Mars-jenter

[embi]

Å jeg gleder meg til å få pupper igjen!😉

Har minimalt vondt i de nå, de melkekanalene mine ble nok ferdig utvidet før jul med melkespreng i to uker. Etter det falt de drastisk langt ned mot navelen og har egentlig sett ganske lei seg ut😢 håper det snart blir pumpet ny giv i de👍 i fjor hadde jeg "silikon" fra uke 5! Passet bra med at det var bikinisesong, bortsett fra at muffinmagen og oppblåsthet og blåmerker etter klexanen kanskje ikke var like lekkert... Håper jeg snart får pupper igjen og at de kan se litt gladere ut😊

Blir ikke mye action her heller, lutinusen er ikke så bra som forspill...og sambo får alltid så dårlig samvittighet etterpå og er alltid heeeelt sikker på at han har tatt livet av alt som er! Så risikerer nå å gå ut året uten noe mer liv i leiren...hehe vi får se omvi ikke får roet ned tankene etter hvert.

 

De selger noenskikkelig gode amme-topper på nettet J'espere! Ammebutikken.no👍 like greit å innvestere i noe du får bruk for hele veien😊 bare husk å kjøp noen str større enn du er til vanlig😉

[F*PCO]

Pupper er jo et kapittel for seg, ja. Da jeg gjorde opp status etter 1 år på fertilitetsklinikk var det 1 AIH, 2 ivf, 4 mnd med p-piller (jeg blir nye dårligere av dem enn av nesespray, aseksuell, depressiv og hormonell), en traumatisk hysteroskopi, 2 operasjoner i narkose, 15 ganger i gu-benken utenom operasjon, utallige uker med småblødning og Lutinussøl og sexnekt pga inngrep og uttak, 1 abort, og så gikk brystene til ingenting fordi vi hadde er foster som styrte kroppen i 5-6 uker. Og hele herligheten betalte vi ca 90 000 for, dvs operasjonene var gratis. Kan jo begynne å lure på om vi burde reprodusere oss med den vurderingsevnen;-)

 

J'espere, det rekker med en om gangen for oss, helst 2 ganger. Ville vært veldig bekymret for komplikasjoner for de små, pluss at det blir utfordrende med våre jobber og uten familie i nærheten. Mine bor 6-7 timer unna. Mannen min regner med det blir 2, bare fordi det passer med vårt karma så langt, jfr over;-)

 

Obduksjonsmøter skulle virkelig aldri være en foreldreoppgave. Virkelig aldri. Det er jo godt at de ikke fant feil på barna som kan forfølge dere i nytt svangerskap, samtidig som det blir veldig meningsløst på tape 3 små mennesker pga et hendelig uhell med noen blodårer. Alt som kan skje inni runde mager utenfor vår kontroll...

 

Har ikke helt kontroll på min runde mage heller, var kjempemotivert og hadde joggeturer på opptil 1 time, så ble det vått i været og spray i nesen, og full stopp i treningen for 5 uker siden. Men hvis forsøket blir negativt nå kommer jeg sikkert på krigsstien igjen, og hvis det blir positivt blir det bare turer og veldig gravidvennlige øvelser. Da får kropp være kropp en stund:-) Jeg er ganske liten, men litt mer fluffy på midten som ikke bør få utvikle seg siden jeg har pco. Må jo holde insulinresistens og potensiale for å få skjeggvekst og denslags på avstand!

[J'espere]

Oi F*PCO, det var litt av en liste! Ikke måte på hva kroppen din skal måtte gå gjennom tydeligvis!

 

Jeg har litt angst for nettopp det at puppene mine skal se ut som ørene til en fuglehund etter det de får gjennomgå nå. Det var også delvis grunnen til at jeg sluttet på p-piller for mange år siden, puppene mine ble kjempestore og jeg var redd for at de skulle bli flate og saggy når jeg sluttet. Det, og at jeg ble småkvalm og mistet all sexlyst, så kan virke som vi reagerer ganske likt på p-piller F*PCO.

 

Mistenker også at hele denne prosessen også har ødelagt litt for sexlysten for min del. Litt trist egentlig, da vi møttes var jeg klar hele tiden, og så prøver vi å få barn og etter bare noen måneder blir det noe vi MÅ gjøre og forbundet med noe negativt, og all lyst forsvinner.. Jeg tror også at jeg er litt som samboeren din Embi, er redd for at det skal smadre knøtte. Vet jo egentlig at det ikke er farlig å ha sex, men klarer ikke slappe av likevel.. 

 

Har det litt med å kjøpe amme-bh etc. som med søke fødeplass - det føles litt som om jeg tar seieren på forskudd og at  jeg jinxer dette. Tror ikke jeg tør å gjøre noe sånn før jeg er over 12 uke.

 

Og apropos, så friket jeg skikkelig ut i stad da jeg var på do, for var kommet ganske mye blod. Tidligere har det ikke vært mer enn at det har trukket inn i Crinone-restene, men nå var det også blod i trusa.. Plutselig følte jeg meg ikke kvalm lenger heller, og følte stikkinger på siden av magen. Men nå har det sluttet å blø tror jeg, og kvalmen er litt tilbake, så prøver å slå meg til ro med at det var noen blodkar som ble stukket hull på da jeg sprøytet inn Crinone-dosen i dag morges... Hvis ikke det kommer mer blod skal jeg klare å vente til UL på mandag.

 

Skulle ønske mitt bare kom på magen, hos meg kommer det på rumpe og lår, noe som gjør det ganske vanskelig å skjule. Har masse fine skjørt og kjoler fra i fjor og forifjor som jeg ikke kan bruke lenger pga alle cellulittene jeg har fått på lårene, føler skjørtene må gå over knærne. Jeg er ganske høy (1,79), noe som også gjør at de fleste skjørtelengder blir litt kortere på meg enn på andre. 

 

Men, det viktigste er jo tross alt at dette går bra og at vi får den babyen vi har ønsket oss. Så får "kropp være kropp en stund" ja. Det er jo aldri for sent å gå ned de ekstra kiloene. 

[F*PCO]

Fantastiske sexliv skal vi jo selvfølgelig stable på bena igjen når vi har lykkes i å bli travle småbarnsforeldre. No problem;-)

 

Så ekkelt med blødninger, J'espere. De hørtes heldigvis ikke så skumle ut, men det er jo lett å få en støkk i vår situasjon.

[J'espere]

Haha ja selvfølgelig, blir nok skikkelig turn on å være konstant trøtt og ha baby gulp i håret og redd for at den lille kan høre oss! Glad vi hvertfall fikk det første halve året sammen til å ha bra sex i det minste!

 

Ja er som sagt vant til litt, men når det kommer en del er det skummelt! Også kjenner jeg jo da selvfølgelig etter om symptomene kanskje ikke er der lenger osv. Føles litt som ikke før har jeg slått meg litt til ro med at den aller verste risikofasen er over, så kommer en blødning eller noe for å sikre at jeg fortsatt skal gå på nåler. Men når jeg ser disse Pamela puppene i speilet ser jeg jo absolutt fortsatt gravid ut! 👍

[F*PCO]

Blir litt varm om hjertet av tanken på å ha en liten en som gulper<3 Ser for meg et lite dunete hode som ligger tungt i halsgropen:-) Er verdt noen forsøk til om det trengs:-)

[embi]

Å huff du skal virkelig ikke få slappe av J'espere! Håper det gir seg for godt! Det er nok skremsel nå! Godt det ikke er lenge til mandag da, du får nok se et lite knøtte igjen da😉

[J'espere]

Ja håper virkelig vi ser en liten makaroni på mandag! Håper det går bra for oss alle 

Jeg er akkurat lik som deg F*PCO - blir helt dårlig av å tenke på å ha en liten varm klump som ligger inntil brystet...  må være den mest fantastiske følelsen på jord. Må prøve å unngå å drømme om det, for lengselen blir for sterk. Men en dag skal vi også få oppleve det jenter - forhåpentligvis ikke så lenge til 

[F*PCO]

Jeg var faktisk mer verpesyk før, da jeg tenkte Når jeg får barn, i stedet for Hvis vi noen gang får barn. Føler ikke helt at babyer og sånt angår meg, det er liksom noe for andre.

 

Ble litt molefonken i dag da jeg innså at jeg gjerne må ta en trist telefon til mannen min på tirsdag og si at jeg ikke er gravid. Dessverre får vi antagelig ikke truffet hverandre på nesten 2 uker da, når det kunne vært godt å ha en armkrok.

[J'espere]

Jeg har tenkt sånn lenge jeg også, at en baby er helt utenfor rekkevidde for meg. Jeg har faktisk tenkt det så lenge at jeg nesten glemmer at jeg er gravid nå, det føles som om det jeg går gjennom nå er en del av IVF-behandlingen bare, og at det kommer til å gå over. Forhåpentligvis endrer jeg tankegang når/hvis magen begynner å vokse etterhvert ... 

 

Uff vi håper i det lengste at den telefonen på tirsdag kommer til å innebære lykkelige nyheter! Skjønner godt at du gjerne skulle hatt han hjemme neste uke!

[F*PCO]

Jeg har tenkt sånn lenge jeg også, at en baby er helt utenfor rekkevidde for meg. Jeg har faktisk tenkt det så lenge at jeg nesten glemmer at jeg er gravid nå, det føles som om det jeg går gjennom nå er en del av IVF-behandlingen bare, og at det kommer til å gå over.

Akkurat det tenkte jeg også. Jeg fikk faktisk dejavu-følelse da jeg fikk konstatert MA, for jeg hadde hatt følelsen av at det ville ende akkurat slik, samme lege, samme kontor, samme gynbenk, samme tidspunkt, bare litt mindre dramatisk siden fosteret ikke kom der og da, jeg så for meg at han løftet det ut fra skjeden med pinsett. Er absolutt ikke overtroisk, er nok bare det at en blir så påvirket av hverandres skjebner på forumene, at en er mye mer bevisst på abortfaren enn andre gravide.

[embi]

Blæ i dag har jeg og en drittdag...fikk bare plutselig følelsen av at nå var det over for denne gang.. Sikkert bare hodet mitt, men det er ikke mulig å ikke la seg påvirke av egen men også andres erfaringer...

 

Jeg har jo holdt mine tre små, så jeg vet jo at det er mulig! Vi var jo sånærme. Men å få med seg sin egen sprell, levende baby hjem fra sykehuset...det tror jeg ikke på før jeg får se det!

 

Har akkurat samme følelsensom degJ'espere, og jeg prøver faktisk å holde litt på den for å beskytte meg selv...at dette bare er et steg av ivf-behandlingen og at vi snart skal starte opp for fult igjen!

 

Ble i går bedt i bursdag om fire uker...da begynner tankene å spinne med en gang. Hvor langt på vei da? Nei vil ikke vite det!

Mistet da? Orker ikke gå!

Første gang jeg ser alle igjen etter at jeg mistet sist...det kanbli tøfft, blir det for tøft? Jeg skal jo ikke drikke uansett tilstand, har ikke rørt en dråpe på over ett år, noe av d året naturlig nok for at jeg var gravid, men det frister ikke lenger og jeg er redd for hvordan jeg reagerer... Så der trenger jeg ingen undkyldning i hvert fall! Jeg er bare redd for at jeg og sambo vil legge en demper på feiringen, når alle vet men det liksom ikke er alle somkjenner oss godt nok til å prate om det. Og så er det kanskje feil setting å ta opp sånt og, det skal jo være en feiring. Er så lei av å være den som ikke kan delta når babysnakket starter, og det kommer til å starte, alle har jo akkurat fått... Lei av å ikke få medlemskap i den kubben der!!føler jeg står i bakgrunnenog hopper og roper, men jeg får ikke bli med i gjengen...

 

Og sånn har tankene fyki rundt i hodet mitt siden kl seks i dag tidlig...

Kanskje derfor det er en møkkadag og, har sovet av og på siden kl seks, da blir man jo ør i hodet...

 

Skjønner du ikke ser fremtil å ta en sånn tlf på tirsdag F*PCO! Men tenk om det ikke blir en sånn tlf!! Men en helt annen! En glad en😊 blir nok lange to uker uansett, for man trenger støtte hele veien uansett i denne prossessen! Men håper de to ukene flyr av gårde på en rosa sky😉

[J'espere]

Ja det er nok mest i hodet ditt Embi - det gjelder nok for alle her - men særlig dere som har opplevd så grusomme ting som å miste et barn - at det er vanskelig å stole på at det kommer til å gå bra. Men ut fra det jeg skjønner så var det jo en ren og skjær tilfelighet at det gikk så galt som det gikk sist gang...? Uff forstår godt at det er rart å skulle i bursdag når det er første gang etter det som skjedde. Og at det blir mye å tenke på! Og det er forferdelig å føle at man er utenfor denne VIP-klubben som tydeligvis alle får medlemskap i for tiden. Er drittlei av den følelsen selv! Særlig når det er stadig yngre medlemmer som tas opp!

Ettersom jeg er et nervevrak selv er jeg jo ikke den rette til å fortelle deg at det kommer til å gå bra denne gangen, men likevel håper jeg at dere etterhvert klarer å senke skuldrene og glede dere over graviditeteten. For du er jo gravid  

 

Har vært så fantastisk fint vær her denne uken og selv om jeg hovedsakelig har ligget rett ut så har jeg klart å sitte litt ute på verandaen også, og har blitt knallbrun! Kan jo ikke komme tilbake på jobb etter sykemelding og se ut som jeg har vært i syden ... 

 

Er det forresten noen som har gode råd mot kvalme? Føler jeg gjør alt - spiser litt rett før jeg står opp, spiser ofte så blodsukkeret ikke faller, bruker sea band og sover mye og alt dette hjelper jo en del, men føles likevel som om jeg er sjøsyk på danskebåten i dårlig vær.. 

[embi]

Da gjør du mye rett for å forhindre kvalme, men har ett par tips som hjalp meg mot det i fjor sommer. Suge på salte lakrisdrops, saftis (de små trekantede som kommer i mange farger/smaker) eller rett og slett spise/suge på isbiter. I tillegg til det måtte jeg holde meg unna for mye sol og varme, ble mer kvalm hvis jeg ble varm. Det merker jeg nå og, men nå er sola borte og panna solbrent alikevel😉

 

Håper du finner noe som hjelper deg J'espere!

[J'espere]

Takk for tips! Saftis høres egentlig veldig godt ut, skal prøve det! Ellers så har jeg også spist mye vannmelon, godt med noe friskt 🍉

[J'espere]

Hvordan går det forresten i dag? Har du fått noen av de tunge tankene på avstand?

[83jenta]

Har hørt at lakris skal hjelpe mot kvalmen, men har også hørt at gravide skal være litt forsiktig med å spise lakris.. Husker ikke grunnen..

[embi]

Mandler og tv-serier funker også noen ganger. Greit å få noe annet uavansert å tenke på så slipper man å kjenne på kvalmen😉

 

Joda, fått byttet ut noen av tankene i hodet med noe annet i hvert fall! Nå er det ul på torsdag som nærmer seg og da kommer katastrofetankene... Vi får alltid dårlige nyheter på ul... Nå er det BO som ligger og murrer i hodet!

Får bare fortsette å prøve å tenke på noe annet... Sambo er vekk hele helga så her blir det mye tv serier og boklesing for å holde hjernen opptatt😉

[embi]

Tror det skal store mengder lakris til, og over tid for at det skal være farlig. Jeg suttet på lakrisdrops i hele fjor sommer😊 alt for å komme over kvalmeperioden! Og så kan man jo bare prøve å få hver pastill til å vare lengst mulig😊

Kvalmen gir seg som regel litt og litt etter uke 10 J'espere, hold ut! Det er jo verdt det❤️

[J'espere]

Definitivt verdt det! Som jeg sa tidligere i denne prosessen (altså før jeg testet positivt), så kan jeg gjerne spy i ni måneder så lenge dette går bra, og mener det fortsatt 👍 Jeg var forresten på akupunktur i stad og føler at det hjalp litt, er litt mer oppegående nå! Både mindre kvalm og mindre trøtt 😄 Men lakrisdrops høres fantastisk godt ut, skal be sambo kjøpe med seg en pose på Gardermoen senere, han kommer hjem fra Stockholm i kveld! Tv-serier er foresten min beste venn for tiden- noen som har en bra å anbefale?

 

Blir veldig spennende med UL da Embi! Er livredd for BO selv.. Når jeg først har sett den en gang så har jeg blitt så mye mer knyttet til den, så kommer til å gå helt i kjelleren hvis den ikke er der lenger ..

 

Håper så inderlig vi sitter der med hver vår knøttlille bylt i armene i desember! ❤️

[Håper_og_tror]

Hva er BO for noe?

Du må se netflix-serien killing! Kjempespennende😄 og så orange is the new black!

Hørte foresten av fastlegen min at sitronvann hjelper mot kvalme:)

[embi]

Ikke tenk på BO Håper_og_tror! Ikke begynn å google sånn som meg...det skaper bare unødvendige tanker og frykt!

 

Over til tv-serier😊👍 jeg har sett myyye på ipad og tv det siste året! (Det hørtes trist ut...men det er sant)

Enig i Orange is the new black👍

Breaking bad, Nashville, New girl, True detectives, Girls, Sex og singelliv (går aldri ut på dato), Modern family, Twisted (guilty fjortisserie-pleasure), Mozart in the jungle, homeland, house of lies.

 

Puh!Det var noen forslag, det går fort å sluke en sesong eller to når man er kvalm og vil at tida skal gå😉

[embi]

Æææ glemte Greys anatomy og madamme secretary👍

 

Da er det bare å krølle seg opp i sofaen og se bort kvalmen😊

[Håper_og_tror]

Hehe, skal prøve å holde meg unna google:p mange fine serietips dær! Skal begynne på en serie jeg og nå tror jeg!

[J'espere]

Min store guilty pleasure er prime time såper! Etter at jeg var ferdig med alle sesonger av remaken av Dallas i vinter (som forresten er veldig bra - uforståelig at de ikke lagde mer enn tre episoder), begynte jeg å se Frustrerte fruer - deilig og overfladisk pastellfarget drama hvor til og med infertilitet fremstår glamorøst (btw - det er grunnen til bildet av Gabrielle Solis/ Eva Longoria på profilen min, hun er infertil i sesong 1 eller 2 og ender med å bruke hushjelpen som surrogat, grepet av øyeblikket syntes jeg det passet     Er nå på slutten av sesong 5, og når jeg er ferdig med sesong 8 tror jeg at jeg skal prøve meg på Nashville som Embi foreslo!

True Detective er forresten beste tv-serien EVER, jeg gleder meg vilt til andre sesong kommer til sommeren!

Når det gjelder fjortis guilty pleasures kan jeg forresten også anbefale remaken av Beverly Hills, hadde dilla på den i høst.

Nesten trist å bli så oppslukt av tv-serier, men det er en deilig virkelighetsflukt når livet er litt komplisert eller man er henvist til mange timer på sofaen pga kvalme..