Dere som virkelig har gått på veggen (stressutløst utmattelsessyndrom)...

[Anonym bruker]

Hvor lenge var dere sykemeldt? Og hvordan klarte dere å komme dere på bena igjen?Jeg har vært utsatt for langvarig stress 30+ år, så jeg gikk rett i bakken og sliter med å komme meg på bena. Har vært gelt borte fra arbeidslivet i 2 år. Var delvis sykmeldt 1/2 år før dette. Går ukentlig til psykolog, spiser sunt og trener (etter evne), men er fremdeles helt tom. Følers som om jeg sitter fast i ei myr, hvor man bare blir mer sliten av å prøve og komme seg opp. Er det bare meg, eller har andre også brukt lang tid? Føler de fleste klarer å komme seg på beina igjen før de må over på AAP.Og for dere som måtte mene at dette er latskap og at jeg bør ta meg sammen... Jeg bytter gjerne... Jeg husker også da jeg "bare" var sliten...

 

Anonymous poster hash: c2a09...f6a

[Anonym bruker]

Jeg gikk skikkelig på veggen våren 2010. Våknet en morgen og var totalt ubrukelig. Hele kroppen dirret, hjertet hamret og jeg var nummen i halve del av kroppen. Jeg var da i permisjon, så sykmelding var umulig. Noen måneder senere startet jeg i jobb. Et år senere ble jeg sykmeldt i 3 måneder. Og jeg har årlig en sykmeldingsperiode på 1-2 måneder.

 

Redningen for meg i 2010 var rett og slett antidepressiva. Den gjorde meg litt likegyldig og fikk meg til å reflektere lettere over hva som faktisk betyr noe. Jeg tok imot mer hjelp fra familie og mannen måtte trå til mer. Også satte jeg mindre krav til meg selv. Denne tankeprosessen var helt nødvendig for at jeg skulle bli bedre.

Jeg er fremdeles ikke frisk og har attpåtil fått diagnose fibromyalgi. Men jeg har lært å lytte til kroppen og gi blaffen i hva andre måtte mene om meg.

Jobben gir meg mye, så å langtidssykmelde meg sitter laaaangt inne. Allikevel forstår jeg at andre gjør det. Er jeg lenge borte fra jobb blir jeg lettere deprimert, og det trenger jeg ikke oppi hele utmattelsen

 

Det er ingen umulighet for deg å bli tilnærmet frisk igjen, så sant det ikke er snakk om underliggende sykdom som f.eks ME.

Om jeg kan gi deg råd må det være å lytte til kroppen, den sier som oftest ifra hva du trenger. IKKE press deg på noen områder. Ta imot hjelp! Ikke ta på for mye ansvar.

 

Har du små barn? Av erfaring vet jeg hvor vanskelig det er å komme seg mens man har små barn. Men ikke ha dårlig samvittighet for at andre tar seg av barna dine.

 

Anonymous poster hash: 436ef...f8a

[Anonym bruker]

Begynte å besvime på jobb tidlig i 2011. Var hel sykemeldt i 1 mnd, deretter jobbet jeg meg opp igjen til 80% over en 4 mndrs periode. Det var egentlig altfor raskt, og jeg begynte å få nye symptomer etter kort tid. Det hjalp ikke at det kom en ny sjef som behandlet alle skikkelig dårlig og sørget for at selskapet ble lagt ned uten at noen av de ansatte fikk jobb i morselskapet.

 

Jeg er hjemmeværende siden sommeren 2012, jeg vet ikke om jeg noensinne blir helt bra igjen. Håper å komme i jobb igjen, litt vemodig å tenke at jeg en gang var leder som styrte med millionbeløp (i dollar) mens jeg når styrer med klesvask og matlaging. Samtidig har jeg det bra fysisk og mentalt for første gang siden 2011.

 

Anonymous poster hash: 1a3d7...f9d

[Anonym bruker]

Jeg søkte om ulønnet permisjon i 1 år, og fikk noen uker til å koble helt av før jeg fikk meg en tankeløs jobb som bare krevde oppmøte...

 

Etter et år var jeg tilbake i full jobb..

 

Anonymous poster hash: da8c7...6e2

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Jeg ligger forløpig ikke an til å komme tilbake i jobb i stor stilling selv. Psykologen mener at 20%+ kan være realistisk, men ikke enda. Etter en kort 100% sykemelding (farlig å jobbe), kranglet jeg med til å jobbe 60% i 1/2 år. Da ville ikke kroppen mer, aldri så mye som jeg ville være i jobb. Har grått mange tårer over at jeg mistet fotfestet i arbeidslivet, og nå er jobben helt borte. Den dagen det blir aktuelt, må jeg begnne å lete etter noe annet jeg kan gjøre, som regnes som mindre stressyrke enn det jeg hadde.

 

Jeg vil gjerne at folk skal forstå seg litt på stress, så jeg skal nevne litt symptomer. Med min stress, er det snakk om langvarig stress helt fra barndommen fylt med omsorgssvikt, misbruk, alkohol osv. Noen takler dette bedre i voksenlivet enn andre, og selv taklet jeg det greit i 35 år. Trodde jeg... Alltid studert, jobbet og fått fire fine barn - alle under 10 år. Jeg trodde jeg var sliten (hvilke småbarnsforeldre er ikke det). Jeg tok høyde for det og jobbet mindre i en periode, men symptomene ble bare flere og flere. Mange av de har jeg enda, og flere dukker opp når jeg blir utsatt for stress.

 

- Skyhøyt blodtrykk (grunnen tl sykemelding). Er normalt til vanlig, Reagerer på stress.

- Utmattet, sov ALLE timene jeg ikke jobbet, nå er jeg nede i 14 timer pr dag. 

- Søvnproblemer

- Høyt stoffskigte

- Høyt kortisol

- Forhøyet Crp

- Lavt vitamin D

- Svimmelhet

- Kvalme

- Magesmerter

- Oppkast

- Kronisk diare

- Kronisk hodepine

- Kroniske nakke, skulder og ryggsmerter

- Smerter i brystet

- Supraventikulær tachykardi (hjertebank pga feilsignal i hjertet - stressutløst), medisineres men merkes godt hver dag

- Ekstrasystoler (dunk, dunk ---- DUNK), hver eneste dag

- Diffuse smerter i hele kroppen

- Nummenhet i kroppen

- Lysømfintelig

- Lydømfintelig

- kognitive vansker som konsentrasjonsvansker og hukommelsestap

- Depresjon

- Apati

- Angst, nervøsitet

- Ødelagt selvtillit

- Selvkritisk så det er hemmende

- Sosial isolering

- Kontrollfreak/OCD

 

Alle disse symptomene (sikkert glemt noen), jobbet jeg med i over ett år FØR jeg i det hele tatt ble sykemeldt. Etter over 2 år i  terapi samt mange utredninger på sykehus, er konklusjonen at disse symptomene bunner i stress. fremdeles er jeg vantro og ser ikke noen ende. Er fremdeles så sliten så sliten. på mnge måter har det skjedd en hel del i hverdagen når den er forutsigbar, men med en gang jeg prøver å komme videre, kommer alle symptomene med full styrke. Det er kjempefrustrerende. 

 

Jeg kan fremdeles ikke vaske hele huset en dag. Får mye hjelp og må posjonere det ut over uka. Har mye hjelp med ungene, men vil jo gjerne følge de litt opp selv også. Dette gir meg mye, selv om jeg betaler for det etterpå. Jeg har ikke ME, selv om jeg har vært der mange av dem har vært. Liggende på et mørkt rom uten impulser store deler av døgnet. 

 

Jeg trener litt avslapningsyoga, mindfullness og går turer, mens jeg venter på bedre tider.

 

 

HI

HI

 

Anonymous poster hash: c2a09...f6a

[Anonym bruker]

 

Takk for svar.

 

Jeg ligger forløpig ikke an til å komme tilbake i jobb i stor stilling selv. Psykologen mener at 20%+ kan være realistisk, men ikke enda. Etter en kort 100% sykemelding (farlig å jobbe), kranglet jeg med til å jobbe 60% i 1/2 år. Da ville ikke kroppen mer, aldri så mye som jeg ville være i jobb. Har grått mange tårer over at jeg mistet fotfestet i arbeidslivet, og nå er jobben helt borte. Den dagen det blir aktuelt, må jeg begnne å lete etter noe annet jeg kan gjøre, som regnes som mindre stressyrke enn det jeg hadde.

 

Jeg vil gjerne at folk skal forstå seg litt på stress, så jeg skal nevne litt symptomer. Med min stress, er det snakk om langvarig stress helt fra barndommen fylt med omsorgssvikt, misbruk, alkohol osv. Noen takler dette bedre i voksenlivet enn andre, og selv taklet jeg det greit i 35 år. Trodde jeg... Alltid studert, jobbet og fått fire fine barn - alle under 10 år. Jeg trodde jeg var sliten (hvilke småbarnsforeldre er ikke det). Jeg tok høyde for det og jobbet mindre i en periode, men symptomene ble bare flere og flere. Mange av de har jeg enda, og flere dukker opp når jeg blir utsatt for stress.

 

- Skyhøyt blodtrykk (grunnen tl sykemelding). Er normalt til vanlig, Reagerer på stress.

- Utmattet, sov ALLE timene jeg ikke jobbet, nå er jeg nede i 14 timer pr dag.

- Søvnproblemer

- Høyt stoffskigte

- Høyt kortisol

- Forhøyet Crp

- Lavt vitamin D

- Svimmelhet

- Kvalme

- Magesmerter

- Oppkast

- Kronisk diare

- Kronisk hodepine

- Kroniske nakke, skulder og ryggsmerter

- Smerter i brystet

- Supraventikulær tachykardi (hjertebank pga feilsignal i hjertet - stressutløst), medisineres men merkes godt hver dag

- Ekstrasystoler (dunk, dunk ---- DUNK), hver eneste dag

- Diffuse smerter i hele kroppen

- Nummenhet i kroppen

- Lysømfintelig

- Lydømfintelig

- kognitive vansker som konsentrasjonsvansker og hukommelsestap

- Depresjon

- Apati

- Angst, nervøsitet

- Ødelagt selvtillit

- Selvkritisk så det er hemmende

- Sosial isolering

- Kontrollfreak/OCD

 

Alle disse symptomene (sikkert glemt noen), jobbet jeg med i over ett år FØR jeg i det hele tatt ble sykemeldt. Etter over 2 år i terapi samt mange utredninger på sykehus, er konklusjonen at disse symptomene bunner i stress. fremdeles er jeg vantro og ser ikke noen ende. Er fremdeles så sliten så sliten. på mnge måter har det skjedd en hel del i hverdagen når den er forutsigbar, men med en gang jeg prøver å komme videre, kommer alle symptomene med full styrke. Det er kjempefrustrerende.

 

Jeg kan fremdeles ikke vaske hele huset en dag. Får mye hjelp og må posjonere det ut over uka. Har mye hjelp med ungene, men vil jo gjerne følge de litt opp selv også. Dette gir meg mye, selv om jeg betaler for det etterpå. Jeg har ikke ME, selv om jeg har vært der mange av dem har vært. Liggende på et mørkt rom uten impulser store deler av døgnet.

 

Jeg trener litt avslapningsyoga, mindfullness og går turer, mens jeg venter på bedre tider.

 

 

HI

HI

 

 

Anonymous poster hash: c2a09...f6a

God bedring! Håper du kommer deg gjennom det, og klarer å finne veien tilbake til å mestre ditt eget liv !!

 

Anonymous poster hash: da8c7...6e2