Er i ny datingfase, og har helt angst... Normalt?

[Anonym bruker]

Dere som er single, og som dater/roter... Er det normalt å ha fullstendig noia i denne fasen? Jeg har vært igjennom flere mislykkede forhold, og har nå vært alene en stund. Trives kjempegodt med det, og har holdt meg langt unna menn.

 

Prøvde Tinder en stund, men fikk helt angst hvis noen sendt meg melding Og hvis noen har snakket med meg ute så har jeg avvist dem blankt. Orker nesten ikke å prate...

 

Får liksom en følelse av angst, og at jeg ikke orker å gå igjennom enda en "bli kjent-fase" Orker ikke å bruke energi på noe, og stille/svare på de samme spørsmålene om igjen...

 

Så traff jeg en kar i helga, og jeg kjenner at jeg faktisk har lyst å bli bedre kjent med han. Vi endte i senga, så det er allerede avklart da... Samtidig har jeg denne panikken/angstfølelsen, og følelsen at jeg ikke orker å engasjere meg. Aner ikke om det er fordi jeg er redd for å bli såret, eller om jeg faktisk ikke er klar for noe nytt. Eller om det er helt normalt...?

 

Flere som føler det sånn? Hvordan kommer jeg over kneika? Bare tanken på middagsdate gir meg spasmer...

Anonymous poster hash: 52e02...6d1

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik. Jeg er på en nettdatingside og har vært på flere dater. Mennene er ofte veldig interessert, men jeg backer ut.. I tillegg finner jeg alltid noe galt med mannen. Enten er de for tykke eller for selvopptatte, eller de er for kjedelige (er bare enige med meg og sikler nesten). Jeg er langt fra perfekt. Men jeg har opplevd vold i mitt forrige forhold og er så skeptisk til menn. Jeg er trøtt av menn også på en måte. Men savner en mann. Kan gjerne leve særbo, men ha noen å reise med etc.. Vet ikke hva som skal til for å komme over kneika :/

 

Anonymous poster hash: 9b672...f6a

[Anonym bruker]

 

Dere som er single, og som dater/roter... Er det normalt å ha fullstendig noia i denne fasen? Jeg har vært igjennom flere mislykkede forhold, og har nå vært alene en stund. Trives kjempegodt med det, og har holdt meg langt unna menn.

 

Prøvde Tinder en stund, men fikk helt angst hvis noen sendt meg melding Og hvis noen har snakket med meg ute så har jeg avvist dem blankt. Orker nesten ikke å prate...

 

Får liksom en følelse av angst, og at jeg ikke orker å gå igjennom enda en "bli kjent-fase" Orker ikke å bruke energi på noe, og stille/svare på de samme spørsmålene om igjen...

 

Så traff jeg en kar i helga, og jeg kjenner at jeg faktisk har lyst å bli bedre kjent med han. Vi endte i senga, så det er allerede avklart da... Samtidig har jeg denne panikken/angstfølelsen, og følelsen at jeg ikke orker å engasjere meg. Aner ikke om det er fordi jeg er redd for å bli såret, eller om jeg faktisk ikke er klar for noe nytt. Eller om det er helt normalt...?

 

Flere som føler det sånn? Hvordan kommer jeg over kneika? Bare tanken på middagsdate gir meg spasmer...

 

Anonymous poster hash: 52e02...6d1

 

Ikke særlig lurt med sex da på 1-2 date....Da tror jeg ikke mannen er ute etter et forhold, mer sex.

 

 

 

Anonymous poster hash: 540f4...c42

[Anonym bruker]

 

Dere som er single, og som dater/roter... Er det normalt å ha fullstendig noia i denne fasen? Jeg har vært igjennom flere mislykkede forhold, og har nå vært alene en stund. Trives kjempegodt med det, og har holdt meg langt unna menn.

 

Prøvde Tinder en stund, men fikk helt angst hvis noen sendt meg melding Og hvis noen har snakket med meg ute så har jeg avvist dem blankt. Orker nesten ikke å prate...

 

Får liksom en følelse av angst, og at jeg ikke orker å gå igjennom enda en "bli kjent-fase" Orker ikke å bruke energi på noe, og stille/svare på de samme spørsmålene om igjen...

 

Så traff jeg en kar i helga, og jeg kjenner at jeg faktisk har lyst å bli bedre kjent med han. Vi endte i senga, så det er allerede avklart da... Samtidig har jeg denne panikken/angstfølelsen, og følelsen at jeg ikke orker å engasjere meg. Aner ikke om det er fordi jeg er redd for å bli såret, eller om jeg faktisk ikke er klar for noe nytt. Eller om det er helt normalt...?

 

Flere som føler det sånn? Hvordan kommer jeg over kneika? Bare tanken på middagsdate gir meg spasmer...

 

Anonymous poster hash: 52e02...6d1

 

Ikke særlig lurt med sex da på 1-2 date....Da tror jeg ikke mannen er ute etter et forhold, mer sex.

 

 

 

Anonymous poster hash: 540f4...c42

 

 

Han er skikkelig interessert, og vi skal ha middagsdate på lørdag... Ikke nødvendigvis lurt å vente heller, er min erfaring

 

HI

 

Anonymous poster hash: 52e02...6d1

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd det som veldig berg og dalbane perioder når jeg dater og er på internett etc. På den ene siden fylt med håp og ønsker og drømmer om en fremtid og på den andre siden den følelsen av at jeg ikke orker tanken på å engasjere meg, bli kjent, ha de samme samtalene om igjen for nte gang med en litt annen vri.

 

Jeg har alltid endt opp med å gi det en sjanse, tross alt er det bare snakk om noen timer av mitt liv. Og har faktisk sett i ettertid, hatt mange hyggelige dater selv om det ikke har ført noe videre.

 

Jeg hadde oversett angsten Bruk litt god tid og kos deg mens du gjør deg klar på lørdag, ta deg et glass vin og gjør deg litt lekker og gå inn i det uten forhåpninger. Kanskje det er mannen i ditt liv eller kanskje du bare får en hyggelig kveld, med en kjekk mann

Anonymous poster hash: 92c8d...557

[Anonym bruker]

Takk for svar Tror det ligger så mye bak angsten, skal prøve å nøste litt og finne ut hvorfor jeg har det sånn. Har vært igjennom utroskap og veldig usikkerhet med tanke på egen kropp... Men det er vel bare å hoppe i det. Har ihvertfall funnet en sånn styrke i meg selv at jeg kan tenke at det ikke gjør noe om det ikke blir noe, har det fint alene (med ungen min).

 

HI

Anonymous poster hash: 52e02...6d1