Halvmaraton igjen.. Vonde knær..

[Anonym bruker]

Vil ikke kuppe annen tråd Er det noen som kan komme med tips til hva og hvordan jeg kan trene mot halvmaraton uten å slite så mye på knærne? Jeg kan fint løpe langt, men i ganske rolig tempo. Prøver jeg intervall eller å løpe fortere på vei tilbake, så får jeg vondt i knærne. Har gode sko.. Asics kayano 20. Nå som det er snø, så blir det mest på asfalt..

 

Anonymous poster hash: a20b6...3d9

[Anonym bruker]

Elipsemaskin, sykkel, svømming fungerer greit for intervalltrening.

 

Anonymous poster hash: f7cef...14f

[Pobie]

Treffer du bakken med hælen først? Ser du har sko med mye demping i hælen, og de som løper med slike sko lærer seg ofte å lande med hælen først, noe som er unaturlig og dermed fører til diverse plager.

[Anonym bruker]

Jeg trener mot halvmaraton selv...og er så utrent at det går sent og blir litt plager av det. Løp minst mulig på asfalt, prøv i skog og grusløyper. Så er det viktig å trene teknikk. Jeg løper slik at hælene treffer først og det er feil. Hvis det er vanskelig prøv minst en gang i uka å løp motbakke intervaller på mølle. Ha stigning på ca 15% og løp et par minutter på det raskeste du klarer. Så et minutt pause. Gjenta minst ti ganger. Når det er sånn motbakke vil du automatisk lande med tærne først og lære deg teknikk.

 

Anonymous poster hash: a7f66...25a

[Anonym bruker]

NEWTON!!! "forfotsko" som tvinger en over på og lande på mellom-/forfot. Har gjort underverker for meg. Har aldri plagdes med direkte vondter, og brukte år på og trene meg opp til og løpe 20km.. Men jeg er stor. 180 og nærmere 80 enn 75 kilo, for og si det sånn. Merket fort at turer over 10km ga en "murring" i/rett under knærne i en stund etter trening. Hofter kunne også gjøre vondt en stund.

 

Begynte med og prøve og lande mer "frempå" med vanlig sko. Merket allerede litt bedring da, men føltes veldig unaturlig ut, man må "løpe på tå"...Dette skyldes at "gode joggesko" ofte har veldig forhøyet hæl. SÅ dro på løpelabbet og fikk anbefalt newton som nybegynner.

 

Kan også neven en bekjent som hadde begynt og trene jogging. Løp mye som ung (konkurrerte på kretsnivå i mellomdistanse og terrengløp). Hun hadde trent mye sal og styrke og ville ta opp løpinga. Men fikk fort problem med kne. La all skyld på 5-10 kilo "overvekt"....Samt en litt for ivrig start,- og asfalt..

 

Så hadde hun glemt joggeskoene sine på gymmet en dag, men ville løpe, for det var supert vær. Hun tok da salskoene, de hun bruker til styrketrening,- som var sko helt uten demping, og tynne såler. Hun var kjempeskeptisk mtp smerter i bena etterpå, og tok det med ro og prøvde og løpe utenfor asfaltkanten. Men etterhvert så gikk løpinga mye lettere,  raskere enn tidligere og hun hadde ikke antydning til smerter etterpå. Og hun hadde løpt løypa hun alltid løp. Jeg fortalte da om fordelen NOEN kan ha med forfot-/barfotsko (For det er ikke alle som er egnet til dette altså! Må prøves forsiktig!), og at det gjør at foten får bevege seg naturlig og dermed gi deg tilbake det steg du er "født til". For det første er stoffet de er laget av uten "støtte", nesten like myk som en sokk. De tynne og bevegelige sålene gjør også at fotbladet tilpasse seg underlag og man får et stødigere steg som kan ta seg igjen om man løper på ujevnt underlag. Og har man et naturlig forfotsteg (som mange har, men ikke alle!!!) så tillater disse skoene dette. Riktig steg tar bort opptil 70% av støt- og vektbelastning på knær og hofter! Så ikke rart mange løpere (som løper riktig selvsagt) har mindre slitasje på hofter og knær enn de som går,- for da lander "alle" naturlig på hæl..

 

Løper med fulldempede sko på vinteren. Det er tung. Men trenger terrengsko i det føret vi har her jeg bor. Gleder meg til lettvektskoa kan taes frem igjen. Kjenner nå det begynner og murre i bena igjen etter joggeturer

Verdt et forsøk. Særlig siden jeg leser at du liker og jogge, ta det med ro og heller vil løpe rolig og lenge enn og presse seg intensivt og kort (Eller misforstod jeg dette?) Har ikke en intervall bak meg heller. Men to halvmarathon, en på rett under 2t, den andre 1min mer enn 2 t Ei heller bakkeløp...Liker og bli sliten, men ikke "vondt sliten" som intervaller og bakketrening gjør meg

 

 

Anonymous poster hash: 1a217...1b7

[Anonym bruker]

 

NEWTON!!! "forfotsko" som tvinger en over på og lande på mellom-/forfot. Har gjort underverker for meg. Har aldri plagdes med direkte vondter, og brukte år på og trene meg opp til og løpe 20km.. Men jeg er stor. 180 og nærmere 80 enn 75 kilo, for og si det sånn. Merket fort at turer over 10km ga en "murring" i/rett under knærne i en stund etter trening. Hofter kunne også gjøre vondt en stund.

 

Begynte med og prøve og lande mer "frempå" med vanlig sko. Merket allerede litt bedring da, men føltes veldig unaturlig ut, man må "løpe på tå"...Dette skyldes at "gode joggesko" ofte har veldig forhøyet hæl. SÅ dro på løpelabbet og fikk anbefalt newton som nybegynner.

 

Kan også neven en bekjent som hadde begynt og trene jogging. Løp mye som ung (konkurrerte på kretsnivå i mellomdistanse og terrengløp). Hun hadde trent mye sal og styrke og ville ta opp løpinga. Men fikk fort problem med kne. La all skyld på 5-10 kilo "overvekt"....Samt en litt for ivrig start,- og asfalt..

 

Så hadde hun glemt joggeskoene sine på gymmet en dag, men ville løpe, for det var supert vær. Hun tok da salskoene, de hun bruker til styrketrening,- som var sko helt uten demping, og tynne såler. Hun var kjempeskeptisk mtp smerter i bena etterpå, og tok det med ro og prøvde og løpe utenfor asfaltkanten. Men etterhvert så gikk løpinga mye lettere,  raskere enn tidligere og hun hadde ikke antydning til smerter etterpå. Og hun hadde løpt løypa hun alltid løp. Jeg fortalte da om fordelen NOEN kan ha med forfot-/barfotsko (For det er ikke alle som er egnet til dette altså! Må prøves forsiktig!), og at det gjør at foten får bevege seg naturlig og dermed gi deg tilbake det steg du er "født til". For det første er stoffet de er laget av uten "støtte", nesten like myk som en sokk. De tynne og bevegelige sålene gjør også at fotbladet tilpasse seg underlag og man får et stødigere steg som kan ta seg igjen om man løper på ujevnt underlag. Og har man et naturlig forfotsteg (som mange har, men ikke alle!!!) så tillater disse skoene dette. Riktig steg tar bort opptil 70% av støt- og vektbelastning på knær og hofter! Så ikke rart mange løpere (som løper riktig selvsagt) har mindre slitasje på hofter og knær enn de som går,- for da lander "alle" naturlig på hæl..

 

Løper med fulldempede sko på vinteren. Det er tung. Men trenger terrengsko i det føret vi har her jeg bor. Gleder meg til lettvektskoa kan taes frem igjen. Kjenner nå det begynner og murre i bena igjen etter joggeturer

Verdt et forsøk. Særlig siden jeg leser at du liker og jogge, ta det med ro og heller vil løpe rolig og lenge enn og presse seg intensivt og kort (Eller misforstod jeg dette?) Har ikke en intervall bak meg heller. Men to halvmarathon, en på rett under 2t, den andre 1min mer enn 2 t Ei heller bakkeløp...Liker og bli sliten, men ikke "vondt sliten" som intervaller og bakketrening gjør meg

 

 

 

Anonymous poster hash: 1a217...1b7

 

Husk at hvis du skal skifte til lette forfotsko som Newton må du bruke litt tid på tillvenningen. Ikke forsøk å løpe mer enn et par kilometer de første turene. Musklene i føttene (og sikkert i resten av kroppen men det var føttene som var problemet for meg) må få god tid til å venne seg til den nye måten å løpe på.

 

Anonymous poster hash: f7cef...14f

[Anonym bruker]

 

 

NEWTON!!! "forfotsko" som tvinger en over på og lande på mellom-/forfot. Har gjort underverker for meg. Har aldri plagdes med direkte vondter, og brukte år på og trene meg opp til og løpe 20km.. Men jeg er stor. 180 og nærmere 80 enn 75 kilo, for og si det sånn. Merket fort at turer over 10km ga en "murring" i/rett under knærne i en stund etter trening. Hofter kunne også gjøre vondt en stund.

 

Begynte med og prøve og lande mer "frempå" med vanlig sko. Merket allerede litt bedring da, men føltes veldig unaturlig ut, man må "løpe på tå"...Dette skyldes at "gode joggesko" ofte har veldig forhøyet hæl. SÅ dro på løpelabbet og fikk anbefalt newton som nybegynner.

 

Kan også neven en bekjent som hadde begynt og trene jogging. Løp mye som ung (konkurrerte på kretsnivå i mellomdistanse og terrengløp). Hun hadde trent mye sal og styrke og ville ta opp løpinga. Men fikk fort problem med kne. La all skyld på 5-10 kilo "overvekt"....Samt en litt for ivrig start,- og asfalt..

 

Så hadde hun glemt joggeskoene sine på gymmet en dag, men ville løpe, for det var supert vær. Hun tok da salskoene, de hun bruker til styrketrening,- som var sko helt uten demping, og tynne såler. Hun var kjempeskeptisk mtp smerter i bena etterpå, og tok det med ro og prøvde og løpe utenfor asfaltkanten. Men etterhvert så gikk løpinga mye lettere,  raskere enn tidligere og hun hadde ikke antydning til smerter etterpå. Og hun hadde løpt løypa hun alltid løp. Jeg fortalte da om fordelen NOEN kan ha med forfot-/barfotsko (For det er ikke alle som er egnet til dette altså! Må prøves forsiktig!), og at det gjør at foten får bevege seg naturlig og dermed gi deg tilbake det steg du er "født til". For det første er stoffet de er laget av uten "støtte", nesten like myk som en sokk. De tynne og bevegelige sålene gjør også at fotbladet tilpasse seg underlag og man får et stødigere steg som kan ta seg igjen om man løper på ujevnt underlag. Og har man et naturlig forfotsteg (som mange har, men ikke alle!!!) så tillater disse skoene dette. Riktig steg tar bort opptil 70% av støt- og vektbelastning på knær og hofter! Så ikke rart mange løpere (som løper riktig selvsagt) har mindre slitasje på hofter og knær enn de som går,- for da lander "alle" naturlig på hæl..

 

Løper med fulldempede sko på vinteren. Det er tung. Men trenger terrengsko i det føret vi har her jeg bor. Gleder meg til lettvektskoa kan taes frem igjen. Kjenner nå det begynner og murre i bena igjen etter joggeturer

Verdt et forsøk. Særlig siden jeg leser at du liker og jogge, ta det med ro og heller vil løpe rolig og lenge enn og presse seg intensivt og kort (Eller misforstod jeg dette?) Har ikke en intervall bak meg heller. Men to halvmarathon, en på rett under 2t, den andre 1min mer enn 2 t Ei heller bakkeløp...Liker og bli sliten, men ikke "vondt sliten" som intervaller og bakketrening gjør meg

 

 

 

Anonymous poster hash: 1a217...1b7

 

Husk at hvis du skal skifte til lette forfotsko som Newton må du bruke litt tid på tillvenningen. Ikke forsøk å løpe mer enn et par kilometer de første turene. Musklene i føttene (og sikkert i resten av kroppen men det var føttene som var problemet for meg) må få god tid til å venne seg til den nye måten å løpe på.

 

Anonymous poster hash: f7cef...14f

 

Ja, selvsagt. Og igjen, selv om det funket som fy for meg,- og flere jeg kjenner, så er det ikke alle det er rett for. Det finnes marathonløpere i verdenseliten som er "Hælklaskere",- og det er naturlig for de. Men jeg synes det er verdt prisen (ca 2000 kr for et slikt par) og teste det ut hvis man er "bitt" av løpebasillen og står i fare for og ødelegge seg selv på veien.

 

Første tur med mine var slik; jeg hadde en strekning på ca 4km totalt tur/retur. Hadde først på meg de vanlige joggeskoene. SÅ kom jeg hjem og hadde på meg mine nye "Newton (for jeg skulle jo være forsiktig i starten) Løpe samme rute. Jeg kjente ingenting etter den turen. Men det var nok fordi jeg den vinteren hadde jobbet med steget i vanlige sko. Og hadde trent opp leggene litt. Neste tur var rett på en 10km. Og jeg kjente fortsatt ingen ubehag, bare velbehag og fryd og gammen faktisk men takk for påminnelsen. ROLIG start. Det ble jeg fortalt på løpelabbet også

 

Anonymous poster hash: 1a217...1b7

[Anonym bruker]

Jeg løper ofte halvmaraton, både trening og konkurranse. I starten fikk jeg ofte et vondt kne etter 14km, men som gikk over igjen etter 16km (slo aldri feil). Etterhvert som jeg løp lange distanser oftere, forsvant disse smertene gradvis. Jeg har bitt tenna sammen og kommet meg forbi smertene. Om det er "riktig" måte å gjøre det på, vet jeg ikke, men det fungerte for meg. Trener også mye skadeforebyggende trening i slynger ved siden av. 

Anonymous poster hash: b45b5...065

[Anonym bruker]

 

 

 

NEWTON!!! "forfotsko" som tvinger en over på og lande på mellom-/forfot. Har gjort underverker for meg. Har aldri plagdes med direkte vondter, og brukte år på og trene meg opp til og løpe 20km.. Men jeg er stor. 180 og nærmere 80 enn 75 kilo, for og si det sånn. Merket fort at turer over 10km ga en "murring" i/rett under knærne i en stund etter trening. Hofter kunne også gjøre vondt en stund.

 

Begynte med og prøve og lande mer "frempå" med vanlig sko. Merket allerede litt bedring da, men føltes veldig unaturlig ut, man må "løpe på tå"...Dette skyldes at "gode joggesko" ofte har veldig forhøyet hæl. SÅ dro på løpelabbet og fikk anbefalt newton som nybegynner.

 

Kan også neven en bekjent som hadde begynt og trene jogging. Løp mye som ung (konkurrerte på kretsnivå i mellomdistanse og terrengløp). Hun hadde trent mye sal og styrke og ville ta opp løpinga. Men fikk fort problem med kne. La all skyld på 5-10 kilo "overvekt"....Samt en litt for ivrig start,- og asfalt..

 

Så hadde hun glemt joggeskoene sine på gymmet en dag, men ville løpe, for det var supert vær. Hun tok da salskoene, de hun bruker til styrketrening,- som var sko helt uten demping, og tynne såler. Hun var kjempeskeptisk mtp smerter i bena etterpå, og tok det med ro og prøvde og løpe utenfor asfaltkanten. Men etterhvert så gikk løpinga mye lettere,  raskere enn tidligere og hun hadde ikke antydning til smerter etterpå. Og hun hadde løpt løypa hun alltid løp. Jeg fortalte da om fordelen NOEN kan ha med forfot-/barfotsko (For det er ikke alle som er egnet til dette altså! Må prøves forsiktig!), og at det gjør at foten får bevege seg naturlig og dermed gi deg tilbake det steg du er "født til". For det første er stoffet de er laget av uten "støtte", nesten like myk som en sokk. De tynne og bevegelige sålene gjør også at fotbladet tilpasse seg underlag og man får et stødigere steg som kan ta seg igjen om man løper på ujevnt underlag. Og har man et naturlig forfotsteg (som mange har, men ikke alle!!!) så tillater disse skoene dette. Riktig steg tar bort opptil 70% av støt- og vektbelastning på knær og hofter! Så ikke rart mange løpere (som løper riktig selvsagt) har mindre slitasje på hofter og knær enn de som går,- for da lander "alle" naturlig på hæl..

 

Løper med fulldempede sko på vinteren. Det er tung. Men trenger terrengsko i det føret vi har her jeg bor. Gleder meg til lettvektskoa kan taes frem igjen. Kjenner nå det begynner og murre i bena igjen etter joggeturer

Verdt et forsøk. Særlig siden jeg leser at du liker og jogge, ta det med ro og heller vil løpe rolig og lenge enn og presse seg intensivt og kort (Eller misforstod jeg dette?) Har ikke en intervall bak meg heller. Men to halvmarathon, en på rett under 2t, den andre 1min mer enn 2 t Ei heller bakkeløp...Liker og bli sliten, men ikke "vondt sliten" som intervaller og bakketrening gjør meg

 

 

 

Anonymous poster hash: 1a217...1b7

 

Husk at hvis du skal skifte til lette forfotsko som Newton må du bruke litt tid på tillvenningen. Ikke forsøk å løpe mer enn et par kilometer de første turene. Musklene i føttene (og sikkert i resten av kroppen men det var føttene som var problemet for meg) må få god tid til å venne seg til den nye måten å løpe på.

 

Anonymous poster hash: f7cef...14f

 

Ja, selvsagt. Og igjen, selv om det funket som fy for meg,- og flere jeg kjenner, så er det ikke alle det er rett for. Det finnes marathonløpere i verdenseliten som er "Hælklaskere",- og det er naturlig for de. Men jeg synes det er verdt prisen (ca 2000 kr for et slikt par) og teste det ut hvis man er "bitt" av løpebasillen og står i fare for og ødelegge seg selv på veien.

 

Første tur med mine var slik; jeg hadde en strekning på ca 4km totalt tur/retur. Hadde først på meg de vanlige joggeskoene. SÅ kom jeg hjem og hadde på meg mine nye "Newton (for jeg skulle jo være forsiktig i starten) Løpe samme rute. Jeg kjente ingenting etter den turen. Men det var nok fordi jeg den vinteren hadde jobbet med steget i vanlige sko. Og hadde trent opp leggene litt. Neste tur var rett på en 10km. Og jeg kjente fortsatt ingen ubehag, bare velbehag og fryd og gammen faktisk men takk for påminnelsen. ROLIG start. Det ble jeg fortalt på løpelabbet også

 

Anonymous poster hash: 1a217...1b7

 

For å sammenlikne med min første tur. Den første kilometeren var fantastisk, den andre begynte jeg å kjenne at dettte var uvante sko, den tredje kilometeren var vond og de siste 500 metrene hjem gikk jeg barbent.

Etter noen uker begynte jeg å elske de skoene, men det tok litt tid før føttene mine vente seg til overgangen.

 

Anonymous poster hash: f7cef...14f