Gravid etter provosert abort

[Anonym bruker]

Hei.. Trenger sårt noen ord eller å høre om andre som har vært i lignende situasjon.. 

 

Jeg må først si at jeg alltid har sagt til meg selv at jeg IKKE skal ta abort, da jeg visste hvor mye det ville gå inn på meg.. Det har seg sånn at jeg møtte en mann for 2 år siden, og etter en mnd så ble jeg gravid (gikk på minipille, og er tydeligvis veldig fertil), han overtalte meg til abort.. Noe jeg angrer så utrolig mye på.. Selv om det har gått 2 år så tenker jeg på det hver enste dag, hver eneste time, ja så og si HELE tiden.. Skyldfølelsen, og følelsen av å velge bort et barn har ødelagt meg helt.. Jeg har alltid vært en livsglad jente, nå føler jeg meg sliten og lei hele tiden.. Angrer så veldig, det gjør vondt i hjerte.. Akkurat som en del av meg er borte.. 

 

Etter noen mnd ble jeg gravid igjen (med samme mann, gikk på p-piller da, men ble gravid etter en runde med omgangssyke), og abort var uaktuelt.. Jeg ble kjempeglad, noe jeg forsåvidt var den først gangen også.. Nå har jeg en nydelig datter på litt over ett år.. Problemet er at jeg føler sorgen over den første aborten har tatt over litt av gleden over datteren min, missforstå meg rett: jeg elsker henne uendelig høyt og ville ikke vært foruten. Men samtidig som jeg kjenner en uendelig morskjærlighet for henne så er det noe som skjærer i hjerte mitt, for jeg følte det samme for det første "barnet" mitt også.. Når jeg sier "god natt, mamma elsker deg" til datteren min, gråter jeg når jeg går ut av rommet hennes fordi jeg elsket det første barnet mitt like høyt.. Er så vondt å tenke på at jeg har valgt bort et barn.. 

 

Er det noen som har noen råd? Gjerne dere som har vært i lignende situasjon? Jeg vet jeg bør oppsøke hjelp, og det er absolutt noe jeg skal gjøre.. Men foreløpig er det første skrittet dette forumet. 

 

Takk for svar.

Anonymous poster hash: 64e32...da1

Anonymous poster hash: 64e32...da1

[Julie-15]

Hei..

 

Jeg får vondt av deg når jeg leser dette! Du virker som en god person som har tatt ett feil valg. Det att du angrer er en god ting, men ikke det att det får deg til å være tungsinnet fortsatt. Jeg er kristen så jeg tror att om du angrer og ber Gud om tilgivelse vil du få det. Det er det eneste som ville hjulpet meg, så det er det beste rådet jeg kan gi deg. Jeg tror også att barnet ditt er på en god plass nå og att du har muligheten til å treffe han/henne igjen.

 

Jeg har ikke vert i din situasjon, men jeg har opplevd å miste ett barn, og er nå gravid igjen. Jeg savner ofte det første barnet, og det tror jeg er en sorg som alltid vil være der. Men sorgen og savnen vil avta med tiden. Det jeg vil frem til er att sorgfølelsen nok vil bli bedre etter vert, men att skyldfølelsen er noe som må bearbeides.

 

Ønsker deg og jenten din alt godt videre! Gud velsigne dere.

[Anonym bruker]

Hei..

 

Jeg får vondt av deg når jeg leser dette! Du virker som en god person som har tatt ett feil valg. Det att du angrer er en god ting, men ikke det att det får deg til å være tungsinnet fortsatt. Jeg er kristen så jeg tror att om du angrer og ber Gud om tilgivelse vil du få det. Det er det eneste som ville hjulpet meg, så det er det beste rådet jeg kan gi deg. Jeg tror også att barnet ditt er på en god plass nå og att du har muligheten til å treffe han/henne igjen.

 

Jeg har ikke vert i din situasjon, men jeg har opplevd å miste ett barn, og er nå gravid igjen. Jeg savner ofte det første barnet, og det tror jeg er en sorg som alltid vil være der. Men sorgen og savnen vil avta med tiden. Det jeg vil frem til er att sorgfølelsen nok vil bli bedre etter vert, men att skyldfølelsen er noe som må bearbeides.

 

Ønsker deg og jenten din alt godt videre! Gud velsigne dere.

Takk for svar. Ja, skyldfølelsen må jeg bearbeide, og jeg må finne en måte hvor jeg kan leve med dette videre.. For sånn som det er nå går ikke i lengden, også tenker jeg på datteren min. Hun fortjener en livsglad mamma som fokuserer på henne:) 

Klem

 

Anonymous poster hash: 64e32...da1