Gå til innhold

Dikt i begravelse


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skal i begravelse snart til min bestemor og har lyst til å holde en liten minnetale. Tenkte å avslutte med et dikt, men usikker på hvilket.

Har sett på tårer og hadde først tenkt på

Jeg bærer ditt hjerte av ee cummings, men usikker på om det passer.

Noen som har noen tips?

 

Anonymous poster hash: 2504e...e12

Fortsetter under...

Skrevet

Hvilke egenskaper satt du pris på med henne? Prøv å finne et dikt som beskriver henne godt. Gi meg noen stikkord så kan jeg prøve hjelpe deg å lete

 

Anonymous poster hash: be84a...646

Skrevet

Tusen takk for tips.

Var et par fine i den linken du la ved :)

 

 

 

Anonymous poster hash: 2504e...e12

Skrevet

Kan dette passe?

 

Jeg bærer ditt hjerte

Jeg bærer ditt hjerte med meg

Jeg bærer det i mitt hjerte

Jeg er aldri uten det

Hvor enn jeg går, går du, min kjære

Og hva enn jeg gjør alene,

Er ditt verk, min elskede

Jeg frykter ingen skjebne

For du er min skjebne, min søte

Jeg trenger ingen verden, du vakre

Du er min verden, min sanne

Her er den dypeste hemmelighet

Som ingen kjenner

Her er roten til roten

Knoppen til knoppen

Og himmelen til himmelen

Til et tre som heter livet

Som vokser høyere enn sjelen kan håpe

Eller sinnet kan gjemme

Er vidunderet som holder stjernene atskilt

Jeg bærer ditt hjerte

Jeg bærer det i mitt hjerte...

 

Anonymous poster hash: 2504e...e12

Skrevet

'Den dag kjem aldri', av A.O. Vinje

 

Anonymous poster hash: e3097...2d5

Annonse

Skrevet

Jeg leste et i går. Jeg skrev det selv, og det føltes nært og personlig.<br />Prøv selv, tror du kan være glad om du kan gi "dine" ord på siste reis.<br />

 

Anonymous poster hash: 36149...00f

Skrevet

Dette hadde passet til min bestemor som hadde et veldig tøft liv. Hun var en person som sto i det og tålte og holdt ut. Hun jobbet og holdt hverdagslivet sammen på tross av masse motstand. Det er skrevet av Olav H. Hauge. Vet ikke om det funker hos deg, men her er det:

 

Det store stormane

har du attum deg.

Då spurde du ikkje

kvi du var til,

kvar du kom ifrå eller kvar du gjekk,

du berre var i stormen,

var i elden.

Men det gjeng an å leva

i kvardagen og,

den grå stille dagen,

setja poteter, raka lauv

og bera ris,

det er så mangt å tenkja på her i verdi,

eit manneliv strekk ikkje til.

Etter strævet kan du steikja flesk

og lesa kinesiske vers.

Gamle Laertes skar klunger

og grov um fiketrei,

og let heltane slåst ved Troja.

 

Anonymous poster hash: 965fd...7ef

Skrevet

Ja det er nydelig. Leste det da jeg lette etter minneord.

Tror jeg går for dette, tips lenger opp her

Her er et dikt som ble lest av barnebarn:

"Jeg tørker tårer ved kisten din.

Du er ikke der, men i sjelen min.

Du lever fortsatt i solens skinn,

i snøens glitter, i våre sinn.

 

Med rynket hud og med hår i hvitt.

Du ledet meg med trygge skritt.

Fortalte klokt og bygde bro.

Fra deg til meg, fra da til no.

 

Du holdt meg på ditt trygge fang.

Eventyr og barnesang.

Spant tråder inn i sinnet mitt.

En styrkens vev når alt er stritt.

 

En rose ligger på kisten din.

Den hvisker varmt i den kalde vind.

Sov søtt du kjære besten min."

 

Anonymous poster hash: 2504e...e12

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...