Så dårlig samvittighet

[Anonym bruker]

Sitter her hormonell med Max dårlig samvittighet. Har nok en begynnende svangerskapsforgiftning og må bare stresse ned. Men har så dårlig samvittighet for jenta mi på 3 år, jeg klarer ikke ta meg av henne nå for tiden. Føler meg som en elendig mor, men hun er bare så krevende for tiden.. Så får jeg dårlig samvittighet for far som må jobbe, ordne hus, ta seg av dattra vår osv.. Flere som kjenner seg igjen? Føler ikke jeg strekker til på noen måte

 

Anonymous poster hash: e9295...602

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er så unormalt å føle seg sånn. Har bedt mang en gang om unnskyldning for at jeg er lat i løpet av den siste tiden.

Jeg har vært ganske invalidisert de siste månedene pga bekkenløsning, men jeg har snakket veldig mye med min treåring. Forklart hvorfor mamma ikke kan delta på ting, og vi har snakket mye om babyen i magen og det at mamma faktisk lager et helt nytt menneske inni kroppen. Det har vært veldig interessant her i alle fall, og fører til at barnet har stor empati og forståelse for at mamma ikke kan være med på leken, og at det går i en del rolige leker her. Prøver å fokusere på kos og nærhet de gangene det går fremfor at jeg skal være så deltagende i ting. 

 

Og det er viktig å huske på selv også; vi lager faktisk mennesker i kroppen vår, det er lov å være sliten og ikke ha energi til så mye annet, særlig nå på slutten, når kroppen har gått i 7-8-9 måneder med en stor jobb, og i tillegg står en stor jobb foran oss, fødselen. Ingen, verken barn eller pappa, tar skade av at huset er rotete, at middagen består av ferdigmat og at mamma ligger mye på sofaen i en periode. Jeg tror vi legger alt for stort press på oss selv i forhold til å skulle klare alt. Ja, mannen er på jobb, og han må hjelpe til med barn når han kommer hjem, klart han blir sliten. Men vi også er slitne, vi har en jobb vi ikke kan legge fra oss, 24 timer i døgnet jobber kroppen med å gjøre alt ideelt for det lille mennesket vi har inni oss. 

 

Mitt råd, som jeg omsider tok selv også: La huset være, gjør kun det mest nødvendige (klesvask, oppvask ol) og la mannen hjelpe til. Kjøp ferdigmat. Gjør ting enklest mulig den siste tiden. La barnet se på tv eller film etter barnehagen, eller bruke ipad eller noe annet. Bruk familie som måtte bo i nærheten, spør om barnepass eller overnatting en gang i mellom. Spør om barnet kan få spise middag hos en venn en dag (er det noen som har forståelse for at du er sliten om dagen så er det en annen mor!). Og ikke tenk at du "bare må gjøre ...." For det må du ikke Det viktigste nå er faktisk deg og babyen i magen. Pappaen klarer å ta vare på seg selv, og treåringen klarer å si ifra om det er noe. Nå er det så kort tid igjen, og helsa di kommer først i køen, både for babyen, treåringen og pappa. Ingen er tjent med at mamma går seg så langt ned at hun kan bli alvorlig syk. Så legg til rette for at du kan slappe av mest mulig, og ikke nøl med å spørre de rundt deg om avlasting. Og lukk øynene for rotet som dukker opp. Det er bare for en periode.

 

Lykke til i innspurten  

Anonymous poster hash: d4d41...bbe

[Anonym bruker]

Jeg føler meg også lat. Er fulltidssykemeldt og orker ingenting (har store problemer med lungene og får druknings/kvelningsfornemmelser flere ganger for dagen). Hvis jeg henger opp en klesvask så kveles jeg i 10 minutter etterpå. Vet jo at jeg bare er syk, men føler meg lat og udugelig.

Anonymous poster hash: 911bf...261

[Anonym bruker]

Takk for svar :-) fikk påvist enda dårligere prøver i dag, så må rett og slett bare holde senga/sofa.

Vi ha heldigvis familie som stiller, er kun meg selv som tenker over dette. Er så uvant å ikke klare noen ting. Men har kort tid igjen og får ha litt ekstra fokus på 3-åringen etter fødsel(så godt det lar seg gjøre).

Ikke lett å være kvinne, konstant dårlig samvittighet for alt 😂

 

Anonymous poster hash: e9295...602