Noen flere med et vanskelig svangerskap? :(

[Anonym bruker]

Vi var dessverre ikke direkte forsiktige, og jeg sitter nå her gravid og med vonde følelser og tanker. Er det flere der ute som kan dele erfaringer og opplevelser? Jeg har det fryktelig tungt og har fått meg en lærepenge, alltid bruk minst 2 typer prevensjon. Eller avstå fra sex.

 

Jeg får så mange vonde tanker, en overveldende følelse av anger. Hvis jeg ser andre opplever å miste, tenker jeg dessverre at de er heldige. Jeg vet det er feil. Jeg vet det er ondskap, jeg prøver å få tankene vekk! Men jeg kan bare styre tankene til en viss grad. Jeg har det så utrolig vondt inni meg, gråter stort sett hver dag 1-2 ganger om dagen. Jeg føler meg død innvendig, tror jeg holder på å få et kraftig sammenbrudd.

 

Hver gang jeg ser sterkere teststrek, blir jeg trist og deprimert. Hvorfor??? Jeg må ta blodfortynnende sprøyter i magen og det takler jeg meget dårlig; går rundt hele dagen og kvelden med en uro i kroppen, er livredd sprøytene siden de er så veldig smertefulle, jeg har angst hver dag, hele dagen, 5-6 timer før sprøyta så gruer jeg meg.Jeg er bare veldig ulykkelig. Samboeren min trekker seg unna meg, merker jeg, så har ingen som vil høre på meg, ingen som bryr seg om hvordan jeg har det eller som orker å høre på angsten min.

 

Jeg har ett barn fra før av og det skjærer i hjertet av å tenke på at jeg ikke kan stille opp 100% fysisk og psykisk. Det er et mareritt, og jeg føler at jeg hver dag går gjennom tortur.. :(

 

Anonymous poster hash: 3c009...015

[Anonym bruker]

Jeg tar også fragmin hver dag og det er ikke smertefult! Du må slutte å tenke at graviditet er en sykdom! Det er en tilstand..

Anonymous poster hash: a5b7e...387

[Anonym bruker]

Hvis du angrer og ikke vil dette så er det jo mulig med abort? 

Anonymous poster hash: 06be6...39b

[Anonym bruker]

Jeg tar også fragmin hver dag og det er ikke smertefult! Du må slutte å tenke at graviditet er en sykdom! Det er en tilstand.. Anonymous poster hash: a5b7e...387

Hva mener du med å skrive "det er ikke smertefullt"? Det er smertefullt for MEG, faktisk så vondt at jeg kjenner det helt opp til nakken.

 

Anonymous poster hash: 3c009...015

[Anonym bruker]

Hvis du angrer og ikke vil dette så er det jo mulig med abort?  Anonymous poster hash: 06be6...39b

Nei, er imot abort.. Så må bare gjennom det. Men føles umulig!

 

Anonymous poster hash: 3c009...015

[Krumelur]

Enten må du ta innover deg at du skal ha en unge til, og slutte å synes synd på deg selv, eller så får du ta abort. Det ligger kanskje mer bak her som vi ikke får vite, men da bør du søke hjelp, få noen å prate med. Ikke lett å skjønne utfra innlegget ditt hvorfor det er så grusomt at du skal ha et barn til. Håper ting ordner seg for deg!

Endret 22. februar 2015 av Krumelur

[Anonym bruker]

Tror du at fosteret har det bra når du tenker sånn? Er det verre å ta abort enn å bære frem ett barn man kun har negative følelser rundt? Er det rettferdig for barnet? Håper virkelig du klarer å snu denne tankegangen for barnet (og din egen) skyld for det fortjener bedre. Det er leit at du opplever dette så negativt, men den eneste som kan snu det er du. Jeg prøver å forstå din situasjon, men som gravid selv og se hvordan du skriver om dette gjør meg fysisk vondt og jeg får lyst til å si at det å ikke ta abort i en sånn situasjon faktisk er veldig egoistisk. MEN jeg håper jo at jeg tar feil og at du kanskje ordlegger deg feil her og at du innerst inne vil ha barnet og at det bare er alt rundt som er vanskelig. 

Anonymous poster hash: 06be6...39b

[Legekjærringa]

Se på deg selv som svært heldig som blir så lett gravid. Et barn er en velsignelse, ikke en byrde. Hvis det å bli gravid er så forferdelig og ødelegger livet til en så avstå fra sex. Ingen prevensjon er 100 % sikker utenom å fjerne alt.

 

Jeg er også i mot abort. Mange bruker det som "å rydde opp etter å ha vært uforsiktige". Men et barn fortjener

foreldre som ønsker at man skal komme til verden og ikke håper på at man skal dø i mors liv.

 

Jeg håper du mentalt blir mer positiv for du er jo barnets første miljø og påvirker også med dine tanker.

[konemor=)]

Vi var dessverre ikke direkte forsiktige, og jeg sitter nå her gravid og med vonde følelser og tanker. Er det flere der ute som kan dele erfaringer og opplevelser? Jeg har det fryktelig tungt og har fått meg en lærepenge, alltid bruk minst 2 typer prevensjon. Eller avstå fra sex.

 

Jeg får så mange vonde tanker, en overveldende følelse av anger. Hvis jeg ser andre opplever å miste, tenker jeg dessverre at de er heldige. Jeg vet det er feil. Jeg vet det er ondskap, jeg prøver å få tankene vekk! Men jeg kan bare styre tankene til en viss grad. Jeg har det så utrolig vondt inni meg, gråter stort sett hver dag 1-2 ganger om dagen. Jeg føler meg død innvendig, tror jeg holder på å få et kraftig sammenbrudd.

 

Hver gang jeg ser sterkere teststrek, blir jeg trist og deprimert. Hvorfor??? Jeg må ta blodfortynnende sprøyter i magen og det takler jeg meget dårlig; går rundt hele dagen og kvelden med en uro i kroppen, er livredd sprøytene siden de er så veldig smertefulle, jeg har angst hver dag, hele dagen, 5-6 timer før sprøyta så gruer jeg meg.Jeg er bare veldig ulykkelig. Samboeren min trekker seg unna meg, merker jeg, så har ingen som vil høre på meg, ingen som bryr seg om hvordan jeg har det eller som orker å høre på angsten min.

 

Jeg har ett barn fra før av og det skjærer i hjertet av å tenke på at jeg ikke kan stille opp 100% fysisk og psykisk. Det er et mareritt, og jeg føler at jeg hver dag går gjennom tortur.. :(

 

Anonymous poster hash: 3c009...015

Heisann Så vondt å høre at du sliter så Det er ikke godt det du beskriver. Og i tillegg til at du har det sånn, så får du en enorm skyldfølelse og dårlig samvittighet for at du gjør det. "For sånn skal man jo bare ikke, det passer seg ikke"..... Vet du, det er lov å føle det vanskelig når hele verden forandrer seg. At du er voksen og kanskje burde "vite bedre" blir så feil. At uforutsigbare ting skjer er en annen ting. Vi kan ikke kontrollere alt Jeg håper så inderlig at du får det bedre, og at du finner noen som kan hjelpe deg i hverdagen. Ikke la noen fortelle deg at det du føler og tenker er galt, du er tøff som skriver om dette. For for mange er dette tabu dessverre. Håper de rundt deg har forståelse, og kan hjelpe deg så du etter hvert kan kunne glede deg over livet. Mange klemmer fra meg

[Anonym bruker]

Synes mange som kommenterer her er ufine og umodne i svarene sine. Håper at du kan se bort fra dem. Du skriver at du sliter med angst flere timer i døgnet, det første man skal vite om angst (og det tror jeg enkelte her bør lære seg litt om) er at angst er irrasjonelt. Man får masse rare tanker som man ikke klarer å kontrollere. Ut fra det du skriver så virker det som om du har det veldig vanskelig, og at du har en negativ tankegang som du ikke har helt kontroll over. Synes du skal be legen din om en rask henvisning til psykolog, eventuelt vurdere privat om det er lang ventetid. Vet ikke om det eventuelt er tilbud innenfor det offentlige som prioriterer gravide slik at du kan få komme raskt til.

Når du er i en sårbar situasjon slik som nå så er kanskje ikke forum som dette rette plassen å søke hjelp. Folk her inne kjenner ikke din bakgrunnshistorie og kjenner ikke deg, så svarene man får er kanskje ikke det man ønsker. Prøv å prate med noen rundt deg som kjenner deg godt og be eventuelt om hjelpe deg. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 981d9...7fd