Hvorfor / hvorfor ikke bli lærer ?

[Anonym bruker]

Vil gjerne høre deres erfaringer

Hva har dere i lønn og hvilke trinn jobber dere på ? 

Anonymous poster hash: c2eaa...5e0

[Anonym bruker]

Grunn: verdens beste jobb til tider. Elevkontakt, mye faglig spennende. Det å gå lære bort ting, være viktig, se hvordan elevene blomstrer og utvikler seg. Å få skryt av elever og foreldre for innsatsen du gjør (fikk høre fra en mor her en dag at jeg er en diamant).

 

Grunn i mot: masse forbedreding, papirarbeid, rapportskriving, dokumentasjon HELE TIDEN på absolutt ALT. At alle rundt deg mener at lærere er late og syter. Å måtte takle alt fra mobbing til selvmordstanker, selvskading, psykiske vansker og massevis av diagnoser stort sett daglig...få telefoner og tekstmeldinger på kveldstid og i helger...og enda "bedre"; bli kjeftet huden full av foreldre der du har meldt bekymring til barnevernet. Bli hetset av foreldre på nettet av samme grunn.

 

Anonymous poster hash: 513ca...35e

[Lektor Doppler med tillegg]

500 og litt tusen i året. Lektor på vgs. Primært yrkesfag. 

 

Det beste er elevene, de er morsomme og gjør det hele verd det.

 

Det kjedeligste er dokumentasjon, meningsløse møter, planer for planenes skyld. 

[Anonym bruker]

Grunn: verdens beste jobb til tider. Elevkontakt, mye faglig spennende. Det å gå lære bort ting, være viktig, se hvordan elevene blomstrer og utvikler seg. Å få skryt av elever og foreldre for innsatsen du gjør (fikk høre fra en mor her en dag at jeg er en diamant).

 

Grunn i mot: masse forbedreding, papirarbeid, rapportskriving, dokumentasjon HELE TIDEN på absolutt ALT. At alle rundt deg mener at lærere er late og syter. Å måtte takle alt fra mobbing til selvmordstanker, selvskading, psykiske vansker og massevis av diagnoser stort sett daglig...få telefoner og tekstmeldinger på kveldstid og i helger...og enda "bedre"; bli kjeftet huden full av foreldre der du har meldt bekymring til barnevernet. Bli hetset av foreldre på nettet av samme grunn.

 

Anonymous poster hash: 513ca...35e

Tusen Takk for svar hvilke trinn jobber du på ?

Tror du det er spennende å ta spesialpedagogikk master I tillegg ?

 

 

Anonymous poster hash: c2eaa...5e0

[LilleVilje]

Jeg har jobbet i videregående skole i mange år, og her er min mening:

 

Pro: Elevene. Det å få være med elever, å få se dem utvikle seg, å få lære bort noe til noen der det endelig går opp et lys, å få flotte diskusjoner i klasserommet, å få bli kjent med så mange fine ungdommer. Og at du alltid får en ny sjanse: Hvis du har en klasse en dag, og opplegget ditt faller i fisk, det treffer ikke riktig, det skjer noe som ødelegger planen din - så går du ut og er sint og lei deg og depper litt. Men neste dag, samme klasse - du får en helt ny sjanse, til å bruke det du lærte dagen før og sørge for at du stadig forbedrer deg, at klassen stadig får bedre opplegg som treffer dem, at du alltid kan bli en bedre lærer.

 

Og så setter jeg utrolig stor pris på svingningene i dagene: Du kan være rasende etter en time, eller en samtale med en elev, og gå ut av rommet med dampen formelig rykende ut ørene og være så ufattelig sint. Og etter at du har vært sint i et kvarter, dukker det plutselig opp en helt annen elev eller klasse, og du må nullstille deg helt (det kan være krevende), og så får du en kjempestor opptur av at et opplegg du hadde planlagt virkelig fungerer og du klarer å engasjere elevene. Jeg kan rett og slett få en slags adrenalinkick av å merke at alt funker som jeg hadde tenkt, elevene er opprømte og ivrige og engasjerte og alt glir på skinner (Og jeg driver/drev en del med ekstremsport på fritiden, så jeg vet hva det vil si å ha adrenalinkick...)

 

Jeg elsker at jeg stadig kan forbedre meg, at jeg stadig får nye elever og nye klasser som lærer meg noe nytt om hvordan jeg skal bli en bedre lærer. Jeg elsker at jeg kan komme opp i situasjoner som er helt uplanlagte, både positive og negative. Jeg elsker når en sjenert elev plutselig trer ut av skyggene og tar rampelyset og gjør en knallgod fremføring, og jeg blir så glad på deres vegne. Jeg elsker å få jobbe med ungdommer som er store nok til at de har litt humor og forstår ironi, men samtidig er små nok til at du merker barnet i dem, at du kan appellere til iveren i dem og virkelig engasjere dem i noe.

 

Kontra kommer punktvis:

 

- Alt det administrative

- Alt det nye som "noen" bestemmer skal inn i skolen, og som du er nødt til å forholde deg til, selv om det ikke er folk med peiling på skole i det hele tatt som har bestemt det og så og si alle skolemennesker mener det er et tåpelig forslag

- Jeg vet at noen trekker frem det at du må være psykolog, sosionom, rådgiver, vaktmester, kokk og festarrangør i tillegg til lærer som negativt, men for meg er det en del av den viktige elevkontakten - for å være en god lærer for Per, er det greit for meg å vite at han har fryktelig mye ansvar hjemme pga en mor som bruker piller og en fraværende far. Da kan jeg også sørge for at Per får hjelp av andre instanser, og bety en forskjell for ham. Så for meg er ikke det negativt, det er en del av elevkontakten, og jeg syns det gir meg mye. Men man må sette grenser for det, hvis ikke blir man spist opp! Det ble jeg første året mitt som lærer. Det er så mange skjebner der ute... Viktig å henvise videre til helsesøster, rådgiver eller kontakte barnevern når det trengs!

- At folk rundt deg innbiller seg at det å være lærer er en easy peasy jobb, at du nesten ikke jobber, at lærere har det så godt at de ikke fortjener lønna si en gang.

- At du faktisk jobber ræva av deg, i hvert fall hvis du har ambisjoner om å være en virkelig god lærer - og det har du jo. Lærere som har som innstilling at de bare skal gjøre et minimum, er ikke godt likte lærere, og de ender fort opp med å bli generelt sure på elevene og lei av jobben.

 

Hvis du takler de negative sidene, er det verdens beste jobb. Følelsen når alt funker i klasserommet, den kan ikke forklares, det er bare magisk og kan sende deg ut på en sky! Det er en sinnssyk mestringsfølelse, for det er DU som har jobbet knallhardt på forhånd for at det skal bli så bra som det ble. Men hvis du velger å bli en av de lærerne som ikke orker alle omstillingene fra politikerne, som klager over de nye tingene i skolen og som bare fokuserer på de negative sidene ved dokumentering (for det er positive sider ved det også!), da kan du like gjerne la være.

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i videregående skole i mange år, og her er min mening:

 

Pro: Elevene. Det å få være med elever, å få se dem utvikle seg, å få lære bort noe til noen der det endelig går opp et lys, å få flotte diskusjoner i klasserommet, å få bli kjent med så mange fine ungdommer. Og at du alltid får en ny sjanse: Hvis du har en klasse en dag, og opplegget ditt faller i fisk, det treffer ikke riktig, det skjer noe som ødelegger planen din - så går du ut og er sint og lei deg og depper litt. Men neste dag, samme klasse - du får en helt ny sjanse, til å bruke det du lærte dagen før og sørge for at du stadig forbedrer deg, at klassen stadig får bedre opplegg som treffer dem, at du alltid kan bli en bedre lærer.

 

Og så setter jeg utrolig stor pris på svingningene i dagene: Du kan være rasende etter en time, eller en samtale med en elev, og gå ut av rommet med dampen formelig rykende ut ørene og være så ufattelig sint. Og etter at du har vært sint i et kvarter, dukker det plutselig opp en helt annen elev eller klasse, og du må nullstille deg helt (det kan være krevende), og så får du en kjempestor opptur av at et opplegg du hadde planlagt virkelig fungerer og du klarer å engasjere elevene. Jeg kan rett og slett få en slags adrenalinkick av å merke at alt funker som jeg hadde tenkt, elevene er opprømte og ivrige og engasjerte og alt glir på skinner (Og jeg driver/drev en del med ekstremsport på fritiden, så jeg vet hva det vil si å ha adrenalinkick...)

 

Jeg elsker at jeg stadig kan forbedre meg, at jeg stadig får nye elever og nye klasser som lærer meg noe nytt om hvordan jeg skal bli en bedre lærer. Jeg elsker at jeg kan komme opp i situasjoner som er helt uplanlagte, både positive og negative. Jeg elsker når en sjenert elev plutselig trer ut av skyggene og tar rampelyset og gjør en knallgod fremføring, og jeg blir så glad på deres vegne. Jeg elsker å få jobbe med ungdommer som er store nok til at de har litt humor og forstår ironi, men samtidig er små nok til at du merker barnet i dem, at du kan appellere til iveren i dem og virkelig engasjere dem i noe.

 

Kontra kommer punktvis:

 

- Alt det administrative

- Alt det nye som "noen" bestemmer skal inn i skolen, og som du er nødt til å forholde deg til, selv om det ikke er folk med peiling på skole i det hele tatt som har bestemt det og så og si alle skolemennesker mener det er et tåpelig forslag

- Jeg vet at noen trekker frem det at du må være psykolog, sosionom, rådgiver, vaktmester, kokk og festarrangør i tillegg til lærer som negativt, men for meg er det en del av den viktige elevkontakten - for å være en god lærer for Per, er det greit for meg å vite at han har fryktelig mye ansvar hjemme pga en mor som bruker piller og en fraværende far. Da kan jeg også sørge for at Per får hjelp av andre instanser, og bety en forskjell for ham. Så for meg er ikke det negativt, det er en del av elevkontakten, og jeg syns det gir meg mye. Men man må sette grenser for det, hvis ikke blir man spist opp! Det ble jeg første året mitt som lærer. Det er så mange skjebner der ute... Viktig å henvise videre til helsesøster, rådgiver eller kontakte barnevern når det trengs!

- At folk rundt deg innbiller seg at det å være lærer er en easy peasy jobb, at du nesten ikke jobber, at lærere har det så godt at de ikke fortjener lønna si en gang.

- At du faktisk jobber ræva av deg, i hvert fall hvis du har ambisjoner om å være en virkelig god lærer - og det har du jo. Lærere som har som innstilling at de bare skal gjøre et minimum, er ikke godt likte lærere, og de ender fort opp med å bli generelt sure på elevene og lei av jobben.

 

Hvis du takler de negative sidene, er det verdens beste jobb. Følelsen når alt funker i klasserommet, den kan ikke forklares, det er bare magisk og kan sende deg ut på en sky! Det er en sinnssyk mestringsfølelse, for det er DU som har jobbet knallhardt på forhånd for at det skal bli så bra som det ble. Men hvis du velger å bli en av de lærerne som ikke orker alle omstillingene fra politikerne, som klager over de nye tingene i skolen og som bare fokuserer på de negative sidene ved dokumentering (for det er positive sider ved det også!), da kan du like gjerne la være.

 

Lykke til med valget!

Tusen Takk for veldig utfyllende svar jeg syntes det høres veldig spennende ut. Jeg elsker å Være i kontakt med mennesker og da spesielt barn og ungdom. Det at man kanskje må Være litt psykolog og rådgiver til tider ser jeg også bare på som et pluss.

 

Har lyst til å ta spesialpedagogikk master med fordypning i psykososiale for å kunne jobbe enda mer som en sosiallærer.

 

Jeg håper jeg vil bli en god lærer!

 

Noen som kan si noe om selve studiet ?

 

Anonymous poster hash: c2eaa...5e0

[Anonym bruker]

Er lærer på 4.året

 

For:

- variert jobb som aldri blir ensformig

- dagen FLYR avsted - man rekker ikke å kjede seg

- man får jobbe med noe "levende", variablet og uforutsigbart hver eneste dag.

- Man ser fruktene av innsatsen man legger ned når ungene prestere godt, når de får a-ha-opplevelser eller på andre måter får "eye openers".

- man blir en god menneskekjenner

- man får være kreativ og man må tenke utenfor boksen

- lønna (særlig med kontaktlærer/teamleder tillegg er ganske grei)

 

Imot:

- man føler at man er på jobb mye av tida, også på kvelder, i helgene og i feriene siden man bruker mye tid på planlegging, forberedelse, oppfølging osv.

- man må jobb med alle slags type mennesker.. Dette kan være på godt og veldig vondt😖

- man har et stort og viktig ansvar og man klarer sjeldent å legge fra seg ansvaret når man går for dagen.

- Utfordrende barn og foreldre kan være ytterst krevende!!

- andre folk (som ikke er lærere) tror de vet hva jobben min innebærer siden de selv har gått på skole og dermed kan fortelle meg hvordan det å vær lærer (helt sikkert) er......

- BV- saker er utrolig tøffe å forholde seg til og det er vi lærere som ofte må være pådrivere for å hjelpe utsatte elever.

- Det er utrolig mye rapporter, skjema og papirer som skal fylles ut...

- Skolelendelsen henger seg ofte på nye tema og saker som vi som skole skal delta i i en viss tidsperiode = tidssluk

- Ikke forvent deg at dataparken er særlig oppdatert eller at skolen kan tilby de helt store fasilitetene.

- dårlig økonomi preger skolen gjennomgående

- Ressurskutt merkes ofte ved at elever med behov for ekstra hjelp mister sin ressurs og dette går igjen ut over eleven, klasse og deg.

 

 

Anonymous poster hash: 9baea...f76

[LilleVilje]

Du spør om studiet - jeg er så gammel at jeg har tatt godt, gammeldags hovedfag og så bygget på universitetsstudiene mine med PPU - praktisk-pedagogisk utdanning, som er ett års fulltidsstudium du kan ta etter at du er ferdig med graden din. Det var veldig kjekt og lærerikt, men hvordan det er å gå andre veier til læreryrket, det vet jeg dessverre lite om. Lykke til uansett!