Føler mannen mener jeg ikke "har rett" til å være sliten siden jeg har kontorjobb..

[Anonym bruker]

Jeg jobber med økonomi, dvs kontorjobb der jeg tilbringer 8 timer om dagen stortsett foran datamaskinen.

Mannen har en ting fysisk jobb.

Så hvis jeg prøver å si jeg er sliten, så får jeg kommentarer som "hvis du mener du er sliten av det der, så skulle du prøvd å ha den jobben jeg har".

Mannen jobber natt og ligger først og sover/slapper av på dagen og så før han skal på jobb igjen.

Jeg har fullt program hele dagen og tar meg mest av barna og alt annet, og er stortsett sjelden i seng slik at jeg rekker mer enn 5-6 timers søvn...

Selv om jeg stortsett sitter hele dagen, så blir man jo sliten i hodet av å konsentrere seg en hel dag. Han blir ikke sliten i hodet, men i kroppen. Og skjønner meg ikke i det hele tatt.

Har jeg litt rett til å være sliten også?

 

Anonymous poster hash: 02589...47d

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Jeg syns det er mye verre å være psykisk sliten enn fysisk sliten, så joda, klart du har rett på å være sliten

[Anonym bruker]

Selvfølgelig. Det er ulike typer slitenhet. Du blir mer mentalt sliten, samt at en kropp egentlig ikke er laget for å sitte stille så mange timer pr. dag. Mannen din må forstå at det ikke går an å sammenligne det han gjør og det du gjør, begge deler kan være slitsomt, men det er ikke noen konkurranse siden det ikke kan sammenlignes.

 

Få i hvert fall mannen til å gjøre sin del i hjemmet så dere kan dele litt på det.

Anonymous poster hash: f4ffb...4db

[Anonym bruker]

Klart du også har rett til å være sliten. Du grubler kanskje i tillegg over jobben etter arbeidstiden. Og gjør mye mer hjemme enn han!

 

Anonymous poster hash: bfcf4...9fb

[Anonym bruker]

Begge har rett til å være sliten

 

 

Anonymous poster hash: 462b2...651

[Anonym bruker]

Herlighet, alle har da lov å være sliten. Det er en subjektiv følelse. Dessuten får man energi av å være fysisk aktiv, og dermed kan en fysisk jobb føles lettere der og da, selv om man kan få en smell etterpå og kjenne at man har brukt kroppen. Mens en stillesittende jobb vil gjøre en sittesliten og energiløs, stiv i rygg og nakke osv.

 

Alle har lov å være sliten.

 

Anonymous poster hash: 18faf...0b1

[Anonym bruker]

Jeg syns det er mye verre å være psykisk sliten enn fysisk sliten, så joda, klart du har rett på å være sliten

slik det er nå, så får jeg dårlig samvittighet om jeg setter meg ned uten å gjøre noe fornuftig... Mens han som sagt av og til ligger på sofaen hele ettermiddagen og kvelden... For han må få slappr av før jobb...

Jeg legger meg aldri ned på ettermiddagem, for da sovner jeg og våkner ikke ordentlig igjen, slik at resten V kvelden er ødelagt.

Men jeg skulle vel ønske han unnet meg å slappe av litt også. Er alltid jeg som står opp med barna i helgen også, mens han ligger til langt på dag, siden han må få slappet av og sovet ut.......

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 78071...2ce

[Anonym bruker]

 

Jeg syns det er mye verre å være psykisk sliten enn fysisk sliten, så joda, klart du har rett på å være sliten

slik det er nå, så får jeg dårlig samvittighet om jeg setter meg ned uten å gjøre noe fornuftig... Mens han som sagt av og til ligger på sofaen hele ettermiddagen og kvelden... For han må få slappr av før jobb...

Jeg legger meg aldri ned på ettermiddagem, for da sovner jeg og våkner ikke ordentlig igjen, slik at resten V kvelden er ødelagt.

Men jeg skulle vel ønske han unnet meg å slappe av litt også. Er alltid jeg som står opp med barna i helgen også, mens han ligger til langt på dag, siden han må få slappet av og sovet ut.......

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 78071...2ce

Hvorfor godtar du dette?

 

 

Anonymous poster hash: e119b...ccf

[Anonym bruker]

Bare det å jobbe natt er veldig slitsomt! Jeg gjør det selv, men sover aldri lenger enn 14.30 og er med på henting av barn, middagslaging, aktiviteter og legging.

 

Han kan ikke bare jobbe og ikke hjelpe til hjemme. Dere er nok begge slitne.

 

Anonymous poster hash: b43de...a39

[Anonym bruker]

Jeg har fysisk tung jobb og er kjempesliten i kroppen etter jobb, men med en liten hvil er det bare å stå på videre.

Mannen har en kontorjobb og jeg både ser og forstår at han er sliten av det. Det er på hver sin måte.

Begge må gjøre sin del hjemme for vi har laget denne familien sammen.

Anonymous poster hash: 1cc80...09e

[Anonym bruker]

Kontorjobb er døden for kroppen. Har det selv. Sliten i hodet, og vondt i kroppen også må man bare få den daglige treningsøkta, hvis ikke føler jeg at invaliditet er neste...

 

mannen har en mye mer aktiv jobb. der er problemet fysisk sliten, men bevegelsene han gjør på jobb, selv om det er nok aktivitet,  er det monoton . Så han bør også trene for og "løse opp" og trene "motstående" muskulatur. Og ja, han er mer FYSISK sliten enn meg.

 

Livene våre ble mye bedre da vi fikk inn gode rutiner på dette. Han trener 2 til 4 gang i uka. Jogger/ski/sykkel for g få opp hjertepumpa, samt funksjonelle styrkeøvelser for og forhindre overbelastning fra jobb. Jeg trener hver dag. Jogger 3-4 gang i uka og Jillian Michales, ulike vider på 20-30 min de andre dagene. Slik får vi egentid, energi og vi MÅ snakke sammen og planlegge dette ut fra jobbetider, barnas aktivitet og andre ting som skjer. Mannen hviler seg mer sjelden og vi deler likt på det meste av hjemmearbeid.

 

 

Anonymous poster hash: 0bdee...e18

[lover]

Men det har du 😊

 

Mulig mannen din bare er veldig sliten, og ikke føler han strekker til, og lar det gå ut over deg.

Antar han er en grei mann, du har tross alt valgt han, men av og til kan en allikevel bli litt stygge med hverandre og lite to,Renate. Det pleier å gå over, og å gå seg til.

[Superdolly]

Har han sagt det til deg, at han mener du ikke har noen grunn til å være sliten? Eller er det bare noe du "føler"?

 

Det er sjelden spesielt konstruktivt å gå rundt å "føle" hva andre mener. Svært ofte tar man nemlig feil, helt eller delvis. Mitt beste råd er kommunikasjon. Sett deg ned og snakk med mannen. Ta det i fredstid, sånn at samtalen ikke blir eller starter med en krangel. Fortell ham at du er sliten, og at du nå trenger at han drar sin del av lasset hjemme. Si at du også trenger å få sove ut, og at han kan få velge om han vil stå opp med barna lørdager eller søndager, så tar du den andre dagen i helga. Fortell at du ikke lenger orker å han eneansvaret for hus og hjem lenger, og si at du trenger at han tar del av arbeidsoppgavene hjemme.

 

Så får du høre hva han sier. Kommunikasjon er en Fin Ting.

[Anonym bruker]

Det er klart man blir sliten av å jobbe foran en pc hele dagen, spesielt når man etter det har hus og barn å ta seg av. Jeg har det som deg. Jobber foran en pc hele dagen og så er det rett hjem til hus og unger og det som følger med av husarbeid, middag, lekser og aktiviteter. Stuper i seng halv ti hver kveld helt utslitt før det er opp og på an igjen rett over kl 5 dagen etter. Har heldigvis en mann som tar seg av ungene om morgenen så jeg kommer meg tidlig på jobb, men han jobber mye og sene kvelder, så stort sett alt bortsett fra morgenen faller på meg.

Anonymous poster hash: a268f...096

[Anonym bruker]

Føler meg litt skyldig her

mannen min har også en kontorjobb. Han kan flexe og spiser lunsj når det passer han. Alikevel er han møkksliten når han kommer hjem.

 

Jeg jobber på en sengepost som sykepleier for alvorlig syke barn (alt av kirurgi,kreft,hjerte og brannskader) har ofte vakter hvor jeg ikke rekker å spise.

 

Mesteparten av husarbeid barn og hund faller på meg fordi han faller sammen i sofaen etter jobb.

 

Jeg har problemer med å forstå at det går an å bli så forferdelig sliten av å sitte foran en pc. Sliten ja, men problemet mitt er vel at jeg sammenligner. Det at han ikke har flere liv i hendene hver dag. Et feil kan få katastrofale følger.

 

Noen ganger skulle jeg ønske vi kunne hatt et "Job swap" så kanskje begge hadde forstått hverandre bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 55e57...015

[pifi med tre nurk]

Helt uavhengig av hvilken jobb man har så må man dele på husarbeid/ stå opp med barn. Bare hvis den ene jobber redusert mener jeg at man kan forvente at den med redusert stilling tar mer hjemme, og da må det være avtalt på forhånd. Hvis han har en jobb som gjør det umulig å bidra hjemme/ ta seg av egne barn må han skifte jobb!!! Tenk hvis du blir syk/ dør.. Skal barna gå for lut og kaldt vann de da? For pappa, nei han må sove og slappe av på sofaen han...

[Anonym bruker]

Jeg har problemer med å forstå at det går an å bli så forferdelig sliten av å sitte foran en pc. Sliten ja, men problemet mitt er vel at jeg sammenligner. Det at han ikke har flere liv i hendene hver dag. Et feil kan få katastrofale følger.

 

Anonymous poster hash: 55e57...015

 

Man blir jo ikke sliten i kroppen som når man har en fysisk jobb. Men man blir sliten i hodet. Man skal jo helst sitte konsentrert i de 7,5 timene man jobber. Jeg gleder meg til mannen drar på jobb på kvelden, for da kan jeg ha det helt stille rundt meg. 

 

Men nå er det jo jeg som gjør det meste hjemme i tillegg til at jeg er på kontoret hele dagen. I tillegg må jeg gå tidligere fra jobb for å hente i bhg, slik at jeg må jobbe en times tid igjen på kvelden (har mulighet til hjemmekontor). Jeg jobber 100 %, mens mannen jobber som vikar og det varierer veldig hvor mye han jobber. Enkelte dager jobber han bare et to timer, mens andre dager jobber han 13 timer. 

 

 

Anonymous poster hash: 62b50...397

[Anonym bruker]

Jeg jobber på kontor (økonomisjef), og min eksmann hadde samme holdning som mannen til HI. Min eksmann ukependlet og kunne sovet hele kvelden når han var borte i ukedagene, men da valgt han å være sosial med arbeidskolleger hver dag og kom derfor sliten hjem til helgen. Hans rutine var å komme hjem på fredag til ferdig middag. Så satt han foran PC på kvelden og la seg sent. Han nektet å stå opp med barnet og sov derfor til rundt elve både lørdag og søndag, og utover det så bidro han ikke på andre måter med barnet heller. Dette gjorde meg utrolig frustrert og jeg ble utslitt da jeg har en tøff jobb som jeg ofte måtte gjøre på kvelden i tillegg til 8-4. Jeg hadde alt med henting i barnehage og andre aspekter ved barnet, alene ansvar for hus, innkjøp mm 7 dager i uken, aleneansvar for hage og bil. I det hele tatt ansvar for alt 7 dager i uken, og en mann i helgen som ble sur hvis jeg ikke hadde påsett at arbeidsklærne hans var vasket i løpet av helgen. Min eksmann var totalt uinteresert i å prøve å forstå min hverdag og hvor sliten jeg var, og det gikk som det måtte gå og jeg krevde separasjon. I separasjonstiden så begynte han å tenke og forsto hvor feil hans oppførsel hadde vært, men det var for sent for meg. Jeg hadde blitt så dårlig behandlet over så lang tid at det var umulig å gå tilbake til han når jeg hadde følt på hvordan det var med bare meg og barnet uten forventninger om hjelp fra mannen. Det er bare helt nydelig og barnet opplever en glad mor i hverdagen, og en far som faktisk stiller opp for henne annenhver helg (noe hun aldri opplevde når vi bodde sammen). Den eneste som ikke er glad er min eksmann som ser hva han har mistet, og må leve med konsekvensene av sine dårlige valg som familiemann.

Anonymous poster hash: 1a845...fbd