Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Dette lover foreløpig bra F*PCO👍

 

Ja en må jo bare le av det J'espere! At d går an... Hormoner + dårlig erfaring= troll😱 sitter jo og rister på hodet av seg selv mens man tørker tårer! Snakk om å føle seg spik spenna gal! Har heldigvis en god psykolog vi går til som kan hjelpe oss (meg) hvis tankene tar overhånd F*PCO. Og en fastlege som er i full beredskap denne gangen mtp oppfølging.

 

Håper så inderlig på en god opplevelse på torsdag! Akkurat som J'espere og Håper_og_tror sin i dag👍😊

Å håper det. At vi kan se at det er noe der!

Kvalmen har i hvertfall tatt seg kraftig opp👍👍 så får inderlig håpe det er et knøtte sin "skyld" 😉

 

Du ringer inn positiv test i morra F*PCO? Wiii, snart ul på deg og håper jeg😊

Går det fortsatt greit å være hjemme aleine?

Her har sambo kommet hjem så nå går tida litt fortere og tankene er litt lettere igjen😊

Annonse

Glad for å høre at du har blitt kvalm Embi, godt tegn! Da er det gode muligheter for at dere får se et lite knøtt på torsdag! 😄

 

Veldig spennende F*pco , håper TR holder seg unna og at testen kanskje er enda litt sterkere imorgen 😉

 

Jeg synes nesten det er best å være alene nå, da kan jeg dykke ned i tv-seriene og prøve å glemme hvor kvalm jeg er. Når sambo er her føler jeg at jeg må være tilstede og snakke og sånn 😄 Pluss at min overutviklede luktesans nesten ikke takler at han kysser meg en gang. Seriøst, klarer ikke lukten av ansiktet hans..det jeg normalt synes er en god lukt av kjæresten min føles nå så overveldende at jeg nesten går i bakken.. 😁

Endret av J'espere

Hehehehe jeg har det akkurat samme J'espere!! Takler ikke ånden hans oppi ansiktet mitt, morraånde eller kaffeånde huff. Har aldri reagert på det før! har ikke turd å si noe til han stakkars... Men jeg liker at han tusler rundt og gjør ting og tang så har jeg noe underholdning når jeg orker, ellers så er det sofaen og stillhet for resten ja👍

Luksus å bli laget mat til og, ble litt lei av pastaskruer med kjøttdeig og ketsjup etter å ha hatt det i tre dager... Er tilbake til "myk mat"-prinsippet som ble innført i fjor sommer. Kun pasta og potetstappe som går, helst med noe mildt til.

Får håpe kvalmen er et godt tegn😊

Kos dere med kvalmen, damer:-) Jeg var kvalm bare 1,5 uker sist, og det ble det som kjent ikke barn av. I dag har jeg halsbrann, det fikk jeg veldig tidlig sist. Føler at brystene var mer spente søndag, dog. I morgen ryker siste teststrimmelen, må sikkert sende etter en ny pakke til neste gang jeg begynner å tvile;-)

Ja strek er strek i denne sammenhengen F*PCO. Eller for å si det sånn: hvis den blødningen du hadde på søndag hadde vært en SA, skulle man jo forventet at streken ble svakere og svakere. Men Hcg-nivået ditt er tydeligvis sterkere nå enn det var på søndag. Jeg har troa 😉

Våknet opp i dag med en rar følelse i kroppen. Og har ikke vært noe særlig kvalm i dag heller... Huff håper ikke det har gått i dass igjen nå... Vet jo at symptomer varierer, men klarer ikke å legge fra meg den rare følelsen. En dag igjen så vet vi mer...

 

Snakket med både pappa og søs på tlf i går. Syns det er litt ekkelt å ikke fortelle de hva som skjer, for de lurer så på hvordan det går og når jeg skal begynne å jobbe igjen og om jeg har fått time til ny runde m ivf. Sier bare at de skal få vite mer etterhvert, men liker ikke å være uærlig heller. Bare det at ønsker ikke at de skal gå og holde pusten i tolv uker de og. De skal få slippe det stresset. De har hatt en tøff vinter de og, de har fulgt oss gjennom alt dette steg for steg. Nå ønsker jeg bare så inderlig å kunne gi de litt gode nyheter igjen❤️

Har dere andre fortalt dette til verden enda?

 

Hvordan går det F*PCO? Har du fått meldt inn positiv test og fått time til ul?😊

Annonse

Uff skjønner så godt hva du mener Embi. Har hatt mange sånne raptuser selv, med en gang jeg er litt mindre kvalm er jeg sikker på at det er over og ut for knøtte. Senest i helgen, da følte jeg meg en del bedre etter å ha vært til akupunktur og hadde noen stunder jeg ikke var kvalm i hele tatt. Men alt var jo i orden på mandag.. Jeg prøver noen ganger å late som jeg er 20 år og vi ikke har prøvd så lenge og at jeg er lykkelig naiv og uvitende om alt som heter SA og MA og BO..for i den situasjonen er det jo bare deilig at man er mindre kvalm. Ikke så lett men ..

 

Vi har fortalt det til foreldre og søsken, og jeg har også fortalt det til en del venninner. De var jo orientert om IVF-forsøket og det føltes helt unaturlig ikke å fortelle det, selv om jeg nå egentlig skulle ønske at litt færre visste. Forhåpentligvis går dette bra og da skal vi jo forsøke på søsken etterhvert, tror nok jeg kommer til å holde kortene litt tettere til brystet da.. Men skal forsøke meg i 50 % på jobb fra mandag, og synes det blir litt vanskelig ifht de fire kollegaene mine som sitter på min etg. Hva skal jeg si når jeg kommer tilbake? Jeg snakker jo mye med dem og hvis jeg hadde hatt influensa eller omgangssyke ville jeg jo sagt det. Hvis jeg er så hemmelighetsfull så virker det jo som det enten er noe skikkelig alvorlig eller noe psykisk.. Så har nesten tenkt at det er bedre å bare si det som det er... Mandag er jeg jo 9+2.. Men vet ikke helt ennå. Hva tenker dere om det?

Hehe da skal jeg late som jeg er 20 og lykkelig uvitende jeg og, god plan😉

Ahhh hadde man bare klart det...

 

Kollegaene dine har ikke rett til å vite noe om dinsykemelding J'espere! Det er helt opp til deg om du forteller de det eller ikke. De kan jo få lov til å lure litt og, de får uansett vite det om noen uker og om de tenker seg om da forstår de det da😊

 

Kjenner igjen tanken om at for mange som vet. Jeg blir tatt ut av min vanlige jobb og satt på et kontor hver gang, det er ganske synlig! Så her har alle visst alt alltid! Pluss at med mange gode venninner så føler man at man må jo dele nyheten, så det spredte seg fort hver gang. Til slutt følte jeg alle visste mer om mitt underliv enn meg selv... Glad jeg kan "gjemme" meg litt denne gangen.

UL 20/5 på meg:-) Null blødning og fingre og tær krysset for at det skal bli baby av dette her😊

Håper alt jeg kan på at jeg skrapet litt da jeg satte inn Lutinus, og jeg går jo på Klexane.

 

Vi holder munn om dette forsøket! Sist var det flere som visste det, siden jeg var frustrert og maste om operasjon og oppstart og hele pakken, og selv om de ikke vet hvor lang tid et forsøk tar visste jeg jo veldig godt at de var spente og nervøse for resultatet. Så da ble det til at de fikk vite noen dager etter test, og jeg så ut som jeg var 4-5 mnd på vei i julen, så da var det flere som gjettet det. Det var kjipt å ringe og si at det hadde gått galt, og føltes veldig over alle intimgrenser at så mange på mannens side visste, siden de bor et stykke unna og jeg ikke kjenner dem godt. 6 uker etter aborten fikk mannen spørsmål fra en god venn om han skulle bli far igjen snart, så det hadde jo spredd seg litt også uten at kontrabeskjeden hadde nådd fram til alle.

 

Det jeg har sagt er at planen er et nytt forsøk før sommerstengt, men at vi vil ha de konkrete datoene for oss selv og ikke involvere alle i ventetiden. Jeg har også sagt at det blir lang medisineringstid, og kommer til å si at jeg velger å leve helt gravidvennlig med tanke på at eggutviklingen tar 3 mnd omtrent. Så får vi se om jeg klarer å holde meg, og om jeg blir like oppblåst som sist;-)

 

embi, rare og dårlige magefølelser hører vel litt med, særlig når nervene bygger seg opp til ul. Håper du får strålende nyheter i morgen med en liten reke med flotte hjerteslag, og livmoren din er jo topptrent og vet hva den skal nå 😊

Da er det bare å telle ned dagene til 20/5😊 spennende! Med så mye fridager og 17.mai og alt så kommer den tida til å fly (håper jeg)😊

 

Vi har sagt akkurat det samme. At vi er i systemet, men ingen får vite datoer. De får vite det når det er noe å vite😊 mamma har en tendens til å lese meg som en åpen bok, men vi bor på hver vår side av landet og skal ikke treffes før om tre uker...får bare håpe det er noe å fortelle da😉

 

Den rare følelsen sitter i enda, liker det ikke. Men slipper heldigvis å gå og lure så veldig lenge...

Aldri vært så nervøs i hele mitt liv! Kroppen har gått i fight or flight modus og alle nerver er i spenn! Har jeg vondt i magen pga nerver eller er dette en SA på gang? Er jeg kvalm pga graviditeten eller er det nervene? Føltes ut som om jeg startet å blø når vi satt i bilen!

 

Var inne kl 11:00. Turde ikke se på skjermen...det første legen sier er jaaaahhhhh...og så; et levende foster er det her😍😍😍

 

Herre jemini, jeg er utslitt!! Veldig lettet😊tør ikke være altfor glad... Men litt glad er det vel lov å være😉 Et steg videre👍👍

Puh!

Så fantastisk Embi! Det er lov til å være veldig glad nå! Skjønner at du ikke tør å åpne alle sluser ennå, men - juhuuuu! Ett stooort steg videre! Så dere hjertet slå eller var det litt tidlig for det? Veldig glad på deres vegne  :hjerte:

Hjertet slo og str og alt så helt normalt ut på vår lille bønne😊

 

Nå er alt vi kan gjøre bare å fortsette å ta medisinene og håpe at dette går bra!

 

Feiret med lunsj og et glass brus!😊 nå er d tv serier og sofa som gjelder. Ikke så kvalm lenger, men det kan jo være pga mange ting. Får bare sørge for å hvile og spise og få tida til å gå fremover.

Ja min kvalme har vært opp og ned. Største variabelen er om jeg har sovet nok, blir mye verre hvis jeg er sliten eller ikke har spist. Høres koselig ut å feire med lunch og brus! 💗💗

 

Jeg bare håper de neste 3 1/2 ukene går fort for min del. Tiden snegler seg av gårde når man er hjemme. Men gruer meg litt til jobb på mandag, vet ikke helt om jeg er klar for det ennå.. Men nå som jeg har vært hjemme har jeg kjent hvor sliten jeg er etter denne prosessen. Vet ikke om jeg kommer til å klare å ha med meg hodet ..

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...