Mars-jenter

[J'espere]

Tiden snegler seg av gårde, men har lagt en plan hver dag denne uken og det hjelper! I går var jeg på lunch med tidligere kollegaer som er i mammaperm, det var koselig selv om det kom fryktelig mye velmente råd om det ene og det andre .. Det som er litt "morsomt" er at vi alle har blitt gravide med ivf! Tilfeldig siden vi var de eneste jentene på den avdelingen vi jobbet på sammen.

Vet ikke om det har med akupunkturen å gjøre, men i dag var jeg hos jordmor og nå trodde hun hodet til lille knøtt nesten har festet seg 💗💗💗 Hun vokser fortsatt ganske greit. Det kommer nok til å bli en 4 kg baby dette her! 🍼 Uansett merker jeg st jeg blir roligere og får mindre muskelspenninger med akupunkturen, så hjelper uansett for noe! 👍🏻

 

Er nok lurt å avstå fra alkohol fremover ja, om ikke annet for pappaens egen del.. Det hadde sikkert ikke vært krise om dere måtte tatt taxi, men han hadde nok følt seg passe kjip om han ikke hadde kunnet kjøre deg til sykehuset når det først skjer 😳😎

 

Ellers har jeg faktisk klart å få ut fingeren og pakket fødebag! Og i dag hadde jeg tenkt til å rydde og vaske baderomsskapene og gjøre plass til babyutstyr der 💗🍼 må bare slappe av litt først 😁🌸

[tinkerbell74]

Heisann..

 

Jo jeg går nå en dag i uka...veit ikke om det gir noen ro jeg.... Men det skader ihvertfall ikke😊

Jeg føler jeg er så uheldig i alt... Nå blir det jo ikke innsett før etter 25 januar😔😔 de stenger i jula for å vaske ned og legen i Oslo stenger fra den 18 og åpner ikke før den 4/1 så da får jeg ikke startet noe før det...og da blir jo dagene til mnd igjen😢😱 føler meg helt gal til tider...noen kommer jo med gloser som " ja da kan du senke skuldrene og ikke stresse i jula" Erre en bryter jeg ikke finner??

Igår pratet jeg med min beste venn og vi kom inn på p-piller... Og da smalt det fra hu.. " ja det er rart å snakke med deg om p-piller, for stort sett er man i overgangsalder da😳😱😳 what?? Blir så lei meg... Ja jeg er over gjennomsnittet men hallo er da bare 41 da... Er det normalt å ha det da? Mamma måtte operere i en alder av 55.. Æsj måtte bare få ut no gruff🤔😂

 

Må si jeg er temmelig misunnelig på dere... Jeg bare håper jeg kan komme dit og.... Men unner dere det bare så det er sagt❤️ Men misunnelig er jeg..

[J'espere]

Du er for ung til å være i overgangsalderen Tinkerbell! Jeg vet om flere som har blitt naturlig gravide og fått barn i en alder av både 45 og 46 år! Og når dere går for eggdonasjon i tillegg så har dere jo like gode sjanser som andre! Skjønner at det er vanskelig å legge det til side og ikke stresse..folk sier det helt sikkert bare for å trøste, selv om jeg skjønner det kan være frustrerende dersom man føler at andre bagatelliserer situasjonen..

Og du må på ingen måte føle at jeg gjør det samme nå, men jeg må likevel si at jeg misunner også deg litt for at du har to friske barn fra før..for min del har noe av det verste med hele denne prosessen vært tanken på at jeg aldri skulle oppleve å bli mor. Hvis jeg mister denne babyen, vil jeg sitte ensom på sykehjemmet om 40 år uten egne barn? Men vi alle går jo inn i dette med helt forskjellig bagasje og utgangspunkt, og sorgen ved ikke å lykkes blir jo uansett individuell og like legitim. Og forstår veldig godt ønsket om å få barn sammen med mannen du elsker! Jeg håper virkelig at dere tross alt klarer å kose dere litt sammen i julen, og sette pris på enkle gleder som levende lys, god mat og hverandre 💞

[tinkerbell74]

Du er for ung til å være i overgangsalderen Tinkerbell! Jeg vet om flere som har blitt naturlig gravide og fått barn i en alder av både 45 og 46 år! Og når dere går for eggdonasjon i tillegg så har dere jo like gode sjanser som andre! Skjønner at det er vanskelig å legge det til side og ikke stresse..folk sier det helt sikkert bare for å trøste, selv om jeg skjønner det kan være frustrerende dersom man føler at andre bagatelliserer situasjonen..

Og du må på ingen måte føle at jeg gjør det samme nå, men jeg må likevel si at jeg misunner også deg litt for at du har to friske barn fra før..for min del har noe av det verste med hele denne prosessen vært tanken på at jeg aldri skulle oppleve å bli mor. Hvis jeg mister denne babyen, vil jeg sitte ensom på sykehjemmet om 40 år uten egne barn? Men vi alle går jo inn i dette med helt forskjellig bagasje og utgangspunkt, og sorgen ved ikke å lykkes blir jo uansett individuell og like legitim. Og forstår veldig godt ønsket om å få barn sammen med mannen du elsker! Jeg håper virkelig at dere tross alt klarer å kose dere litt sammen i julen, og sette pris på enkle gleder som levende lys, god mat og hverandre 💞

Men det skjønner jeg J'espere 👍🏼 og jeg er superglad jeg har verdens beste gutter❤️ Jeg sier og at hadde jeg ikke hatt dem hadde jeg nok frika helt ut og gått i panikk modus nå... Jeg tror jeg klarer å takle det såpass nettopp fordi jeg har de to gutta. Jeg vet hvordan det å være mamma og ha noen som betyr mer enn deg selv.. Og jeg forstår at de som ikke har barn kan misunne meg det og kanskje også syns jeg bør klappe igjen og ikke klage ( sier ikke at du gjør det) men som du sier er det vondt uansett men så klart min sorg er mindre enn om jeg ikke hadde hatt noen og DET mener jeg.

Jeg klarer å kose meg..jeg er bare utålmodig og syns 2 mnd er lenge å vente😜

[J'espere]

Tenker virkelig ikke at du må klappe igjen eller at du ikke har grunn til å klage. Og hvordan skal man egentlig måle sorg? Jeg tror alle her inne har sin individuelle prosess og hvordan man takler situasjonen kommer jo så klart an på hva man opplever (hvor lang tid, om man mister etc.) men også hvilken følelsesmessig bagasje man har med seg inn i det. Da jeg hadde mitt mislykkede forsøk i januar var jeg skikkelig på bunnen, og da presterte jeg til å med å være misunnelig på jenter som hadde opplevd å være gravide, uavhengig av om det hadde resultert i et barn, fordi jeg tenkte at da hadde de hvertfall opplevd det, og de hadde et bevis på at de kunne bli gravide. Tragisk tankegang, og etter å ha vært gravid selv og lest litt om andres opplevelser med å miste - særlig sent i svangerskap - skjønner jeg jo at jeg var helt på jordet, jeg hadde veldig skylapper og så bare min egen situasjon. Men jeg tenker det også hadde med hvilke andre erfaringer jeg har fra tidligere i livet, følte på en måte at "gammel urett" bare veltet opp og jeg følte virkelig at dette var bare enda en ting her i livet som gikk meg i mot - følte andre bare seiler gjennom livet men for meg så kan ingenting bare ordne seg .. Det er rart for selv om jeg vet at jeg har hatt en del motgang tidligere er likevel den følelsen nå nesten borte! Selvfølgelig henger det jo sammen med at jeg har en fantastisk kjæreste og at vi (forhåpentligvis) snart får barn sammen. Men det er jo fortsatt mye problemer i livet mitt, med familie etc. - men det føles likevel veldig bagatellmessig. Vet ikke hvor jeg vil hen med dette, har vel egentlig ikke noe poeng utover at jeg håper at du også kommer dit - både at du når målet om å bli gravid, men også at du mentalt kommer til et sted hvor verden føles god, og at du klarer å slippe følelsen av at den går deg i mot 💗💗 Mest av alt fordi det er verdens verste sted å være (jeg vet for jeg har som sagt vært der selv).

[J'espere]

Og skjønner veeeeldig godt at to måneder er lenge å vente!! Tid er barn og kan tenke meg at hver dag føles som en sløsing med dyrebare ressurser! 💖

[embi]

Ja hjelpes, jeg forstår deg godt Tinkerbell!

Og alt alle sier for å trøste nå blir feil, dessverre... Og man lurer på om man har blitt gal eller ond eller begge deler noen ganger, for man kjenner ikke seg selv eller egne fæle tanker igjen!!

Men dere gir ikke opp og da kommer det til å gå til slutt❤️

Jeg var livredd i vinter for at jeg skulle bli en bitter og sur kjerring resten av livet...jeg spydde ut drit til alle som snakket til meg og ønsket alle gravide til et varmt sted...

Nå er de tankene borte, heldigvis, og her om dagen kjente jeg ekte glede når jeg ble fortalt at ei jeg kjenner er gravid😃 det var godt å kjenne på!

Det jeg vil frem til er at livet kan snues på hodet i løpet av et lite år! Jeg håper inderlig jeg snart sitter med et levende bevis på det i armene💕

Og du vil også føle glede igjen! Du vil føle deg normal igjen! Det kommer til å ta litt tid, men du kommer dit, det er jeg sikker på!

Så la verden og gode råd seile sin egen sjø, og ta vare på deg selv og familien din!

Vi tåler litt bitterhet og sure drops her inne😉 kom med det!

SomJ'espere sier; tid er barn, klart at to mnder er lenge nå! Men klokka kommer til å gå og datoen din kommer😉

 

Spennende at hun ser ut til å ha festet seg J'espere😍

Har jordmora di sjekket om du er moden? Eller om noe er på gang nedimellom?

[tinkerbell74]

Takk J'espere💕❤️

Er som jeg kunne sagt det sjøl... Får bare masse dritt mens andre bare seiler igjennom... Men jeg og er heldig til tross.. Jeg har to fantastiske gutter og nå faktisk funnet drømmemannen som jeg elsker super mye ( tvilte en periode på om jeg visste eller var istand til å elske noen) jeg og gutta har vært igjennom en del for å si det sånn.. Og jeg hadde aldri trodd at livet mitt kom til å se ut som idag... Med tanke på kjærlighet og samhold i vår lille familie her.

Så her jobbes det hardt og ofte med tankegang og det psykiske... 👍🏼

[tinkerbell74]

Takk embi💕❤️

Ser dere, er så godt å ha dere her🌹🌹

Dere skjønner tankene og det er godt å høre at andre sier det samme... Ja jeg lurer på om jeg har blitt ond... Jeg er også egentlig ganske sosial men nå kjenner jeg at jeg trekker meg litt unna...

Jeg orker jo ikke så mye annet enn jobben om dagen... Er uggen i kroppen og trøtt støtt.. Ikke mye kos her i gården heller...det sørger p-pilla for😔 Føler meg vare blæææh og sliten hele tia...hu akupunkturdama sa det var ubalanse med hormona mine så hu jobber med det...

 

Jeg håper at du snart sitter med bevis på at ting ordner seg også embi💕 Det fortjener du💕

[J'espere]

Jeg tenker litt også Tinkerbell, at man ikke kan vite hva lys er før man har opplevd mørke, for å bruke et litt dramatisk uttrykk. Føles som en mager trøst når man er langt nede, men kan være en velsignelse når man har kommet seg gjennom det.. Jeg er så uendelig takknemlig for kjæresten min og at vi er gravide nå. Ja jeg klager litt over tett nese og vond hofte/rygg etc. men det er virkelig ikke noe jeg går og gnager på. Jeg tror vi kommer til å være mye bedre rustet for både våkenetter og andre "utfordringer", for vi er så sinnsykt klare og motiverte. Jeg tror man setter mer pris på de positive tingene når man ikke tar dem for gitt. Dere kommer til å lykkes til slutt hvis dere fortsetter å prøve Tinkerbell, og da er jeg sikker på at du kommer til å være mer glad for den babyen enn de fleste andre der ute som har blitt smelt på tjukka nærmest uten å prøve! 💞

 

Embi, nei ingen har sagt noe om modenhet..hvordan gjør man det? Sjekker man der nede? Har kjent litt på det jeg føler kan være murring i rygg og bekken de siste dagene, litt mensenfølelse på en måte, men så har jeg også vært litt dårlig i magen så kan like gjerne være det. Skal tilbake til akupunktur i dag, så kan høre om hun kan sette litt mer modningsnåler fremover.. 😳😳

 

Hva med deg Embi, hvilken dag skulle du på UL?

[embi]

Dårlig i magen og murringer er veldig spennende tegn J'espere!

Ja trodde jordmor sjekket nedentil når d nærmet seg termin, men d er kanskje ike så vanlig...men man kan jo be om det, eller be om å bli strippet for å se om noe skjer😱

Aner ikke hva prosedyren rundt dette er, men er jo lov å spørre!

 

Vi var på ul i dag. Hun ligger fortsatt på tvers, eller på skrå som legen sa. Vi ble ikke veldig mye klokere etter i dag, føler oss egentlig bare mer forvirret...

Vi ble tilbudt, og har forsåvidt takket et foreløpig ja til, å sjekke inn mandag 7. desember på sykehuset for et forsøk på ytre vending. Jeg vil da bli lagt inn og hvis vendingsforsøket er vellykket så blir jeg satt i gang. Hvis d ikke går å vende, så blir d keisersnitt enten den dagen eller så fort de har tid.

Jeg er like skeptisk til ytre vending som jeg er til ks, men hadde egentlig lagt fra meg tanken på vending så den kom litt fra sidelinja i dag! De har diskutert oss på et legemøte og har da i plenum kommet frem til at en vending er d beste for barnet, med argumenter som at hun har god plass fordi livmoren er stor pga graviditeten i fjor, og at hun dermed ikke har snudd seg enda.

Vi føler d er et litt tynt argument, da vi på forrige ul fikk vite at med hjerteformet livmor og foranliggende morkake er d ikke sikkert at hun har plass til å snu...

Men hvis de anser vending og normal fødsel som det beste, så må vi jo lytte til d. Og det hadde jo vært kanon å føde normalt. Det er bare det at måten hun ligger på så aner d meg at vensingen kan ende opp med setefødsel, og da er vi tilbake til uaktuelt. Men d virket på legen i dag som at det var et bra resultat...bah.

 

Så hva gjør man da? Når min mor igjen ringer og ber oss om å ta et ks å få henne ut...og vi føler vi må velge mellom to onder...

 

Hva ville dere valgt?

 

Det jeg tenker er at vi møter opp til vending den mandagen. Ser an leie og tar alle tester. Men føler vi tvil eller usikkerhet eller smerter underveis, så er det stopp og be om et ks i stedet. Og hvis de sier at de kan klare å vende henne i seteleie så er d også stopp og be om et ks.

Og så får familien min, som nå står trippende med en finger på flybillettbookingen, bare vente litt. For da har vi en slags dato, men d kan fort drøye en dag eller to. Føler det blir litt mye her nå! Ønsker bare ro og at alt skal gå bra! Det er utfordrende å ta et riktig valg og holde hodet kaldt nå på slutten...

Tinkerbell, du har jo født og opplevd ks, hva ville du gjort?

 

Nå er jeg som deg, har lyst til å mure meg inne og ikke snakke med andre enn leger før alt har ordnet seg!! Får tåle å høre familiens meninger, men bare la det prelle av d jeg ikke vil høre.

[J'espere]

Høres ut som dere har litt av hvert å ta stilling til Embi! Vet ikke hvordan forhold du har til familien din, men skjønner godt om det blir litt voldsomt med mange meninger og velmente råd, og mange som gjerne vil vite hva som skjer. Det må være lov å gi beskjed om at dere har nok med dere selv nå, dersom det blir for mye 💗

 

Jeg vet neimen ikke hva jeg hadde valgt. Men umiddelbart synes jeg det høres ut som en god plan å forsøke å vende henne, men ha ks som en veldig nærliggende plan B dersom noe ikke går etter planen, herunder at hun legger seg i seteleie. Ellers tenker jeg at selv om ks er et stort inngrep er det fryktelig mange som føder på den måten, og i din situasjon - med så mye traumer bak deg - så tror jeg kanskje for min egen del at jeg ville valgt det med mindre alt ligger til rette for en trygg og normal hodefødsel. Ikke fordi jeg tenker det nødvendigvis er tryggere, men fordi du da vil bli spart for mye unødvendig bekymring og usikkerhet. I utgangspunktet bør man definitivt lytte til legene, men samtidig er det nok mange som kommer utenfra ikke forstår situasjonen og som mener og synser ut fra det de tenker er en "normalsituasjon", uten å ta hensyn til de psykiske aspektene!

Uansett tenker jeg også Embi, at alt ligger til rette for at dette skal gå bra, uansett om dere velger det ene eller det andre. Baby er frisk og har hatt en normal utvikling, og ikke minst er det kun en der inne. Jeg vet at det er lett for meg å si som står utenfor, og skjønner så godt at dere er bekymret for å velge feil, men det er nok snakk om ekstremt små marginer her, og jeg tror det viktigste er å velge ut fra hva som føles tryggest og best. Hvis legene mener du bør forsøke vending kan du helt sikkert trygt gå for det. Men hvis du ikke klarer å stole på vurderingen, kan du nok også trygt gå for ks.

 

7. Desember er jo forresten min termin! Kanskje vi føder samme dag 👍🏻💖

[embi]

Ja legen var veldig klar i dag på at nå er det en helt annen situasjon enn i fjor! Vi må ikke sammenligne... Så da gjelder det å holde hodet kaldt og tunga rett i munnen! Lettere sagt enngjort, menvi prøver😊

Får se an magefølelsen til i morgen. Rett og slett sove litt på d. Kan jo ta en prat med jordmor eller hausken og, for å få litt input.

 

Har et godt og nært forhold til familien min. Og de var med oss gjennom hele marerittet i fjor, derfor spenningen nå stiger for de og. Devil sågjerne at d skalgåbra, men så er de så langt borte og uansett er d jo ingenting de kan gjøre så de føler segnok litt rådville nå de og stakkars. Vi forteller de jo alt, men det er noe helt snnet å høre enkortversjon fra oss enn å selv sitte og diskutere med lege. Mamma melder meg daglig for å høre hvordan d går, og vet ikke om hun vil vite dato eller ikke, og jeg har jo nå egentlig ikke en dato heller så da får de dessverre vente i spenning de og.

 

Har jo vurdert akupunktur eller moxa behandling for å se om det hjelper til å få mini til å snu seg. Men sambo er så skeptisk at jeg har ikke booket noe time der enda. Han er helt tyst i dag, jeg tror det kverner noe veldig hos han nå, han pleier å være ganske klar i meningene sine men nå virker han veldig ukomfortabel...Så en god natts søvn tror jeg kan gjøre godt for oss begge😊

Passer bra at i skal på ikea med foreldrene hans i morgenda, hehe. De kommer på besøk i dag og blir et par dager...tida kommer til å fly om ikke annet, og så er d jo koselig og altså😉 bare mye på engang, igjen...

En dag av gangen, pust inn og ut...😜

[F*PCO]

Utrolig spennende å sjekke inn her nå, plutselig har noen fått jenta si:-):-):-)

 

Det er jo nesten ikke annet å vente embi, enn at du skal føde på tvers;-) Min bror ble ytre vendt, det gikk veldig fint. Jeg er imidlertid ikke sikker på om jeg hadde gjort det. Hvis du går inn på norsk gynekologisk forening sine nettsider og finner deres veileder i fødselshjelp (er håpløs på linking fra mobil) så står det bl. a. at det er økt risiko for barnet, og at ca halvparten får endret hjertelyd rett etter prosedyren. Noen norske sykehus har gått bort fra prosedyren, og færre praktiserer den i utlandet. En jeg så på nett fikk ikke komme til sjekk selv om det var mindre fosterbevegelser i flere dager etterpå. Nå skal jo ikke du hjem igjen før jenta er ute og blir sikkert passet godt på da. Jeg spurte min venninne som er snart ferdig gynekolog, hun ville ikke ha vendt sin egen baby (men ville født i sete), hun sa de ofte smetter tilbake, særlig hvis det er avvikende form i livmor eller bekken som gjør det. Æsj, ikke noe gøy å legge ekstra stress til din situasjon, jeg vet som sagt ikke selv hva jeg ville valgt enda, så det er ikke noen form for råd, dette her.

 

Jeg tror frøkna her ligger fint nå, kjenner noe stort som jeg håper ikke er hodet til venstre oppad i magen, og føtter til høyre. Tror jeg:-) Skrått tverrliggeren er nok også en mulighet, men hun har god plass enda til å skli rundt der.

 

Jeg passerte 34 uker i går og fra nå vil de ikke bremse fødsel hvis den starter. Jeg er overhodet ikke klar, ikke i hodet og ikke på utstyr. Det blir travle uker frem mot jul, og det begynner å merkes på formen at jeg er høygravid. Sikkert på tide å begynne å tenke på fødsel også, men realiteten har ikke helt gått opp for meg enda. Skulle ikke tro at sånt kommer som julekvelden på kjerringa når man begynte prosessen for 2.5 år siden, men joda...;-)

[J'espere]

Ja helt sikkert lurt å ta en prat med både jordmor og Hausken! Alt av faglig input er jo bra! Uansett er det 1 1/2 uke til den 7., så dere har jo "god" tid til å fordøye dette, og kjenne etter hva som føles rett. Jeg tviler jo egentlig på at de ville anbefalt noe som medfører noen unødvendig risiko, men uansett er det også veldig viktig at dette blir en så lite stressende opplevelse for dere som mulig. Jeg forsøker noen ganger å tenke på hvor mange fødsler rundt om i verden som går bra til tross for kummerlige forhold, nomader i Somalia som får 11 unger uten tilgang til sykehus og rent vann etc. Det hjelper litt på mitt perspektiv hvertfall..vi er jo skapt til å føde barn. Men Guri meg, selv om dette er en helt annen situasjon er det jo virkelig ikke rart dere sammenligner med forrige fødsel og at det blir et stressmoment, det er jo veldig kort tid siden og samme tid på året, og kroppen reagerer noen ganger uavhengig av hva man sier til den. Følelser og hodet er ikke alltid så godt sammenkoblet dessverre 😁😁😁

Håper dere får et koselig besøk av svigers, de skjønner det helt sikkert dersom det blir mye på en gang og du føler for å ta en time out 😉

 

FPCO, du er i godt selskap, realiteten har ikke gått opp for meg heller tror jeg. Jeg vet jo at det er under to uker til termin, men det føles fortsatt så fjernt at jeg ikke klarer å forholde meg til det, samtidig som jeg gjør det..litt forvirra 😳☺️😄

 

På fødselskurset vi var på snakket de om at det var vanlig å bli litt innadvendt i ukene før fødsel, og at det er kroppens måte å forberede seg mentalt.. Jeg har definitivt gått inn i min egen verden i det siste, må konsentrere meg litt ekstra når jeg snakker med andre og faller lett ut. I ettermiddag skulle jeg egentlig få besøk av en venninne men endte med å avlyse, hun var litt uklar på når hun kunne komme og jeg følte det ble litt stress så tok en hvit løgn og sa jeg ikke følte meg så bra. Må nesten le av meg selv, eneste jeg har gjort i dag er å vaske gulvet og få akupunktur 😄😄

[embi]

Å det er så godt å høre tankene deres!

Vi har nå hatt time hos psykolog og fikk sortert litt der og. Nå skal vi sove på det litt, for vi skifter mening hele tida.

Uttalelser fra fagfolk veier tungt F*PCO, takk for at du hørte med venninna di!

Har lest en del skummelt om både vending og keisersnitt nå, så nå er d googleforbud i heimen!

 

Kommer som julekvelden på kjerringa her og nå, burde jo være godt forberedt etter så mange år, men nope...her oppdager vi stadig ting vi har glemt😱

 

Da har vi foreløpig samme termindato J'espere! Spennende!!!

Og jaggu har ukene gått for deg og F*PCO, 34 er jo like bak! Jeg synes jeg selv akkurat var 34 uker!! Håper jo de siste dagene nå og går fort, samtidig som jeg håper de ikke flyr av gårde uten at vi rekker å tenke oss om...

Godt med litt distrahering nå i hvert fall, med koselig besøk av svigers😊

[tinkerbell74]

Hei embi.

Jeg må si at jeg har ikke født normalt før..har ligget med rier og pressveer og 3 cm åpning men det ble stopp der..

Jeg har derimot hatt to ks.. Det er ikke noen enkel løsning men det går også veldig bra👍🏼😊 man sparer seg for å gå redd, vente og ikke vite.. Det er veldig greit med planlagt ks for da har alle tid og man får ikke den panikk følelsen om at noe er galt. Hadde jeg fått haste ks så hadde jeg nok slitt mer.

Så det er ikke så ille med ks assa.. Jeg er ei pyse og går for mitt tredje så😂 Man har mer vondt etterpå men det går bra👍🏻 jeg hadde hatt tanken der ihvertfall som du sier.. Si stopp om du føler ting blir feil... Følg magefølelsen... Viktigst at alt går bra nå💕

[embi]

Takk Tinkerbell! Er magefølelsen som blir viktig her! Og sompsykologen sa, ansvaret for å ta d rette valget ligger hos legene, ikke hos oss. Må hiske d og, selv om d til syvende og sist er vårt valg da de ikke kan tvinge oss til noe. Men vi er jo redde for å angre på noe etterpå, som i fjor da vi følte at ks var planen hele veien men såble d bare kaosteorier og dårlige avgjørelser som endte i katastrofe...

Og så er jeg redd for livmora mi. Det sies at d er vanskeligere å bli gravid igjen etter et ks... Og at d er større fare for komplikasjoner v et nytt svangerskap. Dette er ting jeg er litt redd for! Men dbetyr jo ikke at d blir sånn, d går jo stort sett bra m alle! Og som J'espere sier; de ville aldri anbefalt noe som var farlig... Folk føder barn på barn over hele verden, så dette skal også gå bra😊 og hvem vet, d kan jo hende d starter før den 7. !! Og da blir d bare å se an den situasjonen og ta gode avgjørelser ut i fra d👍 man kan ikke planlegge alt til minste detalje når man har m naturen å gjøre...

 

Vi har vært vage i hva vi forteller til familie og nå, så vi får ro rundt avgjørelsen vår og fødselen generelt. Akkurat nå må vi bare inn i bobla vi og😉

[embi]

Ooog at d er større fare for pusteproblemer hos barnet v ks... Må slutte å google!!!!!

 

Nei nå går jeg inn i bobla og håper at hun bare plutselig snur seg og at fødselen starter av seg selv og at alt går fint👍 jupp, d blir plan a nå!

[embi]

Og ikke meninga å skremme deg med min dumme googling av ks Tinkerbell!!

Det er bare skremselspropaganda, og må ikke høres på eller leses! Folk får barn v ks hver eneste dag, og de fleste tåler både to, tre og fire av de uten komplikasjoner!

Sånn, da skal jeg klappe igjen så ikke mine dumme frykter sprer redsel blant flere...

[tinkerbell74]

Ingen fare embi😉 Jeg er ikke redd for ks og jeg har ingen valg heller😝 Har man hatt to må man på tredje..

Fikk akkurat vite av sambo at ivi har sendt Mail om at " its against our medical etic to transfer 2 embryoes in your case" 😳😳😳

Hver gang jeg føler jeg har en plan så kommer noen å slår bort beina under meg😰😱 jeg blir jo helt stressa av det... Blir det nok et forsøk til 100 000kr klassen for et jævla egg og ingen på frys???? Føles jo helt håpløst og absurd ut😭 Det er myyyyye penger ass... Nei nå går jeg og legger meg å surver....

[J'espere]

Jeg tenker at dette forumet er her for at vi skal kunne komme med alt vi har av angst, sinne, frustrasjon og sure oppstøt..det er jo det som er så fint med det! 💞 Synes du skal komme med alt du føler på og er redd for Embi! For min del kjenner jeg at det er litt deilig å ha fokuset på andres graviditet også, ikke bare meg og min egen mage.

 

Når det er snakk om risiko så er det nok som sagt snakk om veldig små marginer, men de er der. Det betyr ikke at det mest sannsynlig går bra, både fødsel og senere graviditet, uansett fødselmåte. Jeg er på ingen måte fagperson, så jeg aner jo ikke noe om hvor mange prosenter/promille risiko det er snakk om. Men på det fødselsforberedende kurset på Ullevål sa de at Norge var et av de mest restriktive land mtp ks. I noen land er det til og med blitt vanligere med ks enn å føde naturlig, og kvinner fra de landene som skal føde i Norge gir uttrykk for at de har en oppfatning om at naturlig fødsel er gammeldags. Jeg tenker at vi på dette forumet er langt over gjennomsnittlig opptatt av å Google ting, vurdere risiko etc. Tenk alle dem som bare blir gravide, får råd på svangerskapskontrollene, stoler på legene og aldri sjekker noe på egenhånd. Så deilig det må være egentlig ☺️ På den første svangerskapskontrollen jeg var hos fastlegen min så han alvorlig på meg og sa at han sterkt frarådet å Google og lese ting på egenhånd, og særlig uredigert innhold på forumer..haha, har vel ikke akkurat fulgt det rådet! Men poenget hans var vel både at det kan bidra til unødvendig engstelse, og at man kan få ideer som ikke nødvendigvis er så godt faglig fundert, som gjør at man i mindre grad stoler på rådene som legene gir. Jeg er på ingen måte en som mener man blindt skal stole på leger altså, begge mine foreldre er leger og særlig min far har tegnet et litt pessimistisk bilde av hvordan ting kan gå for seg på et sykehus. Men så er det veldig mange flinke folk også! Og det er jo de som er spesialister og som er i den posisjon at de har vurdert din situasjon med all relevant informasjon om deg tilgjengelig. Så det er jo egentlig ingen som er bedre egnet til å ta riktig valg på vegne av dere, og all fornuft tilsier jo at det lureste er å følge deres råd, selvfølgelig da etter å ha stilt alle kritiske spørsmål dere kan komme på samt kanskje også fått en second opinion fra Hausken og jordmor. Men kanskje dere kan be om et ekstra møte med ansvarlig lege bare for å være sikre på at de har tatt alt med i betraktning?

 

Jeg synes uansett at psykologen din hadde et godt poeng om at det er legenes ansvar å treffe det riktige valget, dette er ikke noe dere kan legge på dere selv. Jeg skjønner jo selvfølgelig at dere er livredde for å velge feil, det ville jeg også vært, men å gjøre en forsvarlig faglig vurdering har dere jo ingen forutsetning for, både fordi dere ikke er leger, og fordi det er babyen deres det er snakk om (det er som kjent en dårlig ide å være sin egen lege på samme måte som å være sin egen advokat, da blir ofte beslutninger tatt på grunnlag av følelser og ikke fornuft..)..

 

Uff sorry om jeg mener alt for mye om din situasjon Embi, hvis du føler det så ta det i såfall med en klype salt. Blir så lett engasjert og da klarer jeg ikke begrense meg ☺️ Håper virkelig at dere faller ned på en løsning dere føler dere komfortable med!

[J'espere]

Tinkerbell, uff skjønner at den mailen føltes som et slag i trynet etter den forrige runden deres.. Sa de noe om hva som var grunnen til at de mener det er så uforsvarlig? De satte jo inn to egg på deg i sommer her i Norge mener jeg å huske, så det kan vel ikke akkurat være såååå stor risiko ifht andre? Uansett - dere var jo veldig uheldige med eggene dere fikk sist, det må jo være uvanlig å ikke få et eneste egg som et godt nok til å fryses når det er snakk om donor! Så kan jo være at dere får mye bedre egg denne gangen, og så lenge dere får noen på frys så er det kanskje vel så bra? 💞🌺 Jeg vet ikke hvordan det der fungerer, men hvis det er mulig så ville jeg insistert både på å få en annen donor, at hun skal være under en viss alder, og at det skal brukes ferske egg..under henvisning til kvaliteten på eggene sist. Dere bruker mye penger på dette, og dere må kunne stille noen krav, og ikke la dem diktere hele prosessen. Vi heier på deg Tinkerbell!! Dette skal dere klare! 💗💗💗

[embi]

Takk jenter, dere får meg ned på jorda igjen! Det er godt å få luftet seg litt og få konstruktive tilbakemeldinger fra noen som ikke er følelsesmessig involvert👍

Går en kule varmt noen ganger, hehe.

 

Huff den mailen var ikke moro å få kan jeg tenke meg Tinkerbell! Med så mye penger og følelser dette innebærer så skulle man jo tro at man fikk være m å bestemme over egen kropp. Men det kan jo være at de ser noe du ikke ser, og at risikoen blir for stor? Det kan jo være et godt tegn og for da ser de på det slik at du fort kan bli gravid med to😉

Vi får lytte litt på legene og, selv om de ofte får en til å stille flere spm enn man får svar...

[J'espere]

Herregud ikke rart Embi! Jeg er angstnevrotisk selv om dagen. Har fått det for meg at hun kan bli smittet av masse farlige bakterier og dø i krybbedød hvis ikke jeg vasker alt av klær, sengetøy etc. på 90 grader. Det kommer egentlig av at jeg et sted leste at man bør kjøpe ny madrass til hver baby og at det var pga risiko for krybbedød..tror det stod noe om at man mente det kunne være bakterier/midd som gjorde det. Så da har jeg spunnet videre på det og overført det til også å gjelde klær, og særlig arvetøy vi har fått. Men da kommer det jo til å bli ødelagt. Skal/skal ikke..vet jo egentlig at det mest sannsynlig ikke er nødvendig, og jordmor mente det var mer grunn til bekymring for meg enn for baby mht dette med vasking. Men synes likevel det er vanskelig. Jaja, må jobbe litt med dette kjenner jeg.