst tenker det er barnet han ikke vil ha kontakt med, og at du ikke først tenker på en av dere voksne? Fordi det utelukkende er situasjoner med barnet han unngår. Anonymous poster hash: e30d2...57c
lover Skrevet 5. mars 2015 #30 Skrevet 5. mars 2015 OK 😊 Da tror jeg st jeg ville spurt han, om det var viktig for meg at han involverte seg mer.
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #31 Skrevet 5. mars 2015 OK Da tror jeg st jeg ville spurt han, om det var viktig for meg at han involverte seg mer. Mannen min mener faktisk det er svigermor som står bak alt dette. Jaja! Joda, kan vel spørre, men tror det beste er å bare la ham være helt i fred, for seg selv, foran TV'en. Alltid Anonymous poster hash: e30d2...57c
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #32 Skrevet 5. mars 2015 Svogeren min er 42 år og har knapt sett våre barn. Ikke alltid de har fått bursdag eller julegave fra han heller. For litt siden la han ut et bilde på Facebook hvor ha holdt babyen til kompisen,under bildet hadde han skrevet :"jeg liker ikke barn,bortsett fra (navnet på babyen)". Etter det bestemte vi oss for at vi ikke inviterer han i bursdagene til ungene,eller til jul. Han skal fint få slippe å omgås barn han ikke liker. Møkkamann! Anonymous poster hash: c44f9...464
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #33 Skrevet 5. mars 2015 Svogeren min er 42 år og har knapt sett våre barn. Ikke alltid de har fått bursdag eller julegave fra han heller. For litt siden la han ut et bilde på Facebook hvor ha holdt babyen til kompisen,under bildet hadde han skrevet :"jeg liker ikke barn,bortsett fra (navnet på babyen)". Etter det bestemte vi oss for at vi ikke inviterer han i bursdagene til ungene,eller til jul. Han skal fint få slippe å omgås barn han ikke liker. Møkkamann!Anonymous poster hash: c44f9...464 Fy søren, så stygt!!! Anonymous poster hash: e30d2...57c
Iiiiik Skrevet 5. mars 2015 #34 Skrevet 5. mars 2015 Hva er i veien med å faktisk snakke med familiemedlemmene sine? Det høres jo ut som om dere ønsker mer involvering fra hans side, hadde det ikke da vært lurt å snakke med ham? "Hei Petter. Vi har lagt merke til at du forsvinner hver gang vi kommer med Truls. Kanskje vi overtolker, men vi lurer uansett på hvilken rolle du ønsker å ha i livet til Truls. Du er jo fadderen hans også og vi har trodd at det betyr at du vil være der for ham, men kanskje vi har urealistiske forventinger? Nå lurer vi også på om det er best å fortsette å invitere deg til bursdager og andre anledninger fordi vi jo egentlig ønsker at du og Truls skal bli bedre kjent, eller om det er bedre for deg at vi slutter å invitere fordi det oppleves som masete for deg".
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #35 Skrevet 5. mars 2015 Hva er i veien med å faktisk snakke med familiemedlemmene sine? Det høres jo ut som om dere ønsker mer involvering fra hans side, hadde det ikke da vært lurt å snakke med ham? "Hei Petter. Vi har lagt merke til at du forsvinner hver gang vi kommer med Truls. Kanskje vi overtolker, men vi lurer uansett på hvilken rolle du ønsker å ha i livet til Truls. Du er jo fadderen hans også og vi har trodd at det betyr at du vil være der for ham, men kanskje vi har urealistiske forventinger? Nå lurer vi også på om det er best å fortsette å invitere deg til bursdager og andre anledninger fordi vi jo egentlig ønsker at du og Truls skal bli bedre kjent, eller om det er bedre for deg at vi slutter å invitere fordi det oppleves som masete for deg".Jeg vet, men jeg lar mannen styre det. Han synes det er meget ubehagelig å snakke om sånt.. Anonymous poster hash: e30d2...57c
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #36 Skrevet 5. mars 2015 Hva er i veien med å faktisk snakke med familiemedlemmene sine? Det høres jo ut som om dere ønsker mer involvering fra hans side, hadde det ikke da vært lurt å snakke med ham? "Hei Petter. Vi har lagt merke til at du forsvinner hver gang vi kommer med Truls. Kanskje vi overtolker, men vi lurer uansett på hvilken rolle du ønsker å ha i livet til Truls. Du er jo fadderen hans også og vi har trodd at det betyr at du vil være der for ham, men kanskje vi har urealistiske forventinger? Nå lurer vi også på om det er best å fortsette å invitere deg til bursdager og andre anledninger fordi vi jo egentlig ønsker at du og Truls skal bli bedre kjent, eller om det er bedre for deg at vi slutter å invitere fordi det oppleves som masete for deg".Jeg vet, men jeg lar mannen styre det. Han synes det er meget ubehagelig å snakke om sånt.. Anonymous poster hash: e30d2...57c Hva er det da du egentlig ønsker med denne tråden? Anonymous poster hash: ca46c...6a5
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #37 Skrevet 5. mars 2015 Hva er i veien med å faktisk snakke med familiemedlemmene sine? Det høres jo ut som om dere ønsker mer involvering fra hans side, hadde det ikke da vært lurt å snakke med ham? "Hei Petter. Vi har lagt merke til at du forsvinner hver gang vi kommer med Truls. Kanskje vi overtolker, men vi lurer uansett på hvilken rolle du ønsker å ha i livet til Truls. Du er jo fadderen hans også og vi har trodd at det betyr at du vil være der for ham, men kanskje vi har urealistiske forventinger? Nå lurer vi også på om det er best å fortsette å invitere deg til bursdager og andre anledninger fordi vi jo egentlig ønsker at du og Truls skal bli bedre kjent, eller om det er bedre for deg at vi slutter å invitere fordi det oppleves som masete for deg".Jeg vet, men jeg lar mannen styre det. Han synes det er meget ubehagelig å snakke om sånt.. Anonymous poster hash: e30d2...57c Hva er det da du egentlig ønsker med denne tråden? Anonymous poster hash: ca46c...6a5 Det ser du hvis du leser første post. Om det virker greit at vi ikke inviterer ham til bursdager o.l. mer. Anonymous poster hash: e30d2...57c
Iiiiik Skrevet 5. mars 2015 #38 Skrevet 5. mars 2015 Hva er i veien med å faktisk snakke med familiemedlemmene sine? Det høres jo ut som om dere ønsker mer involvering fra hans side, hadde det ikke da vært lurt å snakke med ham? "Hei Petter. Vi har lagt merke til at du forsvinner hver gang vi kommer med Truls. Kanskje vi overtolker, men vi lurer uansett på hvilken rolle du ønsker å ha i livet til Truls. Du er jo fadderen hans også og vi har trodd at det betyr at du vil være der for ham, men kanskje vi har urealistiske forventinger? Nå lurer vi også på om det er best å fortsette å invitere deg til bursdager og andre anledninger fordi vi jo egentlig ønsker at du og Truls skal bli bedre kjent, eller om det er bedre for deg at vi slutter å invitere fordi det oppleves som masete for deg".Jeg vet, men jeg lar mannen styre det. Han synes det er meget ubehagelig å snakke om sånt.. Anonymous poster hash: e30d2...57c Hvorfor lar du mannen styre det hvis han ikke klarer det? Du har jo en pjokk der som kanskje kan komme til å savne onkel. Kan du ikke være hans stemme i det minste?
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #39 Skrevet 5. mars 2015 Hva er i veien med å faktisk snakke med familiemedlemmene sine? Det høres jo ut som om dere ønsker mer involvering fra hans side, hadde det ikke da vært lurt å snakke med ham? "Hei Petter. Vi har lagt merke til at du forsvinner hver gang vi kommer med Truls. Kanskje vi overtolker, men vi lurer uansett på hvilken rolle du ønsker å ha i livet til Truls. Du er jo fadderen hans også og vi har trodd at det betyr at du vil være der for ham, men kanskje vi har urealistiske forventinger? Nå lurer vi også på om det er best å fortsette å invitere deg til bursdager og andre anledninger fordi vi jo egentlig ønsker at du og Truls skal bli bedre kjent, eller om det er bedre for deg at vi slutter å invitere fordi det oppleves som masete for deg". Jeg vet, men jeg lar mannen styre det. Han synes det er meget ubehagelig å snakke om sånt..Anonymous poster hash: e30d2...57c Hvorfor lar du mannen styre det hvis han ikke klarer det? Du har jo en pjokk der som kanskje kan komme til å savne onkel. Kan du ikke være hans stemme i det minste?Fordi jeg ønsker å respektere mannen min, hans familie. Men ser poenget ditt! Anonymous poster hash: e30d2...57c
Iiiiik Skrevet 5. mars 2015 #40 Skrevet 5. mars 2015 Jeg synes det er dumt å reagere med å ikke invitere når det dere (du?) egentlig ønsker er at han er mer til stede. Da har dere gitt opp, da kommer han i hvert fall ikke løpende og ønsker å være der. Å beslutte nå når barnet er lite at dette ikke funker, er å gi opp for kjapt synes jeg.
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #41 Skrevet 5. mars 2015 Jeg synes det er dumt å reagere med å ikke invitere når det dere (du?) egentlig ønsker er at han er mer til stede. Da har dere gitt opp, da kommer han i hvert fall ikke løpende og ønsker å være der. Å beslutte nå når barnet er lite at dette ikke funker, er å gi opp for kjapt synes jeg.VI, ja. Det er jo sårt for mannen min. Ja, vi har vel gitt opp. Orker ikke å invitere, for så å få avslag gang på gang. Avlyser dagen før, etter man har gjort innkjøp osv.. Anonymous poster hash: e30d2...57c
Hannasbananas Skrevet 5. mars 2015 #42 Skrevet 5. mars 2015 Herrefred, så barnslig! Du inviterer han selvsagt, så lar han jo heller bare vær å komme. Tror du virkelig at han vil ønske å involvere seg mer ved å ekskludere han?
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #43 Skrevet 5. mars 2015 Må man virkelig tvinges til å omgås tante/onkelbarn? Ikke alle som har interesse av å være sammen med andres barn. La nå onkelen får invitasjon, vil han ikke komme så ikke heng dere oppi det. La mannen få leve eget liv. Kan hende det endrer seg når han får egne barn, men inntil videre kan dere slutte å mase. Å dra inn familiekortet blir feil, man velger faktisk ikke familien sin. Anonymous poster hash: efce1...48d
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #44 Skrevet 5. mars 2015 Min bror er også sånn.. Jeg har to eldre brødre. De er 9 og 13 år eldre enn meg. Den yngste av brødrene mine har ingen barn selv. Han har litt kontakt med vår bror og hans barn, men ikke meg og mine barn. Dette er noe han velger selv. Vi har aldri kranglet eller Vært i noen ubehagelige situasjoner som Gjør at han ikke skulle ville ha noe med oss å Gjøre. Han har aldri sett barna mine. Jeg har alltid invitert han I bursdager, navnefester osv. Inkluderer han selvom jeg vet han ikke kommer til å komme. Veldig sårt at det er sånn og vanskelig å forstå , men jeg kommer alltid til å la døren stå åpen for han. Jeg vet at han sliter psykisk og at det mest sannsynlig er grunnen til at han trekker seg unna. Det blir nok vanskeligere og vanskeligere å ta kontakt jo mer tid som går for han. Vi mistet kontakten da jeg var 11 og han dro I militæret. Jeg har ikke fortalt barna mine at de har en onkel til enda. De er begge under 5 år. Anonymous poster hash: fafdf...4ee
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #45 Skrevet 5. mars 2015 Har du tenkt på at denne onkelen kanskje ikke har det så lett HI? Min far er en sånn type som helst sitter for seg selv. Han har aldri i verden dukket opp i familieselskaper, bursdager osv. De han er onkel for og annen familie har sikkert tenkt sine tanker om ham, men de har da aldri laget noe styr ut av det. Han er alltid velkommen uansett, FORDI det er høflig og vanlig folkeskikk. Jeg og min mor er jo de eneste som faktisk VET hvorfor han er sånn, og jeg kan love deg at det ikke er lett for han. Man skal respektere at vi alle er forskjellige. Anonymous poster hash: 841cf...563
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2015 #46 Skrevet 5. mars 2015 Slutt å skulle diagnotisere en mann som ikke reagerer akkurat som majoriteten på andres barn som deprimert. Skal man ta til seg kunnskap fra meninger her inne, så ville alle mennesker som ikke elsker barn og ønsker å være nært knyttet opp mot familien sin avikere i samfunnet som enten sliter med sosial angst, er misunnelse eller har en depresjon. Det er i mange tilfeller feil, og det er ikke slik at småbarnsforeldre sin levemåte er den eneste rette måten å leve på. Og hadde jeg vært HI så hadde jeg selvfølgelig fortsatt invitert onkelen hvis jeg ønsket at han skal komme. Det er ikke slik som HI oppfatter at hvis onkelen tar feil valg i hennes øyne så skal hun ta feil valg også utfra at hun egentlig ønsker han skal komme. Det er faktisk ikke slik at to feil blir en rett! Anonymous poster hash: 8d86f...c54
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå