Hva gjør dere for å få en sammensveiset familie?

[Anonym bruker]

Tenker spesielt på søsken og at alle føler et nært samhold. Ikke alle som klarer det og vil gjerne ha tips og ideer. Spesielt utfordrende er det nok dersom søsknene har veldig forskjellige personligheter som kanskje krasjer litt. Venter min nr to nå. 

Anonymous poster hash: 9a1f3...776

[Anonym bruker]

Du venter nr to og er allerede bekymret for søskenforholdet?

Anonymous poster hash: be729...2ec

[Anonym bruker]

For min del er det viktig å gjøre ting sammen som en familie. Middag sammen hver eneste dag, måltider sammen i helgene, gjøre måltidene til en positiv samlingsplass. Spille spill og gjøre andre slike ting sammen. Få felles opplevelser, være tilstede med barna og støtte dem i konfliktløsning blant de, alltid støtte hverandre, klemme, osv

 

Anonymous poster hash: 8d055...41a

[Lektor Doppler med tillegg]

Har man søsken som ikke liker hverandre må man rett og slett unngå å ha dem sammen i situasjoner som ikke fungerer. Gutta mine begynte å funke ganske bra sammen da de var 17 og 15. Man kan ikke tvinge dem til å være venner.

[Anonym bruker]

Har bare ett barn selv, men da jeg vokste opp var vi fire søsken med veldig forskjellige personligheter og veldig spredd i alder. Spesielt to av oss kranglet hele tiden. Nå som voksne er vi veldig sammensveiset, er mye sammen, hjelper hverandre når det trengs og ville gjort alt for hverandre.

 

Jeg tror det viktigste bidraget til dette er at mamma alltid har satt familien først og stilt opp for oss, og benyttet enhver anledning til å samle alle. Hun gikk foran med et godt eksempel og viste oss på en måte at det er sånt man gjør, at familie holder sammen og er viktig. Høres kanskje banalt ut, men foreldrenes holdninger smitter jo over på barna.

 

I tillegg fikk vi også gjøre ting sammen uten mamma og pappa. At den eldste søsteren passet oss andre f.eks, det var stas! At mamma eller pappa eller begge var sammen med bare en av oss skjedde omtrent aldri, og vi savnet det ikke heller. Vi skulle være sammen, sånn var det bare.

 

Det som ofte skapte større konflikt mellom oss var når de prøvde å mekle mellom oss i krangler, for da var det alltid en som følte at det ble urettferdig og ble enda surere på den andre.

 

Men dette er min opplevelse, mulig det er annerledes for andre.

Anonymous poster hash: c48cc...4fa

[Anonym bruker]

Det du kan gjøre er å gå foran med et godt eksempel, hvordan du og mannen behandler hverandre og hvordan dere behandler barna har utrolig mye å si for hvordan barna behandler hverandre.

 

Konfliktløsning, respekt, omsorg, aksept av forskjeller osv lærer de av å se på dere. Dere er de største rollemodellene til barna.

 

Søskenkrangling og perioder hvor de er på hver sin planet utviklingsmessig kommer dere ikke unna, men hvordan barna skal håndtere disse tingene er det dere som skal lære dem.

 

Anonymous poster hash: 8fbc5...202

[Anonym bruker]

Noen spontane eksempler:

- skrur av tven innimellom og setter på klassisk musikk, tenner på lys og spiller spill sammen: det får ofte fram de gode samtalene

- spiser felles frokost hver dag og felles middag så ofte som mulig (dvs 5-6 dager i uka, resten lar seg ikke gjøre pga sen jobb). 2-3 ggr i uka spiser vi sein middag (dvs mellom 19 og 20.30) og gjør det til et ekstra fint og hyggelig måltid - også veldig viktig!

- vi prioriterer med jevne mellomrom å "dele" oss slik at èn av oss tar med seg ett av barna så de får ro over seg (ofte veldig mye støy når hele familien hjemme) og "kvalitetstid" og fullt fokus - det er betydelig aldersforskjell og forskj kjønn så dette er faktisk også veldig essensielt for familieidyllen

- snakker ærlig med barna og jeg ser at de (heldigvis) føler at de kan betro seg til oss

- mannen min og jeg har et veldig godt forhold - vi støtter alltid hverandre ift oppdragelsen og krangler sjelden. Jeg tror faktisk et godt og stabilt forhold mellom mannen og deg er den aller viktigste investeringen for en sammenspleiset familie - dèt setter grunnlaget for alt annet!!!

 

Forresten så har vi tre barn på 11, 7 og 1,5 år. Og det er mye krangling blant barna og kaos i familielivet for øvrig men jeg vil likevel uten tvil si at vi er en svært sammenspleiset familie med sterke bånd😍

 

Lykke til (om noen år😉)!

 

Anonymous poster hash: 04897...27c

[Anonym bruker]

Gøre ting sammen og la søsknene få tid bare dem to sammen. Ikke ta med venner på alle hytteturer ol. "tving" ungene til å leke med hverandre i mangel av noen andre.

Ha en felles fiende. Det kan være alt fra naboen til skolen eller en engelsk fotballklubb. Få ting bilner mennesker mer sammen enn en felles fiende.

Anonymous poster hash: 763d8...835

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar alle sammen! Er altså ikke bekymret, men er glad for tips. Min familie var nemlig ikke sammensveiset og er det fremdeles ikke, selv om vi har et godt forhold. 

Anonymous poster hash: 9a1f3...776

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke vokst opp i en sammensveiset familie. Og noen av grunnen til det er at det alltid ble fyrt opp under misunnelse og sjalusi. Det ble alltid snakket om, og ikke med. 

 

Jeg vil selv fokusere på at man skal snakke fint om hverandre, og støtte hverandre. At det er en selvfølge når man er i familie. Så vil jeg oppfordre til å snakke sammen. Ikke være redd for konflikter, men fokusere på å finne en løsning sammen. Respekt. Tillit. Og klemme masse!

Anonymous poster hash: 1f4dd...d1d