Råd angående legging av 1,5 åring

[Anonym bruker]

Jeg har til nå ligget ved siden av til han har sovnet, og det har vært tulling og småprat, på det verste opp til 2 timer.... I kveld har jeg for aller første gang lagt barnet, sunget, sagt god natt og så gått ut etter 5 min. Var veldig spent på hvordan dette skulle gå, var forberedt på ville protester og gråt, men det kom ikke en eneste lyd. Så til det jeg lurer på: hvor lenge venter dere før dere går inn for å sjekke at barnet faktisk har sovnet? Jeg er redd for å ødelegge innsovningen om jeg går inn for tidlig... 

Anonymous poster hash: 8fd95...dfa

[Anonym bruker]

Trenger du egentlig gå inn hvis det er stille? Vi går inn før vi legger oss og tar på dyna. Minst mulig service på natta er det beste på sikt:)

 

Anonymous poster hash: af429...5fa

[Anonym bruker]

V har kamera over sengen så sjekker bare på appen om hun sover eller ikke. Måtte kjøpe det da hun våkner veldig lett og blir ekstremt urolig hvis vi kommer inn før hun har sovnet helt. Venter minst 20 minutter fra hun sovner så vi vet hun sover dypt.

Anonymous poster hash: 8e181...48e

[Anonym bruker]

Nå har det vært to netter som har gått helt knirkefritt! De to aller første. Men så skjedde det jeg egentlig var klar over kunne skje, men som jeg overhodet ikke hadde laget en plan for hvordan jeg skulle håndtere....: han begynte å gråte da jeg gikk ut... Jeg gikk ut som planlagt, men det bare fortsatte sårere og sårere. Det endte med at jeg gikk tilbake til det gamle... Var inne hos han til han sovnet, både i går kveld og i kveld... Hva gjør man egentlig når de begynner å gråte når man går ut? Jeg vil ikke ha noen skrikekur... Får helt vondt inni meg når han gråter så sårt... Vil bare ta han inntil meg og la han sovne tett tett inntil meg, men det vet jeg ikke kommer til å fungere i det lengre løp. Jeg har sikkert ødelagt alt nå, han har lært at hvis han bare gråter så kommer mamma tilbake, og er der til han har sovnet.... noen tips? Hi

Anonymous poster hash: 8fd95...dfa

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 8fd95...dfa

[Anonym bruker]

 

Nå har det vært to netter som har gått helt knirkefritt! De to aller første. Men så skjedde det jeg egentlig var klar over kunne skje, men som jeg overhodet ikke hadde laget en plan for hvordan jeg skulle håndtere....: han begynte å gråte da jeg gikk ut... Jeg gikk ut som planlagt, men det bare fortsatte sårere og sårere. Det endte med at jeg gikk tilbake til det gamle... Var inne hos han til han sovnet, både i går kveld og i kveld... Hva gjør man egentlig når de begynner å gråte når man går ut? Jeg vil ikke ha noen skrikekur... Får helt vondt inni meg når han gråter så sårt... Vil bare ta han inntil meg og la han sovne tett tett inntil meg, men det vet jeg ikke kommer til å fungere i det lengre løp. Jeg har sikkert ødelagt alt nå, han har lært at hvis han bare gråter så kommer mamma tilbake, og er der til han har sovnet.... noen tips? Hi

 

Anonymous poster hash: 8fd95...dfa

 

 

Dere var på vei inn i en ny rutine, men det er ikke for sent å starte igjen! Du trenger ikke å gå fra han og la han gråte i evigheter, men belag deg på å gå inn og ut flere ganger. Er veldig vondt der og da men du skader ikke barnet ditt ved å la han gråte litt! Legg i senga og gå ut selv om han begynner å gråte. Tell til 30 eller 60 utenfor døra (tidspunktet bestemmer du selv etter hva du er komfortabel med, men bestem deg for en bestemt tidsperiode du skal stå utenfor og bruk stoppeklokke! Sekundene føles lenge når barnet gråter). Gå så inn, legg ned igjen hvis han står og si godnatt. Så gjentar du. Jo mer konsekvent du er jo fortere går det.

 

Jeg synes dette var helt pyton selv men barnet var jo mett, trøtt, utørst, hadde ren bleie og det eneste som var galt var at jeg ikke var der. Men det er faktisk ikke gjennomførbart at jeg skal måtte ligge ved siden av han hver kveld før han sovner, så dette måtte han lære på ett eller annet tidspunkt. Hvis han ble hysterisk plukket jeg han selvfølgelig opp og holdt han til han roet seg ned, men valgte å ikke synge eller leke eller prate alt for mye så han ikke ble vant til masse service. Holdt han og sa at jeg skjønner du er trøtt og sliten men nå er det natta og da må du sove. Så ut igjen. Tre dager med pyton men nå har det gått seks måneder og han legger seg knirkefritt! Bare å putte i senga så sovner han uten et knirk. Etter han begynte i barnehagen var det noe gråt på kvelden men da justerte vi leggetiden så han legger seg en halvtime tidligere og da ble det helt rolig igjen.

 

Lykke til! Det er verdt det og du gjør både deg og barnet en tjeneste. Ta igjen kosing på stua før leggetid og på morgenen. Dette går fint!

 

Anonymous poster hash: 8e181...48e

[Lykkeknotten]

Èn ting er skrikekur på en baby som ikke forstår hvorfor. En annen ting er når det er en 1,5 åring (!) forstår godt når det er natt, og vil slett ikke føle seg oversett og forlatt slik en baby på 4 mnd ville gjort. Frustrert og sint, ja, men nå er de gamle nok til at man kan sette litt "hardt mot hardt".

 

Du bør legge han ned i senga, si god natt, og gå ut. Når han begynner å rope, så venter du litt, går inn, legger han ned og sier at det er natt. Så går du ut igjen. Sånn fortsetter du. Da vil han forstå at at det ikke er noe å hente fordi det er natta, og han skal sove.

Endret 15. februar 2015 av Lykkeknotten

[lykkeliten@--;--]

Da vi flyttet Poden inn på eget rom, rundt 9mnd satt enten jeg eller mannen min inne hos han til han sovnet. Vi holdt på med vårt mens vi satt der inne (leste bok etc.) og responderte ikke når han prøvde å tulle og leke med oss. Dette fungerte veldig bra. Det at vi satt der fikk han til å føle trygghet + venne han til nytt rom og det at vi ikke aktiviserte gjorde at han synes det ble kjedelig, så han lekte litt med bamsen sin i senga til han la seg ned og sovnet etter ca.10-15min. Etter to uker la vi han i senga og gikk ut. Det var litt gråteprotester noen dager. Det som fungerte for oss da var å gå inn til han, og legge han ned igjen og si at det var natta og at han måtte sove. så gikk vi ut igjen. Som regel så trengte vi ikke gå så mange ganger inn og ut før han sovnet, men det var enkelte dager hvor han virkelig hylte. det eneste som hjalp da var å ta han opp når vi gikk inn til han og holde han tett inntil og gi han en god klem, legge han ned igjen ..si natta og alt det der og gå ut. da roet han seg veldig mye fortere og sovnet. Det viktigste er at dere lager en plan og holde dere til den.. iallfall passe på at dere er enige- du og mannen om hva som gjelder. som foreldre hører man nok ofte hva som er frustrasjonsgråt og hva som er redselgråt.