Mars-jenter

[J'espere]

Å jobbe 50 % tar virkelig all energien min, og er så sliten av å være kvalm og uggen! Mener ikke å virke utakknemlig nå, er jo veldig takknemlig for å ha blitt gravid og bør jo egentlig nyte hvert sekund.. Men en smule vanskelig å nyte når jeg føler meg som et premenstruelt troll! Alt er galt, er uggen 24/7, kvalm men likevel konstant sulten, føler jeg har lagt på meg mye mer enn svangerskapet skulle tilsi, ingen klær sitter fint, ansiktet mitt har blitt skikkelig oppblåst, sliten og trøtt hele tiden men får ikke sove, overømme pupper så vanskelig å finne en god liggestilling, tett i nesa, vondt i hodet, blir sur og sint for alt. Vet jo at det som kommer i andre enden er verdt hvert minutt med lidelse nå, men foreløpig klarer jeg ikke forstå disse damene som synes det er så fantastisk å gå gravid 😁 Forhåpentligvis går det seg til om noen uker, da kommer magen litt mer tydelig frem og er kanskje ikke så kvalm lenger heller.

 

Forhåpentligvis blir du beroliget hos legen din i morgen Embi! 💜

 

Så flott at du så det lille rusket F*PCO! Må være litt beroligende - forhåpentligvis ser dere også med på ul! 😉

 

Fint å høre at dere snart er igang igjen, både 83-jenta og Tinkerbell! Krysser fingrene for at dere er like uggene og hormonelle som meg snart 😉

Endret 14. mai 2015 av J'espere

[embi]

Hehe dette er bare starten J'espere😉

 

Snart kjenner du livmora kommer opp over skambeinet, kjennes ut som en hard avocado. Da begynner den å skyve på innvollene, som fører til magesmerter du ikke visste gikk an! Så kommer den harde magen, hvor du kan sitte og jobbe på do i en time uten å få lettet på trykket...

Etterhvert ligger blæra i klem og du vil merke gleden av å tisse litt på seg hver gang man nyser! Og nyse gjør man, for slimhinnene er påvirket så tett og fin nese kan vare en stund😉

Etter ca 40 uker hvor man stadig oppdager nye ting med kroppen sin kroner man det hele med å mest sansynlig bæsjje på seg under fødselen...åjess d er helt sant og veldig vanlig! I did it!

Så det romantiske bilde veldig mange har av en graviditet, det stemmer altså ikke!

Men, som du sier og som vi alle kan håpe på , så er premien i enden så fantastisk at vi glemmer alt som har skjedd og mange gjør det faktisk frivillig gang på gang😉

 

Du får prøve å se humoren i det hele J'espere😊 det blir mye å le av etterhvert!

Og så blir de fleste bedre ca uke 10-12, så er du heldig så er det noen dager til med kvalmen så er du forhåpentligvis kvitt den! Da kommer bekymringen av at noe er galt fordi man ikke er kvalm... Hehe lenge leve galskapen👍😁

Og så glemte jeg å nevne hormonene som topper det hele! 😉

[J'espere]

OMG, ja jeg har faktisk tenkt på det - Det må vel være noen som har bæsjet på seg, hva da?!! Så det er altså vanlig - fy fillern, det er tydeligvis mye som er blitt sensurert bort når jeg har fått høre fortellinger om hvordan det er å føde!! 😁 Huffameg, har mye delikat i vente tydeligvis! 😄

 

Noen ganger når jeg nyser nå får jeg skikkelig vondt nederst på siden av magen, ved skambeinet.. Er det kanskje ligamentsmerter?

 

Men ja, jeg tror faktisk det verste akkurat nå er hormonene, jeg tror det er de som har dratt og fortsatt drar meg ned. Alle disse kroppslige plagene er jo bagatellmessige når det kommer til stykke, men burde jo vært glad likevel. Har dårlig samvittighet for at jeg ikke føler glede 😞 Det er jo dette jeg har ønsket i mange år nå. Jeg føler meg nesten litt deprimert, alt er tomt og meningsløst og slitsomt og klarer heller ikke ordentlig å tro på at det skal ende med en baby i desember.

 

Men kanskje letter det litt når kvalmen gir seg og vi får vite kjønn etc., da blir det jo mer håndfast og det er lettere å være med på ting, nå ligger jeg jo bare på sofaen og ser på tv...

Endret 14. mai 2015 av J'espere

[embi]

Det blir bedre J'espere! Første trimesteret er værst! Etterhvert er det mest stas og mye rart man bare kan le av for det er jo mye rart som skjer med kroppen. Men det er bare for en periode, hold ut😉

Du får prøve å ikke sitte å tenke når du er hjemme, heller avled tankene med alt mulig annet rart. Gleden kommer mer og mer når man kan fortelle hemmeligheten til verden❤️

[F*PCO]

Jeg var nesten ikke kvalm og hadde et "snilt" svangerskap, men det ble jo ingen baby av det. Går nå og føler på hvor likt det er forrige gang, har passert 6 uker uten en eneste kvalmefornemmelse. Det er ikke akkurat realistisk at en skal nyte å ha mye graviditet plager, plager er plager! Men det gir en viss trygghet for at den lille lever, og lager hormoner som overstyrer din kropp for å få det den trenger. Hormontoppen skal snart være nådd, og da vil det forhåpentligvis komme seg igjen.

 

Avføring under fødsel er helt vanlig. Det er vanvittig mye pressing involvert, og barnehodet fyller den plassen i bekkenet som vagina og rektum vanligvis tar opp, do the math...;-) Kanskje greit å advare mannen, jordmor regner med at det kommer "arbeidsuhell".

[Anonym bruker]

Så utrolig fint at det er så mange som er gravide her nå Bare en kommentar til beskrivelser av svangerskap her. Skjønner at det tøft med kvalme etc. Og noen får sikkert mange utfordringer som beskrevet over her senere i svangerskapet også. Men veldig mange har supre svangerskap uten mange plager. Det er så individuelt. Selv hadde jeg et fantastisk svangerskap - fysisk og psykisk. Tenk at jeg endelig var gravid.! Jeg hadde ventet veldig mange år på det. Fødselen ble tøff og dramatisk for meg... Men fikk verdenes fineste gave! Det å ha barn er en lykke som ikke kan beskrives. Gled dere damer! Håper det går bra med dere alle! Selv ønsker jeg et barn til nå. Sønnen min er 5 år nå. Vurderer både IVF og eggdonasjon. Håper jeg lykkes igjen Uansett så fikk jeg det jeg ønsket meg aller mest her i verden!

Anonymous poster hash: 1bf21...701

[J'espere]

Bare så det er helt klart, (som sagt) er det ikke kvalmen som er hovedproblemet mitt. Det er at jeg er så nedstemt og strever med å føle glede i situasjonen. Ikke pga kvalme. og som jeg skrev tidligere har jeg også veldig dårlig samvittighet over at jeg ikke føler den gleden jeg "bør". Men da hjelper det jo heller ikke på at den psykiske formen er så dårlig. Har vært deprimert tidligere og vet jo at det handler om biologiske prosesser i hjernen, man kan ikke bare bestemme seg for at man skal føle det annerledes, men det betyr jo ikke at jeg ikke bebreider meg selv for at jeg ikke klarer det. Jeg skjønner godt at det er provoserende å lese for andre i denne situasjonen, jeg har selv syntes det var vanskelig å svelge damer som klagde over svangerskapsplager når jeg egentlig mente de bare burde være takknemlige for å være gravide og holde kjeft. Jeg vet jo at jeg har alt å være takknemlig for, og kvalme er jo ingenting sammenlignet med sorgen over å være ufrivillig barnløs. Håper følelsene etterhvert kan samsvare med fornuften, vil jo egentlig helst bare glede meg over at vi er på god vei til å oppnå målet vårt.

[Håper_og_tror]

Trøst deg med at 1. Trimester ofte er verst! Jeg opplevde 2.trimester som en drøm! Følte meg fin med gravidmagen og hadde få plager! Men så kommer 3. Trimester og da bryter helvetet løs igjen😂😂 hehe! Er en karusell dette hær! Men så verd det i enden av tunellen! 😄❤️

[F*PCO]

Det skjønner jeg godt, J'espere. Jeg slapp å være nedstemt i min korte graviditet sist, men jeg har det slik under pms, og da jeg måtte bruke p-piller i 4 mnd til forsøk nummer 2 var jeg ikke bra og hadde egentlig hatt behov for flere sykemeldinger. Var redd for å få en ordentlig depresjon, fikk angstsymptomer og depressive plager på p-piller tidligere også. Alt blir mye tøffere når psyken ikke spiller på lag. Håper det blir bedre for deg snart!

[embi]

Jeg tror og J'espere at det du beskriver er det mange som føler! Man går litt rundt og venter på lykkefølelsen som aldri helt kommer, og det er så overraskende fordi man var sikker på at man bare skulle gå rundt og glise fra dag en i svangerskapet for man har ønsket dette så lenge! Men i første trimester føler man seg ikke gravid, nesten bare utafor, gal, rar og syk. Det er rett og slett litt antiklimaks!

Men jeg håper og tror at du får kjenne mer og mer på litt glede etter hvert som du kan fortelle det til verden, magen vokser frem og man faktisk kan se og føle at man er gravid og formen forhåpentligvis blir bedre da😊

[embi]

Håper det stemmer på en liten del av det i hvert fall J'espere. Og at det blir bedre❤️

Men jeg skal ikke si at en depresjon magisk blir bedre over natta etter uke 13...

Kanskje du kan få deg en tidlig time hos jordmor? Bare for å lufte hodet litt? Jordmødre er en egen rase, fantastiske mennesker❤️ Og så har de gjerne noen kloke tanker, og veldig gode ører 😊

Ikke godt å sitte og ha det vondt som du har det nå J'espere!

Men uansett; ikke straff deg selv for at du ikke føler glede akkurat nå, den delen tror jeg er veldig vanlig! Eller..det ser du jo her inne med alle våre tanker og bekymringer😉

[Opp]

Hei,

har sniklest litt her på denne tråden da embi og jeg fulgte hverandre sist graviditet og jeg har tenkt så mye på deg embi. Det gleder meg stort at du har blitt gravid igjen, og såpass raskt 😄. Gratulerer så mye og lille tassen skal sitte hele veien nå altså! Skjønner du er engstelig, hvem ville ikke vært det m den bakgrunnen ❤. Jeg var jo engstelig nesten hele svangerskapet selv,og var vel ikke før uti 8 mnd jeg greidde å glede meg ordentlig, håper du får et problemfritt og fint svangerskap nå. Gratulerer så mye til dere andre gravide her, ta en om gangen og prøv å gled dere litt innimellom. Og til de som ikke ble det i denne omgang, ikke gi opp! Her satt spiren på 5 forsøket. Klem fra opp.

[J'espere]

Veldig godt å lese hva dere skriver og at jeg ikke er helt alene om å ha følt det sånn... Tror du har rett Embi, jeg føler meg jo ikke gravid nå, bare utafor.. Tror ikke jeg har helt klart å komme mentalt ut at den angst- og stressfasen jeg var i vinter, og er på en måte litt i limbo - hodet mitt vet jo at vi sannsynligvis får en baby i desember, men kroppen tror bare den er uggen. Jeg er vel også litt redd for at det skal utvikle seg til en ordentlig depresjon F*PCO, vet jo hvordan det er og det ville jo ikke akkurat vært en god start på livet for knøtte.. Men foreløpig er det jo bare 1.trimester og under en uke siden jeg sluttet på Progynova pillene - har en følelse av at de har vært en del av problemet.

 

Lykke til hos legen idag Embi, håper du får en sniktitt på ul og at det blir en god opplevelse 💜

[embi]

Hei Opp! Så koselig å høre fra deg😊

Ja her var det bare å hoppe på karusellen igjen, ikke sånn vi så for oss 2016 men vi gjør det beste ut av det! Håper du koser deg masse med en liten en!❤️ Godt å vite at det går til slutt😉

 

Og J'espere; du er en tøffing som lufter tankene dine😉 håper det lettner snart! Men ta en tidlig time hos jordmor eller fastlege hvis ikke, så gjør du det du kan for å bli bedre før den lille kommer❤️ Det skjer mye med kroppen nå med det skjer også mye kjemisk oppi toppen, fødselsdepresjoner o.l skal man ikke kimse av! Men det fine er at det finnes hjelp å få😊 jeg kommer til å starte opp med jordmora "mi" om ikke så lenge, hun var så god å prate med sist både før og etter fødselen...vi får ta imot all støtte og hjelp vi kan få💕

[embi]

Puh! Alt stod bra til på ul i dag❤️

Et steg videre👍

Feirer med en is i solveggen på terrassen😎

[F*PCO]

Så fantastisk, embi:-):-):-)

[J'espere]

Det var godt å høre Embi! 💜 Is i solveggen høres ut som en god måte å feire på! Da var det nok kanskje luftsmerter du hadde? Har lest om mange som har opplevd veldig sterke luftsmerter i magen så det er visst ikke helt uvanlig..

 

Jordmor er nok en god ide ja! Var på første svangerskapskontroll hos fastlegen min i dag, han er veldig ålreit men han er egentlig ikke typen man lufter sånne følelser for. Men, forhåpentligvis er ikke dette noe verre enn etterdønninger fra Progynova-pillene, og går seg til av seg selv. Håper jeg 😎

[F*PCO]

En skal aldri dømme psyken sin når en er på hormon tilskudd, J'espere:-) Skal bare se det ordner seg når tablettene er ute av systemet. Og er det svangerskapet som gjør det tror jeg et ofte letter for mange rundt trimesterskiftet. Og i mellomtiden håper jeg mannen din tar ekstra godt vare på deg og magen:-)

 

Jeg har tittet på magerusket igjen. Det vokser, og har tydelig hjerteaktivitet<3 Føler meg litt forelsket:-) Nå gleder jeg meg til å se enda bedre på innvendig ul og bli helt sikker på om det er 1 eller om det gjemmer seg en til der inne.

[embi]

Å så utrolig bra F*PCO! Dette går veien😊

Da blir jo ul denne uka bare koselig!

[embi]

Hvordan gikk 17 mai feiringa deres?

Her ligger jeg rett ut i dag etter overdose sosalt samvær og absolutt overdose mat... Men klarte å finne noenklær som passet, etter å ha gravd dypt inni klesskapet i timesvis...god stemning...hadde helt glemt at jeg måtte pynte meg, for planen var jo egentlig å boikotte hele dagen! Og gubben kan jo bare slenge på seg en dress! Urettferdig...

 

Men kom meg gjennom dagen uten at noen spurte eller så hvor oppblåst jeg er..puh! Eller kanskje de ikke turde å si no, hehe. Føler det lyser av meg når jeg må holde meg unna alkohol, kaffe og spekemat og sånt som gjerne blir tilbydt på en sånn dag!

 

Nå er det noen dager på hytta for å slappe av før det blir å besøke venner og min familie. Håper ikke magen blåser seg opp mer nå...og at formen snart blir bedre, litt åpenlyst hva som foregår når jeg må hvile hele tida og sovner så fort jeg finner en sofa...hehe

[tinkerbell74]

Jeg veit ikke hva som skjer med meg om dagen.... Skal ingenting før jeg griner og verden raser sammen rundt meg... Veit det er mye som har skjedd på kort tid....men herlighet a..

Føler meg mental ustabil til tider...

Har lagt på meg 2-3kg også... Og det føles ut som ti... Prøvde klær og surva om hverandre igår... Stakkars gubben blir jo gal snart for han blir så fortvila.

Jeg går jo ikke på hormoner nå men sku nesten tro det sånn jeg holder på... Er det normalt da?? Eller er jeg bare blitt skrullete hehe.

 

Føler tia går tregt her... Lenge til legetime og få vite hva som skjer..blææææh

[embi]

Huff Tinkerbell74, det er vondt og belastende dette kjøret! Og på dager som 17 mai er det gjerne fokus på barn og familie og da flyr tankene mye mer enn vanlig❤️

Og det er ikke så lenge siden du stappet i deg hormoner, så det kan fortsatt sitte i.

 

Og klart at klokka som tikker gjør ikke saken noe bedre...

 

Jeg skjønner deg godt! Du får tillate deg å være litt utafor av og til, det er helt lov i denne berg og dalbanen!

[J'espere]

Så godt å høre at det lille knøttet klorer seg fast F*PCO! Når er det du skal på den innvendige ul?

 

Jeg hadde samme opplevelse som deg i går Embi, ingen av klærne mine passer lengre, så måtte dra på meg noen gamle filler og følte meg sånn passe dritt 😄 vi gjorde egentlig ikke så mye i går, men fikk dratt oss over til naboen et par timer og ikk pølser og is der. Og da vi kom hjem var jeg så sliten at jeg måtte sove på sofaen i to timer, og da jeg våknet var jeg totalt zombie og så på diverse søppel-tv + en halv film resten av kvelden.

 

Uff jeg tror jeg skjønner hvordan du har det Tinkerbell. Det er tøft når denne prosessen tar på og man føler klokka tikker høyere enn noen gang. Jeg syntes det var helt jævlig før jul og før vi hadde kommet igang med forsøkene - da var jeg ikke annet enn et vrak mentalt sett 😵 Det er jo så mye som står på spill og det er så intenst når det står på, så ikke rart man kan bli litt smågal 😉

[F*PCO]

Ul er onsdag, siste time av kontortid for sikkerhets skyld:-)

 

Tinkerbell74, skjønner så godt. Jeg har følt meg helt bipolar det siste året, hele psyken er så innrettet mot behandling og resultater og ventetider, og så kommer de hormonelle humørdumpene og spenner bein under mestringsevnen. Det er tungt med tvilen om hvordan det vil gå. Min verste fase var når alt måtte utsettes pga operasjoner. Hver gang vi kan starte har det vært bedre. Håper dere får komme raskt igang igjen.

[tinkerbell74]

Takk for oppmuntring jenter,veldig ålreit å følge med dere og ja jeg støtter meg vel litt på dere som er litt inn i detta gamet...

Virkelig tung prosess...fått time i Spania i juli til fortime så da har jeg noe å se fram til. Så gjenstår det å se om det blir forsøk her hjemme i juni eller august.

 

Tusen takk jenter for at dere er der <3