Kjip morsdag

[Anonym bruker]

Mamma bor i en annen by enn meg, har bestilt blomster på døren til henne og ringt henne naturligvis.

Jeg er litt skuffet ja, dere trenger ikke latterliggjøre meg 😔

Hi

 

Anonymous poster hash: 3a09f...5cd

Men HVORFOR mener du at de skulle ha gjort stas på deg, når du ikke er moren deres? Er dette jeg ikke forstår.

Er det ikke mest naturlig at de feirer MOREN SIN på morsdagen?

 

Jeg kunne skjønt det om du hadde vært i livet deres fra de var små og fungert som en mor for dem, men du har jo ikke det heller. Det å bli kjæreste å samboer med far kvalifiserer ikke til tittelen mor altså!

 

 

Anonymous poster hash: a6b31...d8a

[Bumblebeee]

Hvis dere har vært sammen i et år og samboere i 3 mnd, kan du i det hele tatt kalles stemor? Jeg mener det ikke spydig, men lurer oppriktig på hvordan stemor defineres. Pappas kjæreste er du, men stemor?

[Anonym bruker]

Et godt råd: Prøv å lag egne barn👍

 

Anonymous poster hash: 406bd...813

[Anonym bruker]

Jeg er redd jeg er enig med de fleste andre om at du ikke skal ha noe oppmerksomhet på morsdagen, ihvertfall ikke i år når forholdet er så nytt. Men, selv om dere kanskje synes valentinsdagen er noe tøys kan mannen kanskje gjøre litt ekstra stas på deg da?

Første året jeg var stemor (og ikke mor selv) laget barnet og jeg kake som hun kunne ta med hjem til moren sin da hun skulle hjem på kvelden.

Året etter var jeg høygravid og fikk en blomst el.l. fra mannen min, liksom fra den lille i morgen. Veldig hyggelig.

I år har jeg ikke fått noenting... Mannen har ikke ordnet slik at barnet vårt har tegnet en tegning eller noe. I går kjøpte jeg derimot morsdagsblomster til meg selv fra felleskontoen vår, kr 129.. Jeg forventet ingen ting.. Er vant til ingenting og får ingenting.

Er du skuffet nå så er jeg redd du har mange større skuffelser i vente.. Bit det i deg :-)

 

Anonymous poster hash: 25843...e8f

[Anonym bruker]

Hvis dere har vært sammen i et år og samboere i 3 mnd, kan du i det hele tatt kalles stemor? Jeg mener det ikke spydig, men lurer oppriktig på hvordan stemor defineres. Pappas kjæreste er du, men stemor?

Enig. Og jeg mener heller ikke å være spydig. Tviler ikke på at du er hyggelig med barna når de er hos dere. Men dere har vært samboere i tre måneder, og de er hos dere fire dager annenhver uke. Det vil si at du har bodd sammen med dem i 24 dager. Kan kan ikke bli noe som er i nærheten av å ligne å være mamma for så store barn på 24 dager. Håper for din skyld at dere får et godt forhold videre, kanskje får barna lyst til å gjøre stas på deg på eget initiativ om noen år? I så fall får du ta det som en bonus.

 

Anonymous poster hash: 47626...1fb

[Anonym bruker]

Han burde kjøpt en stemorsblomst

Anonymous poster hash: 6fc52...0f5

[smiia]

 

 

Jeg er bonusmamma til 2 barn på 7 og 9 år, men ingen barn selv. Meg og faren deres har vært sammen i ett år ca og samboere i 3 mnd. Jeg har ett godt forhold til barna.

Jeg gledet meg sånn til å bli gjort litt stas på denne dagen, frokost på sengen, kaker, gaver og kort barna hadde laget selv. Men skjedde dette? Neida.

Barna er her annenhver uke fra torsdag til søndag. Denne uken var de hos oss, men barna og faren tenkte at siden det var morsdag så skulle de til moren i dag. Jeg ble skuffet, men tenkte greit, da får jeg hvertfall frokost på sengen, men jeg fikk ingenting. Ikke god morsdag hilsen en gang. Jeg er da en mamma jeg også, selv om jeg ikke er deres biologiskemor. Jeg hadde på forhånd ikke sagt noe til mannen, men jeg ble så skuffet, han sier at jeg ikke er en mamma derfor får ikke jeg morsdag jeg er da en mamma for barna når de er her. I sted rant det over for meg da han kjørte til moren sin med blomster og kort barna hadde laget.

Føler at jeg blir tatt for gitt og ikke verdisett Anonymous poster hash: 3a09f...5cd

Det eneste jeg reagerer på her er at samboeren dro sammen med barna sine til eksen, for å feire hennes morsdag sammen med henne og ungene. Hvis det var det du mente?

Menn som føler for å fortsatt være såpass inne i den gamle kjærnefamilien, burde ikke få seg ny kjæreste - langt mindre samboer.

Jeg er absolutt ikke enig med deg! Tenk for en flott pappa som sørger for at barna får sjans til å feire MOREN sin på morsdagen. Det vitner om en mann som setter barna først.

Og jeg syns ikke at en som har vært stemor i 3 mnd kan kalle seg mamma og forvente oppmerksomhet på morsdagen. Det blir bare for dumt.

Jeg kommenterte vel aldri at det ikke var fint at han tok med barna til sin mor så de fikk feire henne? Selvfølgelig er det bra.

Min kommentar gikk på hans egen deltagelse i det hele.

Dersom man i den grad hegner om den gamle familien, samt holder ny samboer utenfor, er man ikke klar for å gi ny familie den plassen den bør ha i livet sitt.

Morsdag er mellom mor og barn, ser ikke hvordan en eks er naturlig i den settingen.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er bonusmamma til 2 barn på 7 og 9 år, men ingen barn selv. Meg og faren deres har vært sammen i ett år ca og samboere i 3 mnd. Jeg har ett godt forhold til barna.

Jeg gledet meg sånn til å bli gjort litt stas på denne dagen, frokost på sengen, kaker, gaver og kort barna hadde laget selv. Men skjedde dette? Neida.

Barna er her annenhver uke fra torsdag til søndag. Denne uken var de hos oss, men barna og faren tenkte at siden det var morsdag så skulle de til moren i dag. Jeg ble skuffet, men tenkte greit, da får jeg hvertfall frokost på sengen, men jeg fikk ingenting. Ikke god morsdag hilsen en gang. Jeg er da en mamma jeg også, selv om jeg ikke er deres biologiskemor. Jeg hadde på forhånd ikke sagt noe til mannen, men jeg ble så skuffet, han sier at jeg ikke er en mamma derfor får ikke jeg morsdag jeg er da en mamma for barna når de er her. I sted rant det over for meg da han kjørte til moren sin med blomster og kort barna hadde laget.

Føler at jeg blir tatt for gitt og ikke verdisett Anonymous poster hash: 3a09f...5cd

Det eneste jeg reagerer på her er at samboeren dro sammen med barna sine til eksen, for å feire hennes morsdag sammen med henne og ungene. Hvis det var det du mente?

Menn som føler for å fortsatt være såpass inne i den gamle kjærnefamilien, burde ikke få seg ny kjæreste - langt mindre samboer.

Jeg er absolutt ikke enig med deg! Tenk for en flott pappa som sørger for at barna får sjans til å feire MOREN sin på morsdagen. Det vitner om en mann som setter barna først.

Og jeg syns ikke at en som har vært stemor i 3 mnd kan kalle seg mamma og forvente oppmerksomhet på morsdagen. Det blir bare for dumt.

Jeg kommenterte vel aldri at det ikke var fint at han tok med barna til sin mor så de fikk feire henne? Selvfølgelig er det bra.

Min kommentar gikk på hans egen deltagelse i det hele.

Dersom man i den grad hegner om den gamle familien, samt holder ny samboer utenfor, er man ikke klar for å gi ny familie den plassen den bør ha i livet sitt.

Morsdag er mellom mor og barn, ser ikke hvordan en eks er naturlig i den settingen.

Det står da at han kjørte til moren sin, ikke til eksen?

 

 

Anonymous poster hash: 47626...1fb

[Anonym bruker]

Du er pappas kjæreste, ikke noe annet. Det at du nå bor sammen med barnas far gjør deg ikke automatisk til en morsfigur.

Jeg vokste opp med skilte foreldre. Min far hadde en kjæreste/samboer men selv etter 10 år var ikke hun noe annet for meg enn pappas kjæreste.

 

Anonymous poster hash: fba38...dc8

[Nicki0202]

Hei,

 

jeg blir litt sjokkert over den kjeften som hun stakkars jente får. Har det slått dere at hun også har følelser og at hun bare ville ha litt annerkjennelse? I stedet for rakker en del av dere ned på henne om hun er ingenting verdt! Det er bare å skamme seg. 

 

Faktisk så skjønner jeg henne veldig godt. Det må ikke ta lang tid for å bli glad i bonusbarna. Det hadde vært verre hvis ikke. Ingenting er vel verre får barnet ditt enn å hater den personen faren bor sammen med.

 

 

Jeg har vært bonusmor på heltid i 5 år og har også et eget barn på 8. Hun bonusjenta mi på 10 er hos mora si kanskje 1 gang i måned. Samværsavtale er annenhver helg, så har hun ikke alltid tid for sin datter.

 

 

Selv om det er meg som fungerer som mor 90% av tiden, så er det HUN som vil ha alle godene, som f.e. morsdagen. Jenteungen ville bli hos oss denne morsdagen som kommer nå. Mora ble sur og "overtalte" henne å komme alikvel.

Dette er veldig sårende og en vil jo gjerne også få en bekreftelse at man blir satt pris på og at det blir satt pris på innsatsen.

 

Men for å se realiteten i øyene så kommer det alltid til å være slikt: 

 

Å være stemor/bonusmor er rett og slett en utakknemlig jobb. For alt slit kommer den biologiske moren å få takken og oppmerksomheten. Om det er morsdag, konformasjon eller bryllup....

 

 

Så kjære biologiske mødre - også de stemødre bryr seg om deres barn. Ikke behandle de som dritt for det er menneske som du og jeg, som har følelser og som gir kjærlighet. 

[Luksusdyret]

 

 

Jeg er bonusmamma til 2 barn på 7 og 9 år, men ingen barn selv. Meg og faren deres har vært sammen i ett år ca og samboere i 3 mnd. Jeg har ett godt forhold til barna.

Jeg gledet meg sånn til å bli gjort litt stas på denne dagen, frokost på sengen, kaker, gaver og kort barna hadde laget selv. Men skjedde dette? Neida.

Barna er her annenhver uke fra torsdag til søndag. Denne uken var de hos oss, men barna og faren tenkte at siden det var morsdag så skulle de til moren i dag. Jeg ble skuffet, men tenkte greit, da får jeg hvertfall frokost på sengen, men jeg fikk ingenting. Ikke god morsdag hilsen en gang. Jeg er da en mamma jeg også, selv om jeg ikke er deres biologiskemor. Jeg hadde på forhånd ikke sagt noe til mannen, men jeg ble så skuffet, han sier at jeg ikke er en mamma derfor får ikke jeg morsdag jeg er da en mamma for barna når de er her. I sted rant det over for meg da han kjørte til moren sin med blomster og kort barna hadde laget.

Føler at jeg blir tatt for gitt og ikke verdisett Anonymous poster hash: 3a09f...5cd

Det eneste jeg reagerer på her er at samboeren dro sammen med barna sine til eksen, for å feire hennes morsdag sammen med henne og ungene. Hvis det var det du mente?

Menn som føler for å fortsatt være såpass inne i den gamle kjærnefamilien, burde ikke få seg ny kjæreste - langt mindre samboer.

Jeg er absolutt ikke enig med deg! Tenk for en flott pappa som sørger for at barna får sjans til å feire MOREN sin på morsdagen. Det vitner om en mann som setter barna først.

 

Og jeg syns ikke at en som har vært stemor i 3 mnd kan kalle seg mamma og forvente oppmerksomhet på morsdagen. Det blir bare for dumt.

 

 

 

Men hvor skal grensa gå? Hvis de får felles barn, skal han fortsatt dra og spise koselig middag sammen med eksen og særkullsbarna? Feire jul med eksen? Spise romantiske middager med eksen? Man kan sette barna sine først uten å omgås eksen i romantiske situasjoner. For øvrig enig at HI ikke kan forvente en dritt siden hun verken er mor eller stemor. Men samboeren hennes kunne ha hjulpet barna å kjøpe gave til sin mor, sendt barna til mor og så hentet dem igjen.

[Anonym bruker]

Hva er poenget med å dra opp tråder som er 12 mnd gamle?

 

Anonymous poster hash: 269f0...d30

[Nicki0202]

Emnet er like aktuelt i dag som det var for ett år siden - derfor ;-)

[Anonym bruker]

Du er ikke mor til noen eller noe. Jo før du innser din plass et stykke ute til høyre for alt av familie, jo bedre.

Anonymous poster hash: f5e0d...174

[sug lut]

 

 

 

Jeg er bonusmamma til 2 barn på 7 og 9 år, men ingen barn selv. Meg og faren deres har vært sammen i ett år ca og samboere i 3 mnd. Jeg har ett godt forhold til barna.

Jeg gledet meg sånn til å bli gjort litt stas på denne dagen, frokost på sengen, kaker, gaver og kort barna hadde laget selv. Men skjedde dette? Neida.

Barna er her annenhver uke fra torsdag til søndag. Denne uken var de hos oss, men barna og faren tenkte at siden det var morsdag så skulle de til moren i dag. Jeg ble skuffet, men tenkte greit, da får jeg hvertfall frokost på sengen, men jeg fikk ingenting. Ikke god morsdag hilsen en gang. Jeg er da en mamma jeg også, selv om jeg ikke er deres biologiskemor. Jeg hadde på forhånd ikke sagt noe til mannen, men jeg ble så skuffet, han sier at jeg ikke er en mamma derfor får ikke jeg morsdag jeg er da en mamma for barna når de er her. I sted rant det over for meg da han kjørte til moren sin med blomster og kort barna hadde laget.

Føler at jeg blir tatt for gitt og ikke verdisett Anonymous poster hash: 3a09f...5cd

Det eneste jeg reagerer på her er at samboeren dro sammen med barna sine til eksen, for å feire hennes morsdag sammen med henne og ungene. Hvis det var det du mente?

Menn som føler for å fortsatt være såpass inne i den gamle kjærnefamilien, burde ikke få seg ny kjæreste - langt mindre samboer.

Jeg er absolutt ikke enig med deg! Tenk for en flott pappa som sørger for at barna får sjans til å feire MOREN sin på morsdagen. Det vitner om en mann som setter barna først.

 

Og jeg syns ikke at en som har vært stemor i 3 mnd kan kalle seg mamma og forvente oppmerksomhet på morsdagen. Det blir bare for dumt.

 

 

 

Men hvor skal grensa gå? Hvis de får felles barn, skal han fortsatt dra og spise koselig middag sammen med eksen og særkullsbarna? Feire jul med eksen? Spise romantiske middager med eksen? Man kan sette barna sine først uten å omgås eksen i romantiske situasjoner. For øvrig enig at HI ikke kan forvente en dritt siden hun verken er mor eller stemor. Men samboeren hennes kunne ha hjulpet barna å kjøpe gave til sin mor, sendt barna til mor og så hentet dem igjen.

 

Tja, man kan jo også velge å leve uten så trange kategorier at absolutt alt som har med den egentlige familien å gjøre bli til voldsom navlebeskuende katastrofe.

[Gjest Antarctica]

Syns mannen din skal overtale barna til å kalle deg mamma. Etter tre måneder, det må da være mer enn nok. I alle fall "ny-mamma". Så kan de kalle henne andre, uvedkommende personen for "eks-mamma".

[Nicki0202]

 

Du er ikke mor til noen eller noe. Jo før du innser din plass et stykke ute til høyre for alt av familie, jo bedre.

 

Anonymous poster hash: f5e0d...174

 

Selvføgelige er bonusmødre ikke de bioligisk mødre. Det betyr ikke at de ikke stiller like mye opp - i blant til og med mer. Jeg regner med at du ikke er og har aldri vært i den situasjonen siden du bare prøver å såre andre - og det anonymt. Så tøff ;-)

[Anonym bruker]

Jeg er bonusmamma til 2 barn på 7 og 9 år, men ingen barn selv. Meg og faren deres har vært sammen i ett år ca og samboere i 3 mnd. Jeg har ett godt forhold til barna.

Jeg gledet meg sånn til å bli gjort litt stas på denne dagen, frokost på sengen, kaker, gaver og kort barna hadde laget selv. Men skjedde dette? Neida.

Barna er her annenhver uke fra torsdag til søndag. Denne uken var de hos oss, men barna og faren tenkte at siden det var morsdag så skulle de til moren i dag. Jeg ble skuffet, men tenkte greit, da får jeg hvertfall frokost på sengen, men jeg fikk ingenting. Ikke god morsdag hilsen en gang. Jeg er da en mamma jeg også, selv om jeg ikke er deres biologiskemor. Jeg hadde på forhånd ikke sagt noe til mannen, men jeg ble så skuffet, han sier at jeg ikke er en mamma derfor får ikke jeg morsdag 😢 jeg er da en mamma for barna når de er her. I sted rant det over for meg da han kjørte til moren sin med blomster og kort barna hadde laget.

Føler at jeg blir tatt for gitt og ikke verdisett

 

Anonymous poster hash: 3a09f...5cd

Eksen ordner alltid til noe sammen med unga på morsdag. Det er sikkert litt for min skyld, men mest for å hjelpe unga med noe som er viktig for dem. Har også fått gaver som lyser nyedama lang vei (altså at gaven bærer preg av at det er hun som har valgt gaven, ser for meg at hennes mor får samme gave). Ser på dette som normalt og koselig egentlig.

 

 

Anonymous poster hash: 7d261...233

[Nicki0202]

Syns mannen din skal overtale barna til å kalle deg mamma. Etter tre måneder, det må da være mer enn nok. I alle fall "ny-mamma". Så kan de kalle henne andre, uvedkommende personen for "eks-mamma".

Hva er vitsen med den uttalelsen? Hun har skrevet ingen steder at hun vil bli kalt mor. Hun har vært i barnas liv i ett år. Hvorfor er det da så forkastelig at hun ikke ønsker å få en liten bekreftelse at barna er litt glad i henne også? 

[Gjest Antarctica]

 

 

Du er ikke mor til noen eller noe. Jo før du innser din plass et stykke ute til høyre for alt av familie, jo bedre.

 

Anonymous poster hash: f5e0d...174

 

Selvføgelige er bonusmødre ikke de bioligisk mødre. Det betyr ikke at de ikke stiller like mye opp - i blant til og med mer. Jeg regner med at du ikke er og har aldri vært i den situasjonen siden du bare prøver å såre andre - og det anonymt. Så tøff ;-)

MER - etter tre måneder har hun allerede stilt opp mer enn barnas egentlige mor har gjort fra fødselen av...? Tror IKKE det var sakskomplekset her, altså. Her har vi en som har funnet seg en kjæreste med barn, og som tror at det skal gi henne frokost på senga.

[Gjest Antarctica]

 

Syns mannen din skal overtale barna til å kalle deg mamma. Etter tre måneder, det må da være mer enn nok. I alle fall "ny-mamma". Så kan de kalle henne andre, uvedkommende personen for "eks-mamma".

Hva er vitsen med den uttalelsen? Hun har skrevet ingen steder at hun vil bli kalt mor. Hun har vært i barnas liv i ett år. Hvorfor er det da så forkastelig at hun ikke ønsker å få en liten bekreftelse at barna er litt glad i henne også?

Kanskje man skal ha såpass følsomhet for barn av skilte foreldre at man lar dem komme med sine kjærlighetserklæringer når de selv er klare...?

[Anonym bruker]

Hi

Kanskje du er blitt mamma nå?

 

Anonymous poster hash: c6376...7a2

[Anonym bruker]

Til info, tråden er ett år gammel. Kanskje trollet bestemte seg for å dra i gang diskusjonen igjen.... 🙄

 

Når det er sagt: jeg har tre barn og morsdag forbigår i stillhet.

 

Anonymous poster hash: 10eb7...e83

[Anonym bruker]

Jeg er jordmor og fikk ingenting. 

Anonymous poster hash: d448a...5af

[Anonym bruker]

Jeg får av mannen/barna, selv om jeg "bare" er stemor. Skulle bare mangle så mye som jeg gjør for dem i hverdagen. Hadde jeg bare blitt tatt for gitt hele tiden hadde jeg flytta rett ut igjen, så kunne de ordnet seg selv!

 

Anonymous poster hash: cb9c1...ef9