Hva/hvor mye forteller dere sjefen og kollegaer?

[~Ønskedrømmen~]

Vi har vårt første forsøk i mai, og tenker mye på om jeg skal si noe til mine kollegaer eller ikke. hvilke erfaringer/tanker har dere andre her inne?

Vil på den ene siden fortelle for at de fantastiske jentene jeg jobber sammen med, skal vite hvorfor jeg må bort av og til jevnlig, samtidig syns jeg det er fint å få lov til å være gravid de første ukene, der bare jeg og min kjære vet det. regner med det er vanskelig å skjule hvis kollegaene vet at vi skal til sykehus for innsett ol.

tanker?

[Stompen80]

Vi fortalte det ikke til noen. Brukte bare egenmeldingsdager og samboer sa han måtte til legen/ ønsket hjemmekontor. Arbeidsgiver kan ikke nekte deg egenmelding/besøk hos lege. Jeg synes det var veldig greit å kunne ha dette helt for oss selv, spesielt siden det ikke gikk i positiv retning de første gangene.

[83jenta]

Jeg fortalte det, først til sjef og de jeg jobbet nærmest med - hadde flere turer til Haukeland på noen dager for sjekk før jeg fikk uttak, og syns det var enklere å si det som det var enn at jeg skulle dikte opp noe for hver gang. Måtte gjerne bytte vakter, eller være vekke noen timer midt på dagen, og da var det lettere de viste det. På fryseforsøk har jeg ikke sagt noe, og det var færre på jobb som viste om andre forsøk enn første.

[sonja77]

Jeg fortalte det ikke før ved tredje innsett-føltes både sårt, vanskelig og var usikker på det meste jeg skulle gå gjennom så var ikke moden for å sette ord på d for noen. Når jeg ble litt tryggere på situasjonen og sånn så fortalte jg sjefen og d gikk veldig bra. Denne runden med søsjenfotsøk har jg vært ærlig og åpen m sjefen hele veien, men ikke til kollegaer.

[sonja77]

Prosessen kan fort ta tid og d kan bli nedturer og oppturer og ikke minst laaaang ventetid . Folk har lett for å spørre mye tror jg hvis mange vet. Er du typen som er åpen og syns sånt mas er helt greit så fortell men som sagt tror jg mange ik er helt forberedt på hvor lang tid ting kan ta og dermed angrer litt på å ha fortalt mange om d. Men sjefen er jo noe annet enn kollegaer

[Petra-prøvedokke]

Jeg har ikke sagt noe på jobb men skal nå ta en operasjon for å sjekke eventuelle hindringer i livmor. Usikker om jeg skal si hva jeg skal eller bare si jeg skal ha en operasjon? Blir sykemeldt en uke ca.Noen som har noen tips? Liker ikke lyge men samtidig trenger de på jobb ikke vite alt.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sagt noe på jobb men skal nå ta en operasjon for å sjekke eventuelle hindringer i livmor. Usikker om jeg skal si hva jeg skal eller bare si jeg skal ha en operasjon? Blir sykemeldt en uke ca.Noen som har noen tips? Liker ikke lyge men samtidig trenger de på jobb ikke vite alt.

Si det som det er? Du skal ha en operasjon og vil bli sykemeldt en uke? De trenger ikke å vite hvor på kroppen du skal operere og hvorfor. De kommer til å spørre om alt er i orden og da svarer du bare at det er helt ufarlig og at det er standard tid og du trenger dagene til å komme deg igjen.

 

Anonymous poster hash: f2d18...e44

[Petra-prøvedokke]

Ja det er sant men med forvetne kolleger er det ikke lett å bare si det slik men håper de godtar det;-) begynner jeg å forklare så skal de vite alt tenker jeg.

[Daquiry]

Har ikke sagt noe til noen og kommer heller ikke til å gjøre det. Dette er en privatsak.

[~Ønskedrømmen~]

Tusen takk for svarene deres!:-) Har tenkt en del og funnet ut at jeg forteller sjefen hvilken prosess vi er inne i,slik at han forstår hvorfor jeg plutselig må bort en hel uke ol. men tenker at kollegaer ikke får vite noe før etter evt positiv test. vi er nok ulike som typer, som Sonja77 peker litt på. og jeg er nok den som vil oppleve mange spm som belastende og vil heller holde det for oss selv fra 5il vi er klare.☺

[Sara44]

Min samboer og jeg jobber på samme plass, i samme avdeling. Han er ikke typen som har behov for å fortelle det til noen, men han er med på tanken om å være åpen om det. Jeg fortalte det da først til vår leder, og har sagt det til flere av de vi jobber sammen med. Jeg synes bare det er greit at folk vet det, og jeg har heller ikke følt at det har blitt mange spørsmål rundt dette. På vår avd. er det nesten bare menn, tror ikke de liker å snakke om slike ting Det er fortsatt mange som ikke vet om det, jeg har ikke akkurat skreket ut hva som skjer. Dersom noen spør, forteller jeg det til dem. Jeg skjønner såklart hvorfor flere velger å ikke si det til noen, men personlig har jeg hatt god erfaring med å være åpen om det. Jeg forteller ikke når vi har timer og den slags, og det er det heller ingen andre enn familien som spør om.

[J'espere]

Jeg har fortalt det til min nærmeste leder, og det er definitivt glad for. Man må jo være borte mye på kort varsel, og jeg synes det er ryddig å kunne si lenge i forveien at jeg antakelig vil være borte noen dager den og den uken, men at jeg ikke helt vet hvilke dager det blir. Jeg tror det ville vært stress dersom jeg skulle vært borte så mye til og fra og han ikke visste hva det gjaldt ..

 

Men jeg har kun fortalt det til en annen kollega, og er veeeldig glad for det. Vi skal nå igang med andre forsøk (dvs første fryseforsøk) og jeg aner ikke hvor mange forsøk vi vil trenge. Det er veldig deilig å kunne komme på jobb og sette på seg en maske og snakke om dagligdagse ting, uten at kolleger vet alt som foregår. Selvfølgelig hadde det også av og til vært godt om de visste, men tror jeg har falt ned på at jeg ville synes det var tyngre å gå på jobb nå i tiden mellom forsøkene dersom jeg hadde fortalt det til alle .....