2 vs. 3 barn -fordeler -den evige debatten :)

[Anonym bruker]

Vi tenker på å utvide familien.(Mest jeg samboer er usikker) Har en på 4,5 år og en på 1,5 år.

 

Noen som kan hjelpe meg med fordeler?

 

-Vi har plass ift. hus, bil ol.

-Vi har økonomi til å jobbe redusert

-Vi har sterkt nettverk av familie som allerede hjelper i det daglige

-Vi har masse kjærlighet å tilby

 

Enn ulemper?

 

-vanskeligere å være alene med 3 (?)

-usikkert ift. sykdom i graviditet og ift. nytt barn

-?

Anonymous poster hash: 891eb...191

[Anonym bruker]

Ulempene for min del er at mannen min jobber mye, og jeg har ikke økonomi til å jobbe redusert. Det er slitsomt når den eldste skal på trening, den i midten skal i bursdag og den minste er sur og trøtt etter barnehagen. Nå har vi ingen som stiller opp eller hjelper til, så alt faller på meg.

Når mannen er borte hele uka, minste ikke sover på natta pga sykdom, og ikke sover på dagen fordi alt har gått i ball, og når ungen endelig har sovna kommer de to andre hjem fra skolen og skal hit og dit... ja, det er slitsomt

Hadde jeg visst at den minste skulle bli så ekstremt krevende, så hadde jeg nok revurdert det  (nr 2 var en engel). Men jeg tenker og at om noen år er alt glemt, og hverdagen er litt enklere.

 

Har du lyst har du lov!

Anonymous poster hash: 92e25...281

[Giss]

Ulempe:

- Vanskelig logistikk når ungene blir så store at de alle går på forskjellige aktiviteter og man gjerne skulle vært tre steder på samme tid.

- Vanskeligere å finne barnevakt med flere barn

 

Fordel:

- Man kjenner seg rikere for hvert barn man får

- De store lærer mye av å være sammen med den lille og den lille lærer mye av å ha storesøsken

- Barna kommer til å ha flere å ha tilhørighet med når de blir store/voksne

 

Jeg har måttet gi slipp på drømmen om en familie med tre eller flere barn. Jeg håper dere får det til.

[Anonym bruker]

Jeg ser ingen ulemper.

 

Det at det blir mye klesvask og etterhvert en ganske tett logistikk når alle skal på forskjellige fritidsinteresser kan man selvfølgelig bli sliten av, men det er jo mest gøy.

 

Å være alene med ungene har aldri vært noe problem, både jeg og mannen mestrer det helt fint.

 

Vi har fire barn da, litt under 8 år mellom eldste og yngste.

 

Anonymous poster hash: b1a8d...dd4

[Anonym bruker]

Kan ikke se noen ulemper.

 

Vi har ikke noe familie i nærheten, men det er ikke noe problem å klare seg selv. Eldste kan gå til noen aktiviteter selv når yngste starter med sine. Er mannen ute på reise slår ungene bare følge med naboene. Man finner løsninger på det man vil og tilpasser seg.

 

Vi liker å være aktive og trives med å ha litt å henge fingrene i. Så det kommer vel først og fremst an på hva slags innstilling dere har.

 

Anonymous poster hash: 9dead...ffb

[Anonym bruker]

Tusen takk for innspill

 

HI

Anonymous poster hash: 891eb...191

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med nr tre (frivillig, hehe), og mitt sterkeste argument for å utvide barneflokken var fordi jeg ønsker meg en stor familie i fremtiden med barnebarn osv. Jeg er enebarn selv, og det var ensomt i oppveksten og jeg gikk glipp av mye som jeg ser mine to får gjennom hverandre. Med tre barn blir jo dette forsterket; noen flere å leke, prate, mekle, krangle med, bry seg om, ta hensyn til osv. I voksen alder tror jeg også søsken er en veldig god ting. Spesielt misunner jeg veninnene mine som har søstre i ca samme alder.

 

Anonymous poster hash: 2fd86...c98

[skjotta]

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

[Anonym bruker]

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

Jeg valgte å stoppe på to av samme årsaker til deg. Uansett hvor mye man vrir og vender på det så vil det bli mindre av alt til de to jeg har. Og det er jeg ikke villig til.

 

 

Anonymous poster hash: f4931...10e

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med nr tre (frivillig, hehe), og mitt sterkeste argument for å utvide barneflokken var fordi jeg ønsker meg en stor familie i fremtiden med barnebarn osv. Jeg er enebarn selv, og det var ensomt i oppveksten og jeg gikk glipp av mye som jeg ser mine to får gjennom hverandre. Med tre barn blir jo dette forsterket; noen flere å leke, prate, mekle, krangle med, bry seg om, ta hensyn til osv. I voksen alder tror jeg også søsken er en veldig god ting. Spesielt misunner jeg veninnene mine som har søstre i ca samme alder.

 

Anonymous poster hash: 2fd86...c98

Er du meg? Jeg kunne ha skrevet dette...

 

Anonymous poster hash: 6b9c3...b96

[Anonym bruker]

Ser argumentet med potensielt mindre tid til hver enkelt men så leser jeg andres erfaringer som faktisk har 3 (eller flere) som tvert imot mener at man får mer tid til hver enkelt. Dette forklarer de med at da det var to barn var det vanskelig å få tid til å være alene med den ene da dette førte til at den andre måtte være helt alene. Dersom de var flere barn var det lettere å f.eks sitte å prate/leke/lese med en alene da de andre kunne leke sammen "alene". (Om dette var forståelig forklart...)

 

HI

Anonymous poster hash: 891eb...191

[Anonym bruker]

Andre innspill?

 

HI

Anonymous poster hash: 891eb...191

[Anonym bruker]

Vi har samme utgangspunktet som dere, men stoppet på 2 siden vi ønsker å følge dem tett opp selv. To unger fordelt på to voksner istedenfor 3 som skal "slåss" om oppmerksomhet. Som oftes er det den midterste som blir usynlig, og det kan slå begge veier. Når de blir eldre så skal både skolen, andre fritidsaktivitet, dugnader, foreldremøter osv. følges opp, samtidig så skal man jo jobbe i tillegg. Vi fant rett og slett ut at døgnet på 24 timer strekker ikke til mer enn to unger for våres del. Det verste er nok når sykdommer slår til, en etter en blir dårlig. 

Men hvis dere mener at dere har både tid og energi til å ha 3 unger, så er det bare å kjøre på Lykke til!

Anonymous poster hash: 3f91f...d6b

[Anonym bruker]

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

Jeg har vokst opp med tre søsken, er eldst av fire og kjenner meg overhodet ikke igjen i dette.

 

Jeg har følt meg elsket og sett gjennom hele oppveksten, mamma og pappa har alltid vært der 100%. De har vært fotballtrenere og sittet i div styrer, de har kjørt og hentet, alltid hatt kapasitet til å også ta med våre venner. Det har alltid vært åpent hus for vennene våre, og vennene våre elsket å være hos oss. Mine foreldre var de eneste som gadd hente på fest klokken to om natta da vi var 17-18 år og tok hele runden med å kjøre også vennene våre hjem.

 

Vi har alltid vært mye sammen hele familien, laget lørdagsmiddagen sammen, sett tv sammen, gått i skogen sammen osv. Både i hverdagen og ikke minst på ferier har vi søsken hatt veldig stor glede av hverandre. Vi lekte sammen, spilte spill sammen, var ute og fant på ting sammen, tok følge til skolen, og selvfølgelig kranglet, meglet og testet vi grenser på hverandre også.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke en eneste gang i hele oppveksten syntes det var leit at jeg måtte dele med så mange, aldri. Nå som voksen kan ikke ikke tenke meg hvordan livet hadde vært uten mine søsken, det at vi er fire stykker er helt fantastisk. Vi har barn på omtrent samme alder som elsker å besøke hverandre og vi har store herlige familieselskaper. Det er ikke så mange ganger i året vi er samlet alle fire, men vi møtes jo ofte to og to.

 

Ser det samme med mine barn, dynamikken i søskenflokken er herlig. De har så stor glede av hverandre, og de velger å være sammen. Jeg kan foreslå å gjøre ting alene med ett barn, men da vil de gjerne ha med seg minst en til for det er mye morsommere når de har noen å dele opplevelsen med. Jeg tror også det bare er positivt for både de store og de små at de søker til hverandre og hjelper hverandre. Det er rørende når en 10-åring spør uoppfordret om han skal lese et eventyr for 5-åringen, eller når 8-åringen roper at hun trenger hjelp med et mattestykke og 13-åringen helt av eget ønske sier at han kan hjelpe henne han.

 

Mine barn har hvert sitt soverom og må sove i egen seng i hverdagen, men så fort det blir helg og de kan sove hvor de vil velger de å sove på de samme rommene. De to eldste på et rom og de to yngste på et rom, de liker å dele rom. Vi har en 7-seter med god plass til de alle sammen.

Jeg vet at alle mine fire barn får alt de trenger og mer til, de følges godt opp på skole og på fritidsaktiviteter. Vi kjører og henter, tar gjerne venner og naboer med i bilen. Vi stiller alltid på dugnader, foreldremøter osv, vi tar på oss det som trengs av oppgaver både på skole og i idrettsklubben. Barna gjør det godt på alle arenaer og har helt klart en trygg og god oppvekst, jeg er 100% sikker på at det at de er mange er en berikelse og ikke en ulempe for dem.

 

Eneste ulempen må jo være at vi to vokste jo en periode av livet lever for barna, vi har ikke barnevakt, alenetid og ting som kjærestehelger o.l. Her er det barna som står i fokus og det er et valg vi har tatt selv. Man setter ikke fire unger til verden om det er viktig for deg å ha tid uten barn, for det blir det ikke mye av

 

Anonymous poster hash: b1a8d...dd4

[Anonym bruker]

 

Ser argumentet med potensielt mindre tid til hver enkelt men så leser jeg andres erfaringer som faktisk har 3 (eller flere) som tvert imot mener at man får mer tid til hver enkelt. Dette forklarer de med at da det var to barn var det vanskelig å få tid til å være alene med den ene da dette førte til at den andre måtte være helt alene. Dersom de var flere barn var det lettere å f.eks sitte å prate/leke/lese med en alene da de andre kunne leke sammen "alene". (Om dette var forståelig forklart...)

 

HI

 

Anonymous poster hash: 891eb...191

Set er akkurat det jeg opplever med mine 3. Deg er sjelden et problem å få nok alenetid med dem. Den største utfordringen er den midterste, fordi hun veldig ofte er naturlig sammen med den eldste eller den yngste..

 

Men ellers ser jeg ingen ulemper med 3 barn!

 

Anonymous poster hash: ef4eb...71b

[Anonym bruker]

Ta med økonomien. Et barn ekstra gjør alt mye dyrere.

Ferier koster mer.

Ny bil koster mer.

Det går mer strøm.

Du trenger større plass.

De trenger mer klær og utstyr

Det går mer mat

osv

 

Et barn ekstra koster så vidt jeg vet mellom en og to millioner i tillegg til større gaver, førerkort ol.

Anonymous poster hash: 1f69d...baa

[skjotta]

 

 

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

Jeg har vokst opp med tre søsken, er eldst av fire og kjenner meg overhodet ikke igjen i dette.

 

Jeg har følt meg elsket og sett gjennom hele oppveksten, mamma og pappa har alltid vært der 100%. De har vært fotballtrenere og sittet i div styrer, de har kjørt og hentet, alltid hatt kapasitet til å også ta med våre venner. Det har alltid vært åpent hus for vennene våre, og vennene våre elsket å være hos oss. Mine foreldre var de eneste som gadd hente på fest klokken to om natta da vi var 17-18 år og tok hele runden med å kjøre også vennene våre hjem.

 

Vi har alltid vært mye sammen hele familien, laget lørdagsmiddagen sammen, sett tv sammen, gått i skogen sammen osv. Både i hverdagen og ikke minst på ferier har vi søsken hatt veldig stor glede av hverandre. Vi lekte sammen, spilte spill sammen, var ute og fant på ting sammen, tok følge til skolen, og selvfølgelig kranglet, meglet og testet vi grenser på hverandre også.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke en eneste gang i hele oppveksten syntes det var leit at jeg måtte dele med så mange, aldri. Nå som voksen kan ikke ikke tenke meg hvordan livet hadde vært uten mine søsken, det at vi er fire stykker er helt fantastisk. Vi har barn på omtrent samme alder som elsker å besøke hverandre og vi har store herlige familieselskaper. Det er ikke så mange ganger i året vi er samlet alle fire, men vi møtes jo ofte to og to.

 

Ser det samme med mine barn, dynamikken i søskenflokken er herlig. De har så stor glede av hverandre, og de velger å være sammen. Jeg kan foreslå å gjøre ting alene med ett barn, men da vil de gjerne ha med seg minst en til for det er mye morsommere når de har noen å dele opplevelsen med. Jeg tror også det bare er positivt for både de store og de små at de søker til hverandre og hjelper hverandre. Det er rørende når en 10-åring spør uoppfordret om han skal lese et eventyr for 5-åringen, eller når 8-åringen roper at hun trenger hjelp med et mattestykke og 13-åringen helt av eget ønske sier at han kan hjelpe henne han.

 

Mine barn har hvert sitt soverom og må sove i egen seng i hverdagen, men så fort det blir helg og de kan sove hvor de vil velger de å sove på de samme rommene. De to eldste på et rom og de to yngste på et rom, de liker å dele rom. Vi har en 7-seter med god plass til de alle sammen.

Jeg vet at alle mine fire barn får alt de trenger og mer til, de følges godt opp på skole og på fritidsaktiviteter. Vi kjører og henter, tar gjerne venner og naboer med i bilen. Vi stiller alltid på dugnader, foreldremøter osv, vi tar på oss det som trengs av oppgaver både på skole og i idrettsklubben. Barna gjør det godt på alle arenaer og har helt klart en trygg og god oppvekst, jeg er 100% sikker på at det at de er mange er en berikelse og ikke en ulempe for dem.

 

Eneste ulempen må jo være at vi to vokste jo en periode av livet lever for barna, vi har ikke barnevakt, alenetid og ting som kjærestehelger o.l. Her er det barna som står i fokus og det er et valg vi har tatt selv. Man setter ikke fire unger til verden om det er viktig for deg å ha tid uten barn, for det blir det ikke mye av

 

Anonymous poster hash: b1a8d...dd4

Men jeg og min mann er ikke dine foreldre. Jeg snakker om våre naturlige begrensninger og prioriteringer. For OSS er 2 perfekt. Og jeg ser null fordeler for VÅR familie med 3 barn.

[Violeta]

 

 

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

Jeg har vokst opp med tre søsken, er eldst av fire og kjenner meg overhodet ikke igjen i dette.

 

Jeg har følt meg elsket og sett gjennom hele oppveksten, mamma og pappa har alltid vært der 100%. De har vært fotballtrenere og sittet i div styrer, de har kjørt og hentet, alltid hatt kapasitet til å også ta med våre venner. Det har alltid vært åpent hus for vennene våre, og vennene våre elsket å være hos oss. Mine foreldre var de eneste som gadd hente på fest klokken to om natta da vi var 17-18 år og tok hele runden med å kjøre også vennene våre hjem.

 

Vi har alltid vært mye sammen hele familien, laget lørdagsmiddagen sammen, sett tv sammen, gått i skogen sammen osv. Både i hverdagen og ikke minst på ferier har vi søsken hatt veldig stor glede av hverandre. Vi lekte sammen, spilte spill sammen, var ute og fant på ting sammen, tok følge til skolen, og selvfølgelig kranglet, meglet og testet vi grenser på hverandre også.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke en eneste gang i hele oppveksten syntes det var leit at jeg måtte dele med så mange, aldri. Nå som voksen kan ikke ikke tenke meg hvordan livet hadde vært uten mine søsken, det at vi er fire stykker er helt fantastisk. Vi har barn på omtrent samme alder som elsker å besøke hverandre og vi har store herlige familieselskaper. Det er ikke så mange ganger i året vi er samlet alle fire, men vi møtes jo ofte to og to.

 

Ser det samme med mine barn, dynamikken i søskenflokken er herlig. De har så stor glede av hverandre, og de velger å være sammen. Jeg kan foreslå å gjøre ting alene med ett barn, men da vil de gjerne ha med seg minst en til for det er mye morsommere når de har noen å dele opplevelsen med. Jeg tror også det bare er positivt for både de store og de små at de søker til hverandre og hjelper hverandre. Det er rørende når en 10-åring spør uoppfordret om han skal lese et eventyr for 5-åringen, eller når 8-åringen roper at hun trenger hjelp med et mattestykke og 13-åringen helt av eget ønske sier at han kan hjelpe henne han.

 

Mine barn har hvert sitt soverom og må sove i egen seng i hverdagen, men så fort det blir helg og de kan sove hvor de vil velger de å sove på de samme rommene. De to eldste på et rom og de to yngste på et rom, de liker å dele rom. Vi har en 7-seter med god plass til de alle sammen.

Jeg vet at alle mine fire barn får alt de trenger og mer til, de følges godt opp på skole og på fritidsaktiviteter. Vi kjører og henter, tar gjerne venner og naboer med i bilen. Vi stiller alltid på dugnader, foreldremøter osv, vi tar på oss det som trengs av oppgaver både på skole og i idrettsklubben. Barna gjør det godt på alle arenaer og har helt klart en trygg og god oppvekst, jeg er 100% sikker på at det at de er mange er en berikelse og ikke en ulempe for dem.

 

Eneste ulempen må jo være at vi to vokste jo en periode av livet lever for barna, vi har ikke barnevakt, alenetid og ting som kjærestehelger o.l. Her er det barna som står i fokus og det er et valg vi har tatt selv. Man setter ikke fire unger til verden om det er viktig for deg å ha tid uten barn, for det blir det ikke mye av

 

Anonymous poster hash: b1a8d...dd4

Dette var herlig å lese for ei som har fjerdemann i magen <3

[Anonym bruker]

Jeg er gravid med nr 4 (planlagt) og gleder oss! Ser ingen negative sider, men noen utfordringer blir det😉 Har allerede 7 seter og nok soverom, og når det er treninger o.l for de eldste fyller vi opp, slik at det også er lettere spørre andre når logikken ikke går opp😊

Har fått barna i to omganger, de eldste er 10 og 12, yngste snart 2. Ønsket at den minste også skulle vokse opp med et nært søsken slik de eldste.

 

Prat om forventninger o.l med mannen på forhånd, her er vi et bra team som gjør at hverdagene flyter godt

 

Anonymous poster hash: d345e...517

[Anonym bruker]

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

Du glemmer helt å ta med i likningen hvor mye oppmerksomhet og kjærlighet barna får av hverandre også! Vi har fire barn, og jeg tror helt ærlig at de får mye mer oppmerksomhet enn i familier med to barn rett og slett fordi de har anda flere å få oppmerksomhet fra. Minsten på 5 år har tre stykker hun kan tvinne rundt lillefingeren i tillegg til oss kjipe voksne som setter grenser. Eldstemann har tre yngre søsken som ser opp til ham som en gud og beundrer alt han gjør osv. Det er også ytterst sjeldent vi voksne ikke klarer å følge opp slik som vi ønsker, det er kun de veldig få gangene det f.eks. er fotballkamp for tre av barna på akkurat samme klokkeslett på tre ulike steder. Vi kan dele oss i to, men ikke i tre

 

Anonymous poster hash: 3b0ec...bce

[HeltLykkelig ♥♥]

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

Så enig med deg.. Det er min grunn til å stoppe på to også 😉

[skjotta]

 

 

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

Du glemmer helt å ta med i likningen hvor mye oppmerksomhet og kjærlighet barna får av hverandre også! Vi har fire barn, og jeg tror helt ærlig at de får mye mer oppmerksomhet enn i familier med to barn rett og slett fordi de har anda flere å få oppmerksomhet fra. Minsten på 5 år har tre stykker hun kan tvinne rundt lillefingeren i tillegg til oss kjipe voksne som setter grenser. Eldstemann har tre yngre søsken som ser opp til ham som en gud og beundrer alt han gjør osv. Det er også ytterst sjeldent vi voksne ikke klarer å følge opp slik som vi ønsker, det er kun de veldig få gangene det f.eks. er fotballkamp for tre av barna på akkurat samme klokkeslett på tre ulike steder. Vi kan dele oss i to, men ikke i tre

 

Anonymous poster hash: 3b0ec...bce

Neida, men nå skrev jeg ut fra mitt ståsted som forelder.

 

Hvorfor har dere så stort behov for å fortelle meg at jeg tar feil? Jeg synes det er flott at dere klarer flere barn. Dere må gjerne ha 10 for min skyld, men for oss, så er 2 perfekt 😀 jeg prøver ikke å overbevise noen om at de ikke bør ha flere barn, jeg forteller bare hvordan det er for oss.

[Anonym bruker]

 

 

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

Du glemmer helt å ta med i likningen hvor mye oppmerksomhet og kjærlighet barna får av hverandre også! Vi har fire barn, og jeg tror helt ærlig at de får mye mer oppmerksomhet enn i familier med to barn rett og slett fordi de har anda flere å få oppmerksomhet fra. Minsten på 5 år har tre stykker hun kan tvinne rundt lillefingeren i tillegg til oss kjipe voksne som setter grenser. Eldstemann har tre yngre søsken som ser opp til ham som en gud og beundrer alt han gjør osv. Det er også ytterst sjeldent vi voksne ikke klarer å følge opp slik som vi ønsker, det er kun de veldig få gangene det f.eks. er fotballkamp for tre av barna på akkurat samme klokkeslett på tre ulike steder. Vi kan dele oss i to, men ikke i tre

 

Anonymous poster hash: 3b0ec...bce

Neida, men nå skrev jeg ut fra mitt ståsted som forelder.

 

Hvorfor har dere så stort behov for å fortelle meg at jeg tar feil? Jeg synes det er flott at dere klarer flere barn. Dere må gjerne ha 10 for min skyld, men for oss, så er 2 perfekt jeg prøver ikke å overbevise noen om at de ikke bør ha flere barn, jeg forteller bare hvordan det er for oss.

 

Det har nok med måten du formulerte deg på. Du mente det kanskje ikke slik, men det framstår som om du mener at de med flere enn to barn ikke klarer å gi barna sine nok oppmerksomhet. Det var i hvert fall derfor jeg, og kanskje hun andre også, reagerte ved å svare slik vi gjorde

 

Anonymous poster hash: 3b0ec...bce

[*Smiley*]

Vi har 3 barn. Vi får tid nok til alle . De gangene jeg tar med et av barna alene for å finne på noe, savner barnet ofte søsknene sine;)Gleden de har i hverandre er utrolig stor! Jeg var også redd for at de ikke skulle få nok alenetid, men det går fint. De vil heller være fler enn alene. Dette endrer seg kanskje når de blir eldre. Hvis dere har nettverk , økonomi og plass så hadde jeg ikke nølt:) Vi har et soverom for lite , jentene deler rom. De elsker det!

Endret 4. februar 2015 av *Smiley*

[skjotta]

 

 

 

 

For meg kan jeg ikke se noen fordeler.

 

Vi har plass, men bare 3 soverom i hovedetasjen så jeg ville ikke kunne ha alle i samme etasje. Vi har plass i bilen, men det ville blitt uhorvelig trangt. Jeg har 2 barn som betyr alt for meg og synes det er nok delvis fordi jeg ikke vil strekke meg selv tynnere. JEG har nok kjærlighet til å dele på flere, men jeg tviler på om de to jeg har er like enige. Tid er ikke individuellt og deles den på 3 blir tallet mindre enn om den deles på 2. Jeg liker å følge opp de to barna jeg har og husker hvor vanskelig det var å følge eldste på ting når minste var baby og bøtteknøtt. Er ikke villig til å ofre 1-2 år med oppfølging av de jeg har for å få en til.

 

Så jeg holder meg til to.

Du glemmer helt å ta med i likningen hvor mye oppmerksomhet og kjærlighet barna får av hverandre også! Vi har fire barn, og jeg tror helt ærlig at de får mye mer oppmerksomhet enn i familier med to barn rett og slett fordi de har anda flere å få oppmerksomhet fra. Minsten på 5 år har tre stykker hun kan tvinne rundt lillefingeren i tillegg til oss kjipe voksne som setter grenser. Eldstemann har tre yngre søsken som ser opp til ham som en gud og beundrer alt han gjør osv. Det er også ytterst sjeldent vi voksne ikke klarer å følge opp slik som vi ønsker, det er kun de veldig få gangene det f.eks. er fotballkamp for tre av barna på akkurat samme klokkeslett på tre ulike steder. Vi kan dele oss i to, men ikke i tre

 

Anonymous poster hash: 3b0ec...bce

Neida, men nå skrev jeg ut fra mitt ståsted som forelder.

 

Hvorfor har dere så stort behov for å fortelle meg at jeg tar feil? Jeg synes det er flott at dere klarer flere barn. Dere må gjerne ha 10 for min skyld, men for oss, så er 2 perfekt jeg prøver ikke å overbevise noen om at de ikke bør ha flere barn, jeg forteller bare hvordan det er for oss.

Det har nok med måten du formulerte deg på. Du mente det kanskje ikke slik, men det framstår som om du mener at de med flere enn to barn ikke klarer å gi barna sine nok oppmerksomhet. Det var i hvert fall derfor jeg, og kanskje hun andre også, reagerte ved å svare slik vi gjorde

 

Anonymous poster hash: 3b0ec...bce

Jeg åpnet med: "for MEG kan jeg ikke se noen fordeler"

 

Heldigvis er vi alle forskjellige 😀