Er jeg for avslappet til graviditeten?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i 3. trimester med mitt første barn. Jeg har termin i midten av april og vi gleder oss veldig til å bli 3. Men jeg begynner å lure på om jeg er for avslappet til det som snart skal skje og om jeg egentlig burde stresse mer for å ha alt på plass. Jeg har noen venninner som også er gravide med termin rundt samme tid og både de selv og samboeren leser bok etter bok om svangerskapet, fødselen og tiden etter fødselen. Vi har ikke lest en eneste bok og føler egentlig vi vil ta det litt mer som det kommer. Men jeg blir jo usikker på om vi burde forberede oss mer? Burde vi lest mer? Jeg har et generelt sunt kosthold, er litt aktiv og prøver å gå en tur hver dag. Jeg har vært i super form gjennom hele graviditeten, uten kvalme eller andre plager. Jeg har tatt folat, omega-3 og multivitaminer og jeg har holdt meg unna alkohol, spekemat, rått kjøtt osv. Jeg gruer meg ikke til fødselen og jeg har heller ikke tenkt så mye på hvordan det hele skal foregå. Det eneste vi har snakket litt om er hvordan vi skal gjøre det når dagen kommer og vi skal til sykehuset, siden vi har 2 timers kjøring for å komme dit. Mine venninner har skrevet fødselsplan og har "full" kontroll på det som skal skje.

 

Når det gjelder innkjøp har vi det meste klart, men mangler vogn, stellebord, badebalje, bleier, kluter, kremer osv. Men ingenting er montert, vasket eller ordnet i stand. Mine venninner har alt utstyr på plass, de har vasket klærne, montert seng og jeg regner med de snart begynner å fikse stellebord, re opp seng osv.

 

Er vi unormale? Bør vi stresse mer?

 

Hvordan var/er det med deg? Var du godt forberedt på det som skulle skje eller tok du ting med ro? Da lurer jeg spesielt på hvordan det var med den førstefødte.

Anonymous poster hash: de14c...110

[Anonym bruker]

Ikke stress! Kos deg du for å si det sånn: det ordner seg

 

Jeg fødte prematurt på ferie. Ingenting var klart hjemme og jeg hadde selvsagt ikke med meg utstyr på ferie. Likevel gikk alt smertefritt og tok ting litt etter litt. Nå skal det sies at vi var to uker på sykehus etter fødsel da, men jeg var ikke hjemme og fikk ordna noe som trøst i den perioden. Pluss at alle klærne vi allerede hadde var for store så der måtte vi også starte på nytt. Følte aldri det var noe stress.

 

Anonymous poster hash: ea0d8...cb5

[Ninni84]

Ta det helt med ro. Har selv termin 1 april med første barnet og tar helt med ro. Har sprevet en liste over det som mangler, men ellers så er jeg ikke bekymret over fødsel eller barselstiden. Ting ordner seg. Passer også på at jeg har nok igjen på innkjøpslisten som jeg ønske meg i gave fra de som spør

[Kath+3]

Har også vært rolig i begge mine svangerskap 😊 tror det er bedre å ikke ha alt planlagt, det går aldri helt ette planen uansett.

Men ville begynt å tenkt på vogn, hvis dere ønsker å bestille kan dette plutselig ta veldig lang tid. Jeg har også fulgt med litt på bruktutstyr og tilbud i disse tider :-) det er noen kroner å spare om man følger med! Godt å ikke stresse da 😊

[Ninni84]

Ja vogn er lurt å finne ut av tidligere ettersom det kan være bestillingstid og det er veldig personlig hva slags vogn man ønsker/liker. Ta med deg typen på en prøverunde på Babyshop (eller liknende). Han har sikkert noen krav også

[Anonym bruker]

Jeg ville ha to ting på stell ganske tidlig første gangen, og det var bilstol og vogn. Har man det så kommer man seg i alle fall hjem fra sykehuset og babyen har et sted å sove, det var min logikk. Alt annet kommer etterhvert  

Det er litt av kosen synes jeg, den siste tiden når man likevel bare går og venter på at noe skal skje, å kunne vaske babytøy, ordne litt på barnerommet, re opp seng osv. Det er den berømte redebyggingen man hører så mye om. Det skal være kos, ikke stress  

 

Ikke stress du, jeg er 38 uker på vei med nr 2 og har fortsatt ikke ting på stell her Men vet at det ordner seg, man har god tid etter at babyen kommer også, og alt trenger ikke stå klart den dagen man kommer hjem fra sykehuset heller. 

Anonymous poster hash: 0d804...fa0

[tmlove]

Var sånn i første svangerskap jeg også det var nok mye fordi jeg ikke visste hva som var i vente..det kan være lurt og forberede seg litt når det gjelder amming og lese litt om hvordan spedbarn er osv, da vil du få det litt lettere husk ammingen går ikke alltid på skinner av seg selv..

 

Men ellers syntes jeg u ikke skal stresse hvorfor skal man det? Mennesker takler jo ting på forskjellige måter, dette går nok kjempefint lykke til kos deg og nyt svangerskapet

[Violeta]

Høres akkurat ut som meg! Jeg stresset eller uroet meg ikke, selv med første. Faktisk uroer jeg meg mer nå som jeg skal ha fjerde! Men jeg hadde utstyr og sånt klart en god stund før termin, og det var jeg glad for siden jeg fødte før termin. Så ikke stress, men gjør klart i god tid fordi, er mitt råd En vet jo aldri hvem som føder tidlig. Og å lese seg litt opp om hva som kan vente en etter fødsel kan være lurt. Mange som er så fokuserte på svangerskapet at de ikke "ser" tiden etter.

[Frufluffy]

Høres ut som meg også. Jeg er av mine venner den mest rolige og lite stressede med tanke på at det kommer baby og fødsel.

 

Leste heller ikke noen bok, jeg er litt usikker på dette med å forberede seg til amming. Jeg tror nok ikke det er dumt å lese, men det kan jo fort stresse en opp også. 

 

Jeg var som sagt ikke spesielt forberedt og fødte også prematurt på ferie med nr 1. Sengen var skrudd opp, men ellers var ting og tang hjemme mens jeg koste meg med beina i sjøen og båtturer på sommerferie.

Plutselig var jeg innlagt på sykehuset og lå å gledet meg til fødsel.

 

Har egentlig hele veien tatt ting som det kommer og blir litt overrasket over enkelte hvor mye de følger en bok i ett og alt. 

 

Da jeg ventet nr tre tor jeg at samtlige  jeg vet om var mer stresset enn meg på mine vegne. Koste meg nok en gang i fjæra frem til fødsel